Da de første datamaskinene dukket opp på gutterommene, var EDB et fremmedord, harddisken enda ikke oppfunnet og internett var for de spesielt interesserte. Dette innledet en teknologisk revolusjon vi bare har sett begynnelsen av. Nå finnes det knapt et kontor, bolig eller hytte uten en datamaskin. Telefonen har forlatt sin faste plass i huset og avansert til en datamaskin av den mobile typen. For mange er den er blitt en forlenget kroppsfunksjon og digital navlestreng, og deres viktigste kontakt med omverdenen.

Internett kalles ikke et nett for ingenting. Mange fanges av det, sitter fast og blir dets offer, og skulle det en vakker dag bryte sammen, er samfunnet over natten tilbake til steinalderen. Data erstatter et økende antall menneskelige funksjoner og et voksende antall aktiviteter flytter over på internett. Vi tilbringer stadig større deler av våre liv i en kunstig og elektronisk forflatet to-dimensjonal verden, mens livet for øvrig foregår i minst tre dimensjoner.    

Den industrielle revolusjonen erstattet fysisk arbeid med maskiner. Arbeideren ble et tilbehør til maskinen slik vi nå er i ferd med å bli et tilbehør til tastaturet og skjermen. Mentalt arbeid er erstattet til et nivå hvor kommende generasjoner knapt kan skrive for hånd eller foreta enkel hoderegning. Mennesket er nærmest analfabeter og idioter i forhold til hva selv en billig datamaskin kan prestere.

Har vi mistet kontrollen?

Data er ikke lenger et redskap under vår kontroll. Det er omvendt – datamaskinene kontrollerer oss. Dette blir tydelig demonstrert hver gang vi må identifisere oss, taste pinkoder eller bekrefte at vi ikke er en robot overfor en annen robot og kommer ikke videre uten dens godkjennelse.

Dette Frankensteinmonsteret sluppet ut over verden blir imidlertid stadig smartere. Kunstig intelligens er neste stadiet av datarevolusjonen. Etter maktovertakelsen ender tyranniet slik de fleste revolusjoner ender – med diktatur og undertrykkelse. Den menneskelige hjernen er også en datamaskin. Faretruende utsatt for å bli invadert, hacket og omprogrammert i et transhumanistisk framtidssamfunn hvor mennesket styres av datamaskinenes algoritmer og blir deres slaver.

Forberedelsene er godt i gang. Derfor skal kjønn elimineres og fases ut fordi datamaskiner verken har følelser, samvittighet eller kjønn. De følger bare ordre. Kritisk sans og selvstendig tenkning har lenge vært under angrep i en befolkning neddopet og bedøvet av underholdning, sosiale medier, medisiner, vaksiner, stråling, forgiftning av luften, miljøforurensning, usunn mat og passiv livsstil. De stoler mer på eksperter og autoriteter enn egen sunn fornuft. Slik slavene elsker sine lenker, er de blitt så avhengig av systemet at de vil forsvare det og angripe enhver som forsøker å sette dem fri.   

«Sosiale medier er i realiteten asosial isolasjon
med syntetiske venner og et sosialt liv
like kunstig som plastikkblomster».
Christian Paaske

Økende fremmedgjøring

ChatGPT var fjorårets tilskudd til ordforrådet. Kunstig intelligens gir her en forsmak på hva det duger til. Om kort tid kan det gjøre det som regnemaskinen gjorde med hoderegning og tastaturet med håndskriften. Snart kan journalister, skribenter og forfattere dele skjebne med leksikonselgere. De banker ikke lenger på dørene, men har gått over i historien sammen med melkemannen, skredderen, skomakeren, smeden, telegrafisten, budeiene og husmødrene ved kjøkkenbenken. En skolestil kan nå like gjerne være skrevet av ChatGPT som av eleven. En artikkel en skribent bruker dager på å forfatte, leverer ChatGPT på sekunder og ofte bedre. Alle som lever av det skrevne ord har grunn til å føle seg truet, mens forlag og mediebransjen kan gni seg i hendene over besparelser og mindre lønnsutgifter.

Kunstig intelligens kommer likevel med en pris og bidrar til enda større dehumanisering som teknologien allerede har ført med seg. Etter fjernsynets inntreden på hjemmearenaen gjorde den nye husguden og alteret i de tusen hjem verden større og nabolaget tilsvarende mindre. Sosiale medier er i realiteten asosial isolasjon med syntetiske venner og et sosialt liv like kunstig som plastikkblomster. Mens vi drukner i informasjonsflommen, mister ytringsfrihet og samfunnskritikk mening fordi den pulveriseres, spres for alle vinder og ender i nettets mange lydtette ekkokamre for sektmedlemmer med felles interesser.

Med overgangen til den digitale verden oppstår en kulde, fremmedgjøring og umenneskelighet alle har opplevd som har fått kredittkortet avvist av en betalingsterminal, blitt oppringt av en robot eller prøvd seg på et datastyrt sentralbord for talebeskjeder. Det blir sjeldnere å slå av en prat med naboen over hagegjerdet når roboten  tar seg av plenklippingen. Den sprudlende, livlige lyden av lekende barn hører vi sjeldent i gatene – de sitter jo inne og spiller data.

Har datamaskiner bevissthet?

På samme måte som vi har vennet oss til å google, spørre YouTube eller venner på Facebook, kan ChatGPT bli det nye tilskuddet av hjelpemidler når det er noe vi lurer på. Det mest nærliggende er derfor å spørre ChatGPT om datamaskiner har bevissthet. Her er svaret:

«Bevissthet, i sin videste forstand, refererer til en subjektiv opplevelse av verden og av oss selv. Mens mennesker har bevissthet, er det fortsatt usikkert om maskiner kan oppnå samme nivå av subjektiv opplevelse.

Datamaskiner opererer ut fra forhåndsdefinerte logiske operasjoner. De behandler informasjon og utfører oppgaver basert på programmerte instruksjoner. Denne typen beregning er fundamentalt forskjellig fra de biologiske prosessene i den menneskelige hjernen som ligger til grunn for bevissthet.
Tilhengere av kunstig intelligens hevder imidlertid at avanserte former for kunstig intelligens eller kunstig superintelligens, potensielt kan ha bevissthet og med kognitive evner som gjør dem i stand til å resonnere, lære og vise menneskelignende oppførsel. Noen teoretikere foreslår at bevissthet oppstår fra kompleksiteten i informasjonsbehandling, og hvis et datasystem når et visst kompleksitetsnivå, kan det bli bevisst.

Bevissthetens natur er fortsatt ikke fullt ut forstått. Forskere studerer aktivt bevissthet for å få en dypere forståelse av dens opprinnelse og mekanismer. Inntil det er en bedre forståelse av bevissthetens natur forblir den gjenstand for filosofisk spekulasjon og vitenskapelig undersøkelse.»

«Bevissthet er oppmerksomhet, evnen til å oppleve, erfare og observere objekter. Oppmerksomhet uten et objekt er bevissthet. Oppmerksomhet med et objekt er en opplevelse».
Christian Paaske

Materialisme vs. idealisme

Det finnes to motsatte syn på bevissthet. Vitenskapen har et materialistisk syn hvor bevissthet oppstår etter milliarder av år med biologisk evolusjon hvor hjernen til slutt skaper bevissthet. I et idealistisk syn som det finnes i religioner, blant filosofer og flere kvantefysikere, er det en guddommelig skapende intelligens, bevissthet eller «ubegrenset potensialitet» som bringer denne verden inn i eksistens, dens årsak og ikke en effekt.

I formuleringer og ordvalg tilhører ChatGPT tydelig vitenskapens materialistiske syn. For eksempel når datamaskiner er «fundamentalt forskjellig fra de biologiske prosessene i den menneskelige hjernen som ligger til grunn for bevissthet». Dette forutsetter at bevissthet er en effekt av både biologi og hjernen. Fra et idealistisk perspektiv er dette omvendt.  

Når «forskere studerer aktivt bevissthet for å få en dypere forståelse av dens opprinnelse og mekanismer», er det igjen en formulering med underliggende premisser som forutsetter et materialistisk og mekanisk syn. Fra et idealistisk perspektiv har nemlig bevissthet ingen opprinnelse og det er ingen mekanikk involvert som gjør at ordet «mekanismer» er rimelig malplassert.

Idealistisk kvantefysikken

Til forskjell fra ChatGPT forsøk på «snik-materialisme» deler flere av kvantefysikkens fremste pionerer langt fra en slik oppfatning. Her er hva Max Planck mente:

«Jeg ser på bevissthet som grunnleggende. Jeg ser på materie som avledet fra bevissthet. Vi kan ikke komme bak bevissthet. Alt vi snakker om, alt vi ser på som eksisterende, postulerer bevissthet».

Og dette fra Erwin Schrödinger:
«Livet kan være et resultat av en tilfeldighet, men det tror jeg ikke om bevissthet. Bevissthet kan ikke forklares i fysiske termer. Bevissthet er absolutt og fundamentalt. Det kan ikke gjøres rede for på grunnlag av noe som helst annet».

Subjekt og objekt

Selv om datamaskiner overgår oss i intelligens, hukommelse, planlegging og regneferdigheter, er det likevel viktig å forstå forskjellen mellom menneskelig og kunstig intelligens. Til dette trenger vi enda klarere forståelse av hva bevissthet egentlig er. En enkel begynnelse er å forstå forskjellen på subjekt og objekt. Eller enda enklere – hva er forskjellen på et menneske og et brød?

Et brød er et objekt. Det har hva fysikere kaller lokalitet – en plassering i tid og rom. Det har en fysisk avgrensning og tidsmessig en begynnelse, varighet og slutt. Et brød kan ikke holdes ansvarlig om det skulle smake dårlig. Det kan selges og eieren kan spise det, legge det i dypfryseren eller gi det til fuglene. Skjæres brødet i to, gir det to halve brød. Skjæres det i skiver og er det fortsatt brød.

Et menneske derimot kan ikke deles i to og gi to halve mennesker. Et menneske kan miste armer og bein, bli gammel, utslitt og til og med havne i koma, men er fortsatt et helt menneske. I våken tilstand vet det forskjell på rett og galt, kan foreta valg og er følgelig ansvarlig for sine handlinger. Et menneske er ukrenkelig og eier seg selv. Slavehold er en krenkelse av en selvinnlysende, naturgitt menneskerett.  

I motsetning til et brød, er denne subjektive kvaliteten det unikt menneskelige. Subjektet er ikke fysisk. Det har ingen lokalitet og eksisterer ikke i tid og rom. Å lete etter subjektet i hjernen er like forgjeves som å lete etter hallodamen inne i fjernsynet. Et subjekt kan ikke gjøres til et objekt. Det kan ikke veies, måles eller telles og heller ikke beskrives. Det kan kun beskrives med det som det ikke er. 

Hva er bevissthet?

Alle mennesker er et subjekt, eksisterer og er bevisst. Det er den aller største selvfølge. Ingen trenger å bli fortalt at vi eksisterer og er bevisst. Det er det nærmeste av det nære – mitt eget jeg. Det er tidløs, uforanderlig væren uten begynnelse eller slutt. Det opplevende vitne jeg var som barn, ungdom, voksen og den jeg er akkurat nå. Likevel er dette en dimensjon vi oftest overser og ikke legger merke til. Slik vi heller ikke legger merke til lyset. Hadde det ikke vært lys, ville vi ikke sett noen ting, og uten bevissthet vil vi ikke oppleve noe som helst. Med bevissthet er vi klar over at vi opplever. Bevissthet kan ikke oppleve seg selv, like lite som et øye kan se seg selv. Bevisstheten er selvbevisst. Den trenger ingen ytre kilde for å opplyse den. Den bare er.  

Bevissthet er oppmerksomhet, evnen til å oppleve, erfare og observere objekter. Oppmerksomhet uten et objekt er bevissthet. Oppmerksomhet med et objekt er en opplevelse.

«Den sprudlende, livlige lyden av lekende barn
hører vi sjeldent i gatene
– de sitter jo inne og spiller data».
Christian Paaske

En verden av objekter

Med denne begrepsavklaringen er det viktig å skille mellom subjekt og objekt. Objekter er alt annet enn meg. Alt jeg opplever er objekter. Fysiske ting som brød, bord og stoler er opplagte. Men også kroppen er et objekt, og på et enda finere plan er også tanker og følelser fysiske objekter. De er fysiske vibrasjoner med en begynnelse, varighet og slutt som kommer og går i hjernen og i sinnet.

For de aller fleste skjer det en sammenblanding når jeg tror jeg er kroppen, følelsene og tankene mine. I og med at jeg kan observere både kroppen, følelsene og tankene kan de ikke være meg. De er objekter i sinnet og jeg er det opplevende subjektet. Denne sammenblandingen av subjekt og objekt er vår grunnleggende uvitenhet og grunnmuren i vår mentale fengselscelle sperret inne i våre begrensende forestillinger om oss selv – men det er en annen historie. 

Informasjonen fra en datamaskin består også av subtile fysiske vibrasjoner av elektroniske signaler og er følgelig også objekter. De er vesensforskjellige fra bevissthetens subjektive erfaring og opplevelse. Datamaskiner behandler kun objekter og har ingen bevissthet til å oppleve noe helst.  

Destruktiv vitenskap

For dagens materialistiske vitenskap finnes også kun objekter. Vitenskapen har for lengst gått ut over sine fullmakter og blitt en virkelighetsoppfatning med en mekanisk oppfatning av naturen hvor dyr og mennesker oppfattes som biologiske maskiner eller «vaggende roboter» som Richard Dawkins kaller oss. Verden består da av materielle objekter uten bevissthet, og moderne hjerneforskning tyder på at det har ikke vi heller. I slike kretser tilhører bevissthet «the hard problem» fordi det egentlig ikke burde finnes. Problemet er å forklare hvordan et objekt kan forvandles til et subjekt uten å ende i en håpløs selvmotsigelse, eller hvordan bevissthet kan oppstå fra materielle fysiske objekter.

Dersom mennesket er som en datamaskin, må valg og handlinger være et resultat av programmeringen, men noen må ha foretatt programmeringen og noen må ha programmert dem igjen. Det blir en sirkel uten begynnelse og en effekt uten årsak. 

Videre – dersom våre handlinger og opplevelser er et resultat av programmeringen – utelukker det fri vilje. Det fjerner personlig ansvar og reduserer mennesket til en maskin eller robot. Det er noe grunnleggende destruktivt og en form for ondskap å redusere mennesket til et objekt. Det neglisjerer det som gjør oss til levende mennesker i motsetning til døde maskiner.   

Transhumanisme

Vitenskapen har lenge gått i slik retning hvor kun det som kan telles, måles og veies anses virkelig. Det er forholdsvis uproblematisk i naturvitenskap som biologi, kjemi, fysikk og matematikk hvor vitenskapen er en flue på veggen i virkelighetens laboratorium og studerer ytre objekter, selv om kvantefysikk har støtt på problemer når det viser seg at observatøren påvirker utfallet av eksperimenter. I sosialvitenskapene som i psykologi og psykiatri er det langt mer problematisk å gjøre mennesket til et objekt. Det blir et maktspråk som krenker selvrespekt og verdighet fordi ingen liker å bli behandlet som et objekt.

Kunstig intelligens kan ytterligere forsterke dette synet og inngår i en agenda av transhumanisme hvor stadig flere menneskelige funksjoner erstattes av teknologi og hvor grensene mellom maskiner og mennesker glir stadig mer over i hverandre.

I denne overgangen passer det meste som gjør livet verdt å leve ikke inn. Fri vilje, selvstendighet, følelser, kreativitet, glede, lykke, optimisme, håp, nytelse, smerte, sorg, forelskelse, intimitet, ekstase, humor, musikalitet, mot, omsorg, barmhjertighet, tålmodighet, toleranse, tilgivelse, idealer, moral, menneskeverd og andre kvaliteter utenfor vitenskapens begrensende måleinstrumenter og tunnelsyn på virkeligheten. Dessuten er det menneskelig å feile. Det hører til livets mange ujevnheter at hver enkelt utfordres til å møtes i en prosess av vekst og utvikling.

Kjemp for vår menneskelighet

Idet datasamfunnet strammer grepet, fases vår menneskelighet ut til fordel for framtidens nye oppgraderte og avstumpete versjon mer lik en datamaskin og fjernstyrt robot enn et levende menneske. Kunstig intelligens baner vei for en slik utvikling og kan bli datarevolusjonens siste stadie av maktovertakelse og et datastyrt diktatur og fjerning av vår menneskelighet.

Vi trenger derfor å holde fast i det pulserende livet som kun finnes i levende vesener med hjerter som føler og øyne som ser, og ikke i døde maskiner. Vi er sjeler som har en kropp og åndelige vesener som forsøker å være mennesker. Vi er i denne verden på en reise av spektakulære opplevelser, men også for å lære og kjempe mot ondskap og stå opp for lys, godhet og kjærlighet.