Sang som frigjør, forløser og styrker

Ei glad og herlig dame med et stort varmt smil kommer underskrevne i Medium i møte med en god bamseklem på Aker brygge en frisk sommerdag. Etter anbefaling fra en god bekjent tok jeg kontakt og avtalte et intervju, fordi hun har en veldig helhetlig tilnærming til sangundervisning som kan virke forløsende, frigjørende og styrkende på langt flere måter enn bare det å utvikle sangstemmen rent teknisk.

− Alle har rett til å synge og alle kan lære å synge. Veldig mange har lyst til å synge mer, men tør ikke. Hvis du virkelig har lyst, blir du hemmet hvis du ikke tør å synge. Det er en dimensjon av livet som forsvinner, sier Karin Destainville Dammen, som har vært sangpedagog i 14 år og virker glødende engasjert i sitt arbeid.

Hun holder til på Nesodden hvor hun underviser både enkeltpersoner og grupper i sang i alle aldre fra elever i 4. klasse og oppover. Etter pandemien har hun også begynt å holde nettkurset Slipp stemmen løs, samt livesendinger og kortere webinarer. På Facebook har hun en privat, gratis gruppe hvor man kan bli medlem for å få inspirasjon til å utvikle sangstemmen med live videoer og innlegg.

Å synge fra hjertet

Karin holder fast på at alle har en stemme som kan utvikles, slik at man kan synge fritt og levende fra hjertet. Det har vært og er fremdeles vidunderlig for henne å se hva som kan skje med mennesker når de tør å slippe hjertet sitt løs i sang og sjelen får komme til uttrykk.

− Noen begynner å gråte, fordi det er så forløsende. Andre begynner å le og mange får mer selvtillit – altså ikke bare i forhold til sangen, men også på andre områder i livet. Noen går fra å bare tørre å synge alene på kammerset til at de tør å synge på konfirmasjonsdagen til barnet sitt. Det er ganske kult! Andre går fra å ikke ha sunget i det hele tatt, og så begynner de etter hvert å tørre å synge i kor. Tenk så mye livet vokser da! Noen har gått med mye sang i seg uten å tørre å uttrykke seg, og så tør de å synge og etter hvert står de på scenen og synger. Det er en enorm utvikling! forteller Karin med et stort smil.

For noen kan det ta flere år før de kommer så langt som å tørre å stå på scenen, men vi er forskjellige og trenger forskjellige ting. Noen elsker teknikk og trenger å øve på dette, mens andre trenger å jobbe med selvtillit og personlig uttrykk. Noen ønsker bare å finne sangglede og synge på kammerset eller med barn. Derfor er kursene til Karin litt som koldtbord – man bruker det man trenger.

Knerter «flink-syndromet»

En del av elevene til Karin er redde for å synge falskt eller stygt og tenker at stemmen må være perfekt før de kan synge, eller før de kan synge med kraft. Mye av jobben hennes er å ta knerten på «flink pike» (eller «flink gutt») syndromet og all prestasjonsangst.
− La det som kommer få komme, ta sjansen og tør å bomme. Det er egentlig litt sånn «woman power» kurs, for det er flest damer som kommer på disse kursene, sier hun.
Karin ønsker å jobbe for at flere skal ta tilbake sin rett til å synge fritt uten sperrer, uavhengig av hvor flink man er.

− Jeg møter veldig mange som har fått én stygg kommentar da de var barn og kanskje også opplevd vonde ting i barndommen, og så har de sluttet å synge, totalt. Det er mange som har det slik.

Andre har fått høre at: «Du er så flink! Du er så flink!» Da har de blitt redde for å ikke være flinke. Veldig mange er redde for å synge surt, de er redde for at stemmen skal knekke eller for at det ikke skal være bra nok. Selv de som synger mye kan ofte være låst i én måte å synge på, uten å vite at de sitter på en gullgruve …, sier Karin.

− Hva med de som er tonedøve?

− For det første er det ekstremt få som er tonedøve. Det betyr at du virkelig ikke hører hvor tonene går. Det er ikke det samme som de som hvis du setter på en sang, så synger de på et annet toneleie. Det er mer en uvane. Noen ytterst få er tonedøve, og de må virkelig jobbe for å lære seg å synge. Det er en lengre vei. For de fleste som føler at de synger litt surt handler det om å bli vant til å synge og utforske stemmen. Skal du lære deg å tegne, må du venne deg til å bruke blyanten. Slik er det med sang også – du må begynne å bruke stemmen.

Formidler kjærlighet i sang

Tidligere hadde Karin selv mye prestasjonsangst da hun skulle synge for andre, selv om hun hadde fått høre at hun var veldig flink. Hun kommer fra en fransk lærerfamilie hvor man skal være nettopp det – flink pike. Men i dag synger og underviser Karin med et helt annet fokus.

− Jeg hadde veldig mye flinkhet i sang før, men klarte å kvitte meg med det fordi jeg gikk inn i et annet rom i meg selv. Nå går jeg inn med en annen intensjon. Hvis jeg bommer, så gjør det svært lite. Det ødelegger ikke for et levende møte mellom mennesker, med følelser. Når jeg synger tar jeg folk med, de får kontakt med egne følelser og de får komme inn i en annen verden, forteller hun.

Når Karin synger og spiller i dag, tenker hun ikke på hvor flink hun er. I stedet går hun på scenen med en intensjon om å gi publikum opplevelsene de trenger.

− Vi skal sammen ha en opplevelse som løfter oss. Det handler om å gi noe som folk trenger. Jeg kobler meg på noe større enn meg selv. Sangen blir et møte der jeg formidler følelser. Det er som å dele ut sukkertøy. Det handler om å gi andre et løft og la andre få kontakt med følelsene. Og jeg finnes ikke nervøs når jeg opptrer. Det vet jeg handler om min tilnærming til sang, sier hun.

Karin er utøvende live-artist med over 250 Edith Piaf konserter bak seg. Hun synger også egne franske komposisjoner, balkan og musikk med sjel, og hun akkompagnerer seg selv på et lite rødt trekkspill. Piaf-låtene synger hun på flytende fransk, i en autentisk og følelsesladet fremføring. Hun har også turnert med barneforestillinger med sang og teater.

− Jeg elsker scenen og publikum. Det gir vanvittig mye livsglede og energi å møte publikum, sier hun.

Hele kroppen er instrumentet

Noen sier at stemmen er sjelens muskel, eller at stemmen er et uttrykk for sjelen. I dette uttrykket er hele kroppen vår, pusten og følelsene instrumenter.

− Stemmen vår er kjempeviktig for uttrykket vårt og for følelsene våre. Vi formidler mye med kroppsspråk, men vi formidler også veldig mye med stemmen. Den er også knyttet til pusten, som er bindeleddet mellom kroppen og stemmen. Pusten er bindeleddet som skaper stemmen – den er fundamental.

Målet med hennes sangkurs er ikke terapi, men selvutvikling og bevisstgjøring av indre prosesser, noe som ofte kommer som en naturlig følge av det å utvikle sangstemmen. Det er fordi instrumentet du jobber med er så mye mer enn bare stemmebåndene dine.

− Når du spiller piano, er pianoet instrumentet. Når du synger, er hele deg instrumentet. Det er ganske heftig! Du bruker både magemusklene, ryggmusklene, halsen, hele kroppen og pusten når du synger. Er du lei deg, sint eller stresset, kommer det ut i stemmen, sier Karin.

Vil ta tilbake den frie sangen

Karin ønsker å ta tilbake den frie sangen som en naturlig del av livet vårt – fordi sang er en viktig del av det å være menneske som vi har hatt opp igjennom tidene, men som vi har mistet mye av i moderne samfunn.

− Opprinnelig hadde vi mye sang rundt leirbålet – man møttes, sang og danset. Nå er sang blitt en mer utvendig greie der man enten er flink eller ikke flink til å synge. Det er liksom bare de flinke som har lov til å synge. Da tenker jeg vi har mistet noe som er veldig fundamentalt menneskelig, som er kjempeviktig, sier Karin.

Hun minner oss på at sang kan skape både sterkere fellesskap, drivkraft, mot og motivasjon til å handle. Ikke minst kan vi uttrykke og bearbeide følelser gjennom sang.

− Det er jammen på tide at vi tar dette tilbake. Det er en dimensjon i livet og du får kontakt med deg selv på en annen måte når du synger, sier hun.

Spesielt i Norge og andre nordiske land har vi mistet mye, mener hun. I mange andre land rundt omkring i verden synger de bare med den stemmen de har. Små barn gjør også det – de elsker å synge og lager lyd på alt de gjør, som når de kjører lekebiler, har rollespill og gledesutbrudd, eller når de lager melodi på en opplevelse som å sitte bakpå sykkelen mens foreldrene sykler. Det er ekte, autentiske uttrykk for hva de føler der og da.

Men veldig mange barn i dag slutter å synge allerede på barneskolen. Musikk og sang har mye mindre plass i læreplanen enn før. Nå får barna oftere høre en popsang og danse til denne i stedet for at de lærer å synge og spille selv. Lett tilgang til perfekt kommersiell musikk og mindre kirkegang eller andre fora hvor vi synger sammen har også bidratt til å fjerne mye allsang fra kulturen vår. Opp gjennom tidene har også sang vært en del av arbeidsdagen, for eksempel for roere som rodde i takt, eller arbeidsfolk med monotont arbeid. Da ble sangen en måte å jobbe i takt, og en måte å komme seg gjennom arbeidsdagen med fellesskap og glede.

− Når vi innskrenker dette, noe vi har gjort mer og mer etter at platespilleren kom, mister vi den frie sangen, mener Karin.

Opplært stemmebruk

Noe annet som virker hemmende på den frie sangen er at mange av oss her i Norge har fra barnsbein av lært at det er best å ikke snakke for høyt, og vi skal helst være rolige og stillferdige for å bli godt likt.

− Hører du en som snakker veldig høyt eller med sterk skarphet i stemmen, kan du vedde på at han ikke er fra Østlandet – det kan være enten en italiener, amerikaner, spanjol eller kanskje en fra Nord-Norge. Det er egentlig et bevis for at vi ikke er født med forskjellige stemmer, fordi vi har lært det. Vi har lært det av kulturen vår, av familien vår. Hadde vi vokst opp i Texas, hadde vi nok hatt mye skarpere stemmer. Hadde vi vokst opp i USA, hadde vi kanskje brukt ropestemmen mer når vi snakker.

Siden hun underviser flere forskjellige aldersgrupper, merker hun tydelig at det i eldre generasjoner er mange flere som synger enn i yngre generasjoner. En gang i uken har hun sangkurs for en gruppe pensjonister som er vokst opp med en rik allsang-tradisjon. Når hun spør dem om å synge «Alle fugler små de er», begynner de raskt å synge firstemt uten at Karin har instruert dem i dette. Likevel er også de ganske preget av at sangen skal være «riktig etter boka», og at de skal være flinke. Dette kan virke temmelig begrensende på friere uttrykk med sang.

Tren magemusklene

Når damer blir over 50 eller 60 år, kan det høres ut som om stemmebåndene blir litt rynkete. Men det er ikke dette som er hovedproblemet for sangstemmen, sier sangpedagogen.

− Det skyldes rett og slett at magemusklene blir for slappe, og da får man gjerne altfor stor vibrato. Det er da du må begynne å trene mer. Du må trene magen og ryggen, både ryggen oppe og ryggen nede – «englevingene» latissimus dorsi. Kort fortalt og rent teknisk handler det om å ha kontroll på både magemusklene, diafragma, ribbeina og englevingene mens du også har kontroll på hvor mye luft du slipper ut mens du synger.

− Når du skal synge, trenger du å være aktiv, men ikke anspent. Med en gang du blir stresset, påvirker det musklene i kroppen og det gjør at du mister kontrollen på stemmen. Er du for slapp, får du ikke til å synge. Er du veldig anspent, får du det heller ikke til. Jeg ser mye slektskap med yoga og meditasjon, for det handler også mye om å være årvåkent til stede.
Et eksempel på en øvelse hun har for dette er å synge på et stearinlys uten at det blafrer.

Lek med stemmen

Å utvikle stemmen og tørre å synge med kraft handler like mye om å lære og øve teknikk som å utvikle selvtillit. Da må man også tørre å slippe seg løs fra sperrer og begrensninger som hemmer uttrykket. Litt slik som barn gjør helt naturlig.

− Jeg mener det er viktig å leke og tulle med stemmen. Men også det å riste seg løs, finne sin indre bølle og synge stygt. En øvelse er å synge en sang så stygt du kan. Begynn å observere barn og bli inspirert, lek med stemmen slik som barn gjør. Husk at du som barn kunne gjøre alt med stemmen din. Du skal ikke lære det på nytt, du skal ta tilbake noe du har hatt.

Når du leker med stemmen på kurs med Karin, lærer du også å synge og bruke stemmen på flere forskjellige måter. Du lærer for eksempel «stemmens fire gir». Dette er de fire forskjellige syngemåtene pluss falsetten inspirert av Komplett Vokalteknikk, som er en forskningsbasert sangutdannelse Karin har tatt.

For eksempel er den veldig lyse falsetten en sangmåte som trives høyt oppe på skalaen og får mye kraft på høye toner. Hvis man prøver å ta denne typen stemmebruk ned i mørkere toner, blir det mye mindre kraft. Ropestemmen kommer derimot ikke så lyst.

− Når du har skjønt dette, skjønner du at du kan bruke stemmen på forskjellige måter. Da kan du slippe taket, leke med stemmen og se hva som skjer, smiler Karin.

Pedagog, vokalteknikk og Roy Hart Theater

Før Karin ble sanglærer, studerte hun pedagogikk og psykologi og ett år med litteraturvitenskap på universitetet i til sammen åtte år. Så jobbet hun i noen år før hun nærmest kollapset.

− Jeg ble helt utslitt og utbrent. Jeg hadde små barn og var på feil sted i livet. Ekteskapet var feil, og jeg ble skilt fra mannen min. Det viste seg også at jeg hadde fått alvorlig glutenintoleranse. Det eneste jeg klarte å gjøre var å synge, forteller hun.

Sangen ropte sterkt på henne, etter hvert ble hun invitert til et alternativt vinklet sangkurs av en venninne hos Stemmekraft. Her ble hun bedt om å lage lyd på prestasjonsangsten sin.

− Jeg skjønte mer og mer at jeg hadde ikke noe valg. Jeg måtte drive med sang. Men hvordan skal jeg leve av det?

Etter tips fra kursets sanglærer ble hun sertifisert lærer i komplett vokalteknikk (Complete Vocal Technique) ved Cathrine Sadolin. Teknikkene man lærer her gjør det mulig å utforske stemmen og bruke den til alt man ønsker på en sunn måte, uten å skade stemmen. Metoden er forskningsbasert, godt utprøvd og anerkjent, ifølge Dammen. Ellers er Karin også inspirert av Roy Hart Theater og avspenningsteknikker, øvelser som vekker kroppen, samt meditasjonsøvelser hun har håndplukket og videreutviklet for at sangen skal flyte lettere.

− Denne tilnærmingen har forløst enormt med kreativitet, sangglede og stemmeutvikling hos både meg og mine sangelever. Kropp, pust, følelser og stemme er nært knyttet sammen, og ved å leke med lyd, bevegelse og bilder kan vi bli kjent med stemmen på en spennende, morsom og forløsende måte, forteller hun.

Karin tilbyr gruppeundervisning hvor elevene både lærer tekniske konkrete øvelser og øvelser som frigjør sangen. Det er også mulig å flette dette inn i enkelttimer, men hun anbefaler grupper fordi det ofte er den beste måten å lære og fellesskapet gir en egen dimensjon. Ellers driver Karin mye med yoga og meditasjon, så hun har mye å tilby av gode verktøy som hjelper alle som vil lære å synge fritt med innlevelse fra hjertet.

Nettkurs: Slipp stemmen løs

Karin Destainville Dammens online kurs, Slipp stemmen løs, passer for alle som går med en sangdrøm og vil lære mer, enten man er nybegynner eller viderekommen. Her får man mulighet til å utforske stemmen sin i fred og ro, uten at andre hører deg. Samtidig står Karin alltid beredt for å kunne gi hjelp, tips og veiledning.

Karin lærer bort enkle, konkrete øvelser som gjør det lettere å synge slik man selv vil. Hun byr på gode oppvarmingsøvelser og lærer å synge fra hjertet og følelsene uten å være så selvkritisk, samt øvelser som fjerner spenninger som hemmer den frie sangen. Man får muligheten til å lære å synge på nye måter, som Karin kaller «stemmens fem gir». Man kan for eksempel få hjelp med å komme lysere, få mer kraft på stemmen, treffe de vanskelige tonene stødigere og slippe å bli sliten i stemmen. Ikke minst kan man få hjelp til å føle stolthet og mestring når man synger.

Kurset holdes både for voksne og for barn og ungdom.
slippstemmenlos.no

Privat gruppe på Facebook (gratis)

På Facebook har hun også en privat gruppe (gratis) hvor man kan bli medlem for å få inspirasjon til å utvikle sangstemmen med live videoer og innlegg. Gruppen heter Slipp stemmen løs nå og passer for alle som drømmer om nettopp dette – å tørre å løsrive seg fra unødvendige sperrer for å slippe stemmen og uttrykket sitt fri og lære mer om sang. Her tilbyr hun også gratis introduksjonskurs i sang på nett, for å komme i gang med sangen.

Relaterte saker: