Tidligere «skap-naturist» laget dokumentarfilm om nakenhet:

Foto: NAK-ED.org og privat

– Nakenhet til salgs er akseptert. Naturlig, uretusjert, ukorrigert og usortert nakenhet settes det stort sett en stopper for. Både på internett, i sosiale medier, i den trykte presse og i samfunnet for øvrig. Den seksualiserte nakenheten kommer derimot gjennom nesten overalt, og stort sett uten kontrovers, sier Dalchow.
Dokumentaren er i disse tider festivalklar både i Norge og internasjonalt. I tillegg skal Dalchow delta i en paneldebatt på den sexpositive Nytfestivalen i Oslo 8.–10. november i år. Dokumentaren kan ses hver eneste dag på nett. Den sensurerte versjonen kan ses gratis via Facebook, YouTube, Instagram og på Twitter. Den usensurerte versjonen er tilgjengelig for 30 kroner på Vimeo On Demand. Dokumentaren er tilgjengelig både som en dokumentarserie bestående av 10 korte episoder og som en dokumentarfilm av 55 minutters varighet. Innholdet er det samme, det er bare formatet som er annerledes.

Å dekke seg til

Når Dalchow lager dokumentarer tar han alltid utgangspunkt i seg selv.
– Helt siden barndommen har jeg undret meg over den kulturelle holdningen om å dekke seg til. For meg som barn føltes det ikke naturlig på en solskinnsdag å ha på seg klær da jeg skulle leke i hagen eller bade. Det har jeg ikke klart å sette ord på før jeg i voksen alder forstod at dette er helt skrudd. Likevel forholder 99 prosent av samfunnet seg til at det er slik det er uten å stille spørsmål ved det. Da har jeg lurt på «er det jeg som er gal, eller er det de andre som ikke har skjønt det? Hvorfor kler man på seg når man skal bade?»

Var «skap-naturist»

Fra tidlig barndom av har Dalchow hatt skam rundt kroppen sin. Som voksen har han likevel konkludert med at det er bedre å ikke ha på klær når han skal sole seg eller bade. 

– Som ung var nakenheten min en «hemmelighet». Da jeg som 16-åring fikk moped kjørte jeg av gårde og oppdaget strender der det var andre som kastet klærne. Han opplevde å få bra påfyll en stund av å være der for å sole seg og bade. Samtidig var det belastende å bedrive «skap-naturisme». Dalchow har for øvrig aldri likt betegnelsene naturisme og nudisme.

– Jeg er bare et menneske som har tatt til fornuften, som ikke tar på klær når jeg skal bade og sole meg. Det er det naturlige, mens det andre holder på med er for meg en rar ting. 

Egenterapi og inspirasjon

Mange synes det han står for er ekstremt. Det viktigste for Dalchow er at han nå har blitt trygg nok i seg selv til å akseptere sitt eget ståsted.
– Nå møter jeg publikum og media som reagerer på det jeg har gjort. Selv er jeg ferdig med prosessen min og opplever at temaet er en ikke-sak. Det er en spesiell følelse. Samtidig er jeg klar over at jeg brukte tolv år på prosjektet. Med NAK-ED er jeg med på å plante et frø som kan gjøre at folks bevissthet og avslappethet til nakenhet kan endre seg.
Tidligere har han laget filmer om seksuell legning og kjønnsidentitet. Parallelt med dette har han gått fra å være «skaphomse» til å komme ut.
– Jeg bruker filmproduksjon til egenterapi. For publikum kan filmene fungere som en kickstarter og hjelp i egne prosesser som ligner.

Takknemlig publikum

Dokumentaren har blitt godt mottatt. Mesteparten av tilbakemeldingen får han via kommentarfelter og i Twitter-meldinger.
– Mange applauderer prosjektet, føler seg truffet av det de ser og blir takknemlige, sier Dalchow.
Prosjektet treffer åpenbart en del mennesker som har følt det samme som ham. Han tror samtidig at denne gruppen er langt større, men at mange ikke er helt klar over at de føler det på samme måte.
– Terskelen for å se på en dokumentar som dette er nok litt stor. Mange vil oppleve en gjenkjennelse hvis de først hopper i det og ser den, hevder Dalchow.

Påkledd i dusjen

Vi er så dypt formet av oppvekst og samfunn rundt hvordan vi forholder oss til kropp, nakenhet og tildekking, at de fleste av oss ikke engang ser på nakenhet som et reelt alternativ til å alltid være påkledd, hevder Dalchow.
– Mange reagerer spontant med «æsj» eller latter når de blir eksponert for nakenhet. Noe de nok egentlig ikke mener når de får gått dypere inn i det.

Mange yngre mennesker i dag har knapt sett naturlige, nakne kropper, hevder Dalchow. Det har han blant annet opplevd sammen med en kamerat på Askim bad. Før man går ut i bassenget skal man dusje. Der dusjer folk med badetøy på, gjerne også med truse på innsiden av badebuksa.
– Det vekker litt oppstandelse når kameraten min og jeg går nakne inn i dusjen, som om det nesten ikke føles greit. Vanligvis er det noen der som har bikka 40 som da også begynner å ta av badetøyet, som får en naturlig reaksjon på at slik skal det selvsagt være. Så beordrer de barna sine til å ta av badebuksene. Nakenhet «smitter».

Den norske boka Påkledd i dusjen (2015) har også vært viktig for Dalchows research. En lang artikkel i The Atlantic fra 2018 viste til statistikk om at unge amerikanere i dag har mindre sex enn tidligere generasjoner.

– Det ser ut til at vi på noen områder har hatt en negativ utvikling rundt holdninger til kropp, nakenhet og seksualitet. Samtidig har det også skjedd mye bra, eksempelvis større aksept for andre legninger enn heteroseksualitet, sier Dalchow.

Nakenhet og sex

Nakenhet og sex er naturligvis forbundet. Samtidig opplever Dalchow at nakenhet alt for ofte knyttes opp mot sex.
– All nakenhet er ikke seksuell, ikke i det hele tatt. Det er det første vi må forstå og akseptere. Samtidig må vi heller ikke undertrykke seksualiteten. Organiserte naturister tar ofte seksualiteten helt bort. Seksualiteten er alltid der enten vi har klær på eller ikke. Organiserte naturister i Norge kan bli litt seksualfiendtlige. Blant annet i Frankrike har naturister større takhøyde for menneskets naturlige seksualitet.
Verken Norge eller de fleste andre vestlige land har en lov som regulerer nakenhet.
– Likevel er det en vanlig oppfatning at nakenhet er ulovlig – blant folk flest, blant journalister og hos politiet.

Det finnes derimot mange lover som skal regulere seksuelle overgrep.

– Straffelovens § 201 sier at man kan straffes dersom man utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd. Da handler det jo ikke lenger om å være naken. Da må nakenheten defineres som seksuelt krenkende.
Dalchow har ikke funnet noen saker i Norge der noen er dømt bare for å være naken, men de har kanskje blitt dømt for å ha gjort noe seksuelt krenkende – blottet seg, onanert eller lignende.
– Dette røres ofte sammen i en grøt der det presenteres som om det å være naken er det samme som å være seksuelt krenkende. Det er det ikke.

Nakenbading ikke forbudt

I friluftsloven står det at enhver har rett til å bade og sole seg, men det skal ikke være til ulempe for noen. Ordet ulempe kan være vanskelig å definere.30
– Hovedpoenget er at vi ikke har noen lov mot nakenhet. Det er det mange som ikke er klar over. Alt fra at kommuner setter opp skilt med «nakenbading forbudt» til at naturistforeninger får satt opp skilt «nakenbading tillatt». Ingen av delene har rot i virkeligheten. Jeg har selv fått Oslo Kommune til å fjerne «det er ikke lov å bade naken på Gressholmen» på deres nettsider. Jeg spurte om de hadde tatt loven i egne hender, og de beklaget.
Han har gått gjennom saksmateriale fra byarkivet i Oslo der naturister kjempet i flere år for å få definere enkelte strender som fristrender, hvor nakenbading skulle være tillatt.
– Det er utrolig, fordi det i utgangspunktet er tillatt å bade naken. Der mener jeg det organiserte naturist-Norge er for bakpå, de burde heller si dette er vår rett. Naturistene har ofte mye skam og er svært redde for å bli oppfattet som perverse. Vi må komme over holdningen om at synet av et annet menneskes naturlige nakenhet kan defineres som uanstendig, hensynsløst, en ulempe eller krenkende, insisterer Dalchow, og understreker at disse ordene går igjen i lovtekstene.

Naken i bymiljø

I dokumentaren vises aktivisten Gypsy Taub og hennes medaktivister som ofte er å se nakne i San Franciscos bymiljø.

– Er det ikke en vesentlig forskjell mellom å være naken i settinger som bading og soling versus å være naken i et bymiljø?
– For meg er det prinsipielt sett ikke en forskjell, svarer Dalchow. – Jeg tiltrekkes av de såkalte Urban Nudists i San Francisco fordi de virkelig setter tematikken på spissen. Et av hovedpoengene deres er retten til å ytre seg med sin kropp og retten til å ha en kropp som ikke kriminaliseres bare fordi den er avkledd. Jeg tror at noen må provosere for at vi skal komme framover. De er en spydspiss. Men vi må også ha de mer politisk korrekte tiltakene som alle kan gå med på.
Kroppspress er vi alle imot, men å gå naken på gata er drøyt, er stemmene han hører.
– Det de gjør i San Francisco er absolutt en del av kampen mot kroppspress og en vekker for folks toleranse. Folk får virkelig brynt seg på egne grenser. Hvorfor burde vi egentlig reagert så veldig på om noen gikk naken på Karl Johan, spør han seg, samtidig som han medgir at livet er for kort til å ta den kampen.
– Jeg skulle ønske at folk flest ble mer avslappet til nakenhet. Om jeg hadde sett en naken mann eller dame på bussen, hadde jeg bare følt glede.

Hygiene og utseende

Dalchow medgir det også er et hygienisk aspekt rundt nakenhet i det offentlige rom.
– Hvis en person skulle sittet naken på bussen kunne det være en akseptabel løsning om vedkommende satt på et håndkle. Slik naturister ellers alltid gjør.
Et annet tankekors er hvilke nakne kropper folk aksepterer, synes Dalchow. Det er ifølge ham ingen som reagerer hvis det sitter en veltrent fyr med bar overkropp i Spikersuppa og spiser en is i varmen.
– Sitter det derimot en overvektig fyr i bar overkropp og spiser en is, vil folks blikk være mer dømmende. Det er mange som uttrykker at det er greit med nakenhet, men det er ikke «disse» nakne folka vi vil se. Svært ofte har reaksjonene på naturlig nakenhet å gjøre med hva slags kropp man ser.
– Hvor går grensen for hvor det er naturlig med nakenhet?
– Jeg ønsker ikke å sette en absolutt grense. Individet må selv definere hvor det er naturlig. Hvis jeg har lyst til å gå på Karl Johan ikledd en pelskåpe i juli, kan jeg det. Folk vil synes det er rart, men det får ingen konsekvenser. Tilsvarende burde det være helt greit å gå naken.

Samarbeidet med innholdsbyrå

Prosjektet ble ferdigstilt i samarbeid med innholdsbyrået Tun Byrå, en avdeling innen Tun Media. Sistnevnte gir blant annet ut avisa Nationen, som primært henvender seg til landbruks-Norge. Tun Byrå jobber til vanlig med produksjon av tekst, bilder og video i en kommersiell sammenheng, ofte relatert til jordbruk og Distrikts-Norge. Hele overskuddet av nettsalget fra Dalchows prosjekt går derimot til organisasjoner som jobber for kroppspositivisme og ytringsfrihet.

– Hvordan kom samarbeidet med Tun byrå i gang?

– Tidligere TV-produsent Roger Moe i Tun Byrå fikk vite om prosjektet, tente på konseptet og tok kontakt. Han endte opp som produsent. Han opplevde tematikken som interessant, men også mine tanker rundt produksjon og distribusjon.

Tilpasset unge mediebrukere

For Tun Byrå har NAK-ED vært et prosjekt der de får testet ut hvordan de kan bidra til holdningsendring og påvirkning gjennom en dokumentarserie distribuert på en innovativ måte.
– Dokumentaren er først og fremst tilgjengelig for publikum som en mobilserie, altså tilpasset mobil, der dokumentaren er delt opp i 10 episoder av 3–12 minutters lengde.
Dalchow viser til statistikk som sier at ca. 70 prosent av alt videoinnhold som produseres i dag ses på mobiltelefon. Enkelte undersøkelser viser også at 94 prosent av de som ser video på mobiltelefon aldri snur mobilen i breddeformat. Derfor valgte Dalchow å tilpasse seg dette og lage serieversjonen i høydeformat for å lettere kunne nå det moderne publikum.
– Dette virket som en god strategi, særlig for å nå de under 35 år.

Stor nettsensur av nakenhet

Løsningen har fungert bra. I tillegg kan dokumentaren ses som en full-lengde dokumentarfilm på 55 minutter via Vimeo uten sensur.
– Sensuren av nakenhet på nett har vært en stor utfordring. Det ble et enda større problem enn vi trodde fordi sosiale medier går utover det vi oppfatter som gjeldende retningslinjer.
De laget to versjoner av dokumentaren – en med svarte bokser over kjønn, romper og bryster – og en helt usensurert.
– Den helt sensurerte versjonen ble likevel umiddelbart stoppet av TikTok. Facebook stoppet et par episoder og de stoppet all annonseringen vår.
– Det meste som får stor spredning på sosiale medier har en kickstart med en betalt inngang. Man må opp i et visst volum av følgere og folk som deler og liker. Det ble helt umulig for oss, fordi Facebook refuserte annonsene våre gang på gang. De godtok vår siste annonse som ikke hadde noen avsender. Den ble i praksis bare en enkeltstående, holdningsskapende annonse. Den ble sett av en million.

Forut for sin tid?

Langt fram i tid tror Dalchow at menneskene vil se tilbake og tenke at det var et veldig rart syn de hadde på menneskekroppen før i tiden.
– Slik er det også i dag. Eksempelvis var langt hår på menn på 1960-tallet sett på som en uting. I dag er det nesten umulig å forstå. I 1996 valgte NRK å vise vår dokumentarfilm om unge homofile og lesbiske etter klokka 23. Bakgrunnen? Vi nektet å ta ut opptak fra Oslo Pride. I dag ville det virket helt absurd og blitt en stor mediesak. Temaet vårt med mål om et mer avslappet forhold til nakenhet, sitter nok hardere i enn holdningene gjorde til homoseksualitet, så prosjektet vårt er kanskje litt vel langt forut for sin tid, sier Dalchow.

Viktig for psykisk helse

Dalchow viser til at mange av de store greske filosofene opplevde den nakne menneskekroppen som et uttrykk for menneskets helhet, der ånd og kropp forenes.
Dalchow føler seg sjelden mer hel og på plass enn i samvær med andre uten klær. Han tror sosial nakenhet bidrar til bedre selvfølelse, aksept og forståelse av både sin egen og andres kropper.
– De fleste venner seg fort til det, stemningen blir avslappet, masker faller, samtalen blir åpnere og ofte overraskende ærligere. Man blir mer jordet. Om det er på stranda, i badstua eller andre settinger. Mange har nok følt på dette noen få ganger. Jeg tror en gjør klokt i å utfordre seg til å prøve det mer.  Livet er kort, så ikke vent med å finne større ro med, og i, egen kropp, oppfordrer Dalchow.
– Alt for mange lever med skam og utilfredshet over kroppen sin. De tenker ikke over hvor alvorlige konsekvenser daglig nedsnakking og negativ tenking om kroppen medfører – ikke bare for en selv, men smitteeffekten av det. Ikke minst til våre barn. Vi er i kroppen vår hele tiden, tenk hvor godt det vil være å kunne være venn med den, avslutter han.  

Les mer:
NAK-ED.org
dalchowsverden.no

NAK-ED

Dokumentaren følger nakenaktivister og vanlige folk som utfordrer seg selv i Norge, Storbritannia og USA. Den følger også regissøren Jan Dalchow på reisen fra å være skamfull til å bli tryggere på sin egen nakne kropp. På ferden treffer han blant annet Kenneth Sortland Myklebust, som lar folk ta bilder av seg selv nakne i et proft fotostudio som kan ses på 1000bodiesproject.com, Gypsy Taub – som kjemper mot et nakenforbud i San Francisco ­– og helt vanlige mennesker som også kjenner på hvor vanskelig det er å ha et godt forhold til sin egen kropp.