Foto: Privat

I masteroppgaven Health and Empowerment tok hun utgangspunkt i den norske selvhjelpsmetoden BevissthetsTrening.

– Jeg intervjuet fem voksne som hadde brukt BevissthetsTrening for å mestre helseutfordringer. Oppgaven min gikk i dybden på hvordan man kan mestre helseutfordringer gjennom kropp-sinn-terapier – altså behandlingsformer med en mer holistisk tilnærming til å forstå kroppen og psyken. Masteroppgaven formidler også en helhetlig forståelse av hvordan helse og sykdom utvikles.

Kropp-sinn-terapi

Gjennom intervjuer fikk Notland innblikk i hvordan disse voksne hadde brukt den nevnte kropp-sinn-terapien til å mestre sin sykdom. Alle sammen hadde de jobbet dypt med metoden over mange år.

De fleste hadde også erfart andre former for terapi eller behandling forut, men det var gjennom kurset at Notland rekrutterte intervjuobjektene. I intervjuene ble derfor denne metoden vektlagt.

– Metoden er norsk og går under sekkebetegnelsen mind-body-terapi. Den inkluderer hjernetrening, bevisst bruk av pust, meditasjon, positiv visualisering, avslapning og økt kroppsbevissthet. Den tar i bruk kognitive hjerneteknikker som øker forbindelsen mellom hjernehalvdelene.

Traumer og sykdom

Gjennom å bruke metoden over tid oppdaget deltakerne at det var en forbindelse mellom traumer fra tidlig i livet og sin opplevelse av hva som var mulig og ikke mulig for dem i voksen alder. De så også at de ubearbeidede traumene forårsaket stress i hverdagen som bidro til deres utfordringer og at de til slutt møtte veggen.

– De fleste av disse menneskene hadde opplevd at helsevesenet ikke hadde tilstrekkelig evne til å hjelpe dem. Derfor søkte de selvhjelpsteknikker på eget initiativ, ut fra et ønske om større livsmestring.

I metoden brukte de sine helsesymptomer som utgangspunkt for å undersøke «hva er det som egentlig skjer i meg nå?». Gjennom teknikkene opplevde de gradvis at stresset slapp taket.

– De gikk fra å være konstant i krise til å ha en relativt jevn tilgang til indre ro. De fleste av dem gikk fra å være utslitte og å ha vært ute av arbeidslivet over flere år, til å kunne jobbe igjen, føle seg friske og ha et godt liv, forteller Notland, som også er sertifisert Helsecoach fra IIN (Institute for Integrative Nutrition).

Subjektiv erfaring i sykdomsforløp

– Hvilke mer «helhetlige» eller «alternative» tilnærminger ønsker du at sykepleiere skal kunne implementere i sin arbeidshverdag?

– Jeg ønsker enda mer fokus på pasienters subjektive livserfaringer når det gjelder medisinsk behandling og i forebyggende og helsefremmende arbeid. Sykepleierutdanningen burde også gi flere verktøy for hvordan sykepleierne skal håndtere stress. Vi lærer mye om etikk og kommunikasjon, men det er veldig teknisk. Vi lærer ikke om det å håndtere det vi står i, om det følelsesmessige, og hvordan det påvirker oss selv og de rundt oss.

Eksempelvis vil det kunne ha en stor påvirkning på pasienten om en sykepleier er stresset eller rolig. Det er viktig å være i stand til å være tilstede og å skape et omsorgsfullt, trygt rom, der pasienten opplever å bli sett, lyttet til og anerkjent. Dette er et viktig utgangspunkt både for å kunne fange opp pasientens symptomer og for å forstå hva pasientene trenger hjelp med, ifølge Notland.

– Dette kan så kommuniseres videre i samarbeid med leger og andre helsefaglige grupper, for å gi en god og helhetlig behandling. Sykepleiere har en veldig viktig rolle, fordi det er vi som har mest omgang med pasientene. Vi kan fange opp de fysiske symptomene samt hvordan livshistorien preger stressopplevelse og mestringsevne. Mye forskning dokumenterer at det å ha store ubearbeidede traumer gir en sårbarhet for å utvikle sykdom. I verste fall kan også erfaringen med helsevesenet virke retraumatiserende på pasienten, fordi det ofte er en stresset situasjon der man ikke blir sett og helsearbeiderne ikke har tid til å lytte eller i stor nok grad ta hensyn til pasientens opplevelse av å være sårbar.

«Jeg ønsker mer fokus på pasienters subjektive livserfaringer når det gjelder medisinsk behandling og i forebyggende og helsefremmende arbeid.»

– Helene Notland

Mer person-sentrert helsevesen

Hun håper og tror at helsevesenet kommer til å utvikle seg i retning av å tilby mer helhetlig behandling, der pasientens livshistorie og livserfaring blir etterspurt.

– Verdens helseorganisasjon (WHO) og EU-kommisjonen har allerede en uttalt agenda om at helsevesenet skal tilby en mer personsentrert, integrert behandling. Utgangspunktet er at vi nå virkelig begynner å forstå hvor individuelt sykdom og helse er. Vi må jobbe mer med å behandle de underliggende årsakene heller enn å overfokusere på symptomene. Det er nok samtidig en del år fram i tid til dette blir ordentlig implementert.

Empowerment er et viktig element i hennes visjon.
– Slik jeg lærte om helse og empowerment i min mastergrad, så handler det om å anerkjenne pasientens ekspertise på seg selv. De sitter med kunnskap om hvordan de selv fungerer, og de må kjenne seg trygge nok på helsepersonellet til å komme i kontakt med den kunnskapen, og følges opp over tid. Slik kan de finne ut av hvordan de kan mestre egen sykdom og få en bedre livsstil.

«Empowerment handler om å anerkjenne pasientens ekspertise på seg selv.»

– Helene Notland

En annen maktfordeling

For å få til dette må maktfordelingen i helsevesenet endres, hevder Notland.
– Vi må vekk fra en «ovenfra-og-ned»-tilnærming – «her sitter vi på toppen og forteller deg hva du skal gjøre». Det må handle mer om å snakke med pasienten. Vi trenger også en annen maktfordeling innad i tverrfaglige grupper. Alle helsearbeidere har viktige perspektiver å bidra med, og disse perspektivene må tas på alvor.

Sykepleiere mer åpne enn leger?

– I min erfaring er leger ofte relativt lukkede for mer helhetlige tilnærminger, mens sykepleiere ser ut til å være mye mer åpne. Hva kan være grunnen til det?

– Jeg opplever at det finnes ulike syn blant både sykepleiere og leger. Men en teori på det er at sykepleierfaget har vokst fram fra sengekanten, gjennom å pleie for syke, lidende og døende. Legefaget vokste fram ved å undersøke og dissekere døde mennesker. Det kan ha bidratt til en mer mekanistisk, fragmentert forståelse av hvordan de ulike delene av det fysiske mennesket har fungert.

Sykepleierne har i mye større grad fanget opp pasientenes subjektive opplevelse, hevder Notland. Sykepleierne får en større kontakt med pasientens personlighet, følelsesliv, det åndelige og eksistensielle, ifølge den engasjerte sykepleieren.

– Vi ser det samme dilemmaet innen mye av vitenskapen. Ofte er det en kropp-sinn-dualitet. Det store spørsmålet blir da om kropp og sinn er to ulike ting eller om det er et samspill der kropp og sinn er nært forbundet og gjensidig påvirker hverandre. Biomedisinsk forskning viser nå at det fungerer mye mer helhetlig enn det vi tidligere har forstått. Derfor vil behandling i helsevesenet komme til å forandre seg vesentlig i framtiden, men det vil ta tid, avslutter Notland.
 
Les mer/kontakt:
helenenotland.com
helene@helenenotland.com
Telefon: 483 53 7379
Om BevissthetsTrening: https://uniquemindesp.com/bevissthetstrening/

Om artikkelforfatteren:

Andreas Aubert er utdannet terapeut og coach og er også journalist. Han tilbyr livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon, selvutviklingsgrupper for menn i form av kveldskurs, dagskurs og retreater, samt et bredt utvalg skrivehjelpstjenester.

Mer info/kontakt: andreas@autentisitet.no
Livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon: autentisitet.no
Artikkelarkiv og skrivehjelp: andreasaubert.no
Mannsgrupper og andre selvutviklings-arrangementer: facebook.com/autentisitet.no