Våre ønsker er drivkraften til å utføre handlinger og være underlagt resultatene. Som barn hadde vi ønsker om leker, dukker, sjokolade og andre enkle ting, som var viktig for oss da. Som tenåringer utviklet ønskene seg til å omfatte elektroniske dingser, programmer på tv og mer tid med venner. Som voksne har ønskene blitt endret til å inkludere jobb, karriere, penger og å stifte egen familie.

Problemene oppstår når mange av disse ønskene ikke blir oppfylt, eller ikke tilfredsstillende oppfylt. Det kan etterlate dype sår og en opplevelse av tomhet i oss. Noen ganger er det ikke mangel på etikk som har gjort at vi har gått imot dharma, men heller styrken av våre ønsker – også kalt begjær innen vedanta-filosofien.

(Red.anm.: I hinduistisk lære er dharma et mangfoldig begrep som betyr det rette, moral, lov eller verdensorden. (snl.no))

Ønsker i tråd med dharma

Siden ønsker kan lede til intens lidelse, er vi rådet til å ikke ha ønsker. Det er hevdet at Krishna ber Arjuna om å ikke ha ønsker. Dette er en misoppfatning av hva Bhagavad Gita underviser i (refereres heretter til som Gita).

Les også Bhagavad Gitas visjon og individets natur

Siden ønsker er en integrert del av livet, unngår mange å studere Gita siden de undrer: «Hvordan kan vi leve våre liv uten å ha noen ønsker? Vi ønsker å gjøre det bra i studiene, få gode jobber og oppdra en fin familie, noe som antyder det å ha ønsker.» De konkluderer med at Gita er upraktisk i moderne tider, hvor så mye avhenger av å kunne tilfredsstille våre ønsker om suksess og prestasjoner.

Det er beklagelig, for i realiteten er det ikke slik at Gita

formidler at vi ikke skal ha ønsker. Krishna erklærer til Arjuna: «Jeg er i formen av ønske som er i overensstemmelse med den etiske ordenen eller dharma». Alle har egne preferanser når det gjelder mat, klær, emner vi vil studere, jobber vi velger og så videre.

Det er ikke bare på individnivå at ønsker er uunngåelig, men også på det globale nivået. Hele verdenen fungerer i harmoni gjennom mennesker som uttrykker forskjellige ønsker. Handel er mulig da det er mennesker som ønsker å kjøpe og andre ønsker å selge. Ønsker tjener som et medium hvor vi deltar i verden.

Gita sier at vi skal mestre våre ønsker. Det inkluderer å ha nok avstand til å kunne vurdere hvorvidt det er passende å forfølge ønsket eller ikke. Hvis det å oppfylle et ønske vil skade noen unødig, bør vi ha nok rom i oss selv til å motstå trykket som er skapt av ønskene.

På den annen side, hvis oppfyllelse av disse ønskene ikke skaper noen problemer kan vi selvfølgelig følge dem og forsøke å oppfylle dem. Det er for eksempel gyldig å ønske forfremmelse om vi har jobbet hardt. Hvis vi gjennom vår oppriktighet, kreativitet og hardt arbeid blir forfremmet, kan vi selvfølgelig feire denne prestasjonen.

«Jeg er ønske,
som ikke er motsetning til dharma.»
– Krishna i Bhagavad Gita, hvor han viser seg i verden som et menneske og snakker som selvet.

Her er en video hvor David Storøy prater om det samme temaet: Bhagavad Gitas Visjon kapittel 6: Håndtere ønsker, forskjellige typer ønsker og mestring av ønsker (YouTube)

Forskjellige typer ønsker

Gita analyserer at ønskers natur er av to typer:

1. Ting jeg ønsker å ha – raga, liker.
2. Ting jeg ønsker å unngå – dvesa, misliker.

Det vi liker er videre inndelt i to kategorier:

1. Ting jeg ønsker å eie som jeg ikke har nå.
2. Ting jeg eier og ønsker å beholde.

For eksempel kan jeg ha ønske om å tjene penger, som jeg ikke har, eller ha et ønske om å beholde rikdommen som jeg allerede eier.

På samme måte er ønsket om å unngå også inndelt i to kategorier:

1. Å unngå noe jeg ikke har nå.
2. Å unngå noe jeg har nå.

For eksempel, du kan ønske å unngå hjertesykdom som du ikke har. Eller du kan ønske å bli kvitt diabetesen som du allerede lider av.

For å forstå ønskenes dynamikk, skjelner Gita mellom bindende og ikke-bindende ønsker.

Hvis jeg kan ha et ønske som ikke er oppfylt uten å bli dypt forstyrret av det, er det ikke-bindende. Ifølge Gita ligger personlig vekst i å gjøre alle ønsker ikke-bindende. En person med ikke-bindende ønsker kan fullt ut engasjere seg i verden og foreta handlinger som hjelper menneskeenheten, uten å være en byrde av frykt eller fiasko. Disse menneskene kan oppnå mye, både på det personlige planet og for alles beste.

«Personlig vekst ligger i å gjøre alle ønsker ikke-bindende, ifølge Gita.»
− David Storøy

Avgjørelser basert på forståelse

Da blir spørsmålet: Hvordan frigjører en seg selv fra de bindende ønskene, som ikke tjener ens eget og alles beste?

Krishna underviser Arjuna til å håndtere bindende ønsker ved først å erkjenne kraften som ønsker skaper i oss uten å benekte den. Han underviser Arjuna at ønskene har egen kraft og at vi må være årvåkne. I tillegg bør vi ikke følge presset skapt av ønsker, men heller la våre valg veiledes av dharma. Vi må igjen og igjen se på det enorme tapet som oppstår når vi unnlater å tilpasse våre preferanser. Med en gang sinnet trenes til å ta avgjørelser basert på vår forståelse, istedenfor å tas av kreftene av det vi liker og misliker, vil ønsker bli ikke-bindende.

Når vi blir bevisst på presset skapt av det vi liker og misliker, kan vi gjøre bevisste forsøk på å ikke følge disse preferansene. Det er ikke alltid så lett. Komplikasjonene kan dukke opp når vi vrir fakta på en subtil måte og overbeviser oss om at disse ønskene er gyldige. Et eksempel er at en gift person plutselig forelsker seg i en annen. Personen forsvarer tiltrekningen ved at han/hun ikke kommer overens med sin nåværende ektefelle og at det er greit å starte med et nytt forhold. Dette rettferdiggjør bindende ønsker.

Istedenfor å følge tiltrekningen kunne de vurdere smerten som ville bli påtvunget deres ektefelle og eventuelt barn. Det kunne føre til at man avslår å gi etter for slike fristelser. Det betyr ikke at man fordømmer skilsmisse. Men presset fra våre ønsker i form av det vi liker og misliker kan føre oss på villspor. Vi trenger å sjekke denne tendensen og foreta mer bevisste og ansvarlige valg.

Nøkkelen til å nøytralisere bindende ønsker og forvandle dem til ikke-bindende ønsker

Å plassere alle ønskeobjekter på det riktige stedet i vårt verdisystem er nøkkelen til å nøytralisere bindende ønsker og forvandle dem til ikke-bindende ønsker.

Når objekter skaper bindende ønsker i oss, er det fordi vi har tillagt dem noen positive verdier eller kvaliteter som ikke er forenlig med hva de virkelig kan gi.

Hvert objekt har sin objektive verdi. Penger er for eksempel nyttig, fordi de gir oss kjøpekraft som gjør at vi møter behovene for nødvendigheter som mat, bosted, utdannelse og klær, i tillegg til gleder som å dra på ferie eller delta på fritidsaktiviteter. Dette er en objektiv pengeverdi.

Hvis vi gir penger en positiv merkelapp, vil vi se på penger som en hovedkilde til glede. Vi har alle observert at dette ikke stemmer, fordi rike folk er ikke nødvendigvis de lykkeligste.

En negativ merkelapp på penger kan i motsatt fall få oss til å tenke at penger er materialistisk i natur og ikke gunstig for spirituell vekst. Det stemmer heller ikke. Penger kan brukes til å kjøpe ting som er viktig for vår overlevelse. Å takle våre bindende sympatier og antipatier er en av nøkkelfaktorene for å fjerne våre positive, så vel som negative merkelapper, og tildele objektiv verdi til alle objekter.

Dette er lettere sagt enn gjort og penger er bare ett eksempel. Et annet eksempel er det å forelske seg. I forelskelse gir vi personen vi er forelsket i en positiv merkelapp, og vi mislykkes med å skape objektive verdier. Vi tror at den andre personen skal gi oss lykke. Men ingen person kan tilfredsstille alle våre behov og forventninger. Derfor vil vi ofte, etter å ha kjent personen i noen år, gi vedkommende en negativ merkelapp eller verdi.

Når vi er mer objektive med tanke på hva noe eller noen kan og ikke kan gjøre for oss, er det mindre bindende ønsker. Veksten ligger i å lære seg å tilpasse, akseptere og validere hverandre. Det vil igjen føre til et sunt forhold. Utilfredshet er noe vi alle går igjennom i livet, og for å virkelig takle utilfredshet i livet trengs mer klarhet.

Hjelp til å gi slipp på bindende ønsker

Å bringe forståelsen av Det Totale Sinnet i form av orden vil hjelpe en til å gi slipp på bindende ønsker.

Den nære forståelsen av ordenen gjør oss i stand til å erkjenne at alle objekter har sin plass i universet. På samme måte har alle hendelser og personer sin plass og rolle i vårt eget liv. Vi kan ikke hevde at noe vil tilfredsstille oss fullstendig, men heller ikke fornekte det som helt ubrukelig. Det får oss til å forholde oss til alt og tildele verdien det virkelig fortjener. Hvis vi setter objektive verdier til alle objekter, personer og situasjoner basert på vår forståelse av orden, kan vi beholde vår ro og engasjere oss i verden uten å erfare plager og lidelser. Vi kan se at det å ha ønsker er en rettighet gitt oss av Det Totale Sinnet og vi gir slipp på å forsøke å gi opp ønsker.

Les en sak om Det Totale Sinnet her: Naturen av universets årsak

For å unngå feiltolkning av på hvilke måter vår anerkjennelse av ordenen kan brukes til å takle uoppfylte ønsker, kan vi se på et eksempel. Hvis vår fortids uoppfylte ønsker har ledet til sinne som fortsatt manifesterer seg av og til, hvordan skal vi takle dette? Folk mistolker ofte tilstedeværelsen av orden og sier at alt er i orden, også mitt sinne, slik at jeg ikke trenger å gjøre noe med det. Den passende tilnærmingen er at tilstedeværelsen av ordenen antyder at det er en årsak til mitt sinne. Ingenting i universet er tilfeldig. Sinnet jeg føler nå er et resultat av ubearbeidete inntrykk jeg har båret fra fortiden. Jeg undersøker og adresserer årsaken.

Tilstedeværelsen av ordenen betyr at hver gang, om det er mulig, kan vi gå inn i den virkelige årsaken og oppnå klarhet i forhold til hva som skjer i livet vårt. Bare da vil våre forvrengninger begynne å løse seg opp. Ellers vil tilstedeværelsen av ordenen bare forbli en idé. Når vi bruker ordenens kunnskap til å bearbeide våre følelser som sinne eller alle andre dysfunksjonelle følelser, kan vi lære å se på situasjoner på en ny måte og ikke bli belastet med inntrykk vi bærer med oss fra fortiden. Å få til dette krever tid og anstrengelse.

En person som bringer Det Totale Sinnet som ordenen i å veilede sine avgjørelser, vil være i stand til å motstå presset fra sine sterke ønsker (sympatier og antipatier), uten å føle noe særlig tap. Han eller hun vil naturlig bli en objektiv person med evne til å ta avgjørelser basert på hva som trengs å bli gjort, istedenfor hva de subjektivt ønsker skal bli gjort.

Lengselen går bort med tid og anstrengelse

Jo mer vi forstår tilstedeværelsen av ordenen, desto mer gir vi passende verdier til mennesker, objekter og situasjoner i våre liv. Jo mer objektive vi er, desto mer er vi i stand til å gi opp bindende ønsker. Som konsekvens av det blir vi rolige. Dette er imidlertid en langsom prosess. Gita sier at bare ved å vedvarende holde fast på sine anstrengelser, kan lengselen gå fullstendig bort.

Gita erklærer at når vi nøytraliserer våre bindende ønsker ved å handle gjennom forståelse istedenfor gjennom presset skapt av ønsker, så oppleves det som en form for tap. Det betyr at vi har handlet på passende måte, men vår følelsesmessige binding til et objekt har ikke blitt borte og vi føler oss triste. Smaken av objektet er der fremdeles. Imidlertid vil vi over årene bli bedre i stand til å se den reelle verdien til alle objekter og følelsen av å tape noe vil da forsvinne mer og mer.

Hvis vi klarer å overskride våre bindende ønsker for alle objekter som ikke tjener oss ved å gi passende verdi til dem, vil vi utvilsomt nyte en del frihet. Det medbringer varige endringer der vi blir mer tilfredse, mindre opprørt og vi lider ikke lenger av overdrevet eufori og lidelser. Vi får høyere selvfølelse og vi handler ut ifra et større perspektiv. Med andre ord vil våre handlinger bli veiledet av større hensyn enn presset av uoppfylte personlige ønsker.

Ett ønske bak alle våre ønsker

Det er vanlig å si at alle er ikke fullstendig objektive eller subjektive i livet. Det kan være lettere for noen å håndtere økonomiske tap eller tap av kjære enn det er for andre. Vi kan bli generøse mot de fleste, men sjalu mot noen vi elsker. Målet er altså å bli objektiv mot alle personer, objekter og situasjoner, og fjerne disse ubalansene.

Hvordan kan jeg oppnå mestring av alle ønsker i livet mitt og bli fullstendig objektiv?

Gita viser oss dette gjennom analyser av merkelapper og av feil verdier på objekter. Det avsløres at ingen objekter – verken ting, personer eller situasjoner kan gi oss den varige gleden eller lykken vi søker.

Hvis vi observerer Gitas kontekst, begynner undervisningen med at Arjuna erkjenner at verken det å krige eller ikke-krige, å vinne eller tape krigen, er ubetydelig så lenge hans forsøk er å fjerne sorg. Arjuna realiserer at ingenting som han oppnår i krigen eller andre situasjoner i livet vil løse hans opplevelse av utilstrekkelighet sentrert på selvet. Vi erfarer midlertidig lykke i disse tingene, men ikke varig lykke.

Når vi søker etter noe er det en splittelse mellom den som søker (meg) og det som søkes (objektet), ifølge Gita og Upanishadene. Når vi får det ønskede objektet, opphører vi å være en som søker. Kilden til denne lykken kommer ikke fra objektene, men fra vår egen grenseløshet som ikke lenger hemmes av det å være en søkende/krevende person. Konklusjonen kan støttes av det faktum at vi evner å være lykkelige uten å måtte oppfylle et ønske. Vi kan være tilfredse bare med å gå i naturen eller se et barn som leker.

Gita demonstrerer at sann tilfredshet i livet bare kan oppnås gjennom å vise at ingen objekter kan tilfredsstille oss fullstendig. Den reelle kilden til lykke er gjennom vår grenseløshet. Løsningen til varig tilfredshet ligger i å ha kjennskap til selvets sanne natur og at vi er frie og fullstendige i utgangspunktet.

Mennesker fortsetter å søke etter lykke i objekter, men lykke er verken utenfor meg selv i et spesifikt objekt, person, tid eller sted eller inni meg. Lykken er sentrert på «Jeg», som er altgjennomtrengelig (både innenfor og utenfor). Den eneste løsningen for å oppfylle ens opplevelse av mangel eller utilstrekkelighet er å ha kjennskap til den virkelige naturen av «Jeg», som å være grenseløs helhet.

Å erkjenne at kunnskapen av «Jeg» er det ultimate målet i menneskelivet gjør det lettere å håndtere sterke sympatier og antipatier til objekter. Vi trenger å ha kjennskap til selvets virkelige natur, for det er bare forståelsen av vår grenseløse helhet som kan gi oss den varige tilfredsheten vi søker. Det tar tid å gjøre denne selvkunnskapen stødig gjennom analyser og gransking. Vi vil alltid sette av tid for å oppnå visdom, fordi vi ser på det som det viktigste målet i livet. Når dette er målet, vil våre sympatier og antipatier lettere bli ikke-bindende ønsker. Når vi har klarhet om det store bildet, vil sympatier og antipatier for objekter naturlig forsvinne. Vi slipper å streve i livet.

Mestring av ønsker for den vise

Et vers i Bhagavad Gita kapittel 2 beskriver hvordan en vis person håndterer ønsker. Den sier at den vise personen evner å gi slipp på ønsker når de dukker opp i sinnet. Det betyr ikke at de ikke har ønsker. Hvis den vise personen ser på ønskene som upassende, vil de gi dem opp uten å føle noe særlig tap. Dette mestrer kloke personer.

Hvordan kan en vis person mestre dette? Hun vet at hun ikke mangler noe og vet at hun essensmessig er fullstendig og fri allerede. Den vise personen vil fortsatt kunne nyte et godt måltid, lytte til musikk, se på film, følge med på sport og så videre, men hun/han lider ikke noe tap av å ikke få oppfylt alle sine ønsker.

Gita sier at med en gang vi har oppdaget vår fullstendighet, vil verdens objekter bli ubetydelige. De vise personer er ikke avhengige av dem for lykke. De kan fortsette å engasjere seg i verdens objekter, men er fullstendig fri for enhver lidelse eller ønske, på grunn av kunnskap om sannheten om virkelighetens natur. Et vers i Gita sier dette treffende:

«Slik som vann i elver entrer og forsvinner ut i havet, verken fjerner det eller tillegger det noe i havets fullkommenhet. På samme måte entrer og forsvinner ønsker i den vise personen, og gjør ikke noe forskjell på den fullstendigheten de har erkjent er deres sanne natur.»

Om artikkelforfatteren:

David Storøy deler på sin hjemmeside Bevissthetsvitenskap.com og i boka Bevissthetsvitenskap: Selvgransking av virkelighetens natur (2020) sin store kjærlighet for vedisk kunnskap og livsvisdom. Han er også veileder i Vedanta på frivillig basis i Bergen.

Les også: