Skip to main content

Å leve i samsvar med seg selv

Den beste slave er den som tror han er fri. Slavekontrakter er ofte både usynlig og synlig på samme tid. Som for eksempel når man lar livet vært styrt av andres tanker. Lær å skille mellom egne og andres tanker, og forsikre deg om at du virkelig lever som deg selv, ditt ekte selv.

Tekst: Hildur Vea, Balanzen

Fra avmakt til makt i eget liv er tittelen på tittelen på Hildur Veas doktorgrad i folkehelsevitenskap.

– Den var en hyllest til de informanter som på tross av vonde erfaringer hadde funnet tilbake til livet. De levde, de var fri. Det som hadde skjedd styrte ikke lenger deres liv. En stor takk til disse kvinner og menn, som lærte meg at det ER MULIG, uansett hva man opplever, å bearbeide følelsene slik at man blir fri. Man kan aldri endre det som har skjedd, men man kan gi slipp på negative følelser. Man kan alltid utvikle sin bevissthet, skriver Vea.

I denne artikkelen spør hun: Hva betyr det å leve når er vi frie? Hva betyr det å tenke egne tanker? Er alle tanker som surrer rundt i hode dine egne? Eller er det tanker som egentlig eies av andre?

Som mennesker tar vi lett til oss andres tanker. Hvis vi ikke er klar på hva vi selv eier og hva som er andres tankegods, skaper vi forvirring i oss selv.

Det kan lett bli kaos dersom vi tillater andre å bo i vår egen kommandosentral.

Hva er egne tanker?

Egne tanker er de som er basert på din egen innsikt. Egne tanker er basert på din egen erfaring. De er knyttet til at du har forstått noe innenfra. De er knyttet til din indre kjerne, den delen av oss som vi kaller sjelen.

Egne tanker uttrykker dine indre behov, din smerte, og ditt indre ønske om hva du ønsker å skape gjennom ditt liv. Egne tanker er nært knyttet sammen med din indre kjerne, sjelen. De er nært knyttet sammen med din mening i dette livet.

Vår sjel er tilstede i hele vår kropp. Den bor i kroppens celler. Ikke som et eget organ, men litt her og her og overalt samtidig. Derfor kan vi oppleve reaksjoner ulike steder i kroppen når vi tenker tanker eller gjør handlinger som er mot vår vilje.

Kroppen sier fra når vi handler på tvers av oss selv. Kroppen er ikke korrupt – den lar seg ikke lure av tanker og handlinger som ikke er sanne, som ikke støtter oss. Kroppen sier fra gjennom angst, depresjon, uro, symptomer og plager. Når kroppen sier fra, er det vårt ansvar å stoppe opp og finne ut av hva som skjer.

Født med fri vilje

Vi er født med fri vilje. Denne friheten er knyttet sammen med ansvar. Siden vi har fri vilje, er vi også ansvarlige for våre valg og våre handlinger. Alle valg vi tar vil enten styrke oss eller svekke oss. Når vi lærer å kjenne vår egen kropp og forstår hvordan kroppen snakker til oss, blir det enklere å lytte til oss selv. Dette er noe alle kan lære. Men det er vårt ansvar om vi vil lære dette eller ikke.

Vi møter alle på læresituasjoner i livet. Hva vi gjør når disse dukker opp et vårt eget valg. Noen velger å ta tak i dem, andre velger å snu ryggen til dem. Uansett hva man velger, er dette et valg som gir konsekvenser. Vi forstår disse konsekvensene gjennom kroppens reaksjoner.

Det kan være forvirrende i starten å forstå hva som egentlig hjelper oss ut av indre floker. Når vi velger å møte oss selv, velger vi samtidig å møte de følelser og reaksjoner som en gang var for mye for oss. Det er slike hendelser som er lagret ubearbeidet i vår underbevissthet. I praksis betyr dette ofte at det innebærer å bearbeide noe eller ny læring, som jeg liker å kalle det, og det innebærer smerte. Vi vokser gjennom smerte.

Gi slipp på andres tanker

Å gi slipp på andres tanker og andres følelser er noe alle må lære. Som barn tar vi opp i oss familiens og samfunnets måte å tenke på, deres måte å forstå verden på. Dette er bra, for ellers ville vi vært totalt forvirret.

Utfordringen er at noen slike tanker og forståelser er sanne, mens andre er det ikke. Vi har selv ansvar for å finne ut hva som er sannhet, og hva som ikke er sannhet. Det er her kroppens reaksjoner kan være et kompass, da kroppen responderer på sannhet med dyp ro. Det er derfor alltid smart å lære seg hvordan egen kropp responderer på sannhet, da disse reaksjonene varierer fra menneske til menneske.

Vi har selv ansvar for å finne ut hva som er sannhet, og hva som ikke er sannhet.

En av de viktige innsiktene etter å ha arbeidet med bevissthet og selvforståelse i 12 år, er at verden ofte ikke er slik vi tror. Når vi finner sannhet, vil dette gi oss mer og mer forståelse, og mer og mer indre ro, selv om det vi finner er skremmende.

I psykologien finner vi ulike begrep som hjelper oss å forstå oss selv. Et begrepspar er forskjellen mellom en venstre- og en høyrehjernes bevissthet. En venstrehjernes bevissthet er knyttet til negative følelser. En høyrehjernes bevissthet er knyttet til positive følelser.

I en høyrehjernes bevissthet aksepterer man livet som det er. Dette betyr ikke at man ønsker det skal være slik, men man kjemper ikke imot livet som det er. Man vender heller blikket innover og funderer på hvorfor man skaper en slik situasjon som man egentlig ikke ønsker. Man gransker sjelen for å se hvor man egentlig gjør.

Lev som du sier

Et vanlig tegn på at man lever i samsvar med andres tanker er at man hevder en ting og gjør noe annet. Vi kaller det snakke med to tunger, eller dobbelkommunikasjon. Eller at man hevder en ting, og så viser egne følelser en motstridende reaksjon. Vi kaller det indre floke, tankekaos, forvirring, manger selvtillit og så videre.

Ofte er slike motsetninger lettere å oppdage hos andre. Husk da alltid på at det du ser hos andre, også finnes i deg, eller ville du ikke sett det.

Istedenfor å pirke på andres motsetninger, er da dette situasjoner som kan gi ny læring og utvide din bevissthet. Det skjer ingen endring i vår bevissthet om vi bruker vår energi på å forstå andre. Det er kun gjennom å forstå oss selv at vår bevissthet utvikles.

Dette er en viktig påminner til de som er hjelpere, da det er lett for hjelpere å glemme seg selv (en ubevisst reaksjon). Skal man hjelpe andre må man utvikle sin egen bevissthet. Ellers kan man lett bli forvirret og trenge hjelp selv.

Det er kun gjennom å forstå oss selv at vår bevissthet utvikles.

Verden er ofte ikke slik vi tror. Og mange av våre problemer og helseplager skaper vi faktisk selv, ubevisst. De er ofte en konsekvens av et valg vi har tatt ubevisst.

Temaet jeg skriver om her er ubehagelig. Hos noen vekker det skyld, andre ser mulighet til å hjelpe seg selv. Hvis det vekker skyld, er det dette et smart tema i en læreprosess, et nyttig grep or å utvikle ens bevissthet. Hvorfor føler man skyld når man ikke har gjort noe galt? Man kan føle skyld når andre har gjort noe galt, men det er en annen historie, som vi ikke tar her.

Vi må ofte vokse litt før vi er i stand til å tenke egne tanker. I livets første fase er vi i symbiose med mor. I denne fasen opplever vi verden slik mor opplever den. Vi formes også av øvrig familie, venner og kulturen vi vokser opp i. Våre myndigheter regulerer en rekke aktiviteter. Vårt helsevesen gir oss en forståelse av helse og sykdom.

Så lenge vi lever i samsvar med det vi er opplært til å tenke, uten at vi selv egentlig har hatt stilling til dette, lever vi ikke i samsvar med egne tanker. Da lever vi i samsvar med andres tanker, da lever vi som den beste slave.

Nødvendig løsrivelse

Å bli kjent med seg selv på et dypere plan er det samme som å utvikle et ekte selv. For at barn skal utvikle et ekte selv trenger det støtte. Barnet trenger støtte og aksept for at det er unikt, at det er ulikt både mor og far. Barnet må gå gjennom denne prosessen utallige ganger, før det ekte selvet etableres. Foreldre skal sette grenser for barnet, men ikke kneble dets selvuttrykk. Selv om all oppdragelse er godt ment, kan den stoppe barnets utvikling av et ekte selv.

Når barnet skal løsrive seg vil barnet finne frem til egen identitet, vil barnet ta avstand fra foreldrene og deres verdier. Et snilt barn er aldri et godt tegn hvis vi ser barnet med utviklingsbriller. Uansett hva foreldre mener, er det ofte nødvendig for barnet å ta avstand fra foreldrene, for å utvikle sitt eget ståsted.

En slik avvisning handler ikke om de verdier som avvises, men om løsrivelse for å bli seg selv. Det er ikke mulig å bli voksen uten å ikke såre sine foreldre. Foreldre må derfor ikke ta barnets avvisning personlig. Uten løsrivelse er det ikke mulig for barnet å finne verken indre ro eller indre glede.

Et ekte selv kjennetegnes av følgende [1]:

  1. Personen har kapasitet til å kjenne på alle følelser. Personen har kontakt med autentiske følelser.
  2. Personen tar sin plass i familien, i samfunnet og kan ivareta sine egne rettigheter.
  3. Personen har evne til å ha tro på seg selv, vurdere seg selv og er ikke avhengig av andres vurderinger og tilbakemeldinger.
  4. Personen har selvfølelse.
  5. Personen har evne til å håndtere følelser, kan selv løse opp i fastlåste følelser og skygge unna det som er negativt for dem.
  6. Personen kan holde ut forpliktelser. De gjør som de lover.
  7. Personer er kreativ og klarer å gjøre endringer når det er nødvendig.
  8. Personen har evne til å stå i intime og nære relasjoner uten å avvise eller flyte sammen med den andre.
  9. Personen har evne til å være alene, uten å føle seg ensom eller avvist.
  10. Personen har et Selv som er en integrert helhet, hvor de ulike deler henger sammen. Personen har utviklet en integritet i seg selv.

Å bli kjent med seg selv på et dypere plan er det samme som å utvikle et ekte selv.

For å utvikle et ekte selv trenger vi erfaringer. Vi trenger motstand, for vi finner vår egen styrke ved å gjøre ting på vår egen måte, selv om andre er uenige.

Vi trenger å få lov til å finne ut av ting selv. Utviklingen av et ekte selv foregår i barndommen. Men selv om denne prosessen kan stoppe opp, kan utviklingen fortsette i voksen alder.

Som foreldre hjelper vi våre barn om vi lever i samsvar med egne tanker. Når foreldre lever i samsvar med seg selv, lærer barnet å finne frem til hvem de selv er. Dersom foreldre lever et uærlig liv, bærer en fasade og skjuler seg bak en maske, er det mye vanskeligere for barnet å utvikle et ekte selv. Det vil da forvirres av en god mix av sannhet og det som ikke er sant.

Som foreldre kan vi bli mer ekte gjennom å utvikle vår bevissthet. På den måten hjelper vi indirekte våre barn til å finne frem til en sannhet som har røtter i deres indre kjerne, sjelen. Da hjelper vi dem til å tenke egne tanker, slik at de kan leve fritt, og ikke som en slave.

Teksten er hentet fra Balanzen Blogg og er skrevet av Hildur Vea i Veavågen den 16. oktober 2019.

Referanse:

[1] Masterson, James F. 1988/1990. Search for the real self: Unmasking the personality disorders of our age. Free Press. Kindle Edition

Teksten er hentet fra Balanzen Blogg

Om forfatteren:

Hildur Vea arbeider som førsteamanuensis på høgskolen på Vestlandet, HVL Avd Haugesund og er daglig leder på Balanzen AS, Karmøy. Her tilbys yoga, samtaler, foredrag, workshops og utdanning til yogalærer og til systemisk traumeterapeut. Vea er psykiatrisk sykepleier og har doktorgrad i folkehelsevitenskap, fire utdanninger i kroppsforankret psykoterapi og flere yogautdanninger.

Balanzen på nett: www.balan-zen.no
Utdanningene på nett: Puust.no 
E-post: hildur.vea@balan-zen.no  

    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Kalkuler frakt
      Bruk kode