Vi lever i en materialistisk prestasjonskultur der det hele tiden handler om å komme seg videre. Dette skaper dype ubalanser. Det er essensielt at man også tar pauser, puster ut og hviler. Det er viktig å stoppe opp og å feire alt det som allerede er bra, det vi allerede har oppnådd. Da får vi en naturlig og sunn vekselvirkning mellom prestasjon og avslapning. Vi trenger å være mer bevisst viktigheten av dette.

Vi lever i en rastløs tid i Vesten. Vi trenger med jevne mellomrom å stoppe opp og koble av for å kunne oppnå en dypere «tilkobling» til vårt indre. Da kan vi lettere reflektere over spørsmål som «hvor er jeg i livet nå, hvor går veien videre?» Det er ikke noe galt med aktivitet og arbeid. Samtidig er det vanskelig å klare å lytte like dypt innover i seg selv når man står midt oppi alle hverdagens gjøremål. Med jevne mellomrom trenger vi å sette av tid til å virkelig kjenne etter for å koble oss dypere på livet og oss selv.

Avkobling og tilkobling

Avbrekk fra hverdagen kan oppnås på forskjellige måter og med kortere eller lengre varighet. Jeg vil si noe om det å ta lengre pauser – noe vi gjerne omtaler som ferier. Ofte trengs det minst to ukers sammenhengende ferie for at vi skal klare å gi tilstrekkelig slipp på hverdagen. Hva er det vi da tar en pause fra? Vi tar ferie fra blant annet bekymring, stress og vanemessige tankemønstre. Vi skaper fysisk og psykisk rom til å slippe inn nye impulser. En slik «avkobling» er samtidig en form for tilkobling til noe dypere i oss selv og livet. Dette er nødvendig og viktig for den menneskelige organismen både fysisk og psykisk. Både kropp og psyke trenger å nullstille seg og gi slipp på spenninger.

I forbindelse med ferier kan det være fruktbart å ta en «digital faste». Det vil si at man begrenser til et minimum den mengden inntrykk man tar inn gjennom internett, sosiale medier, telefoner og TV-er. Det kan for mange av oss være uvant og utfordrende i begynnelsen. Det innebærer at man må kunne kjenne på en grad av rastløshet, kjedsomhet og uro før en dypere ro kan bli tilgjengelig. Man må holde ut en periode med «abstinenser» for at man skal klare å senke tempoet og komme lengre inn.

«I forbindelse med ferier kan det være fruktbart å ta en digital faste».
– Andreas Aubert

I samfunnet vårt er vi overopptatt av gjøren på bekostning av å også bare være. Da kan ferie for mange av oss bety å «spise mest mulig, drikke mest mulig, oppleve mest mulig, dra flest mulig steder». I denne artikkelen beskriver jeg en annen tilnærming til det å ha ferie. Da handler det snarere om å gjøre dagene enklere kontra å fylle opp med mest mulig innhold og aktiviteter. Vi trenger å hvile, gå inn i oss selv, ikke stresse med å gjøre mest mulig.

Ytterpunkter og balanse

Jeg har selv erfart ytterpunktene væren og gjøren veldig sterkt i eget liv. Som ung voksen var det en del år der jeg tilbragte mye av tiden i Asia. Der hadde jeg noe arbeid over internett, samtidig som jeg hadde mye ustrukturert tid. I de områdene og miljøene hvor jeg befant meg, var det mange trivelige kafeer der det var vanlig å komme i prat med fremmede. Det var også et bredt utvalg av selvutviklingsarrangementer med mye fokus på spontanitet og livsglede. Dette var nærende og befriende. Parallelt med dette rike ytre livet, tilbragte jeg også mye tid alene. Jeg hadde en omfattende, daglig praksis med yoga, meditasjon og energiøvelser. Dette tilgjengeliggjorde dyp indre ro og hvile.

For en periode av livet var det viktig for meg å gjøre meg disse erfaringene med å ha mye fri og frihet. Det har beriket livet mitt dypt. Samtidig var det den gang en del elementer av mitt ytre, praktiske liv som jeg ikke hadde tatt tilstrekkelig hånd om. Dette ble tidvis en kilde til stress og bekymring. Jeg kunne ha en fin tilværelse i Asia, samtidig som det etter hvert ble noe gjentakende og usant ved det. Det vokste fram en bevissthet om at det var andre aspekter av meg selv og livet som jeg trengte å gå dypere inn i for å bli et helt og sunt menneske.

Det er ofte slik at når vi går dypt inn i ett ytterpunkt, vil det andre ytterpunktet før eller senere gjøre seg gjeldende for at vi skal oppnå balanse. Vi skal derfor ikke være for forsiktige med å utforske ytterpunktene. Det er gjerne først når ytterpunktene til en vesentlig grad har blitt erfart, at en dyp, reell og dynamisk balanse blir tilgjengelig. Ellers vil vi ofte bare velge en smal middelvei ut fra frykt.

Overlevelse, kontroll og hvile

Jeg valgte etter hvert å ta en utdanning i psykoterapi, coaching og gruppeledelse, hvorpå jeg igjen bodde permanent i Norge. Jeg har i årene etter det viet mye tid til arbeid og å ta skikkelig grep om de praktiske aspektene av livet mitt. Jeg jobbet hardt for å bli ordentlig etablert yrkesmessig. Parallelt hadde jeg noen helseutfordringer som krevde at jeg måtte gjennom krevende prosesser for å kunne fungere godt og å bli helt frisk.

Tilværelsen min handlet altså i en del år i vesentlig grad om mye aktivitet, arbeid og «overlevelse». Da kan det bli for lite plass til spontanitet, glede og hvile. Da jeg nylig dro på en to ukers ferie, strevde jeg tidvis med å slappe av. Dette kom særlig til uttrykk under en fire timers spa-opplevelse. På den ene siden falt jeg glimtvis inn i dyp ro og hvile, samtidig som også motsatsen (tendensen til bekymring og mental rastløshet) ble tilsvarende aktivert. Det var som en indre kamp der noe i meg følte seg truet av å hengi seg til hvilen. I flere år hadde livet handlet mye om å «kjempe» meg fram gjennom struktur og disiplin. Dette veldig aktive og nærmest livsviktige mønsteret kunne synes å bli truet gjennom avslapningen jeg kom i kontakt med.

Jeg reflekterte i etterkant over at det har vært flere perioder i livet mitt der en stor grad av kontroll var nødvendig. Under oppveksten ble jeg i perioder utsatt for mye ytre kritikk. Som et forsvar mot dette ble jeg ganske selvkritisk der jeg prøvde å komme den ytre kritikken i forkjøpet. Den underliggende logikken var at hvis jeg analyserte ytre situasjoner og gjorde ting på best mulig måte, så kunne jeg unngå mye av den ytre kritikken og slik føle meg «trygg».

Fortid kontra nåtid

Til en viss grad har disse strategiene vært nødvendige for meg i perioder for å komme gjennom noen vanskelige faser av livet. Jeg erkjente samtidig at disse situasjonene er over nå: jeg er frisk, jeg har en ordnet arbeidssituasjon og jeg blir i liten grad utsatt for ytre kritikk. Jeg har blitt en grundig og ansvarlig person som med god samvittighet kan hvile inn i at jeg gjør en god jobb og stort sett har ting på stell. Altså er styrken i dette kontrollbehovet ikke lenger i samsvar med hvordan livet mitt er nå. Mye av veien videre for meg handler om å med jevne mellomrom (slik som i helger) kunne gi slipp på struktur og kontroll, og gi mer plass til spontanitet og hvile.

Mange av oss har i perioder av livet vært i situasjoner som har vært krevende der vi måtte tilstrebe oss å få mest mulig kontroll. Det kan ha vært riktig der og da. Samtidig er det essensielt at vi klarer å løsne opp i dette når situasjonen har opphørt slik at vi ikke fortsetter å leve ut fra strategier som ikke lenger samsvarer med vår nåværende ytre situasjon.

Å gjenvinne balanse

På forskjellige måter kan vi altså bli fanget i en nærmest «kronisk» tilstand av prestasjon og aktivitet. Å virkelig leve er noe helt annet enn å «bare» være opptatt av å prestere og å løse problemer. Når vi mesteparten av tiden er opptatt av problemløsning og alvor, får vi et snevert synsfelt. Vi er lite tilgjengelige for å ta inn dypere impulser, både fra vårt eget indre og fra omgivelsene. Dessuten vil livsglede og spontanitet, sett fra et «overlevelsesperspektiv», oppfattes som uviktig og som en distraksjon.

For at det skal kunne komme inn noe nytt, trenger vi av og til å ta en pause fra det vante og skape plass for andre impulser. Det gjelder også ved enhver form for kreativ aktivitet. Av disse grunnene trenger de fleste av oss ferie i hvert fall en eller to ganger i året. Jeg har kommet fram til at jeg trenger tre ukers sammenhengende ferie på sommeren og to ukers sammenhengende ferie i løpet av vinteren. I disse feriene tar jeg en pause fra mange av mine vanlige rutiner slik at jeg kan komme tilbake til hverdagen med nye perspektiver og ny energi. Jeg får tilstrekkelig avstand til det vante slik at jeg tydeligere kan se hvor jeg kanskje står i fare for å kjøre meg fast. Slik kan jeg lettere gjøre noen justeringer når jeg kommer tilbake til hverdagen. Jeg kan forhindre at livets tidvise stress og «overlevelsesmodus» blir hengende igjen lenge etter at de ytre situasjonene har opphørt.

Natur kontra prestasjon

Samtidig er det viktig at det å ta pauser ikke må begrenses til ferier. Det er minst like viktig å tilrettelegge for en god, dynamisk vekselvirkning mellom i hverdagslivet. Ellers står vi i fare for å leve nokså endimensjonale, utilfredsstillende liv der vi har stor risiko for å før eller senere bli utbrente.

Det er forskjellige måter å tilrettelegge for væren på. Vi nordmenn har lang tradisjon for å nyttiggjøre oss naturen til rekreasjon og hvile, og vi har store ubebodde naturområder tilgjengelig for allmenn benyttelse. Å være i naturen kan for mange av oss være dypt helende. En fare i vår tid er at vi kan dra med oss prestasjonsorienteringen også i friluftslivet. Eksempelvis ved bruk av pulsklokker eller at man skal gå lengst mulig.

Når jeg er i naturen, i motsetning til i bymiljøet, opplever jeg ofte at det er lettere å slappe av og se de store linjene av hva som er viktig i livet. Det er ikke noe i naturen som minner meg på og opprettholder mine «problemer». Derimot i et bylandskap er det mange flere ting som understøtter en tilstand av stress og jag. Hvis jeg i tillegg stadig gjør meg tilgjengelig for digital kommunikasjon via pc og telefon, kan jeg mye lettere bli fanget i alt jeg skal gjøre og alt som må «løses». Jeg kan bli revet ut av øyeblikket og vekk fra det jeg har satt meg fore å gjøre akkurat i dag. Når vi er for tilgjengelige og skillet mellom jobb og fritid langt på vei har blitt utvisket, kan det være vanskelig å ta pause.

Disiplin og sinnsro

Det krever disiplin å beholde sinnsro og å verne om retten til fritid i vårt digitaliserte samfunn. Det krever at man bevisst setter ytre og indre grenser. I møte med bekymring og stress kan man eksempelvis si til seg selv: «Ja, det er mye som må løses, men det må ikke løses akkurat nå. De neste to dagene er det et avgrenset antall arbeidsoppgaver jeg skal ta meg av. Deretter er det helg. Resten skal gjøres neste uke. Jeg trenger ikke å tenke på det før da. Når helgen kommer, tjener det verken meg eller andre om jeg er bekymret for jobbrelaterte eller praktiske ting». Slike holdninger må trenes over tid.

Tidløshet og forandring

For meg ville det fungere dårlig å tilbringe all tiden min i et bymiljø. Deler av arbeidet mitt krever at jeg har en tilhørighet til Oslo og omegn. Samtidig er mye av min yrkesaktivitet stedsuavhengig. Jeg har basen min i Oslo, samtidig som jeg store deler av året tilbringer en del tid ved familiens feriehus på Sørlandet og jobber derfra. Parallelt med arbeidet, er jeg der tett på en relativt uberørt natur.

Dette området på Sørlandet har gjennomgått relativt få endringer i min livstid. Opplevelsen av dette blir for meg en viktig kontrast og motvekt til en verden i stadig endring. I vår tid har tilsynelatende endring i seg selv blitt et ideal og endringene skal skje fortest mulig. Mange av disse endringene kan oppleves som tomme og meningsløse.

Kjedsomhet er viktig!

Jeg vil si litt om viktigheten av å kjede seg. Det å ta ferie eller å hvile trenger ikke alltid å være gøy. Det er sunt å kjede seg av og til. Både barn og voksne trenger innimellom å kjede seg for å åpne et rom der noe nytt kan stige fram. Noe nytt kan ikke stige opp i et rom som er fullt. Noen nye, dypere og annerledes behov kan gi seg til kjenne når vi gir plass til det. Da må vi ta en pause. Vi må tillate at tida går saktere og finne fred i det, i motsetning til å fylle tomrommet. Tilsvarende trenger man et tomrom for at noe kreativt kan stige fram fra dypet. Jeg opplever å få lettere tilgang til dette når jeg er tettere påkoblet naturen i mindre hektiske omgivelser.

«Både barn og voksne trenger innimellom å kjede seg for å åpne et rom der noe nytt kan stige fram. Noe nytt kan ikke stige opp i et rom som er fullt.»
­– Andreas Aubert

Å planlegge hvile

Vi lever alle forskjellige liv med ulike ønsker, behov og forutsetninger, samt varierende grad av forpliktelse og ansvar. Det er samtidig viktig for de fleste å finne lommer der vi tar en pause fra hverdagen, prestasjon og stress. Ferier står sentralt i dette. Samtidig som det er like viktig å legge til rette for slike pauser også i det daglige. Eksempelvis på kvelder og i helger. Dette må vi ofte bevisst prioritere og «avtale med oss selv» for at det skal bli noe av.

Viktigheten av å bevisst skape en struktur for hvile, finner vi også innen miljøer med høy prestasjonsorientering. Hvile står sentralt selv innenfor toppidrett. Man får ikke fullt utbytte av treningen hvis man ikke gjennom hvile legger til rette for optimal restitusjon. Tilsvarende finnes det IT-bedrifter i California hvor de ansatte pålegges å bruke 1­–2 timer til hvile i løpet av hver arbeidsdag. Slik unngår de å bli utbrente, og pausene skaper rom til at nye, kreative ideer kan dukke opp. Altså kan det være helt nødvendig, også fra et økonomisk og prestasjonsorientert perspektiv, at vi bevisst legger til rette for dyp avslapning og hvile.

Dine unike løsninger

Sett gjerne av tid til å skrive dagbok rundt disse spørsmålene nedenfor. Det kan også være fint å snakke om temaet med noen som står deg nær.

• Hvordan kan akkurat du tilrettelegge for mer avslapning og hvile i eget liv?
• Hvilke muligheter har du allerede, som du ikke i tilstrekkelig grad har tatt i bruk?
• Hvordan forholder du deg til kjedsomhet? Skal et hvert tomrom fylles med «digitalt påfyll», eller klarer du å ønske kjedsomheten velkommen?
• Hva slags forhold har du til naturen?
• Hvor er det du henter energi og nye krefter?
• Hva er det som vekker økt livsglede og lekenhet i deg?

Balanse og helhet

Pauser kan være så enkelt som å ta en fem minutters meditasjon i løpet av arbeidsdagen, gå en kort tur i en park eller stoppe opp og se på noen barn som leker. På forskjellige vis kan man utforske det å ikke gjøre noe eller prestere noe som en motvekt til hverdagens gjøren og prestasjon.

Denne artikkelen handler om balansen og vekslingen mellom gjøren og væren. Poenget er ikke at man skal ta så mye pauser som mulig. Det kan være like destruktivt å bli ensidig passiv, som det kan være destruktivt å bli overopptatt av aktivitet.

Kanskje du kan lage en plan for hvordan du skal tilrettelegge for mer avslapning og hvile? Husk samtidig at dette er en gradvis prosess. Det er i mange tilfeller heller ikke nødvendig eller hensiktsmessig å gjøre radikale endringer i eget liv. Å oppnå større balanse mellom gjøren og væren handler ofte om å ta små skritt i riktig retning. Over tid kan dette føre til mer flyt, livsglede og overskudd.

Relaterte saker:

Sårbarhet er ikke skjørhet

Vi trenger både indre arbeid og autentisitet

Bruk dine egne styrker og ressurser i selvutvikling

Dette må du gjøre for å skape varig endring i livet ditt