Naturopplevelser på resept!

Foto: Privat og Shutterstock 
 
To tilfeldigheter ledet henne til å skrive boka. På Dagsrevyen var det et innslag fra Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Lederen uttalte seg om et nytt, medisinfritt tilbud for psykisk syke.  

– Det hadde jeg ikke hørt om før. Noen dager etterpå snakket jeg med en sykepleier på en togtur til Oslo. Hun jobbet på sykehjem der mange beboere var depressive og urolige. Grunnet lav bemanning brukte de mer medisiner enn de egentlig skulle for å få ro på avdelinga.  

Radikal økning i medisinbruk

Nordmenns forbruk av smertestillende medisiner har blitt mangedoblet i løpet av de siste 15 årene, og mange tar smertestillende medisiner daglig, forteller Dragland. 

– 70 prosent bruker reseptbelagte medisiner. Da jeg i 2018 slo opp i Reseptregisteret, som inneholder informasjon om bruk av legemidler på resept i Norge og søkte på de nyeste tallene, måtte jeg blunke og se to ganger: Nærmere 1,3 millioner nordmenn brukte reseptbelagte smertestillende midler! 

På bare ti år har nordmenn doblet forbruket av medisiner målt i kroner. Vi brukte nesten 20 milliarder på ulike medisiner i 2019. I snitt blir det 564 definerte døgndoser per hode. 

– Går man én generasjon tilbake i tid, er kontrasten stor. Mange sykdommer fantes også da, men det private forbruket av medisiner var lite. 

Legemiddelindustri og sykdomsbilde 

– Hva er hovedgrunnene til denne voldsomme oppblomstringen av medisinbruk? 

– Det skyldes delvis en økt innflytelse fra legemiddelindustrien, som gjør at legene har en mye lavere terskel for å skrive ut resepter. Sykdomsbildet har også endret seg. 30 prosent av befolkningen har kroniske, langvarige sykdommer. Ofte er det smerter i muskler og skjelett kombinert med lettere psykiske vansker og ofte også søvnforstyrrelser. Det er vanskelig for fastlegene å stille en klar diagnose og å finne en løsning på dette. Pasientene klager og krever en løsning. Da blir det veldig lett å skrive ut resept på piller. Dessuten er det mangel på psykiatrisk hjelp – man må nesten være psykotisk eller schizofren for å legges inn og få hjelp. 

Overforbruk av psykofarmaka 

«Antipsykotiske legemidler er nødvendig for å behandle pasienter med schizofreni og bipolare symptomer, men brukes nå mot søvnforstyrrelser, engstelse og dårlig oppførsel», siteres den amerikanske psykiateren Allen Frances i boka.  

– Noe av årsaken til dette, mener han, er at 80 prosent av disse legemidlene ikke forskrives av psykiatere, men av fastleger. Det samme gjelder norske forhold. 80 prosent av psykofarmakologiske medikamenter forskrives av fastleger. Jo eldre pasienten er, desto lavere er muligheten for at det står en psykiater bak resepten, sier Dragland.  

Ifølge Allen Frances bruker allmennlegene i USA i gjennomsnitt sju minutter sammen med pasienten før en diagnose blir stilt. Disse legene er verken opplært eller trent i å stille en psykiatrisk diagnose.  
– De fleste med en psykisk lidelse blir behandlet hos sin fastlege. Det er problematisk at fastleger skriver ut vanedannende medikamenter på svakt faglig grunnlag, sier Dragland. 

Press på ungdom

– Hvilke tanker har du om utbredelsen av søvnproblemer? 

– Det er ofte koblet opp mot uro og tankestøy. Særlig barn og unge har ofte problemer med ro og stillhet. De har mye flimmer rundt seg hele dagen. Massevis av forskning viser hvor viktig det er for hjernen å få ro, gjenvinne oppmerksomhet og fokus. Mye av dagens sykdomsbilde har en kobling til den problematikken.

Dragland er opptatt av de økte kravene fra omgivelsene som er en belastning særlig for de unge. Gjennom digitalisering og sosiale medier blir det stadig mer sammenlikning og opptatthet av prestasjon. Eksempelvis kan mange unge føle et enormt press rundt valg av studier. Da Dragland var ung var det vanlig at man studerte det som venner studerte, eller det man syntes virket litt spennende.  

– Det var litt tilfeldig, og det var ikke så farlig den gangen. Jeg fant ikke ut at jeg skulle jobbe som journalist før jeg ble 40 år. Det betyr ikke at det jeg hadde gjort forut var bortkastet, jeg hadde lært mye og gått gjennom en modning. Modningsprosesser tar ofte lang tid. I dag forventes man å finne ut av ting fra tidlig av. Det er ofte urealistisk og skaper unødig stress.  

Den franske filosofen Dany-Robert Dufour siteres i boka med at dagens unge blir fortalt at de kan skape seg selv utelukkende ut fra egne ressurser. «Alt er opp til deg! Bli hva du vil!» Slik skapes det en forventning om at det er ubegrensede muligheter, og at det bare er opp til den enkelte å utnytte dem. 

– En del strømninger innen selvutvikling bygger på en forestilling om at ressurser og frihet ligger klart der ute som en råvare alle kan ta i bruk. Da mener Dufour at det kan oppstå en uheldig veksling mellom mestring (du klarer alt du vil) og selvkritikk (det er noe feil med meg, jeg greier det ikke). Når man innpodes med at det både er eget ansvar å forvalte seg selv og egen skyld om man ikke greier det, blir alle sin egen overvåker. Da kan ungdom begynne å hate seg selv, og mange ender opp i utmattelse og depresjon, sier Dragland.  

Antibiotika – et tveegget sverd 

Boka omtaler også økningen i bruken av antibiotika. Årlig redder antibiotika livet til millioner av mennesker som har infeksjoner, så det er unektelig et viktig medikament. Samtidig blir bakteriene resistente mot antibiotika hvis man bruker det for mye. 

– I Norge er det stor variasjon fra allmennlege til allmennlege og fra sykehjem til sykehjem. En del leger tyr til raske løsninger. 25 000 mennesker dør årlig i EU på grunn av resistens. Man bør altså ikke bruke antibiotika annet enn når det er absolutt behov for det. 

Medisinbruk i eldreomsorgen

Dragland synes den omfattende medisinbruken i eldreomsorgen er tragisk. Det kan virke som den motiveres av at medisinbruk er langt billigere enn god pleie, ifølge henne. Det som har tatt en annen vending i det siste er at de gamle skal være hjemme lengst mulig, der man satser på oppfølging fra helsepersonell via digitale løsninger. På sykehjemmene står det fortsatt dårlig til, ifølge Dragland.  

– Det brukes mye smertestillende og antipsykotika. Eldre er en aldersgruppe som tåler medisiner dårlig. Når de tar 12–15 medisiner daglig så kan kombinasjonen bli feil, og mange av medisinene gir store bivirkninger. En så høy medisinbruk er problematisk.  

Medisinbruk i psykiatrien

Medisinering har blitt den primære behandlingsmetoden i psykiatrien. 

– I boka nevner jeg lobotomering. Det var et alvorlig fysisk inngrep i hjernen. I dag er medisinering den vanligste behandlingen for psykiske lidelser. Også medisinering er et slags fysisk inngrep der man bruker kjemiske legemidler til å rette opp det man anser som «feil» i hjernen. Det finnes i liten grad forskning som entydig beviser at denne forståelsen er korrekt, eller som viser at det blir så mye bedre gjennom slik behandling. Man kan også tenke seg at eventuelle ubalanser i hjernen ikke nødvendigvis er en årsak, men et symptom på bakenforliggende ubalanser. 

På den andre siden finnes det psykiatere som mener at psykiske lidelser ikke har sin årsak i hjernekjemi, men at det handler om ubearbeidede følelser. Og at man da trenger samtale og psykoterapi.  

– Det er vanskelig å bevise entydig at følelsesfokus og samtaler «fungerer», selv om mange i praksis opplever stor hjelp fra det. Hva som har vært den mest aksepterte behandlingsmodellen har endret seg gjennom historien. På 1970-tallet var psykoterapi det store. De siste 40 årene har medisinering blitt stadig mer sentralt. Kanskje vi om 20 år kommer tilbake til at samtaler og terapi er det viktigste. Dette går i bølger.  

Nedsløving gjennom psykofarmaka 

Det har lenge vært hevdet at schizofreni skyldes for mye dopamin i hjernen. Nå er det en del som hevder at dette er en lidelse som trolig best kan kureres på andre måter enn via medisin. Diverse forskningsresultater kan tyde på det. Det blir spennende å følge utviklingen av det i årene framover. Den langvarige bruken av psykofarmaka er den farligste, fortsetter Dragland. 

– Over tid mister du mye av din funksjonsevne og blir nærmest som en robot. Det er forferdelig når et menneske mister seg selv i den grad at vedkommende blir helt sløv og utafor livet, på grunn av medisin.

Les også: Et medisinfritt alternativ i psykiatrien (medium.no)

Overdiagnostisering av ADHD

– Hva tenker du om den høye forekomsten av ADHD-diagnoser i Norge? 

– I Norge ligger vi i verdenstoppen på ADHD-diagnostisering. Det er også store forskjeller fra fylke til fylke, noe som virker ulogisk. Dette indikerer at her må det være noe som ikke er helt riktig. Forklaringen må være at det er mange leger som er altfor raske med å stille diagnoser og forskrive medisiner.  
ADHD-problematikken handler ofte om barn og unge som har mye uro og mangler evnen til impulskontroll.

– Det kan i mange tilfeller henge sammen med mengden av stimuli i det moderne samfunnet, via blant annet digitalisering og sosiale medier. Det er gjort forskning på barn med ADHD, som viser at mange av disse barna gjenvant oppmerksomheten hvis de i løpet av skoledagen var i grønne områder i 10–15 minutter. Det handler om å gi ro og stillhet til hjernen slik at man kan gjenvinne evnen til oppmerksomhet, sier Dragland.  

Medisinfri behandling 

I 2018 ble det framlagt en forskningsrapport om bruken av medisinfri behandling av psykiske lidelser i Norge. Rapporten viste at brukerne hadde positiv erfaring med dette. 

– Samtidig er det lite som har skjedd i praksis innen feltet. 5–6 brukerorganisasjoner står bak en fellesaksjon for medisinfrie tilbud. De sendte inn en klage til helseministeren i mars 2023, der de sier at det er manglende opprettholdelse og utvikling av de eksisterende medisinfrie tilbudene. De etterspør hvilke konkrete planer helsedepartementet har framover.  

Dragland nevner tilbudet ved Helse Nord i Tromsø, der pasienter innen psykisk helse får omfattende hjelp til nedtrapping av medisiner.  

– De vektlegger aktivitet og mestring, og å gi pasientene en god struktur i hverdagen. Poenget mitt er ikke at man aldri bør bruke medisiner, men at det bør være mulig å ha behandlingsmetoder innen psykisk helse der medisiner ikke er del av tilbudet. Mange pasienter har negative erfaringer med medisiner og vil prøve å holde seg unna videre medisinbruk. I spesialisthelsetjenesten er de ofte så skeptiske at de ikke vil henvise videre til medikamentfri behandling. De ser det som et mindreverdig tilbud. De som ønsker en medisinfri behandling må ofte kjempe hardt for å få tilbudet. 

Symptombehandling i psykologien 

– Psykologer har i vår tid ofte beveget seg vekk fra mer tradisjonell psykoanalyse, til kognitiv adferdsterapi. I boka problematiserer du dette og beskriver det dels som en slags symptombehandling. Kan du utdype dette? 
– I kognitiv behandling er man mest opptatt av å observere symptomer i form av tanke- og adferdsmønstre, og å aktivt prøve å endre disse. Man er mindre opptatt av å forstå de dypereliggende årsakene til de psykiske lidelsene, det ses ofte som irrelevant. Symptomene blir ikke lenger forstått ut fra de historiske, sosiale og familiære sammenhengene, sier Dragland. 

Enkelte psykologer, som Tor-Johan Ekeland og Per Are Løkke, synes ikke at utviklingen fra tradisjonell psykoanalyse til kognitiv terapi er til det beste. De er kritiske til at betydningen av pasientens ubevisste indre konflikter nedtones, og mener den mer kognitive behandlingen blir ensrettet og svekker den psykologiske tilnærmingen. I boka siteres Per Are Løkke som følger: 
«Den psykiske helsetjenesten lytter mindre til menneskets fortellinger om sitt liv. Behandlingen henvender seg i stedet direkte til symptomene, ikke til personen med symptomer, og de psykologiske metodene nærmer seg biomedisinens modeller for symptombehandling». 

Løkke hevder det er uhensiktsmessig med aktive, strukturerende metoder for å komme ut av en depresjon, slik som ved kognitiv adferdsterapi.  
– Pasientene har i mange tilfeller liten nytte av terapeuter som gir hjemmelekser om aktivitet og positiv tenking, sier Dragland. 
– Løkke mener de snarere trenger å bli møtt på den unike, høyst gjenkjennelige og menneskelige situasjonen de står i. De trenger hjelp til å forstå at symptomene er veivisere inn til uløste og ubearbeidede sider ved dem selv og deres livssituasjon. 

Naturens helende egenskaper 

Dragland har også stor tro på naturens helende egenskaper. Når åtte av ti nordmenn i dag bor i bysamfunn, er det tankevekkende at vi brukte tusener av år på å tilpasse oss naturen og bare et par generasjoner på å forholde oss til et bymiljø.  

– Arvestoffet vårt er nesten identisk med steinaldermenneskets. Vi er skapt for å være i naturen.  
En del biologer har de siste tiårene blitt gradvis mer interesserte i den psykologiske siden ved utviklingshistorien. Disse biologene mener det kan være en sammenheng mellom mangelfull psykisk helse og mangel på naturkontakt. Om vi nærmer oss den opprinnelige livsformen, kommer kropp og sinn i bedre harmoni, hevder de.  

– Én av disse er Harvard-zoologen Edward O. Wilson. Mange støtter hans biofili-teori. Biofili handler om vår innebygde trang til kontakt med naturen, at naturen aktiverer en type selvhelbredelse i oss, og at vi lider psykisk ved mangel på kontakt med naturen, sier Dragland, som har skrevet boka Slik påvirker naturen oss, som omhandler dette temaet.  

Det finnes mye forskning som viser hvordan hjernen endrer seg når den er i en storby kontra et grønt område. 
– De som har vokst opp i en storby har dobbelt så høy risiko for å utvikle schizofreni som de som er oppvokst mer landlig, sier Dragland.  

Natur på resept 

Man kan måle hvilke deler av hjernen som er mest i bruk ved å se hvor i hjernen det er mest blodgjennomstrømning. Hos de som er vokst opp i en stor by strømmer det mer blod til amygdala – hjernens senter for stress og angst – enn hos de som er oppvokst mer landlig. 

– Det er ikke så rart. I en stor by må hjernen kontinuerlig bearbeide informasjon i form av mennesker, trafikk, lys og støy. Allerede etter 20 minutter i en park, går puls, blodtrykk og aktiviteten i Amygdala ned. Flere biologer og forskere, blant annet Arne Næss (1912–2009), hevder at naturen har en helende effekt på oss. Om vi ikke spiller på lag med de mekanismene, får vi helsemessige plager. 

Ved lettere psykiske problemer, som mange sliter med, skulle Dragland ønske at legene skrev ut resept på natur framfor medisin.

– Legene må snakke ordentlig med pasientene om det, ikke bare anbefale at man skal gå en tur. Man må undersøke hvilke muligheter pasienten har i sitt nærmiljø: Har du en skog, en strand eller en park i nærheten? Man må legge opp til at man går en halvtime hver dag og legge turklærne fram kvelden før. Legen må gå gjennom slike praktiske, konkrete ting slik at det blir tatt ut i handling, avslutter Dragland.

Om Åse Dragland:

Åse Dragland er forskningsjournalist ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) og SINTEF (stiftelsen for industriell og teknisk forskning).  

• Universitetsutdannet cand.mag., fagene pedagogikk, nordisk litteratur og samfunnsvitenskap 
• Har skrevet fire bøker, som alle har handlet om kropp, helse og natur  
• Hennes første bok, Kroppens skjulte intelligens, omtaler blant annet sammenhengen mellom tankemønstre, holdninger og vår fysiske helse. 
• Oppvokst på Grytøy utenfor Harstad, bor nå i Trondheim 
• Har også jobbet som lærer, på bibliotek, på sosialkontor og på psykiatrisk sykehus