Styrk familielivet med ayurveda
Ayurvedisk behandler Anita Alvetre gir tips for hvordan du kan styrke familielivet ditt gjennom prinsipper fra det indiske helsesystemet Ayurveda.
Foto: Privat
Vi publiserte nylig tre artikler om ayrveda, der Anita Alvetre gir en innføring i dette helsesystemet og det grunnleggende konseptet doshaer, samt hvordan man kan bruke denne kunnskapen for å styrke parforholdet sitt. Artikkelen du nå leser bygger videre på disse, så det kan være bra å lese dem først:
Oppnå indre harmoni med ayurveda
Grunnleggende konstitusjoner i ayurveda: vata, pitta og kapha
Styrk parforholdet med ayurveda
Hvis man bruker disse prinsippene i parforholdet, vil en naturlig forlengelse av dette være å også inkludere det i hvordan man forholder seg til barna – hvis man har barn. Da blir familien automatisk mer harmonisk – alle er ivaretatt, heller enn at noen føler seg utenfor familien. Barn er avhengig av foreldrenes støtte for å få til dette.
Å involvere barna i innkjøp
Alvetre understreker viktigheten av at barna må få det de trenger, og at det ikke er en selvfølge at foreldrene er bevisste nok på hva barna trenger.
– I familier er det et ujevnt maktforhold mellom barna og foreldrene. Det er stort sett foreldrene som styrer både innkjøp og matlagning, og ofte også valg av aktiviteter. La oss forestille oss at foreldrene har doshaene (altså konstitusjonene) vata (rom og eter/luft) og kapha (jord og lunkent/kaldt vann). De kjøper den maten som de selv intuitivt har lyst på eller tenker er bra. Hvis barnet da er en pitta (ild, varmt vann), så kan det hende at det aldri er noe i kjøleskapet som er optimalt for det barnet. Det som skjer da er at barnet kanskje får mat som forverrer ubalansen sin.

Mat som forsterker ubalansen
Barn sier ofte «nei, det vil jeg ikke ha» eller «jeg har ikke lyst på det», men så mener foreldrene ofte at barnet likevel skal ha det. Et eksempel er hvis et pitta-barn får makrell-i-tomat til frokost.
– Rød mat er det verste en person i pittaubalanse kan få. Da kjenner barnet intuitivt at dette ikke er bra. Kroppen vår får ofte motvilje mot de tingene som forverrer ubalansen vår.
Når barnet sier de ikke har lyst på noe, er det ofte slik at de må spise det likevel.
– Det som da ofte skjer er at barnet ikke får det som det trenger for å justere sin ubalanse. Barnet blir prisgitt de voksne. Derfor er det bra om barna kan være med i butikken og plukke ut noen ting de har lyst på. Si for eksempel: «Nå kan du plukke ut to typer pålegg eller to typer frukt». Vata-barn trenger ofte varm mat – så de kan gjerne velge to varmretter. Å gi barna denne muligheten bidrar til å justere ubalansen.
Overaktive pitta-barn

Man merker ubalanser tydeligst på pitta-barna. Hvis de er i ubalanse blir de overaktive, kranglete og vriene å ha med å gjøre.
– Da er det veldig bra å ikke gi dem mat som forsterker det. Finn heller ut hva de helst vil ha. Barn har ofte veldig god intuisjon. Med mindre det handler om kunstige søtningsstoffer og den slags, så velger barn ofte intuitivt riktig. De kan selvfølgelig ikke spise pizza og pølser hver dag, men oftest regulerer det seg selv hvis de jevnlig får ha en viss innflytelse på matinnkjøp.
Voksne skaper ofte ubalanse for barna gjennom at barna aldri får det de trenger til sin dosha, fordi det er de voksne som kjøper maten.
– Man kan imidlertid ha flaks, hvis barn og foreldre har samme dosha.
Lytt til indre signaler
Støtt barna i at det er verdifullt å lytte til signalene fra egen kropp, oppfordrer Alvetre.
– Foreldrene bør innrette seg litt etter barna og tenke på barna når de lager mat og være mer åpne for barnas forslag. Det er bra for barna. Barna bør støttes i at den lysten som kommer innefra i mange tilfeller sier noe om hva kroppen trenger akkurat nå for å justere seg. Den beskjeden kommer innenfra, og det er viktig at barn lærer det fra de er små.
Når barna blir eldre kan de da ha en bevissthet rundt hva de trenger til kroppen sin, i stedet for å bare kjøpe det som blir anbefalt av andre.
– Det er der vi voksne svikter, ved at vi lærer barna at retningslinjer om mat primært skal komme utenfra. Vi har svekket barnas intuitive kontakt med den lysten de har inni seg om hva de skal spise, som i mange tilfeller er at kroppen ber om det den trenger.
Tapas er en god løsning

Alvetre opplever at en god måte å løse problemstillingen på er å gjøre det de ofte gjør i en del andre kulturer, nemlig å ha tapas – mange retter, der hver person kan velge det som passer for dem.
– I den type kulturer oppstår ikke dette problemet i samme grad som hos oss. Der er det i matveien stort sett tilgang til alle doshaene hele tiden. Da får man mye lettere justert ubalansene, det er alle slags retter på bordet. Det kan kanskje høres tungvint ut for oss, fordi vi er vant til å skulle ha alt på én tallerken. Det er likevel bare å gjøre det, og det kan gjøre ting mye hyggeligere, der man eksempelvis lager maten sammen og får alt på samme bord.
Eksempler på mat for de forskjellige doshaene
Vata-barna trenger mye varm mat. Gjerne til alle måltidene.

– Da får du tryggere, roligere og mer tilfredse barn. Vata-barna har mye av luftelementet i seg og er ofte engstelige. Supper og gryteretter er bra mat for dem. Det kan også være bra for dem å spise eksempelvis nudler og wokmat. Det har litt tyngde og sødme i seg. Pastaretter er også ofte bra for vata.
Pitta-barna bør ikke ha for mye av rød mat, veldig varm eller sterk mat.
– Typisk «familiemat» i heimen på fredagskveldene, slik som pizza og taco, kan være bra for kaphaer og kanskje innimellom litt bra for vataer, men er ofte dårlig for pittaer.
Pitta-barna trenger salat og hvitt kjøtt (eksempelvis fra kylling). Det er bedre for dem med kyllingkjøttdeig enn kjøttdeig fra rødt kjøtt. I taco er det krydderet som er problemet, det er ikke et bra valg for en pitta. Da er det mye bedre for pittaer å spise et blad med hjertesalat og fylle det med kyllingbiter og salat-ingredienser, og bruke det som en slags taco. De kan gjerne også spise friske vårruller.

Kapha-barna har godt av mat som er sterk, fordi det gir mer futt i systemet. De kan gjerne ha mye sterk mat og stekt mat.
– Det de bør unngå er masse søtsaker – kaker og lignende. Det forsterker deres ubalanser. Kapha-personer har også for mye vann i kroppen. Derfor trenger de å få sugd ut noe av overskuddet av fuktighet. Av den grunn kan de gjerne spise tørre ting, som knekkebrød og annet som suger til seg vann. Det er derimot ikke bra for vataer, fordi de er tørket ut i utgangspunktet – de har for mye vind.
Vata og pitta har godt av at frokostblandingen gis et oppkok, så det blir en grøt. Men for kapha er det helt ok å spise det på ordinær måte.
Pitta blir selvforsterkende
Problemet med pitta er at konstitusjonen lett kan bli selvforsterkende.
– Når pitta-personer kommer i sterk ubalanse, så vil de vanligvis ønske å ha mer av det de ikke skal ha. Derfor trenger de ofte litt hjelp til å justere seg ned. De har ofte godt av å drikke smoothie – noe som for øvrig også er bra for vata. Det inneholder mye væske og mange gode smaker. Pitta er ild, og vann «slukker brannen». Derfor er smoothie bra, avslutter Alvetre.

Les mer:
Villa Alvetre på Facebook
Oppnå indre harmoni med ayurveda
Grunnleggende konstitusjoner i ayurveda: vata, pitta og kapha
Styrk parforholdet med ayurveda
Medium Digital
Vipps
Kortbetaling
Faktura- Fri tilgang til Medium +
- Tilgang til digitale magasiner
Medium Magasin
Vipps
Kortbetaling
Faktura- 6 utgaver i året
- Mediums årshoroshop inkludert
Medium Komplett
Vipps
Kortbetaling
Faktura- Fri tilgang til Medium +
- Tilgang til digitale magasiner
- 6 utgaver i året