Dette bør en healingutdannelse omfatte

Et kjapt søk på Google viser at ulike utdanninger innen healing ofte er basert på fire deler. For det første er det opplæring i en healingmetode, og så er det teoretisk kunnskap om menneskets energikropp og ofte om menneskets fysiske kropp med anatomi og fysiologi. For det tredje handler det om selvutvikling, og til slutt er det VEKS-fag, som er vitenskapslære, etikk, kommunikasjon og samfunnslære – som siste tema før man kan praktisere.

Opplæring i metoder og selvutvikling kan åpne for den kraften man bruker i healing. Det finnes flere alternative skoler som tilbyr dette. DNH har en oversikt på sin nettside over noe av det som tilbys.

Fysikken har lært oss at energi ikke blir borte, men kun kan omdannes til en annen form. Hvor blir det for eksempel av de energier som klienten opplevde seg plaget av, men som ble forløst gjennom en healing? Har healeren lært teknikker for å føre slike energier over til den «andre siden»? Tar healeren selv på seg disse frigitte energiene, eller er det en tilfeldig åpen sensitiv person i nærheten som blir ufrivillig katalysator for uønskede energier?
Jeg har sett uforklarlige situasjoner som er blitt igangsatt av healere, for eksempel at bilder av vakre blåfarger dukker opp på avslåtte mobiltelefoner, at kroppen til klienter kan låse seg i fysiske posisjoner som man ikke skulle tro de hadde fysiske forutsetninger for, eller at kroppen rister og bølger på en måte de ikke er i stand til å sette i gang selv.
Healing er det behov for mer enn noen gang, og det er behov for gode, trygge og erfarne healere. Det er all grunn til å rette oppmerksomhet mot utdannelse av healere, for under visse omstendigheter kan healing gi konsekvenser man heller ikke forutser dersom man ikke har kunnskap til å håndtere dem.

«Metode er et viktig utgangspunkt for healing, fordi en metode fungerer som en form healingkraften kan virke igjennom.»
‒ Ingunn Brattlid

Empati som erfaringsbasert kunnskap
Store norske leksikon definerer empati med innlevelse, evnen til å identifisere, forstå og anerkjenne gyldigheten av andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner. Empati er evnen til å forstå en annens sinnstilstand eller følelser, men også evnen til å forstå andres motiver for handling samt deres verdier og holdninger.

I utgangspunktet er essensen av hver enkelt av oss helt perfekt. Vi har alle vår plass i skaperverket. Det som ofte oppleves som problematisk, er tilknytningen til hverandre og hvordan det påvirker oss på godt og vondt. Det er her i relasjoner til andre at man lærer og videreutvikler empati og nestekjærlighet.

Min datter sa en gang at hun kunne ønske det hadde vært et fag som heter livskunnskap da hun gikk på barneskolen, for da hadde mange unge som sliter psykisk, opplevd livet mindre problematisk, mente hun. Fra 2020 vil barna få lære om psykisk helse og individuelle mestringsstrategier i skolen, og jeg er spent på hvilket fokus et slikt opplæringsopplegg vil basere seg på. Vil det bli et opplegg som tar utgangspunkt i friske, perfekte barn som har behov for kunnskap om hvordan de kan bidra til å fremme sin egen helse, eller er perspektivet behandling og forebygging av sykdom?

Livskunnskap får man gjennom å lære av egen erfaring. Det er sikkert flere enn meg som har erfart at som menneske kan man være utsatt for hendelser som gjentar seg og stadig kommer tilbake med en ny vri. Det er akkurat som å være på én og samme løpebane mens nye mennesker kommer ut og inn. Hvordan man kommer seg videre utover et gjentagende mønster som oppleves slitsomt, er en viktig kompetanse healeren har å dele med sine klienter. Varig healing krever også at klienten foretar en endring.

«Utvikling av empati er en forutsetning for å videreutvikle sine klarsanselige evner og intuisjon.»
‒ Ingunn Brattlid

Fordypelse i indre ro
Gjennom fordypelse i den indre roen vil healingkraften bli sentrert og kan flyte mer fokusert. Healeren vil oppøve dette mer og mer etter hvert gjennom trening og bruk av teknikker som læres i utdannelsen til å fokusere oppmerksomheten. På denne måten kan også healeren heale seg selv og erfare at livet blir lettere i den ytre verden. En utrenet bevissthet kan flytte seg ufokusert fra sted til sted som tankespinn som fort oppleves kaotisk både for en selv og andre. I en healerutdannelse vil man trene på å holde fast sin bevissthet og hente den tilbake når den tar seg en tur.

Gjennom et langt liv vil de aller fleste av oss oppleve et traume på ulike måter. Et traume kan sette seg fast som «noe» man slåss mot på et dypt nivå og ikke klarer å forløse. Traumet kan suge mye oppmerksomhet som tar ens bevissthet bort fra den indre roen. Noen forskere mener at mennesket utvikler empati gjennom å oppleve traumer. For eksempel viser forskning at barn kan bli mer robuste, flinkere til å dele og mer empatiske enn sine jevnaldrende i barnehagen året etter at de har vært utsatt for en traumatisk hendelse. For eksempel kan det være at foreldrene skilte seg eller at de på en annen måte mistet noen som var nær. På et vis kan traumet slikt sett ha en funksjon.

I voksenlivet må man bevisst ta ansvar for sitt eget liv. Man må slutte å slåss mot indre traumer, for de kan ikke forløses på den måten. Gjennom å ta ansvar for seg selv og legge merke til hva som skjer, kan man igangsette en forløsning av de blokkeringer som man skapte for å beskytte seg selv i traumeopplevelsen. Dette er selvutvikling på et dypt nivå.
Også en healer har behov for healing, for veien til å videreutvikle seg kan også gå igjennom traumer og sykdom for en healer der man må gjennom en fase for å frigjøre angst, depresjon og så videre, som en del av prosessen med å utvikle sin kompetanse. Noen healere sier de har opplevd spontane forløsninger etter en healing som åpnet for de varme hendene.

Utvikle klare sanser og intuisjon
Vi kommuniserer alle telepatisk i større eller mindre grad. Når vi tenker på et annet menneske eller dyr, sender vi våre tanker og følelser til dem. Om vi klarer å motta informasjonen, har å gjøre med hvor åpne og sensitive vi er. En person med lukket hjerte, vil mest sannsynlig ikke klare å ta inn informasjon i like stor grad som en sensitiv, åpen og empatisk person. Jeg vil si at utvikling av empati er en forutsetning for å videreutvikle sine klarsanselige evner og intuisjon.

Hvem deltar sammen med healeren som en støtte for healerkraften og formidling av beskjeder fra klientens ubevisste? Det kan at være healeren må ut på en indre reise gjennom å gjenoppdage «tidligere liv» for å forløse hjelpere og energi som har vært blokkert som uforklarlige smerter, forestillinger og tilstander. Mye her er kategorisert med diverse diagnoser, som etter min mening bidrar til å gjøre vondt verre for pasienten på en måte, men som er betingelsen for å få utløst hjelp og økonomisk støtte av det offentlige. På lengre sikt tror jeg at sykdomsforståelsen vil endre seg, og vi er allerede på vei dit, blant annet gjennom den anerkjennelsen kinesisk medisin har fått i FN og Verdens helseorganisasjon (WHO).

«I en healerutdannelse vil man trene på å holde fast sin bevissthet og hente den tilbake når den tar seg en tur.»
‒ Ingunn Brattlid

Det er nødvendig med etikk
Kjærlighetsenergien kommer ikke igjennom en personlighet dersom man er i ubalanse til sin klient, for eksempel med å gå inn i en behandler- og ekspertrolle. Å utvikle stabilitet i egen personlighet med å bevisstgjøre sine egne holdninger, moral og verdier er derfor også en del av en healerutdannelse, for det er gjennom omsorg for den andre at kjærlighetsenergien kan komme igjennom. Dannelse av en omsorgsfull personlighet skjer gjennom møter med andre.

En healerutdannelse er derfor basert på møter, trening og øvelser der man bytter på å være healer og klient. Gjennom etikken lærer healeren å skille på sympati og empati. I vår kultur er det blitt en norm å ha mye sympati, og det blir ofte tatt til inntekt for godhet at man deler sorgen og gråter sammen med andre, selv om man ikke er direkte påvirket, for eksempel slik befolkningen gjorde etter 22. juli-hendelsene i Oslo og på Utøya.

«Kraften kan komme feil frem dersom healeren ikke har jobbet med sin egen personlighet.»
‒ Ingunn Brattlid

Klientkommunikasjon
Kommunikasjon er mye mer enn ordene vi sier og kroppsspråket vårt. Vi kommuniserer på flere plan samtidig. Kommunikasjon er ordløs gjennom både berøring, kroppsholdning og pust. Gjennom å bli kjent med sin egen kommunikasjon blir man i bedre stand til å forstå klientens kommunikasjon.

Klientkommunikasjon inngår som en del av et 50 timers VEKS-kurs som er obligatorisk kompetanse for en healer som ønsker å stå oppført og registrert på listen over alternative behandlere i Brønnøysundregisteret.

En healer kan også komme i situasjoner der det er behov for å sette grenser eller avvise en klient, for eksempel om man blir utsatt for manipulering og spill, martyr- og «jammen»- spillet der det kan være bakenforliggende motiv. Gjennom klientkommunikasjon vil healeren lære ulike teknikker når dette er nødvendig.

Hjelp til å finne sin healingvei
Det handler om å bruke sine evner uansett hva disse er, for det er ikke sikkert at det er meningen at healeren skal bruke evnene sine på klienter. Derfor vil en god healingutdannelse hjelpe elevene å finne sin healingvei, mener jeg.

Healinggaven virker på alle plan på alle områder i livet – på butikken, i gatene, på jobben, i barnehagen eller på skolen. Healingenergien kommer frem gjennom en personlighet. Det er personligheten som må styrkes, gjennom at man bruker sine evner uten å være redd. Ofte saboterer man seg selv fra å bruke styrken sin. Kanskje er du en person som skal gi healing gjennom å lage god mat, ikke gjennom å bruke dine hender på en person eller kanskje på et dyr.

I min bok Gevedi, som handler om en sjels søken etter sin intensjon og mening i livet, har jeg skrevet om de ulike kjærlighetsenergi-intensjonene samt formgivende, harmoniskapende og etiske intensjoner. Bevissthetens intensjoner er et utgangspunkt for ulike arketyper. Dette er et større tema som kan brukes for å bli kjent med seg selv og sin egen healingkraft.

Å være til stede og leve sitt liv
Å lære å konsentrere sin egen bevissthet og tilstedeværelse er en del av selvutvikling i en healingutdannelse. I vårt samfunn er det flere og flere som utvikler psykisk ubalanse fordi de ikke får hjelp til å finne indre ro og mister kontakten med sitt eget liv.

Her om dagen holdt jeg på å bli gått ned av et ungt par som kom gående mot meg, og jeg tror dette eksempelet kan brukes for å illustrere hvordan ting kan være. Det unge paret som kom gående mot meg, var helt oppslukt i hver sin mobiltelefon. Det som var bemerkelsesverdig i situasjonen, var at de samtidig trillet en barnevogn mellom seg. Oppi den satt et lite barn og bablet og forsøkte på sitt vis å få kontakt med de to, uten å lykkes med det. Alle har vi selvfølgelig våre uoppmerksomme øyeblikk, men kanskje er mangel på tilstedeværelse noe som preger vår kultur spesielt. At man er uoppmerksom, går på autopilot og fortaper seg i noe som skjer på mobiltelefonen eller annet, er slik jeg oppfatter det en mestringsteknikk og virkelighetsflukt. Det skjer så mye og det er så mye plagsom støy man har behov for å skjerme seg fra.

Det er kanskje ikke så rart at det akkurat nå er en trend der det kurses i mindfulness og instruktører læres opp over en lav sko. I en verden med mye som krever oppmerksomhet, opplever flere og flere et behov for å søke innover til den fredfulle, meditative tilstanden man kan oppleve ved å være til stede i overensstemmelse med seg selv.

Det er etter mitt skjønn mer behov for healerkompetanse enn noen gang. Verden kan bli mer og mer kaotisk dersom mobiltelefoner og lignende brukes for å unnslippe hverdagen og distansere seg fra livet og hva som skjer i omgivelsene. Meningen er at en fredfull tilknytning til kilden som flere og flere åpner opp for, skal brukes til konstruktiv handling ute i verden: å leve – og forholde seg til sitt eget liv.

Rolleforventninger og arketyper
Mindfulness er på mote, men selvutvikling innen healerutdannelse omfatter noe mer. Et menneskets selv kan være splittet på grunn av sår man har fått i livet. Skal man tro dem som har forsket på dette, så er det i dagens kaotiske og overkommuniserte samfunn mer vanlig at mennesket består av flere fasetter enn å fremstå med autentisk helhet (Moxnes, 2010). Noen sier at det til og med er farlig og risikofylt å fremstå med autentisitet, fordi man da blir mer sårbar for andre mennesker som ikke fremstår på samme måte (Borelio). Derfor er det mange, særlig kvinner, som skjuler seg litt fordi samfunnet ikke har vært modent til å verdsette kvinnekraft fullt ut.

Det er kanskje ikke så rart at mennesket utvikler mange fasetter. Mer enn noen gang består livet av å fylle mange roller. Livet gir alle muligheter til å gå inn og ut av alle typer roller og det er naturlig å ha flere roller. Man er stolt av sitt engasjement på flere arenaer fordi dette viser et bilde av at man er godt integrert i samfunnet. En mor er ikke bare mor for sine barn, men også arbeidstaker, for eksempel sykepleier gjennom dagen og styremedlem, musiker eller kunstner på kvelden. Når oppmerksomhet er spredd, skjer dannelse av identitet på flere områder på en gang. Trenden nå er kanskje at flere velger motsatt fordi man ikke mestrer å stå i spagaten mellom ulike forventninger, og føler et behov for å velge bort roller.
Alle mennesker har en rolle, men man føler seg kanskje ufullstendig fordi man har glemt hvem man egentlig er. Mennesket kan også være synlig som en arketyp der ens høyere bevissthet skinner igjennom. Arketypene fungerer som forbilder og veiledere på godt og vondt, avhengig av om personen har sentrering i lyset eller ikke. I dagens samfunn er dette ikke lett med de forventninger som spriker ut fra indre bevissthet.

Et eksempel er ytre forventninger om at kvinner skal være som menn i sin opptreden i blant annet lederroller. Følger man slike rolleforventninger, vil ikke arketypgudinnen få skinne igjennom personligheten. De kvinner som protesterer mot slike rolleforventninger, på grunn av det indre presset fra lyset og motsetningen dette skaper til de ytre forventningene, blir ofte uglesett og utstøtt. Særlig kvinnelige healere må være sterke for å stå i sin egen kraft, på grunn av samfunnets motsettende forventninger.

Er fag og teori nødvendig?
DNH mener det er nødvendig å lære seg filosofien bak en metode, men unødvendig med en teoretisk utdannelse eller grunnfag i anatomi og fysiologi for å praktisere som healer. Healing har ingenting med medisinske diagnoser og kroppsskanning å gjøre. Det eneste formålet med healing er helbredelse.

Metode er et viktig utgangspunkt for healing, fordi en metode fungerer som en form healingkraften kan virke igjennom. Å overføre energi for å fremme en helbredelsesprosess krever en form. (Ordet «energi» kommer fra «energeia», som er gresk for «virksom kraft».) For å bake en kake bør man ha en fast kakeform, ellers flyter deigen utover. Noe annet vil kunne oppleves impulsivt og lite virkningsfullt.

Noen få utvikler etter hvert sin egen form og metode basert på sin profesjon og erfaring, men det er forbeholdt svært få å mestre dette nivået. Det sikreste er å ta utgangspunkt i en anerkjent healingmetode når man skal begynne å praktisere på andre mennesker. Også bak intuitiv healing ligger en form dannet av bearbeidet erfaring. Man kan si at all healing er intuitivt og kreativt til stede for klienten.

Personlig er jeg av den formening at det heller ikke er vesentlig å ha en utdannelse i kroppens energibaner og chakrasystem. Akupunktører og soneterapeuter har den beste utdannelsen innen kroppens energisystem til å bedrive konkret behandling på dette nivået. Det aller viktigste ved en healerutdannelse mener jeg er healerens personlige og åndelige utvikling.

«Det aller viktigste ved en healerutdannelse er healerens personlige og åndelige utvikling.»
‒ Ingunn Brattlid