Skip to main content

Kjennetegn på usunne relasjoner

Omgangskretsen vår påvirker oss både på godt og vondt. Psykolog Pål Johan Karlsen gir en smakebit på hvordan vi påvirkes på ulike måter i sin bok «Psykologi i et nøtteskall».

Tekst: Pål Johan Karlsen, forfatter av Psykologi i et nøtteskall, utgitt på Flux forlag

I hovedsak tjener både menn og kvinner, gamle som unge, på å ha et sterkt sosialt nettverk. Gode sosiale relasjoner til andre øker lykken, forlenger livet og reduserer risikoen for å bli syk. Men samvær med krevende individer hever blodtrykket og øker på sikt faren for hjerteproblemer. Dessuten ser dårlig form ut til å være smittsomt i vennekretsen.

Noah Eisenkraft, forsker ved University of North Carolina, hevder at de som setter andre i dårlig humør, vanligvis gjør en eller flere av tre feil: De opptrer ikke respektfullt nok, de er for slappe i sin sosiale samvittighet, eller de er for oppfarende.

«Ved å tone ned denne typen adferd kan man dramatisk forbedre innvirkningen sin på andres humør. Men det er ikke så greit å få til dersom denne adferden er dypt integrert i personligheten din.» Han anbefaler å snakke med venner og familie om du lurer på hvordan du påvirker andre.

Hvorfor er vi som vi er og hvorfor gjør vi som vi gjør? Disse to spørsmålene er psykologi i et nøtteskall, skriver Pål Johan Karlsen, som er forfatter av «Psykologi i et nøtteskall» og forsker i psykologi.

Selv venner vi liker godt og aksepterer akkurat som de er, kan svekke helsen vår. Har du venner som holder seg unna fysisk aktivitet? Pass på! Dårlig form er smittsomt i omgangskretsen.

Det har lenge vært vanskelig å forske på hvilken effekt venner har på ens fysiske form, av minst to grunner. For det første har vi en tendens til å velge venner på grunnlag av felles interesser – som om man liker å trene eller ikke. For det andre er enhver vennekrets utsatt for litt forskjellig miljøpåvirkning, for eksempel hvor vanlig det er å være opptatt av helsespørsmål i lokalsamfunnet. Begge deler kan bidra til at man er i lite fysisk aktivitet.

Men den amerikanske forskeren Scott Carrell og hans kolleger fant en måte å ta hensyn til begge forholdene på. De undersøkte hvordan den fysiske formen endret seg over tid hos 3500 kadetter i det amerikanske flyvåpenet. Kadetter blir tilfeldig plassert i samme klasse og tilbringer stort sett hele tiden sammen i et stabilt miljø. Tildelt miljø varierer ikke så mye fra person til person, og for å komme videre i utdanningen må de bestå en rekke fysiske tester. Det gir gode mål på hvor veltrente de er.

Forskerne fant tre ting:

  1. Å være tett på mange som var dårlig trent, svekket formen mye.
  2. Å være tett på mange som var veltrente styrket formen bare litt.
  3. Den besynderlige effekten rammet først og fremst halvtrente personer.

De amerikanske forskerne konkluderer med at dårlig form, i motsetning til god form, ser ut til å være smittsomt i omgangskretsen. De foreslår at samfunnet nå gjør en innsats for de som er i dårligst fysisk form, ikke minst fordi dette vil forebygge en smitteeffekt.

Les mer om boken «Psykologi i et nøtteskall» av Pål Johan Karlsen (Flux forlag, 2019) som teksten er hentet fra.

Om forfatteren:

Pål Johan Karlsen  er en norsk forsker i psykologi, forfatter, redaktør og gründer. Han skriver om psykologi i Dagbladet Magasinet og har tidligere vært bidragsyter i A-magasinet og tilknyttet Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø. Han har utgitt fire sakprosabøker og to romaner.

(Kilder: Flux forlag og Wikipedia)

Les også: 

    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Kalkuler frakt
      Bruk kode