Du store alpakka!

Fargerike alpakkaklær fra urbefolkningen i Andesfjellene sies å være fem til syv ganger varmere enn vanlig saueull.

Tekst: Elisabeth Hægeland Reynolds. Foto: Elisabeth Hægeland Reynolds og Shutterstock

Uttrykket «Du store alpakka!» har egentlig ingenting med alpakkaull eller alpakkadyr å gjøre. Trolig stammer uttrykket fra fysikklektor Tørrdal i de populære Stompa-bøkene som kom på norsk i slutten av 1950-årene. Alpakka er nemlig i tillegg navnet på en kobberlegering, også kalt nysølv.

Nå handler det om klovdyrene alpakka og den deilige ulla deres. Alpakkaer lever helst i høyder over 3000 meter, og erstatter naturlig annet jordbruk som ikke kan overleve i dette klimaet. De tilhører den søramerikanske kamelfamilien sammen med lama, guanacos og vicuñas.

Viktig for indianere

De litt underlige alpakkaene hadde en sentral plass i inkakulturen og i preinkakulturer i Peru. Inkaene kalte alpakkaulla gudenes fiber. I mange tusen år var alpakka-tekstilene en hemmelighet for resten av verden.

Midt på 1800-tallet «oppdaget» en engelsk handelsreisende, sir Titus Salt, materialets enorme kvalitet. Kun kongelige i Europa fikk bruke alpakkaklær på den tiden. Andre ble nærmest henrettet hvis de hadde slike klær.

I dag er mange bønder og urbefolkninger i Andesfjellene helt avhengige av alpakkaer og produksjon av alpakkaull og tekstiler for å overleve. Men de er truet av store firmaer i Vesten og Østen som er i ferd med å overta. Dermed er livsgrunnlaget til mange peruanske alpakkabønder i Andesfjellene truet.

Dette vil Anette Weideborg bidra til å motvirke ved å eksportere tekstiler av alpakkaull til Norge. Sannsynligheten er stor for at du har sett de fargerike ullklærne hennes på en av de store alternativmessene.

– Det er gøy også å selge. Klærne er fine og fargerike, og det er fint å kunne være med å innføre alpakkaullen og vise dens kvaliteter i ullandet Norge. Det er et tilskudd til det norske folk, i tillegg til å være en støtte for livsgrunnlaget til alpakkabøndene, sier Anette.

Varmere og finere ull

Alpakkaer gir en av verdens fineste og mest luksuriøse fibre, som blir stadig mer ettertraktet i internasjonal moteindustri som et alternativ til mohair og kashmir. Tekstiler laget av alpakkaull produseres i hovedsak i Peru, og brukes til både ponchoer, gensere, tepper, vesker, sokker, hansker, votter, luer, skjerf og legg- og pulsvarmere.

Ifølge Anette er alpakkaull fem til syv ganger varmere enn vanlig saueull. Det er en type ull som nupper lite, den klør ikke for de aller fleste og tar ikke til seg lukt så lett.

Alpakkaene har cirka 22 ulike basisfarger. Av disse er det mengder av variasjoner som til sammen utgjør over 200 fargenyanser, som er langt flere enn hos noe annet fiber- og ullproduserende dyr i verden. I motsetning til saueull inneholder alpakkaull ikke lanolin, noe som gjør at allergikere også kan bruke klær laget av alpakkaull.

Ifølge 50 miljøorganisasjoner i Forum for Utvikling og Miljø er alpakka, hamp og kashmir noe av det mest miljøvennlige du kan ha på deg. Konvensjonell bomull er en av miljøverstingene når det gjelder tekstilproduksjon.

Noen hevder at alpakkaull også har «healende» evner, noe som medfører at giktpasienter og andre med problematiske ledd kan ha stor glede av disse plaggene.

Forelsket i alpakkaklær

Anette Weideborgs store lidenskap på fritiden er å selge alpakkatekstiler på ulike messer og markeder landet rundt. Det begynte da hun ble kjent med en peruansk familie i Norge som solgte klær fra Peru.

– Jeg forelsket meg helt i fargene, frynsene og alt jeg så, minnes hun. Det var klærne til Yolanda Chavez Oré hun så, damen som startet Alpaka Peru i Norge. Yolanda er født og oppvokst i Peru, men har bodd i Norge i over 15 år med sine to sønner.

Plutselig stod Anette på Youngstorget en lørdag i 2005 og hjalp til med salg av alpakkaklær.

Uansett hvor tilfeldig det virket, føltes det riktig for Anette. Hennes bestefar var skredder som sydde damekjoler og drev Malla AS damekonfeksjon på 60-, 70- og 80-tallet på Grünerløkka. Selv har hun lekt butikk siden hun var liten jente, og har lenge visst at hun har en selger i blodet.

Snart stod hun på Røros og solgte klær, og etter hvert tok hun med seg klær på jobben for å selge til kollegaer. Siden alt gikk veldig bra, spurte Yolanda om Anette ville jobbe fast for Alpaka Peru. Samarbeidet med Yolanda er der fremdeles, men siden alle parter driver på ulike kanter av landet og har separate jobber ved siden av, ble det i 2008 enklest å opprette separate firmaer. Anette har nå endret merkenavnet til Alpakka Malla, for lettere å kunne opprette og drive nettbutikk.

– Nå selger jeg klær, vesker og votter fra Peru uansett hvor jeg drar, også når jeg er på ferie, forteller energibunten. For ikke så lenge siden solgte hun håndveska si til ei flyvertinne, som syntes den var så fin og spurte hvor hun kunne få tak i den. Anette bare helte ut innholdet i veska si og solgte den som den var.

Støtter bønder i Peru

Til vanlig jobber Anette fast som økonomileder i Mantena AS. Så hvorfor i all verden bruker hun så mye tid og krefter på å drive med denne aktive og tidkrevende hobbyen?

– Motivasjonen er å støtte Peru, kle opp folk og vise frem lokalt håndverk fra Peru. Vi har aldri hatt og kommer aldri til å få en tankegang om å tjene mest mulig penger, sier hun. At det er viktig å støtte livsgrunnlaget til peruanske bønder, er noe alle som distribuerer klær fra Alpakka Malla, er enige om.

Peru er verken et u-land eller et i-land, men et GSP-land (Generalized System of Preferences). Det vil si at de fleste strikkevarer fra Peru er tollfrie i Norge. Nesten 99 prosent av verdens alpakkaproduksjon skjer høyt i fjellene Peru, Chile og Bolivia. Men i den senere tid er det blitt importert en del alpakkaer til Nord-Amerika, Australia og noen europeiske land som Storbritannia og Norge. En del dyr smugles ut av Sør-Amerika ulovlig.

– Om 20 års tid kan Australia bli den største produsenten av alpakkaull. Dette er et stort problem, fordi det truer livsgrunnlaget til peruanske bønder. Store selskaper i vestlige land tømmer Peru for ressurser. Det er vi i Vesten som er grunnen til fattigdommen i både Sør-Amerika, Afrika og Asia, mener Anette.

Indianere som driver med alpakka på små gårder høyt oppe i Andesfjellene, har fått forverrede levekår de siste årene. Årsaken er blant annet klimaendringer og at de fineste levende avlsdyrene blir sendt ut av landet til Vesten. Det har ført til mer sykdom, dårligere dyr, kjøtt og ull og mindre lønnsomhet. Derfor er Anette en aktiv støttespiller i hjelpeorganisasjonen Alpaca Norway-Andes (ANA).

ANA støtter de små alpakkabøndene fordi det offentlige i landet gir liten eller ingen hjelp. De har bestemt seg for å hjelpe ved å gi opplæring i avl og oppdrett av alpakka, oppgradere beitemark og kjøpe friske dyr til dem. Slik vil de sikre kvaliteten på dyr og ull for å gi bedre inntekter som sikrer barna skolegang og høyere utdanning. I tillegg vil de spre kunnskap om folk og kultur mellom Andesfjellene og Norge.

Bedagelig holdning

Peruanere er et stolt folkeslag som er opptatt av kvalitet, lokale spesialiteter og tradisjoner. Etter fire lengre rundreiser i Peru kan Anette bekrefte dette.

– De har en mañana-holdning til livet generelt (mañana betyr i morgen), og har en veldig avslappet innstilling til det meste, også til penger, sier hun. Peruanere har god tid, og bruker mye tid på å prate og hygge seg. Likevel er de veldig effektive når de må.

– Vi i Vesten har mye å lære av dem. De er fornøyde med så lite – bare de har mat på bordet, et hus å sove i og får lov å prate, så er de fornøyde, forteller Anette.

Denne bedagelige holdningen synes også å være gjeldende i forhold til peruaneres syn på politikk og byråkrati. Solveig Olin Becher i ANA prøver å få i gang en underskriftskampanje for å sende inn til Amnesty International – det er nemlig mulig å bevise mange brudd på menneskerettighetene i Peru. Korrupsjon foregår dessuten på høyeste nivå – noe som bare øker kløften mellom fattige og rike. Men mange peruanere ser ennå ikke viktigheten av å dokumentere slikt med bilder og bevis, så derfor er det en ekstra stor og krevende utfordring å gjennomføre et slikt prosjekt.

Respekt for holdninger

Hvert år siden 2006 har Anette vært i Peru for å handle klær, og da er hun svært opptatt av å respektere peruanske skikker og holdninger. Tilbyr du mer enn prisen de har satt på en vare, blir de fornærmet.

– Å betale det dobbelte for dem er ikke fair trade. Derfor skal man betale riktig pris, og den er det kun selgeren som bestemmer – ikke kjøperen, sier Anette.

Når Anette handler klær, er hun opptatt av å fordele pengene sine på flere, slik at hun støtter flest mulig bønder. Dette krever en del reising fra by til by, og det krever mye logistikk, planlegging, timing og hjelp til å laste og frakte klær.

Alle priser i Peru kan ganges med ti for å få tilsvarende norsk verdi. Så når vi gir dem en verdi tilsvarende 100 kroner for en vare eller tjeneste, er det verdt rundt 1000 kroner for dem.

– Det er litt stressende å handle, men veldig spennende. Jeg møter utrolig mange hyggelige mennesker. Jeg har ikke møtt en eneste peruaner som har prøvd å lure meg. De er veldig beskyttende overfor turister, og spesielt overfor meg som er der for å handle, sier hun.

Glede i å kle folk

Å spre alpakkatekstilene er og forblir en hobby for Anette, og det har hun sine grunner til.

– Jeg vil bevare gleden i det å kle folk. Jeg ønsker at folk skal finne sine feminine sider. Det gjør at det er moro å selge, sier hun. Når for eksempel en litt lubben og usikker tenåringsjente får på seg vakre ullklær i farger og former som får frem alt som er vakkert i henne, så er dette noe av det flotteste Anette opplever.

– Menn elsker å se kvinner i frynser og ponchoer. Det er feminint, for det får frem kvinnelige former, som hofter og lår, hevder Anette. Ofte tipser hun folk her i nord om at vi bør kle oss mer fargerikt. I Norge er gult en lite populær farge, og det er merkelig når solen og den glade, varmende ildenergien er gul.

– Gult får frem varme i ansiktet og må prøves, tipser hun. Varme trenger vi mer av i vinterhalvåret, og alpakkaklærne er som nevnt mye varmere enn vanlig saueull. Det lover jo godt for alle frosne nordbeboere.

Alpakkaklær i Norge:

De varme alpakkaplaggene er mulig å få tak i på de store alternativmessene i Bergen, Trondheim og Oslo, og på noen mindre messer ellers rundt om i landet. Enkelte ganger finner du dem på ulike markeder, som på Vestkanttorget, Birkelunden og Folkemuseet før jul i Oslo. Ønsker du mer informasjon om alpakkaklærne, ta en titt på http://alpakkamalla.mamutweb.com. Det er mulig å sende en e-post til Anette Weideborg med «ønsker»: alpakka@alpakkamalla.no

Denne artikkelen handler om...

Forrige artikkel− Det var som å komme hjem!
Neste artikkelWenche snudde spiralen!
Trine Åldstedt driver Sjelscoaching og er en av Norges første sertifiserte coacher og stiftet MetaResource i 2004, som hun ledet helt til hun faktisk bestemte seg for å gi det bort i 2018. Der drev hun mentaltrening, coaching, studier i nevrolingvistisk programmering (NLP), sertifiseringer, kortere kurs og opp til 2 ½ års lange kurs. I dag tilbyr hun Sjelscoaching, healing og ulike kurs i personlig utvikling, både på nettet og med fysisk oppmøte. Nettside og blogg: www.trinealdstedt.no