Skip to main content

Det mystiske og vakre nordlyset

I tidligere tider var folk redde for nordlyset, og det er knyttet mange myter og sagn til det grønne, vakre himmelfenomenet. Før i tiden trodde noen at nordlyset betydde ulykke eller krig, mens andre mente nordlyset betydde lykke. Sannheten er at det er en rekke prosesser som skaper mesterverket.

Der vitenskapen møter overtro og mystikk:

Dersom du ikke har sett nordlyset, bør du sette denne spektakulære opplevelsen på din «bucket list». For du har garantert hørt om og sett bilder av dette magiske fenomenet, og kanskje har du også sett nattehimmelen lyse opp i vakre farger når du har vært på rett sted til rett tid?

Visste du for eksempel at når nordlyset danser over himmelen, er det egentlig mange atomer som lyser etter hverandre? Nordlyset vi ser, er rett og slett ett og ett atom om gangen som blinker! Det er nemlig et av verdens mest fantastiske naturfenomener du kan se i Nord-Norge, men også mange andre steder lengre sør de siste årene. Ditt viktigste verktøy på reisen er tålmodighet og varmt tøy! Bli med på en reise i nordlysets magiske natur der vitenskapen møter overtro og mystikk.

Et must på bucket listen

Aurora Borealis er det internasjonale navnet på nordlyset og betyr «morgenrøden i nord». Men det er ikke bare i nord vi kan se dette fantastiske lyset. Det kan nemlig være like synlig fra andre reisemål utenfor Norge, men vakre Nord-Norge er blant de mest tilgjengelige og klareste stedene i verden for å oppleve nordlyset. Nordlyset viser seg i et belte som kalles nordlysovalen, og er vanligvis synlig over fastlandet i Nord-Norge om natten og over Svalbard på dagen. Dette er årsaken til at Nord-Norge blir omtalt som «det milde nordlyslandet».

Når solaktiviteten øker, kan man også se nordlys lenger sør i Norge. For å kunne se nordlyset, bør det være mørkt og klarvær, og da er det oftest også kaldt. Derimot bør man sette av noen dager når man skal jakte på nordlyset, for det er styrt av naturkrefter – og det elsker å leke gjemsel med oss. Å se aurora danse på himmelen er verdt å vente på. Det er spektakulært og magisk, og bør stå på listen over ting man bør se og oppleve i løpet av livet. Jeg lover deg – du vil ikke angre!

«Naturen pyntar opp ikring ein, ikkje sant?»
Olav Duun

Overtro og magi rundt om i verden

Nordlyset har gjennom årtusener skapt myter, forestillinger og overtro. Opp gjennom tidene har det også vært knyttet til ritualer og religiøse forestillinger. Vi skal helt tilbake til den greske filosofen Aristoteles, som i år 344 før Kristus skildret nordlyset. Han beskrev denne opplevelsen som «flammer fra ulike nordiske lyskilder». I Det gamle testamentet i Bibelen kan vi lese om profeten Esekiel som oppfattet det han så som et tegn fra Gud og uttalte: «Jeg hadde et syn. Se, et stormvær kom fra nord. Det var en stor sky med flammende ild». Mange senere tolkninger vil ha det til at det var nordlyset profeten så.

Helt frem til opplysningstiden ble nordlyset forbundet med himmel og helvete, og ble knyttet til både frykt og ærefrykt. Den nordiske folketroen forbandt nordlyset med døde kvinner, og spesielt til «de døde jomfruers sjel». Kinesiske skrifter fra mer enn 2000 år tilbake i tid beskriver noe som kan være nordlys, og kineserne oppfattet nordlyset som et varsel om forestående fødsler.

I vikingtiden ble det sagt at det vakre lyset kom fra rustningene og sverdene til valkyrienes krigsjomfruer som danset over himmelen. Noen legender hevder at nordlyset var pusten til de modige krigerne som døde i kamp. I andre historier fortelles det at nordlyset var Bifrostbroen, en glødende pulserende bue som ledet de falne til deres siste hvilested i Valhall. Selv om vikingene verdsatte nordlyset, var det også mange som var redde fordi de trodde at nordlyset var onde krefter som brakte ulykke. Disse historiene ble opphavet til overtro om nordlysets skumle hensikter.

Nordlys er virkelig mindfullness i praksis. Man blir liten og ydmyk under auroras dans der oppe og takknemlig for at man kan se.

Sjelene til de døde

I samisk tradisjon ble nordlyset knyttet til det å ha en overnaturlig kraft, og samene forbandt ofte nordlyset med lyd, og noe som skulle respekteres og fryktes. Når nordlyset flammet over himmelen ble det sett på som et ondt varsel, og de trodde at nordlyset var sjelene til de døde og derfor skulle det ikke snakkes om. Samene har lange tradisjoner med nordlyset, og de trodde at dersom nordlyset la merke til deg, kunne det strekke seg ned og føre deg med opp i himmelen. Noen trodde også på at nordlyset kunne strekke seg ned og kutte av hodet på folk. Blant samene har nordlyset flere navn – det kalles blant annet «Guovssahas» som betyr nettopp «lyset som kan høres». På den samiske sjamantromma finnes det dessuten flere symboler som er knyttet til nordlyset.

Derimot så gledet svenske fiskere seg til å se nordlyset. De trodde at lyset var refleksjoner av store stimer av sild som svømte i nærheten. For dem betød nordlyset stor lykke og var et løfte om bra fangst. I Norge trodde noen at nordlyset var sjelene til gamle jomfruer som danset på himmelen og vinket til menneskene på jorden. På Island derimot trodde man at nordlyset hjalp til å gjøre barnefødsler mindre smertefulle. Men de som var gravide måtte ikke se direkte på nordlyset, for da ville barnet bli skjeløyd. På Grønland hadde de en formening om at nordlyset var sjelene til barn som hadde dødd under fødselen. På den andre siden av jorden igjen, urbefolkningen i Nord-Amerika, trodde på at nordlyset var sjelene til døde forfedre. De hadde også en tro på at nordlyset var sjelen til dyrene de jaktet på. I Canada trodde de derimot at lyset var lanternene til demoner som lette etter sjeler.

Uansett hvilken av disse fantastiske fortellingene som setter i sving fantasien din, er én ting sikkert: nordlyset har i lange tider vært til fascinasjon og ført til både redsel, håp, overtro og mystikk. Om nordlyset ble sett på som ondt eller godt, hadde mytene til felles at de brakte liv i nordlysets magiske krefter. Den dag i dag føles det magisk og overjordisk å se opp mot auroras dans der hennes vinger brer det grønne lyset over hele himmelhvelvingen. Den overtroiske kraften som nordlyset representerer, har til alle tider eksistert hos de som har sett og opplevd nordlyset.

Spektakulære former og vakre farger

Så er det dags for litt kjemi og fysikk, for det er nemlig slik nordlyset kan forklares. Nordlyset opptrer i mange forskjellige former. Ser man at nordlyset åpenbarer seg, kan det se ut som det løper bortover på himmelen. Det blir sagt at «aurora danser» og det ser også ut som en dans i vakre farger. Ulike grunnstoffer gir nemlig forskjellige farger når de brenner. Det grønne nordlyset kommer av at oksygenatomer brenner med en grønn farge.

Er nordlyset grønt med litt rosa nederst, er det nitrogengass som brenner rosa og lilla. Nordlyset endrer farger der to forskjellige grunnstoffer møtes. Ekstra fascinerende er det at fargen også sier noe om hvor høyt oppe nordlyset er. Grensen mellom grønt og rosa nordlys ligger akkurat 100 km over bakken. Vanligvis er nordlyset mest grønt, men hvilke farger nordlyset har, avgjøres derfor av gassene i atmosfæren. Solpartikler kolliderer nemlig med disse gassene og skaper nordlys. Disse gassene varierer i type og konsentrasjon i forskjellige høydelag og skaper derfor flere farger. Jo flere partikler, desto mer intensitet i nordlyset. Desto større forandring i området partiklene treffer atmosfæren, desto større aktivitet i nordlyset. Fargen avhenger derfor av hvor høyt oppe i atmosfæren denne kollisjonen oppstår. De vanligste fargene som øyet vårt klarer å oppfatte er grønt, rødt, fiolett og blått.

Grønt nordlys

Grønn er den vanligste fargen. Det er oksygen høyt oppe i atmosfæren, men det er ikke vanlig oksygen som vi har på jorden. Den er spaltet så det bare blir atomært oksygen. Det er dette atomet som lager den grønne fargen fordi solpartikler kolliderer med oksygen i høy konsentrasjon. Denne konsentrasjonen av oksygen finner vi mellom 95 km til 241 km oppe i atmosfæren.

Rødt nordlys

Rødfargen er relativt sjelden nordlysfarge. Denne fargen forbindes ofte med intens solaktivitet, og betyr at det har vært en kraftig eksplosjon på sola. Rødt nordlys oppstår når solpartikler reagerer med oksygen høyere enn 241 km opp i atmosfæren. I denne høyden er ikke oksygenet fullt så konsentrert og skaper derfor rødfargen.

Blått og lilla nordlys

Blå og lilla er sjeldne nordlysfarger og viser seg når solaktiviteten er høy. Blå og lilla oppstår når solpartiklene kolliderer med nitrogen som befinner seg i en høyde på 95 km eller under.

Gul og rosa

Gul og rosa nordlysfarger forbindes med høy solaktivitet og er faktisk en blanding av rødt og blått.

Forsket på fenomenet

Den norske forskeren Kristian Birkeland har forsket mye på dette vakre fenomenet og skapte et kunstig nordlys i et laboratorium. Han lanserte deretter teorien om nordlyset i 1896, og forklarte at nordlyset oppstår på grunn av at energirike partikler fra solen skytes inn i atmosfæren ved hjelp av jordas magnetfelt. Når disse partiklene kommer ned i de tettere luftlagene, kolliderer de med gassene i atmosfæren og bremser opp slik at de tenner atmosfæregassene, og dermed stråler det ut forskjellige farger (oftest grønnfarge) og ulike dansende former.

Når det skal forklares vitenskapelig, kan det høres rimelig komplisert ut, men sagt på en meget forenklet måte så er sola hovedårsaken til nordlyset! Sola har lyst i nærmere fem milliarder år. Lys- og varmestrålingen fra den glødende glasskulen er en forutsetning for alt liv på jorda. Det kastes nemlig ut en enorm mengde elektrisk ladde partikler fra solen og ut i verdensrommet under solvind. Det er sola som bestemmer både forekomsten og intensiteten av nordlyset, og magnetfeltet bestemmer hvor på jorden som nordlyset viser seg. Fascinerende, ikke sant?

Nordens Paris i våre hjerter

Tromsø er uten tvil en av Norges vakreste byer, og her er selv det minste nordlysutbrudd synlig på vinterstid. Det er ikke uten grunn at byen har fått kallenavn Nordens Paris og Porten til Arktis. Dersom du ikke har opplevd det før, er mørketiden en spesiell opplevelse der det er lett å bli døgnvill fordi det er mørkt hele dagen. Men at solen faktisk aldri titter frem er jo også det som er fascinerende. Det er ikke uten grunn at det feires når sola viser seg på himmelen igjen etter mørketiden. På samme måte er sommermånedene med midnattssol også like magisk og bør også stå på bucket-listen over «things to do before I die». Forfatteren Jostein Gaarder uttalte: «Kom ikke å si at naturen ikke er et under. Kom ikke og fortell meg at verden ikke er et eventyr».

Vi mennesker har utallige ganger fått bevist at vi blir svake i møte med naturkrefter. Men ikke alle naturkrefter er onde og ødeleggende. Nordlys, mørketid og midnattssol er spennende og magiske fenomener som beriker og gir. Da gjelder det for oss mennesker å ta imot det som er godt og næringsrikt for sinnet og sjelen. Det å kunne stå å se opp mot nattehimmelen mens dette grønne, vakre og dansende lysfenomenet lyser opp en ellers mørk nattehimmel er så spektakulært at man blir stående og måpe. Å kunne være i ett med naturen glemmes ofte i en hektisk hverdag, og kanskje må det slike opplevelser til for at man skal kjenne at man faktisk bare er her og nå. Det er virkelig mindfulness i praksis. Man blir liten og ydmyk under auroras dans der oppe og takknemlig for at man kan se. Kjenne. Nyte. Føle. Være. Her og nå under himmelhvelvingen.

Hvordan oppstår nordlyset?

Sola sender ut en strøm av elektrisk ladde partikler (elektroner, protoner og heliumkjerner). Denne strømmen kalles solvind. De ladde partiklene som kommer mot jorden blir påvirket av jordas magnetfelt. Jordas magnetfelt styrer partiklene mot et ovalformet område omkring hver av de magnetiske polene. Solvindpartiklene kolliderer her med luftmolekyler i den øvre atmosfæren. Nordlys forekommer aldri i høyder under 80 kilometer og sjelden over 500 kilometer. Gjennomsnittet for nordlys med maksimal intensitet er 110-200 kilometer.

Kilde: nordnorsk vitensenter, u.å.

Visste du dette om nordlyset?

  • Nordlys oppstår når elektroner og protoner blir slynget fra sola og kolliderer med atomer og molekyler i den øvre polare atmosfæren. Nordlyset vi ser er rett og slett gass som lyser, og den gassen er en del av jordklodens atmosfære.
  • Nordlyset kan oppstå når som helst, men det må være mørkt for at det skal være synlig. Nordlyset er over skyene, og det er gjerne klarest på kalde netter.
  • Perioden fra oktober til mars er regnet som nordlys-sesongen i Norge.
  • Nordlyset oppstår når elektroner fra solen og molekyler i atmosfæren kolliderer.
  • Nordlyset kan være grønt, rødt, blått og fiolett.
  • Nordlyset kan i sjeldne tilfeller høres i form av en hissende, klappende lyd.
  • Du kan se nordlys fra klokken 18 til 01, men aktiviteten er gjerne størst mellom klokken 22 og 23.
  • Det oppstår nordlys på andre planeter enn jorden, og det er observert nordlys på Saturn, Uranus, Neptun og Jupiter.

Kilde: Nordnorsk vitensenter, u.å.

Tromsø er utvilsomt en av Norges vakreste byer, og her er selv det minste nordlysutbrudd synlig på vinterstid. Ishavshotellets fantastiske beliggenhet på kaien i Tromsø sentrum er et godt utgangspunkt for jakten på nordlyset. Ishavshotellet har nemlig utsikt over havnen, den storslåtte Ishavskatedralen og Tromsdalen. Med god service, utmerket frokostbuffet og romslige rom er dette et herlig sted å starte en ferie.

Ishavshotellet i Tromsø

Tromsø er uten tvil en av Norges vakreste byer, og her er selv det minste nordlysutbrudd synlig på vinterstid. Ishavshotellets fantastiske beliggenhet på kaien i Tromsø sentrum er et godt utgangspunkt for jakten på nordlyset. Ishavshotellet har nemlig utsikt over havnen, den storslåtte Ishavskatedralen og Tromsdalen. Med god service, utmerket frokostbuffet og romslige rom er dette et herlig sted å starte en ferie.

Scandic Ishavshotell, 2023

Kilder:

Brekke, P. (2018) Historien om nordlyset. Solarmax

Bakke, D., Brekke, A. (2000) Nordlys. Samlaget

Nordnorsk vitensenter Tromsø (u.å.)

Scandic Ishavshotell (2023)


For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Medium Digital

Fra kr. 39,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin

Fra kr. 449,- / år

  6 utgaver i året

  Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett

Fra kr. 59,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

  6 utgaver i året


Birgit Hauger

Birgit Hauger jobber som høgskolelektor og er utdannet klinisk spesialist i spesialsykepleie og sexolog. Hun har mange års erfaring som terapeut og har i tillegg en master i klinisk sykepleie fra NTNU og en master i pedagogikk fra Høgskolen Innlandet.
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Kalkuler frakt
      Bruk kode