Silje (34) spiste og tenkte seg frisk fra revmatisk sykdom:

Sommeren 2008 var Silje Vassøy morgenstiv i tre timer og strevde med å gå, og i august 2008 fikk hun diagnosen psoriasisartritt. Dette er en kombinasjon av hudsykdommen psoriasis og leddbetennelse. Silje, som bor på Vassøy utenfor Stavanger, er dermed en av de 300 000 i Norge som har fått en revmatisk sykdom (Norsk Revmatikerforbund). Hun er også mor til tre barn som per juli 2019 er 4, 7 og 9 år.

Noe av det spesielle med Silje er at hun i dag regner seg som frisk, takket være en lang og kronglete helsereise hun har vært på. Mye hjelp har hun fått fra funksjonell medisin, ulike kurer, faste og flere endringer hun har gjort i livsstilen. Men ikke minst har hun med en standhaftig og beundringsverdig viljestyrke klart å finne ut alle brikkene i puslespillet og reversere sykdommen på naturlig måte med kostendringer og ulike kosttilskudd.

Dette har hun klart uten bruk av medisiner, utenom spesifikke probiotika på spesialresept fra en lege i funksjonell medisin. Dermed kan hun kalles en ekte biohacker – en som manipulerer sitt DNA, sin biologiske skjebne, ved hjelp av miljøfaktorer som livsstil og kosthold.

Blodsukkersnill mat

Helt i starten gjorde Silje som legene sa og brukte mye betennelsesdempende medisiner og kortison, men hun fikk en del bivirkninger og kjente at det ikke var greit for kroppen.

‒ Jeg ble verre og verre, selv om jeg tok så mye medisiner, sier Silje i et Skype-intervju med Medium.

Men så bestemte hun seg for å spise mat for å holde betennelsen nede, som for Siljes del var blodsukkersnill eller lavglykemisk lavkarbokost. Hun fulgte Atkinsdietten som var «in» da og holdt inntaket av karbohydrater nede, men det betyr ikke nødvendigvis at hun spiste riktig. Blant annet kunne hun spise Atkins-barer med kunstige søtningsstoffer.

Selv om hun ikke ville valgt Atkins i dag, fungerte det fordi det dempet de verste symptomene. Men det virkelige vendepunktet kom i november 2008, da hun møtte sin nåværende mann.

‒ Det endret mye av hvordan jeg tenkte. Som nyforelsket og høy på hormoner, så forduftet den lille resten av leddgikten, forteller Silje. Og i begynnelsen av 2009 sluttet hun helt på å bruke de heftige medisinene (NSAIDs og sterke smertestillende).

Grundig funksjonell lege

Etter at hun møtte sin nåværende ektemann klarte Silje seg fint i mange år, helt til hun sommeren 2016 begynte å føle seg energiløs og slapp. Hun følte seg også for stor etter tre svangerskap og syntes hun ble fort sint. Etter en anbefaling oppsøkte hun en helhetstenkende funksjonellmedisinsk lege, Joakim Iversen, som senere skulle få lange ventelister. I dag jobber han mest med stoffskiftelidelser.

Iversen gikk grundig til verks med helhetlig sjekk og mange blodprøver. Det viste seg at Siljes lever ikke var fornøyd og hun hadde sterk østrogendominans, som er relatert til en rekke uheldige tilstander. Hun hadde altfor høyt nivå av folat og kobber. Symptomene i forhold til blodprøver antydet at hun hadde under-methylering, spesielt hvis hun reagerte positivt på å ta kosttilskuddet SAM-e (s-adenosylmetionin). Og det gjorde hun.

Metylering er en kjemisk prosess som foregår i cellene hele tiden, og ved undermetylering går denne prosessen saktere enn normalt slik at man får lavt nivå av molekylet SAM-e. Det finnes en dyr test for å sjekke dette, men det droppet Silje. Hvis man har undermetylering, kan SAM-e bidra til å dempe inflammasjon. Det påvirker også leverhelse og energinivå.

Ubalansene ble rettet på med individuelt tilpassede kosttilskudd. Silje tok sink for å balansere ut for mye kobber, samt B6, C-vitamin og magnesium. Men her må det understrekes at behandlingen ikke er lik for alle, for programmet må tilpasses hver enkelt.

Silje gikk også til en helhetstenkende akupunktør og homeopat. Her fikk hun også anbefalt et kosttilskudd og et homeopatisk middel for å styrke leveren og behandle østrogendominansen.

Siljes kosthold var allerede ganske sunt – semi lavkarbo med mye økologiske grønnsaker, litt frukt, litt surdeigsbrød, økologisk kjøtt, viltfanget fisk, litt paleobakst innimellom, smør og surnede økologiske melkeprodukter uten sukker. Men etter 2016 modifiserte hun det litt og kuttet ut alt korn og sørget for mer fett og riktig type fett. Hun begynte også å sørge for å ikke spise for mye nøtter og frø, fordi hun opplever at det gir økt inflammasjon fordi det kan bli for høyt nivå av omega-6 i forhold til omega-3.

Motivasjonspunktet

Med positive tanker og lavkarbokost klarte hun å holde sykdommen i sjakk frem til 2017. Da begynte det å ulme i det midterste leddet på venstre hånd. Fingerleddet så ut som en tennisball og det brente av smerte. Selv om dette er en liten prosentvis del av kroppen, er det en svært essensiell del.

Torsdag 6. juni 2017 var det verste punktet. Da var det så vondt at hun ikke kunne bruke hendene og høyre tommel var også rammet. Idet hun ikke klarte å gre håret sitt på badet, ble hun stående å gråte i armene på mannen sin. På tross av alt kavet hun seg til jobb, sta som hun er – på sykkel! Selv om hun ikke kunne gire eller bremse skikkelig. Da hadde hun akkurat begynt i ny jobb på et ysteri, men sjefen merket fort at noe var galt med Silje denne dagen. Det endte med at Silje gråt i hennes armer også.

‒ Det var det laveste punktet, som i ettertid ble et motivasjonspunkt for hvor ille det var og hvor langt jeg har kommet fra det verste, sier hun.

Detektivarbeid og tester

Igjen bestilte Silje time hos legen Joakim, som da gjorde flere omstendelige tester av både tarmbakterier, blod, urin og hårmineralanalyse.

‒ Jeg begynte å legge et puslespill bestående av mange brikker, men jeg visste knapt tre av fire hjørner i starten. Jeg måtte være en detektiv for å finne frem. Jeg måtte avdekke det som kunne avdekkes for å finne ut hvilke kort har jeg på hånden, sier Silje.

Prøvene avslørte for lite Lactobacillus-bakterier, som er en hovedfamilie av melkesyrebakterier, samt altfor mye Klebsiella – en tarmbakterie som har vært relatert til reumatiske lidelser, inflammatorisk tarmsykdom, irritabel tarm og autoimmun sykdom. Prøven viste også at hun hadde for lite av den sunne varianten av E. coli, som er en viktig del av normalfloraen i tykktarmen.

Tarmfloraen hennes var altså i ubalanse, noe som stemmer med symptomene hun hadde. For da leddene hennes ble dårlige, begynte hun å reagere på matvarer hun hadde tålt godt før. Det tydet på at det var en ugunstig endring i tarmfloraen.

Tarmbalanse i fokus

Silje fikk en protokoll fra Joakim, der hovedfokuset var å bygge opp den sunne tarmfloraen og bryte ned de ugunstige Klebsiella-bakteriene. Hun fikk probiotika på spesialresept. Den ene var VSL#3, som inneholder 225 milliarder melkesyrebakterier per dagsdose (2 kapsler), den andre var Mutaflor, som gav Silje den E-coli-stammen hun trengte. I tillegg tok hun prebiotika, som er mat for de gunstige tarmbakteriene.

For å drepe overveksten av Klebsiella, tok Silje urtemedisinene oregano-olje og Berberine, begge som kapsler. En annen innfallsvinkel er å bruke smalspektret spesifikk antibiotika, men Silje valgte naturlige urter. Kuren skulle ta cirka fire uker.

‒ Etter den første dosen av disse dyre probiotiske tilskuddene følte jeg at det begynte å brenne i magen, en litt ulmende følelse. «Hvor bærer dette hen? Hva skjer nå?» tenkte Silje.

Da viste det seg å være viktig å ta urtene og probiotikaen på ulike tidspunkt, for hvis ikke opphever de hverandres effekt.

‒ Du må passe på at begge får gjort jobben sin. Den ene bygger opp, den andre river ned, forklarer Silje. Etter to uker på den intense tarmkuren ulmet det så mye i Siljes mage at hun måtte springe på do rett etter hvert måltid.

‒ Når Klebsiella-bakteriene dør, så dør gjerne også annet grums som blant annet gjærsoppen Candida albicans, og det kan gi litt reaksjoner, forklarer Silje.

Fastet og ble bedre

Da bestemte hun seg for å begynne å faste, for å gi fordøyelsen en pause i noen dager og for å la urtene og probiotikaen få mulighet til å virke skikkelig. Fasten gjorde hun med å drikke mye vann med salt og en liten Bulletproof fettkaffe til frokost. Hun fastet i perioder på opptil tre døgn på det lengste. Parallelt fulgte hun kuren fra Joakim.

‒ Faste er en veldig effektiv måte å roe ned inflammasjon på. Da skjer en prosess som heter autofagi, som er kroppens interne opprydning, der de cellene som ikke fungerer optimalt blir brutt ned og dette blir brukt til andre ting. Faste anbefales to ganger i året for å ha optimalt friske celler, sier Silje.

Hun fant også ut at man ikke bør faste under menstruasjon og eggløsning, fordi fasten gjør at kroppen tror det er en unntakstilstand, og da uteblir mensen. Det er i alle fall Siljes erfaring.

Erklærte seg frisk

Da Silje var ferdig med kuren og hadde brukt opp alle pillene, var det på tide å re-evaluere. Hvor stor suksess var dette?

­‒ Da erklærte jeg meg frisk så lenge jeg spiste bare mat jeg hadde laget selv, så jeg visste alle detaljene om maten. Alt fra hvilken olje maten var stekt i til tilsetningsstoffer.

Med en gang hun spiste noe hun ikke hadde laget selv, der de hadde hatt i andre ting hun ikke bruker selv, så kunne betennelsen blusse opp. Det skjedde ikke hver gang, men når det skjedde tok det opptil tre dager for å roe ned betennelsen.

‒ Da lærte jeg at her må jeg kjøre strengere. Jeg må gjøre det en gang til, gjøre det skikkelig, og lese hva jeg kan gjøre for tarmen, sier Silje.

Lekk tarm og matintoleranse

Symptomene og reaksjonsmønstrene tilsa at Silje hadde lekk tarm i tillegg, noe som førte til at hun også hadde utviklet en del matintoleranser. Det betyr at man har lekkasjer i den tynne, sårbare tarmslimhinnen, slik at for store matproteiner og andre store molekyler lekker ut i blodbanen.

Dermed bestemte hun seg for å holde seg unna en del matvarer en periode og samtidig bygge opp tarmen. Så hun skaffet seg bøker om dette og leste seg opp, samtidig som hun brukte det hun hadde lært av Joakim.

‒ Jeg lagde min egen diett jeg kalte mikrobiom diett, med utgangspunkt i en bok med samme navn. Det ble behandlet fra tre innfallsvinkler – det var både å ta vekk resterende overvekst av Klebsiella, og så var det ny runde med probiotika og prebiotika, men også det å restaurere robustheten tarmen. Siden den er så tynn, bare en celle tynn, så er det viktig at den er så sterk, robust og tett som mulig, at det ikke er for store hull, forklarer Silje.

Så Silje startet med blanke ark og gikk igjennom en ny runde med piller.

‒ Jeg tok masse piller, en neve til frokost, lunsj, middag og, av og til, til kvelds. Jeg tok de på forskjellige tidspunkt så de skulle passe sammen. Jeg holdt en strengere fase i to uker der jeg kuttet ut en hel del potensielle triggere. I tre eller fire uker testet jeg litt og gjeninnførte matvarer. Det var kjempesuksess, smiler Silje.

Vedlikehold livet ut

Etter at hun begynte å gjeninnføre matvarer hun tidligere var intolerant mot, begynte hun med en vedlikeholdsperiode som kan gjelde resten av livet.

‒ Der finner du ut hvilket nivå du er på og finner ut dine grenser. Der kan det være rom for fleksibilitet, slik at du kan besøke venner, spise ute og ha litt lavere skuldre angående det du spiser. Du slapper mer av når du vet at du har litt slingringsmonn å bruke, sier Silje.

Hun prøvde også å behandle lekk tarm isolert med glutamin, kraft og fermentert mat. Dette er jo vel og bra, men hun fant ut at det var noe som manglet. Lekk tarm var bare en del av det store puslespillet.

‒ Det nytter ikke å bare behandle en del av kroppen, du må tenke helhet. Hvis ikke kommer du aldri i mål. Mat er et signal til kroppen om det skal være tilheling eller nedbrytning. Jeg tenker at så mye som mulig skal jeg spiste mat jeg vet gjør kroppen godt.

I dag spiser hun en blanding av ketogen kost og paleokost, med mye sunt fett og grønnsaker. Bevisst velger hun mat som er økologisk, kortreist eller ureist, ikke bearbeidet og naturlig mat, viltfanget fisk og skikkelig sunt og naturlig fett, ikke margarin.

‒ Hva skjer hvis du glir ut med kostholdet? Da kan du vel bli dårlig igjen?

‒ Jeg tenker at jeg er frisk, for graden av at jeg kan leve er en helt annet enn den er nå. Formen er 100 000 ganger bedre enn den var. Jeg har så mye energi og glede at jeg har lyst at det skal dryppe på andre. Mitt beger er fullt på en måte. Jeg tenker at jeg er både symptomfri og frisk, smiler Silje.

Varme- og kuldebehandling

Noe annet som har hjulpet Silje er infrarød badstu og kuldebehandling med kalde dusjer, også kalt Wim Hoff metoden.

‒ Kalde dusjer er fantastisk. Da utsettes kroppen for et slags kontrollert stress som styrker kroppen. Det kan gi mer energi og det kan gi en mer robust kropp. Hvis du for eksempel er veldig frossen og begynner med dette veldig kontrollert og forsiktig, kan det hjelpe deg til å få mindre frysninger og jevnere kroppstemperatur, sier Silje.

Infrarød badstu har hun også hatt veldig god effekt av da leddgikten stod på som verst.

‒ Bølgene i det infrarøde spekteret stimulerer betennelsesdemping. I vår biokjemi har vi leukocytter, og noen av er interleukin, forkortet til IL. IL-7 er en budbringer som sier at «nå må kroppen roe ned inflammasjon». Men det finnes også leukocytter som gir beskjed om å øke inflammasjon. Det handler om å finne ut hva stimulerer dem som roer ned inflammasjon, og det er infrarød badstu, sier Silje.

Fra 2013 til 2014 tok Silje NLP coachingstudier, der hun lærte å bruke teknikker for å snu tankemønstre og følelser, både ubevisst og bevisst. Hun så seg selv som frisk og vital, brukte visualisering, selvvalgte ord, mantra og affirmasjoner som hun tenkte aktivt på. Hun begynte også å trene crossfit, som aktiverer kjernen og hele kroppen. Det synes hun er helt fantastisk.

Det er tydeligvis mye Silje har skaffet seg av kunnskap om helse på veien til å bli frisk. Nå ønsker hun å inspirere andre til å ta tak i egen helse og skape det livet de drømmer om å ha. Dette er intensjonen og visjonen hennes bak bloggen hennes, The Ideal You. Her deler hun sin egen helsereise i detalj, samt gode tips og informasjon om helse, oppskrifter og linker til fordypning i ulike helsetema.

Mer kan du lese på Siljes blogg: theidealyou.no

Siljes antiinflammatoriske kosthold:

• Silje føler at kroppen hennes trives best på ett typisk LCHF-kosthold (Low Carb High Fat). Da spiser hun svært lite karbohydrater, moderate mengder protein og mye fett.
• Hun spiser så mye grønnsaker hun kan.
• Ingen kornprodukter.
• Fermenterte grønnsaker og fermentert drikke hver dag.
• Ikke for mye frø og nøtter, da det hos Silje gir økt inflammasjon fordi man da lett får for mye omega-6 i forhold til omega-3.
• Drikker kun vann, økologisk melkekefir, te eller bulletproof kaffe (fettkaffe).

Kosttilskuddene Silje tok:

NB: Dette er ikke kosttilskudd som vil hjelpe alle med leddgikt, men Silje Vassøy mener de hjalp henne. Inntak av kosttilskudd bør gjøres i samråd med lege eller naturterapeut.

• Enzymer: Essensielt for å nedbryte mat til mindre deler. Noen har mangel på enzymet laktase for eksempel, som kan gi problemer med å fordøye alle melkeprodukter med laktose.
• Sam E: Hvis man har undermetylering, kan dette hjelpe mot inflammasjon og leddsmerter, blant annet. Det fås kjøpt på blant annet iHerb.com.
• Magesyretilskudd: Aciglumin fra apotek eller HCL fra for eksempel iHerb.com.
• Probiotika-kapsler: Silje tok noen veldig sterke reseptpliktige probiotika: VSL#3 og Mutaflor. Hør med din lege eller naturterapeut om hvilken probiotika du bør ta.
  
• Quercetin: bioflavonoider som virker beskyttende på kroppen, spesielt på kapillærer i huden. De kan også ha betennelseshemmende egenskaper og er godt for synet.
• Curcumin med bioperine: Antioksidant fra gurkemeie.
• Q10: Viktig antioksidant som finnes i alle kroppens celler og membraner, og er nødvendig i alt energigivende stoffskifte. Nivået synker fra ca. 30-årsalderen.
• Resveratol: Antioksidant fra drueskall, bær og peanøtter.
• N acetyl Cysteine (NAC): Aminosyre som er essensiell for å lage kroppens kraftigste antioksidant, glutation. Naturlige kilder: proteinrikmat som kylling, kalkun, yoghurt, ost, egg, solsikkefrø og belgfrukter.
• Vitaminer: C, E og B-vitaminer utenom folat.
• Selen: Er en av naturens kraftigste antioksidanter. Finnes i kjøtt, innmat, fisk, skalldyr, korn, solsikkefrø, peanøtter, hvitløk, ølgjær og paranøtter.
• Magnesium: Brukes i over 300 enzymprosesser i kroppen. Mange har mangel uten å vite det, da det ikke er mulig å finne på vanlige blodprøver.