Forsker og professor i biologi og genetikk Thomas N. Seyfried fra Boston College i USA holdt et spennende foredrag om kreft som en mitokondriell metabolsk sykdom på Nordisk Ernæringskonferanse i Sandvika. Her fremla han støtte for en krefthypotese som utfordrer den skolemedisinske teorien om kreft som en genetisk mutasjonssykdom. Foto: Terje Toftenes
Nytt syn på kreft som en metabolsk sykdom
Vanlig skolemedisin har i mange år ansett kreft som en genetisk mutasjonssykdom. Thomas Seyfried og et økende antall andre forskere og leger ser nå på kreft som en metabolsk sykdom og utfordrer det tradisjonelle synet på kreft og kreftbehandling.
Forsker og professor i biologi og genetikk Thomas N. Seyfried kom fra Boston College i USA til Norge for første gang i januar 2023. På Nordisk Ernæringskonferanse i Sandvika holdt han et spennende foredrag om kreft som en mitokondriell metabolsk sykdom, hvor han fremla støtte for en krefthypotese som utfordrer den skolemedisinske teorien om kreft som en genetisk mutasjonssykdom.
Den somatiske mutasjonsteorien har vært det rådende paradigmet innen kreftforskning og kreftbehandling de siste 70 årene. Dette har blitt innlært i flere generasjoner av fysikere, medisinere, forskere og i alle skolemedisinske bøker, og det er denne teorien Seyfried og et økende antall andre forskere utfordrer.
− Vi har misforstått hva kreftens natur egentlig handler om. Hva er det som forårsaker at vekstregulerte normale celler blir til vekstdysregulerte kreftceller? Kronisk mitokondriell ødeleggelse er opprinnelsen til kreft, og jeg vil presentere solide beviser for å støtte dette, sier han. Ønsker du å høre hele foredraget i sin helhet, ta kontakt med Tunsberg Medisinske Fagskole som filmet det eller Kostreform som arrangerte konferansen.
«Mitokondriene, de små organellene inni cellen, er nøkkelen til kreft.»
− Forsker og professor i biologi og genetikk Thomas N. Seyfried
Kritisk til pengebruk
Siden Seyfried mener at vi har misforstått kreftens mekanismer, er han kritisk til hvordan penger blir brukt på kreftforskning i dag. Det er fordi han mener at forskningen og fremstillingen av kreftmedisiner og kreftbehandling tar utgangspunkt i feil kreftteori.
I starten av foredraget påpeker han at i USA har antallet døde på grunn av kreft økt kontinuerlig de 10 siste årene, og viser til tall fra American Cancer Society. I Norge har antallet nye krefttilfeller steget kontinuerlig de siste 10 årene, og så mange som 1 av 3 personer i Norge får kreft i løpet av livet (nhi.no). Samtidig har overlevelsen her i landet økt og flere personer lever lengre med sin kreftdiagnose enn før, ifølge kreftregisteret.no.
Moderne kreftbehandling i offentlig helsevesen kan være veldig effektivt og virke livsforlengende for mange, i alle fall til en viss grad. Men det betyr kanskje ikke at det alltid og for enhver pris er den eneste og beste formen for behandling for alle.
− Tradisjonell kreftbehandling gir ingen garanti for at kreften ikke kommer tilbake, noe den ofte gjør når du ikke fjerner den underliggende årsaken, sier Seyfried.
Den nye forståelsen for kreft han snakker om åpner opp for å tenke i andre baner om de biokjemiske prosessene som leder til kreftutvikling og spredning, samt hva som bidrar til å øke og hemme slik sykdomsutvikling. Han opplyser en del om hvilke andre tilnærminger som kan hjelpe kreftpasienter for å få lengre og bedre utsikter for overlevelse og forbedre livskvaliteten, også etter behandling.
Glukose og glutamin
Ifølge teorien om kreft som en metabolsk sykdom, vil det biokjemiske miljøet i og rundt cellen være helt avgjørende for utviklingen av kreft. Teorien går ut på at alle kreftceller er avhengig av glukose (sukker og karbohydrater) og glutamin (en aminosyre) som drivstoff for å vokse. Dette vil si at hvis man fjerner eller hemmer opptaket av dette, vil man følgelig svekke kreftcellene slik at de blir lettere bytte for immuncellene, samtidig som kreftmedisin får større effekt og kan brukes i mindre og ikke så skadelige doser.
− Kreft er en metabolsk sykdom drevet av to drivstoff – sukkeret glukose og aminosyren glutamin. Disse to drivstoffene driver den dysregulerte celleveksten som er definisjonen på kreft. Kreft er celledeling ute av kontroll drevet av fermenteringsmekanismer med glukose og glutamin, sier Seyfried.
Funnene og teorien han fremlegger samsvarer mye med oppdagelser gjort av den tyske medisineren og forskeren Otto Warburg for 100 år siden. Funnene var at alle kreftceller har endret metabolisme fra å være avhengig av oksygen til å kunne overleve uten oksygen som en reserveløsning. Den gangen ble det oppdaget at kreftcellene overlever og formerer seg ved å forbrenne glukose.
− Det Warburg ikke visste er at det er et annet drivstoff enn glukose som kan fermenteres i kreftceller. Aminosyren glutamin kan også fermenteres, sier Seyfried.
Warburgs teori var rådende globalt inntil man oppdaget DNA-spiralen på 50-tallet. I vanlig skolemedisin tar man utgangspunkt i at tilfeldige mutasjoner inne i cellekjernen fører til kreftutvikling og endret metabolisme i kreftcellene, og ikke omvendt slik som Seyfried snakker om. Derfor forklares gjerne årsaken til kreft som uflaks.
Ødelagte mitokondrier
Det rådende synet på kreft er at det har oppstått skadelige mutasjoner i cellens arvestoff som fører til at cellene deler seg ukontrollert og ikke utfører de oppgavene friske celler gjør. Men Seyfried fremlegger beviser for at det er mitokondriene som kan ligge bak celleforandringene.
− Mitokondriene, de små organellene inni cellen, er nøkkelen til kreft. Mitokondriene kontrollerer regulert og dysregulert vekst i cellene. Når du tar normale, friske mitokondrier og plasserer dem i kreftcellers cytoplasma, får du regulert vekst på tross av tilstedeværelsen av den ødelagte cellekjernen, sier Seyfried som også har forsket på dette.
Seyfried er sikker i sin sak om at de fleste kreftformer er en mitokondriell metabolsk sykdom drevet av to drivstoff – glukose og glutamin, som fremmer dysregulert cellevekst. Foto: Terje Toftenes
Mitokondriene er cellenes «kraftstasjoner», som vi har fra et par hundre til et par tusen av i hver celle. I friske celler produserer mitokondriene all energien cellene trenger for å utføre sine mange ulike oppgaver. Sammen med oksygen forbrenner de karbohydrater, fett og proteiner, for å skape energi til cellene.
− I kreftceller ser vi unormale strukturelle endringer i mitokondriene. De er i prinsippet ødelagt. Det betyr at cellen må få energi fra en alternativ kilde for å overleve. Den alternative kilden er fermentering. Avfallsproduktene fra denne fermenteringen er melkesyre og reaktive oksygenforbindelser (ROS), som er ytterligere kreftfremkallende.
− DNA-mutasjonene og de fleste andre avvik vi ser i kreftceller er sekundære effekter av mitokondriell ødeleggelse. Det meste av kreftforskning i dag undersøker altså ettervirkningene av ødelagte mitokondrier, og ikke den egentlige årsaken, forklarer Seyfried.
Hva ødelegger mitokondriene?
Og hva er det som ødelegger mitokondriene slik at de begynner å fermentere og forårsake skader og DNA-mutasjoner, fremfor å frigjøre nyttig energi til cellene?
− Mitokondriene blir ødelagt av flere ulike ting i cellemiljøet og i bakgrunnen, sier Seyfried.
Noen kjente risikofaktorer for kreft er stråling, hypoksi, kroniske inflammasjoner (forårsaket av kosthold, livsstil, stress, traumer osv.), spesielle typer virus (f.eks. hepatitt C og HPV), alder, karsinogener, RAS onkogener (kreftfremkallende gener) og sjeldne mutasjoner.
Ifølge Seyfried er altså mutasjonene og ødeleggelsene i cellekjernen sekundære resultater av ødeleggelsene i mitokondriene. Når mitokondriene skades, signaliserer de til cellekjernen og onkogenene slås på.
− Onkogenene åpner sluseportene slik at glukose og glutamin kommer inn i cellene og cellen kan fermentere. Skjer dette i for stor skala, vil cellen dø. Men hvis cellen overlever går cellene inn i dysregulert cellevekst, sier han.
Mitokondriene kontrollerer både cellenes syklus, reguleringen av de differensierte stadiene i kreftutvikling og apoptose – programmert celledød, forklarer Seyfried. Når apoptose slutter å fungere i en celle på grunn av ødelagte mitokondrier, og celledelingen tiltar, vokser cellen uhemmet.
− Makrofager – den immuncelletypen som gjerne angriper kreftceller, vil kunne infiseres av kreftcellens karsinogener og spre seg i blodet som en ny kreftcelle. Dette er ofte den direkte årsaken til metastatisk kreft, hevder han.
Her viser Seyfried bilder av en normal mitokondrie og en mitokondrie i en kreftcelle i en pasient med glioblastom, en svært aggressiv form for hjernekreft.
Faste og ketogen kost
Det store spørsmålet nå er derfor: Hvordan kan vi benytte kunnskapen fra Seyfried slik at vi kan unngå at kreftceller får mulighet til å utvikle seg og spre seg?
− En tilnærming er å redusere nivåer av fermenterbare drivstoff mens du øker nivået av ikke-fermenterbare drivstoff. Det er ikke komplisert. Hvis kreftsvulsten er på et ikke-håndtert vekststadium og dietten er rik på glukose, vil svulsten vokse ganske effektivt, sier Seyfried.
Rådene hans går i hovedsak på å redusere matinntaket av glukose og øke ketonlegemer i blodet. Man begynner med å fjerne glukose fra dietten, spesielt karbohydrater, før man går over til faste, avgiftningskur og ketogen diett – som er et kosthold med lite karbohydrater og mye fett.
− Ketoner kan ikke fermenteres. Ketoner og fettsyrer er ikke-fermentertbart drivstoff, men kan brukes som drivstoff i friske mitokondrier. Du lever altså fint på ketoner. Kreftcellene kan derimot ikke bruke ketoner eller fettsyrer som energikilde, de er låst inne i glukose- og glutaminfermentering. Så det første vi gjør er å senke blodsukkeret maksimalt og øke ketonnivået, og vi tar den sinte svulsten inn i et mindre sint stadium. Dette kan skje via en kaloriredusert diett (faste) eller en ketogen diett. De som vil at kreftsvulsten skal vokse fort, må spise så mye sukker- og glukoserik mat (karbohydratrik mat) som de klarer. Vil du at svulsten skal krympe, må du redusere mengden sukker og glukose, sier Seyfried.
Per i dag er det ingen i Norge som har lov til å tilby denne behandlingstilnærmingen for kreft som Seyfried snakker om. Det er mulig å få veiledning og råd fra leger og naturterapeuter som kjenner til dette nye synet på kreft som også jobber med biologisk medisin og ernæring. Men ingen av dem har lov til å si at de kan behandle selve kreftsykdommen.
Ønsker du å vite mer om dette, kan vi først og fremst anbefale Thomas Seyfrieds bok The Cancer as a Metabolic Disease (2012) og hans nettside med linker til flere intervjuer: tomseyfried.com. Se ellers andre anbefalte ressurser nedenfor.
Thomas Seyfrieds konklusjoner:
De fleste krefttyper, inkludert glioblastom, er en mitokondriell metabolsk sykdom: Kreft er ikke en genetisk sykdom.
En avhengighet av fosforylering på substratnivå (fermentering) er kreftens metabolske kjennetegn.
Begrensning av både glukose og glutamin under næringsmessig ketose kan bidra til å håndtere de fleste kreftformer.
Press-Pulse metabolsk terapi er en ikke-giftig, rimelig strategi for mulig behandling av de fleste kreftformer, spesielt glioblastom.
Tre spørsmål Thomas Seyfried anbefaler kreftpasienter og pårørende å stille til onkologen:
Er behandlingen du tilbyr meg basert på den somatiske mutasjonsteorien om kreft, eller den mitokondrielle metabolske kreftteorien?
Vil behandlingen du tilbyr meg kunne redusere tilgjengeligheten av de to drivstoffene glukose og glutamin som støtter den dysregulerte veksten i svulsten min?
Vil behandlingen du tilbyr evne å rette seg mot kreftcellene mens de forsterker helsen og vitaliteten i de normale cellene og vevene i kroppen min?
«Svarene på disse spørsmålene kan forutsi pasientens skjebne!»
− Thomas Seyfried
Anbefalte filmer og lesestoff om kreft som en metabolsk sykdom:
Dr. Thomas Seyfrieds bok «Cancer as a metabolic disease» (2012) vekte stor internasjonal oppsikt, fordi den utfordrer det rådende paradigmet om kreft.
Boken Cancer as a Metabolic Disease (2012) av Thomas Seyfried og hans nettside tomseyfried.com.
Nettsiden kreftfri.no er en ideell, ikke-kommersiell ressursside for kreftpasienter som ønsker å lære om muligheter for komplementære former for kreftbehandling. Her skriver de blant annet om En ketogen kreftdiett.
En litt mer kommersiell side på grunn av tilbud om DNA-testing reklame, men de gir mange gode, konkrete tips om å forbedre mitokondrienes funksjon: Natural Ways to Improve Mitochondrial Function
Her viser Seyfried bilder av en normal mitokondrie og en mitokondrie i en kreftcelle i en pasient med glioblastom, en svært aggressiv form for hjernekreft.
Fri tilgang til Medium +
