Saliha Khalids prosjekt handler om å kartlegge og forstå pakistanske innvandreres vaner innen tradisjonell medisin, samt samle kunnskap om deres forståelse av helse og hva som er viktig for dem.
– Deltakerne i studien er første og andre generasjons innvandrere, og jeg tror det var lett for dem å snakke om tradisjonell medisin med meg fordi vi deler samme kultur. De fortalte at bruk av urter, matvarer og spirituelle ritualer for å ta vare på helsa var en viktig del av dagliglivet, sier hun.
I 2023 målte antallet innvandrere i Norge nesten en femtedel av befolkningen, og av ikke-vestlige etniske minoritetsgrupper er pakistanere en av de største gruppene. For å forstå hva som er viktig om helse for dem, har Khalid og hennes kollegaer utført 24 intervjuer i Oslo.
Islamsk inspirasjon til bruk av urter
Khalid fant ut at Islams veiledning om egenomsorg og sykdomshåndtering var viktig for deltakerne. De mest brukte urtene ved sykdom var kanel, nellik, ajowanfrø, svarte kumminfrø, fennikelfrø, peppermynte, ingefær, kardemomme og gurkemeie.
– Varmt vann, saltvann, honning, frukt og grønnsaker ble også brukt til for å bedre helsa. Deltakerne var ikke så bevisste på mulige bivirkninger av tradisjonelle remedier, som for eksempel forhøyet blodtrykk, sier hun.
Khalid forteller at pakistanere i Norge opplever at det er vanskeligere å få antibiotika og andre legemidler her i Norge enn i Pakistan. Derfor er det vanlig å egenbehandle sykdom med urter og mat.
– Det er vanlig praksis å ta med ulike tradisjonelle urtepreparater fra Pakistan og andre land. De fleste av deltakerne sa at de ikke diskuterer dette med sine fastleger, fordi legen ikke spør, sier hun.
Likt for første og andre generasjon
En overraskelse for Khalid ble det også at også deltakere som ble født i Norge og er kjent med tilgangen vår til helsetjenester, også bruker tradisjonell medisin og har en sterk tro på helbredelseskraften i det de bruker.
– Det er nok fordi familie og tradisjoner står så sterkt i det pakistanske samfunnet. Kunnskap om helse og behandling er en del av kulturen og oppdragelsen, sier hun.
Tidligere forskning viser at pakistanske innvandrere har kroniske tilstander som diabetes og høyt blodtrykk i større grad enn den etnisk norske delen av befolkningen, og at de er oftere hos fastlegen. Dette forteller Khalid.
Neste steg: flere deltakere
Khalid og hennes kollegaer ved UiT skal følge opp intervjustudien med en undersøkelse om tradisjonelle måter å opprettholde helse på i en større befolkning av pakistanske innvandrere i Norge.
– Vi håper at resultatene av prosjektet vil gagne pakistanske innvandrere, helsesektoren, og staten, i form av bedre forståelse og kommunikasjon, sier hun.
Kilde: nafkam.no
