Vi mangler egentlig ikke noe dypest sett. Men likevel føler vi oss utilstrekkelig, ikke god nok og at det mangler noe psykologisk sett. Vedanta viser oss en enhetsvisjon om at alt er sammenkoblet, alt er hellig og vi er udelt hele, som er virkelighetens natur.

I ulike visdomstradisjoner i India, andre steder i Asia, hos urfolk og innen sjamanisme er de opptatt av hellige steder i naturen; fjell, skoger og steinformasjoner, eller ulike bygninger som templer, kirker, katedraler og lignende. Jeg har besøkt pyramidene i Egypt, Amazonas og Andesfjellene i Peru, flere templer og hellige steder i India, Stonehenge og andre steinsirkler i England, samt kraftsteder flere steder i verden.

Kraftsteder er steder hvor det har vært mye spirituelt arbeid i flere tusen år og hvor slørene mellom denne fysiske verdenen vi ser og det kausale eller Akasha-feltet er tynnere. Her er alle mulige blåkopier som er mulig å skape i denne verdenen mindre eller mer åpne enn vanlige steder. Sensitive mennesker kan se eller erfare dette gjennom intuisjon, klarsynthet og på andre måter.

Vedanta er tydelig på at det guddommelige er i alt vi ser og oppdager i verden, og det er i endring. Til slutt løser alt tilbake til det uforanderlige vitne som gjennomtrenger alt i universet. Det er virkelig en modningsprosess man går gjennom i livet, hvor man oppnår visdommen som har vært her, er her og alltid vil være her. Det gjelder for alle tidløse visdomstradisjoner.

«Fullstendigheten som blir oppnådd i den erfaringen du har skyldes ikke et objekt eller en situasjon; Det er deg selv, fri for strevende, krevende, ønskende og et villig sinn. Dessverre gjenkjenner du ikke at fullstendigheten er din natur. Erfaring gir deg ikke kunnskap; den gir deg bare noe du kan streve etter for å oppnå, og du kan ikke godta mindre enn det. For å kjenne fullstendigheten i deg selv, trenger du kunnskap. Og for å oppnå kunnskap er undervisning nødvendig.»

− Fullstendig visdom fra Swami Dayananda

«Alt er hellig» ved Swami Dayananda

For å oppnå en mer objektiv livsstil er det nødvendig å inkorporere det totale sinnet mer aktivt i ens eget liv. Dette innebærer personlig utvikling og følelsesmessig transformasjon, samt en modningsprosess. Det totale sinnet er den intelligente og materielle årsaken til alt som eksisterer i verdenen vår.

Når det totale sinnet blir viet mer oppmerksomhet, oppstår det mindre subjektivitet. Med andre ord vil vi ikke ta ting like personlig eller bli like sterkt påvirket av hva som skjer rundt oss. Angst, frykt og bekymringer er subjektive i sin natur. Når vi betrakter dem som manifestasjoner av det totale sinnet og dens orden, blir vi mer objektive.

Sjalusi er også et uttrykk for subjektivitet. Det er viktig å være bevisst sjalusiens negative påvirkning, da det i seg selv er en smertefull følelse. Det oppstår når vi ser at andre oppnår noe vi selv ønsker å oppnå. Å håndtere andres suksess kan være en utfordring når vi ikke har riktig perspektiv.

Når jeg ser på sjalusi, erkjenner jeg at den oppstår på grunn av min egen usikkerhet og lavt selvbilde. Dette lave selvbildet kan ha ulike årsaker, hvorav noen henger sammen med vår karmiske bagasje og programmerte oppfatninger. Det er denne intelligente ordenen, det totale sinnet, som binder sammen disse to faktorene, og det er nettopp denne forbindelsen som psykologisk forskning forsøker å forstå. Ved å identifisere de samme symptomer og bakgrunnsopplysninger hos mange ulike individer, kan vi utvikle psykologiske regler som gir oss bedre innsikt. Det er på denne måten psykologisk kunnskap utvikler seg kontinuerlig.

Et barn som har en alkoholisert far er usikker på hvordan personen vil oppføre seg i løpet av dagen. Dette barnet må derfor gjette hva som er normalt. Dette kan være svært forvirrende og en stor tragedie. Når man forstår sammenhengen mellom bakgrunnsinformasjonen om en persons oppførsel og den intelligente ordenen, som kan refereres til som det totale sinnet (Isvara), er det en anerkjennelse av det totale sinnet. Sjalusi skyldes også noe som ligger underbevisst, som lav selvfølelse og usikkerhet.

Hvis vi forstår at dette er en manifestasjon av det totale sinnet, vil jeg ikke være sjalu lenger. Jeg klarer å se det som en objektiv manifestasjon av det totale sinnet. Derfor er objektivitet viktig her, ellers ville jeg fortsatt være veldig subjektiv. Når det er subjektivitet i bildet, er det mer av meg som person enn det totale sinnet. Alt som er her, er det totale sinnet. Derfor er det viktig å forstå det totale sinnet i ens eget liv. For å være objektiv må man bringe inn det totale sinnet. Dette kalles spirituell pragmatisme.

Vårt samfunn kan eliminere dobbeltmoral og hykleri ved å ta i bruk det indiske konseptet vedanta, den vediske visdommen og en enhetsvisjon. Dette vil bidra til å bekjempe religiøs fanatisme og fiendtlighet, og fremme harmoni og gjensidig anerkjennelse. I dagens globale tidsalder, der vi er knyttet sammen gjennom e-post og internett, er det lettere å inkludere alle mennesker i denne enhetsvisjonen. Vi må dele denne universelle og globale visjonen med alle.

Jo mer våre liv er preget av enhetsvisjonen og kunnskapen om det totale sinnet, desto mer objektive blir vi i vårt syn på alt. Vi bør ikke tillate sjalusi å styre oss, men heller overgi denne følelsen til det totale sinnet – som er den drivende kraften bak alt som skjer i verden. Ved å gjøre dette blir vi mer objektive og unngår å dømme oss selv som sjalu personer. Vi må også følge dharma, som er de universelle verdiene som inkluderer å ikke skade andre verbalt, mentalt, følelsesmessig eller fysisk, være tilpasningsdyktige, medfølende og så videre.

Selvverd og følelsen av suksess

Selvverd og følelsen av suksess er en og samme ting i den indiske kulturen, der alt betraktes som hellig. Det finnes egentlig ingen sekulære elementer. All form for kunnskap anses som hellig, og det er to typer kunnskap man ønsker å oppnå. For å forstå den indiske kulturen må man forstå dens kilder, blant annet Upanishadene og Vedaene, som utgjør hovedkunnskapen. Andre kunnskapsområder omfatter ritualer, grammatikk, sanskritspråk, astronomi og astrologi, samt vitenskaper som mikrobiologi, psykologi, astrofysikk, fysikk og språkvitenskap.

Vedaene er hellige, og alle andre kunnskapsdisipliner anses som like hellige. Også spirituell kunnskap betraktes som hellig. Det uforanderlige vitnet, den ene virkeligheten og prinsippet som ikke kan forsvinne og hovedsakelig eksisterer utenfor tid og rom, utgjør sannheten om alt. Sekulære elementer finnes egentlig ikke i den indiske kulturen, der alt er ansett som hellig eller guddommelig. Alt er en del av det totale sinnet og universets årsak − den intelligente og materielle årsaken til alt i universet.

Penger betraktes som hellig, da symbolet for penger er gudinnen Lakshmi og er forbundet med overflod. Luksus innebærer ikke bare penger, men også andre aspekter av livet som ekteskap og barn. Man bør ikke glemme at ethvert jag etter objekter representerer jakten på Lakshmi. Dette utgjør grunnleggende i den indiske kulturen og er virkelig suksess i ens liv når det manifesterer seg på denne måten.

Hva er Gud − det totale sinnet?

I vedanta er ordet «skaperen» en billedlig beskrivelse, ikke bokstavelig, siden hele skapelsen er ren eksistens og bevissthet som er evig og uskapt. Både livløs materie og de levende vesenene i skapelsen er evige. Undervisningen i vedanta støttes av loven om bevaring av energi, som sier at materie ikke kan skapes eller ødelegges.

Bhagavad Gita hevder at universet verken har en begynnelse, et midtpunkt eller en slutt. Siden skapelsen bare tilsynelatende er virkelig, er det meningsløst å spørre om Gud skapte universet. Vi kaller likevel Gud en skaper, fordi universet, som ikke er adskilt fra Gud, alltid går gjennom passive og aktive faser på samme måte som vi viser oss når vi er våkne og forsvinner når vi sover. Gud trenger ikke å skape materie og levende vesener, fordi de eksisterer evig.

Generelt sett presenterer vedanta skapelsen av universet som en virkning av en tidligere årsak, noe som passer for nybegynnere i studiet. Gaudapada, en av de store mesterne i undervisningstradisjonen, presenterer imidlertid en svært vanskelig idé: universet ble aldri skapt! (ajativada)

Dette undervises vanligvis bare til viderekomne studenter. Ajativada betraktes ofte som den siste undervisningen, fordi ideen om årsak og virkning har en tendens til å skjule faktumet at vår lidelse skyldes uvitenhet, ikke resultatene av ukontrollerbare krefter som omstendighetene ved vår fødsel, med andre ord karmaloven. Karmaloven forårsaker fødsel, død og gjenfødelse basert på gode (punya) og dårlige (papa) handlinger: En god handling er å følge de universelle lover og verdier som gjelder i enhver situasjon, mens en dårlig handling går imot disse lovene på grunn av frykt og ønsker. Skjebnen er vanskelig å endre, men uvitenhet er relativt enklere å fjerne når du først vet hva det er.

Anerkjennelse av samisk- og urfolkskulturs naturverdier globalt sett

I barndommen husker jeg serien Ante, en ung same som opplever Finnmarks vakre natur og samisk kultur. Jeg husker også Alta-saken, bilder av samer som ble båret bort av politiet fra en demonstrasjon nær Altaelva. I 1987 så jeg filmen Veiviseren med Mikkel Gaup, som var veldig bra og Oscar-nominert. Senere har jeg møtt flere med samisk bakgrunn og vært innom sjamanmiljøet. Jeg har også besøkt urfolkssteder i Peru, Navajo-reservatet i USA og Stonehenge i England. Kraftsteder og hellige steder i naturen har alltid vært viktige på mine reiser. Jeg så filmen La Elva Leve i 2023, som berørte meg sterkt.

Jeg har medfølelse for samenes kamp i Fosen-saken med vindmølleparken. Det er viktig med dialog mellom samene og lokale folk i slike saker. Redusering av energibruk er også viktig. Jeg er spent på resultatet i Fosen-saken og hvordan begge parter vil reagere. Det er forskjellige verdier og holdninger til natur mellom samer og staten. Jeg har bevart essensen av urfolks verdier og prøver å leve i harmoni med min indre natur i det moderne samfunnet.

Alle visdomstradisjoner, inkludert indiske og samiske, har viktigheten av å bevare naturen til felles. Moderne samfunn inkluderer også urfolkskultur, men det kan føre til konflikter som kan lære oss noe om våre egne holdninger og verdier i forbindelse med naturen. Det er utfordrende og lærerikt å håndtere våre egne følelser og tanker i livet.

Planer om å arrangere vedanta-seminar i India februar 2027

Jeg planlegger å arrangere mitt eget vedanta-seminar på Thonse Health Centre, som har en maksimal kapasitet på 12-15 personer. Vi snakker om februar 2027. Hvis noen er interessert i å delta på denne turen, kan de melde seg på en liste ved å oppgi navn, e-post og telefonnummer. De vil deretter bli inkludert på en e-postliste hvor de vil motta mer informasjon om arrangementet, samt oppdateringer og flyers som ligger nettsiden bevissthetsvitenskap.com

Stedet ligger langs Vest-kysten av India. Hvis dette stedet ikke blir tilgjengelig, vil vi vurdere lignende alternativer i Karnataka- eller Kerala-områdene. Seminaret vil vare i to uker, med undervisning seks dager i uken, to ganger om dagen fra kl. 10:00 til 12:00 og fra kl. 14:00 til 16:00. Vi vurderer også å ha spørsmål- og svar-sesjoner om kvelden noen ganger i uken, hvis dette er ønskelig.

Seminarets tema vil være essensen av vedanta, delt inn i tre deler:

1. Bhagavad Gita og Karma Yoga: Riktig handling og holdning til alt i livet.

2. Panchadasi − Kunnskapens yoga og selvkunnskap: Avsløring av virkelighetens natur og hvem vi er.

3. Narada Bhakti Sutraene: Kjærlighetens yoga, fruktene av selvkunnskap som fører til tilfredshet med alt som skjer i livet og et harmonisk forhold til verden.

Undervisningen vil bli gitt på norsk og det samme undervisningsmaterialet som ble brukt under vedanta-seminaret i 2017 jeg var på i en måned vil bli benyttet.

Artikkelen over er en kortversjon av blogginnlegget Alt er Hellig (bevissthetsvitenskap.com)
Du kan også se video-versjonen her: Alt er Hellig (youtube.com)