Gjenoppdag det glemte og fortrengte med psykosyntese: 

For flere år siden hadde underskrevne et interessant og fint intervju med Per Jarle Dyrud, som var en betydningsfull lærer innen psykosyntese i Norge. Til stor sorg for veldig mange gikk han bort altfor tidlig 1. april 2023, noe jeg fikk vite om på alternativmessen i Oslo i fjor, hvor jeg hadde en god prat med to hyggelige psykosynteseterapeuter tilknyttet HumaNova. Dette er en skole og et terapisted for psykosyntese som viderefører det Dyrud underviste så klokt om. 

Etter hvert fikk jeg også et like fint og spennende intervju med Anita Hvale i januar. Hun er fagansvarlig ved HumaNova og er veldig stolt av, og glad for, å være lærer på det første året der, Bli den du er. Dette er både et selvutviklingsår og også grunnutdanningen i psykosyntese for de som vil bli coach eller terapeut. Det første året passer for alle som ønsker å vokse personlig og profesjonelt, uansett hva man vil videre i livet. 

Anita er utdannet terapeut fra Norsk Institutt fra Psykosyntese, hvor Dyrud var hovedlærer og hvor Anita lærte det hun kan om faget. Fra 2013 jobbet hun som individualterapeut til hun ble lærer på HumaNova i 2021. Hun er også utdannet gruppeterapeut og har etterutdanning i traumer for psykoterapeuter. 

Hva er psykosyntese? 

Psykosyntese er en psykologisk teori og metode utviklet av den italienske psykiateren Roberto Assagioli (1888-1974) på begynnelsen av 1900-tallet. Han studerte psykoanalyse hos Sigmund Freud i Wien og avsluttet studiet i 1910 med en doktoravhandling som han kalte Psykosyntese. Tittelen viser til at en psyke som er fragmentert eller splittet, igjen kan bli hel. Assagiolis formål er å hjelpe mennesker med å bli hele på innsiden, i stedet for å ha et indre som er splittet opp i fragmenter.  

– Målet med psykosyntese er en harmonisk personlighet, som følger naturlig når vårt indre psykiske landskap oppnår en syntese. Syntese betyr at alle deler som hører sammen blir en helhet, forklarer Anita. 

Psykosyntese handler om å gjenoppdage og gjenopplive glemte, fortrengte deler av oss selv som ligger i vårt ubevisste landskap, slik at psyken kan bli hel igjen.   

– Vi mennesker blir til i relasjon til andre. Relasjonene våre former vår psyke på godt og vondt. Våre tidligste behov er tilhørighet og trygghet. Derfor vil vi allerede som spedbarn aktivt tilpasse oss våre omgivelser for å få den nærheten, omsorgen og ivaretakelsen som er nødvendig for vår overlevelse. Tilpasningen innebærer å nedtone og etter hvert fortrenge deler av oss som ikke passer inn eller aksepteres i vår omgivelser. Disse delene vil da bli en del av vårt ubevisste landskap.  

Født med alle farger 

Psykosyntesen tar utgangspunkt i at vi er født med hele regnbuens spekter i oss. Men så blir vi formet av våre omgivelser i oppveksten og videre i livet, noe som gjør at vi fortrenger eller gjemmer bort mange farger eller aspekter i oss selv. Det handler om å nøste tilbake trådene til den vi egentlig er og åpne opp det indre landskapet igjen. 

Tenk deg at du ble født med alle slags farger i deg, og ekstra mye gult. Gult kan for eksempel symbolisere en sprudlende glede. Hvis foreldrene dine synes at gult er feil eller ekkelt, har de kanskje undertrykt gult i seg selv og tåler derfor ikke gult i andre. Da vil dine foreldre gi uttrykk for at du er hysterisk eller feil når du «er gul». Selv om de ikke avviser deg direkte, ser de kanskje litt rart på deg eller sender kalde blikk, gir sure kommentarer eller går ut av rommet når du viser frem din flotte gule farge. 

Etter at foreldrene dine har kikket rart på deg mange nok ganger når du er gul, så begynner du sakte, men sikkert å dytte bort det gule. Du får ikke lyst til å være gul lenger, fordi du ikke får den kjærligheten du trenger når du er gul. Da har du mistet tryggheten du trenger fra de rundt deg til å kunne være deg selv fullt ut. 

– Vi er på et vis så veldig, veldig avhengig av våre foreldre at vi dytter det gule så langt ned at til slutt, kanskje i løpet av barndommens første år, blir gult helt borte fra bevisstheten. Vi glemmer at gult finnes til slutt, og så ligger det der nede i det ubevisste, sier Anita. 

«Psykosyntese handler om å gjenopplive det glemte, fortrengte, slik at vår psyke igjen blir hel.» 

– Anita Hvale, psykosynteselærer og -terapeut 

Verre enn å dø 

Når én av «fargene» vi er født med blir avvist av våre foreldre eller omsorgspersoner i barndommen, kalles det et empatisk brudd. Det er et brudd i empatien og tilknytningen vi trenger for å kunne være oss selv. 

– Det er utrolig viktig å forstå at når vi blir avvist og avviser oss selv, så blir det også et empatisk brudd til vår essens, til oss selv. Jeg avviser jo også meg selv, så det blir et dobbelt empatisk brudd, og det gjør vondt altså! sier Anita. 

To av de mest kjente psykosyntetikerne, Ann Gila og John Firman, skriver om empatiske brudd i sin bok The Primal Wound. De beskriver at det å bli avvist og avvise seg selv på denne måten, føles som en tilintetgjørelse som er verre enn å dø.  
– Det sier litt om hvor avhengig vi er av hverandre. Hvis ikke du ser meg mer, så forsvinner jeg, sier Anita.  
Det er brutalt og rått, som i eksempelet over, der du har fortrengt «det gule» i deg, som for eksempel kan være en sprudlende glede. Her er det da to empatiske brudd – ett i forhold til hva dine foreldre avviste i deg og ett i forhold til hva du gjorde mot deg selv da du sluttet å være den delen av deg selv.  

Opprydning i psyken 

Under selvutvikling innen psykosyntese jobber man med å erkjenne alle slike opplevelser av avvisning og selvavvisning, samt å forløse smerten og frykten som holder det gule eller andre farger i oss nede. 

– Det går ut på å ta bort de harde skillelinjene mellom fortid og nåtid, mellom hva jeg har vært og hva jeg er. Det er å rydde opp i alle relasjonstraumene, alle avvisningene som jeg fikk tidlig for å se at: «Nei, kanskje er det ikke sant at det er hysterisk å være så glad?» smiler Anita, som selv virker veldig glad og fornøyd. Hun ler og smiler mye når hun snakker, samtidig som hun kan være seriøs og også veldig empatisk når det trengs. 

– Når du får forløst og ryddet opp i det indre landskapet med å på et vis åpne opp igjen alt det du er, så vil det ikke lenger være kaos inni her mellom stemmene i oss. Det vil ikke lenger være frykt som holder deg fast her inne, slik at det blir åpnere og stillere inni landskapet i psyken din. Da vil du også være i stand til å høre mer av din indre stemme som egentlig er den du dypest sett er, fra sjelens sted. Dette skjer gjennom meditasjon, stillhet og mindfulness, forteller Anita.  

Fire steg til oppvåkning  

Psykosyntese kan altså brukes som en vei til oppvåkning eller bevisstgjøring, som i denne sammenhengen handler om å bli deg selv, fullt og helt. Assagioli mente at det er nødvendig å gå igjennom fire steg til slik oppvåkning, som også kan kalles bevisstgjøring. 

1. Bli kjent med deg selv og din personlighet. 

Det første man gjør er å bli skikkelig kjent med alle sider av sin personlighet – som for eksempel både den lille redde, den flinke og snille, og den rampete gutten eller jenta i deg. 

– Det første steget i bevisstgjøringen er å bli kjent med deg selv, hvordan dine mønstre er skapt og hvordan det har formet din personlighet. Dette krever trygge omgivelser og frihet til å utforske uten å bli dømt. Det handler om å tåle å se alt det som ikke du turte å se da du var liten. Det handler om å tåle å se at du også er gul (som i eksempelet over), selv om det er skummelt. Det er å bli kjent med eget indre landskap, forklarer Anita. 

Dette er også hovedtemaet for de første samlingene på det første året i studiet Bli den du er på HumaNova, som er det første året av terapeututdannelsen. Før de begynner å se på dette som kan være litt skummelt, gjør de gruppa trygg nok til at alle kan utforske dette. 

2. Forløse mønstre og delpersonligheter.  

Det andre steget i bevisstgjøringen er å forløse mønstrene du har dannet gjennom barndommen og bevisst ta andre valg om hva du vil være og hva du vil gjøre. Her kommer viljen inn som en aktiv kraft. 

– Gjennom å se på egen barndom og møte ditt indre barn med aksept og varme, forløses behovet for forsvar og skam, sier Anita. 

Her begynner du å forstå at de mønstrene og delpersonlighetene du tilegnet deg gjennom oppveksten ikke trenger å være med deg resten av livet. Du gjør da bevisste valg om du vil fortsette å tenke, reagere og være på den måten du har tillært deg, eller om du vil endre på det. Hvis du har lært deg å være underkuet, fryktfull og selvoppofrende, kan du i stedet bestemme deg for å spille på lag med deg selv. 
– Det er «empowering» (bestyrkende). Det er å ta tilbake livskraften din – å innse at du kan velge og du kan handle på vegne av deg selv. 

3. Erkjenne og realisere ditt eget sanne selv, din vilje og livskraft.  

Steg tre i oppvåkningsprosessen handler om å virkelig erkjenne hvem du er – ditt eget selv og den delen av deg som har vært til stede hele livet som en observerende bevissthet. Du erkjenner at du er verken den snille, den redde eller den slemme jenta. Du er ikke alle følelsene og impulsene. Du er ikke tankene eller kroppen din. Du er bevisstheten som observerer frykten din, sinnet og tankene dine. Du er dirigenten i ditt eget liv. 

– Gjennom erkjennelse av ditt selvs vilje som din livskraft blir du sakte, men sikkert i stand til å ta valg på vegne av din sanne essens. Dette er oppvåkning til et bevisst liv og en væren, hvor du vil skape ditt liv basert på din sjels formål og mening. Denne frigjøringen er kanskje den største i hele psykosyntesprosessen, i hele det landskapet vi jobber i, sier Anita.  

Her erkjenner du at: «Jeg er helt fri til enhver tid, til å ta valg som er gode for meg.» Dette kan skje ved hjelp av meditasjon og enkle psykologiske øvelser. 

– Når du begynner å erkjenne selvet og den du er der inne, kan du være helt fri til å bygge livet i forhold til hvem du dypest sett er og til ditt kall eller din hensikt i livet, som kommer fra sjelens side. Og det er ikke alle delpersonlighetene vi har vært for å høre til i samfunnet. Det er noe helt annet som dukker opp da – kanskje noe du ikke engang ante at du var. 

4. Psykosyntese: Formasjonen og rekonstruksjon av personligheten rundt det nye senteret.   

Det fjerde og siste steget er selve oppvåkningen til det du egentlig er, en oppvåkning til alt du er fylt med for å høre til på jorda. En oppvåkning til at du kan velge å leve ditt liv slik du ønsker. En oppvåkning til å være herre i eget hus, fremfor å være slave. I stedet for å være en marionett, kjører du bussen selv.  

– Hele prosessen høres ut som en skattejakt i seg selv for å oppdage hva som bor der inne? 
– Fullstendig. Når folk begynner å åpne opp dette landskapet, er det mykhet og nyttårsaften på en gang. Det er så fint. En dyp kjærlighet åpnes – først for deg selv, alt du er og har vært og kommer til å være. Og så for alt det menneskelige og sjelens storhet, som begynner å ta plass i deg, sier Anita. 

På dette stadiet tar du virkelig ansvar for deg selv og ditt liv, for å la din sjel blomstre og leve ut sin virkelige hensikt på jorda. Dette er oppvåkning, kort fortalt i tråd med psykosyntesens lære. 

Relaterte saker:

Psykosyntese – en psykologiretning med sjel

Helhetlig behandling mot depresjon

Selvrealisering og terapi med sjel