– Et godt alternativ til psykiatrisk behandling!

Foto: Privat

Bente Marcussen er oppvokst på Nordstrand i Oslo og er utdannet lektor, med spesialisering i engelsk og religion. Hun har tatt en rekke utdanninger og kurs innen yoga og terapi, inklusiv en kroppsterapeutisk utdanning i frigjørende pust. Mye av sitt voksne liv har hun viet til å tilby selvutviklingsgrupper og individuell terapi.

Ikke en turistgreie

Sinaiørkenen ved Rødehavet i Egypt er svært viktig for Marcussen, som var her første gang for 27 år siden.
– Da jeg kom dit følte jeg en indre ro og stillhet, og følte meg så hjemme. Det er et så enkelt liv i naturen. Man bor i en liten hytte på stranden, det er ikke noe turistgreie. Du er på Rødehavets strand, og har høye fjell bak. Man kan gå inn i dalfører med lokalbefolkningen (beduiner), reisende på kameler. Kamelene bærer alt, og du går av kamelen når du skal bestige fjell.

Når hun holder to-ukers kurs der nede, tilbringer de ofte to dager og tre netter inni fjellene. Gruppene inkluderer yoga, frigjørende pusting og det hun kaller hjertedeling.

– Det innebærer å lære aktiv lytting. Den som snakker får alles fulle oppmerksomhet, og deler det som foregår på innsiden. Da kan reisen fra hodet til hjertet starte. På Sørlandet har jeg tilbydd denne type opplegg primært som helgekurs, mens det i Sinai oftest har vært over to uker. Det er best, da dette gir folk muligheten til å komme dypere, nærmere sin egen essens. 

Reiser hver vinter

Vanligvis er Marcussen i Sinai 3–4 måneder hver vinter, i månedene november, desember, januar og februar.
– Jeg liker kombinasjonen av å holde kurs der og å bare være der for min egen del. Sist gang jeg var der var i 2019. Jeg håper å komme i gang igjen vinteren 2021/2022, sier Marcussen.

Hun er skilt, har to voksne sønner og tre barnebarn. Etter at hun som ung voksen fullførte høyskolestudier i Vestfold, bodde hun 20 år i Ås utenfor Oslo. Deretter bodde hun ti år på Gjeving (mellom Risør og Tvedestrand). Nå bor hun i Drøbak, men har også bodd kortere perioder i blant annet England, Italia, Oslo, Notodden og Tanzania.

Fra hodet til hjertet

Marcussen markedsfører ikke aktivt sitt tilbud om individuell terapi, men tar i mot de som oppsøker henne på bakgrunn av jungeltelegrafen.
– Da kan det være at jeg gir dem massasje og forskjellige typer terapi med kroppsrelatert tilnærming, sier Marcussen, som opplever at reisen «fra hodet til hjertet» står sentralt i alt sitt arbeid.

– Hvordan startet din reise innen selvutvikling og spiritualitet, og hva vektlegger du i dag?
– Det begynte på Bauker kursgård, der jeg gikk kurs med psykiateren Jan Sunder Halvorsen. Han jobbet mye med kroppsterapeutisk arbeid. Det hadde dyp effekt, jeg oppnådde sterk kontakt med kropp og følelser. Før det var jeg veldig mental. Nå kom jeg mer ned i kroppen. For min egenutvikling valgte jeg å utdanne meg innen frigjørende pust gjennom Halvorsen og to tyske terapeuter han samarbeidet med. Etter hvert kunne jeg også undervise i dette.

Senere tok hun yogalærerutdannelse i India hvor hun var tre vintre på rad. Hun ble veldig fascinert av yogatradisjonen og mye av den indiske kulturen. Marcussen understreker at hun ikke tilbyr «hopp og sprett-yoga».

– Det er ikke ashtanga yoga. Jeg er opptatt av en dypere form med rolige bevegelser, mye fokus på pust og å komme dypt inn i kroppen. Vi kan godt kalle dette for klassisk hatha yoga. Jeg jobber også med yin yoga – som er enda mer meditativ. Jeg tilbyr dessuten massasje, inklusive tantramassasje. Det innebærer å bruke berøring som en vei inn til å åpne kroppen og følelsene og oppnå større grad av tilstedeværelse i kroppen.

Kontakt med helhet

I dag brenner hun særlig for å støtte andre i å kontakte helheten i seg selv, mer enn å være opptatt av å presentere én spesifikk metode eller teknikk.
– Det er mange måter å oppnå kontakt med helhet på. Jeg bruker mine ovennevnte verktøy. Jeg er også opptatt av at dynamikkene rundt indre helhet og healing nå kan bevises vitenskapelig, blant annet av Dr. Joe Dispenza. Når man kommer i kontakt med det han kaller the unified field, eller the quantum field, så kan helbredelse skje veldig raskt.

Samtidig er det en del ting man må gjøre for å komme dit – man må ut av sine oppjagede tanker og leve mer i nuet slik at man klarer å manifestere det man virkelig vil.
Det er ulike meditasjonsteknikker man kan bruke for å komme inn i dette. Dispenza beskriver det vitenskapelig, ifølge Marcussen.

– Via hjerneskanning viser han hvordan hjernebølgene blir synkrone når man gjør disse øvelsene og får samsvar mellom hjerte- og hjernefrekvenser. I det feltet kan helbredelse skje i løpet av sekunder. Det bryter fullstendig med paradigmet der en lege sier «du har tre uker igjen å leve», eller «du er døv, blind, lam, og må leve med det resten av livet». Helbredelse kan skje når man er i kontakt med det ovennevnte feltet, og det kan skje veldig fort.

Enkle turiststeder

– Hva gjør du når du er i Sinai?
– Her i Vesten lurer vi på «hva man gjør», svarer Marcussen litt motvillig.
– Det er vanskelig å forklare. Jeg drikker te, så går det noen timer, og så drikker jeg litt mer te. Jeg ser på sjøen, jeg svømmer i sjøen, jeg leser kanskje en bok eller to. Og så bare er jeg. Så snakker jeg med venner på kveldene, når jeg har lyst. Jeg gjør det jeg føler for og er i dyp kontakt med meg selv når jeg er der. Dagen starter alltid med svømmetur, deretter yoga og meditasjon. Så drikker jeg te og koser meg resten av dagen.

Marcussen bor i en av rundt 20 hytter ved stranden, laget enten av bambus eller treplanker. Det er tilgang til et felles bad med dusj og toalett. Det er også en restaurant tilknyttet stedet.

– Det er et turiststed, men det er for folk som vil noe annet enn å være på hotell med svømmebasseng, slik man finner over hele verden. Dette er mer tilbake til naturen, for de som har lyst til å oppleve noe helt annet. De som har vært med meg blir veldig begeistrede, og mange reiser tilbake. De blir veldig glade i denne måten å leve på.
Det finnes mange slike steder langs stranden. Marcussen opplever innimellom at det kommer mer konvensjonelle turister, som setter på musikk og har med seg moderne duppeditter.

– Særlig fra Kairo, et sted der stillhet ikke finnes, og derfor må stillheten fjernes med bråkete musikk. Da flytter jeg til et annet sted litt lenger nord. Men dette blir sjelden en problemstilling.

Prioriterer de lokale

Marcussen søker ikke etter vestlige venner når hun er i Sinai-ørkenen. Hun er opptatt av lokalbefolkningen som heter beduiner, og sudanere fra Afrika som kommer dit for å jobbe. Disse to gruppene er flotte folk som hun er glad for å ha kontakt med. Det er også et fint musikkmiljø der. Beduinene har sin helt unike arabiske musikk, der de bruker strengeinstrumenter som de lager selv med enkle ståltråder. Sudanere er gode på trommer, sang og dans. De to folkegruppene kommer fra enkle kår.

– Jeg har reist og bodd en del i Afrika, så jeg føler meg knyttet til afrikansk kultur. En del av de norske kvinnene jeg har hatt med til Sinai har blitt kjærester med sudanere og tatt dem med hjem, sier Marcussen, som utdyper at for noen av dem har dette funket, mens andre ble skilt etter hvert.

Unik lokalkultur

Beduinene har tradisjonelt bodd i fjellene der de har kameler og geiter. Det er fortsatt noen som bor der. Ofte holder kvinnene og barna seg i fjellene mye av tiden, mens mennene jobber ved stranden og i byene og kommer inn med matforsyninger. Noen beduiner bor i Nuweiba, en beduinby for de lokale. Selv om beduinene er del av Egypt, har de sin egen, unike kultur. Det kan kanskje sammenliknes litt med samene. Beduinene er muslimer, men har sin egen måte å tolke det på. Når det er ramadan velger de selv om de vil faste eller ikke. De er friere enn muslimer flest, ifølge Marcussen. Hver stamme av beduiner har sine egne lover og regler. De har sitt overhode – en sheikh – som er en blanding av dommer og politi.

– Loven de har beskytter også kvinner og barn. Når de er alene i ørkenen, har ikke en mann lov å komme nærmere enn 40 meter. De føler seg veldig beskyttet av denne loven. De lever tett på naturen, har geiter og høner og sanker urter. Urtene i ørkenen er veldig potente, det er en veldig fin medisin. Beduinene synger og spiller, men de har begrenset med instrumenter. De har kanskje en som spiller strengeinstrument, en som har en tromme, og så klapper de, og danser mye.

Marcussen opplever at beduinene på mange måter lever slik man gjorde i Norge fram til for cirka 200–300 år siden.

– Da hadde de ikke junkfood og kjøpesentre, de laget mye selv. Det var jakt, fiske, sankning fra den ville naturen, og noe dyrking.

Fattige på relasjoner?

Marcussen mener vi kan lære mye av denne kulturen.

– Lykken er ikke å ha masse penger og kjøpe seg ny bil. Vi undervurderer viktigheten av dypt samvær. En afrikaner i Norge skrev at Norge er rikt på penger, men fattige på relasjoner. Det kan jeg skrive under på. Disse folka har mye bedre relasjoner. De tar vare på hverandre. Hvis noen har mulighet til å tjene penger tenker de ikke «dette er min lønn», de deler pengene med familien.

Marcussen tror at den moderne kapitalismen har gjort at vi opplever at vi ikke trenger hverandre lenger.

– Vi har hvert vårt hus, en–to biler, TV, datamaskiner og alskens duppeditter. Så sitter vi ensomme i hvert vårt palass. I Afrika og andre mer tradisjonelle steder har de en naturlig avhengighet til familien, på godt og vondt, der de stiller opp for hverandre. Jeg finner mer frihet og glede i de kulturene. De har selvsagt også sine utfordringer, eksempelvis i perioder der turistene blir borte og de mister mye av grunnlaget for sin inntekt. Samtidig synes jeg de naturlig har mye glede i livet sitt. Det er en del verdier som vi har mistet underveis i vår kultur, som jeg finner igjen der nede: samvær, kommunikasjon, deling og at familiene tar godt vare på hverandre.

Utfordrer frykten

De to-ukers kursene i Sinaiørkenen har et fleksibelt opplegg. Dagen startes med yoga, noen ganger også med en veldig meditativ arameisk bønn som de synger. Så er det kaffe, te og frokost, deretter bading og kos. På ettermiddagen har de «hjertedeling» der folk kan fortelle om det de har på hjertet, både gleder og sorger. Så underviser Marcussen i et eller annet. Hun legger aldri opp et program på forhånd, hun fanger opp hva folk trenger og responderer på det. Midtveis i de to ukene har de en fjelltur der de er i ørkenen og fjellene over tre dager og to netter.

– Noen deltakere møter frykten sin. Det kan være alt mulig, eksempelvis for skorpioner eller muslimske mannfolk. Ting som noen av oss tror er farlig, men som ikke er farlig. Deltakerne klarer da ofte å overvinne sin egen frykt.

De får muligheten til å utfordre seg selv, ifølge Marcussen.

– Jeg presser ingen til noe, men de får disse mulighetene. Til både å åpne seg mer, dele mer, og gjøre det de er redd for – hvis de er engstelige. Det blir en seier om de overvinner egen angst.

Traumer og propaganda

Marcussen opplever at frykt baserer seg på gamle traumer som ligger i oss – enten det er fra egen barndom, tidligere liv, eller det er kollektive/kulturelle traumer. Traumer kan aktiveres gjennom møter med alt fra slanger til «terrorister».

– Folk er ikke noe mer farlige om de er muslimer enn om de er kristne. «Terrorist» er et propagandabegrep oppfunnet av amerikanerne. Slik frykt setter seg i folk og kan lett bli aktivert, sier Marcussen oppgitt.

– Du finner tilstedeværelse og ro i Sinai. Er det noe spesielt med det fysiske stedet som gjør at dette er mer tilgjengelig der?

– Man kan sikkert finne det på Finnmarksvidda også. Det er mange natursteder som har disse egenskapene. Personlig liker jeg ikke november, desember, tåke og regn. På de sørlige breddegrader lever folk ute hele tiden, og man får så god kontakt med mennesker. I vesten er folk mye mer isolerte, i hver sin firkanta boks, mens naturfolk vektlegger fellesskapet.

Alternativ til psykiatri

Marcussen forteller at oppholdene i Sinai er så kraftfulle at de kan være et alternativ til psykiatrisk behandling. Maja Thune (intervjuet i Medium nr. 6, 2019) tilbyr utdanning i terapeutisk yoga i en rekke norske byer, samt kurs i «kjærlighetsmedisin». Sistnevnte vokste ut av hennes mangeårige årlige konferanse «kjærlighet som medisin». Thune er i dag en ressurssterk person. Som ungdom og ung voksen var hun derimot en kasteball innen psykiatrien. Hennes helbredelse kom gjennom kontakten med Marcussen og Sinai.

– Jeg har fått lov av Maja å fortelle om det, og hun har selv skrevet om det og snakket om det. Hun kom fra lukket avdeling i psykiatrien og hadde alle mulige diagnoser som ikke var sanne. Hun kom til meg og det var et sjelemøte. Jeg bestemte meg for å ta henne helt inn, hun ble som en datter.

Allerede få uker etter at Thune kom ut fra lukket avdeling tok Marcussen henne med til Sinai.

– Psykiatere og psykologer vil antakelig mene at det jeg gjorde var veldig risikabelt. Hun var ganske suicidal på den tiden. Jeg fant metoder underveis som jeg ikke hadde lært noe sted. Da Maja trodde at hun måtte dø, fikk jeg henne ned i kroppen og holdt på hjertet hennes, fikk henne til å puste og vi pustet sammen. Da hun kom tilbake til kroppen via pusten kom hun inn i seg selv og hadde det fint, hun ville ikke dø i det hele tatt. Dette tok tre år. Nå har hun blitt en stjerne – med kjærlighet som medisin og yoga som terapi. Vi er bestevenner i dag, sier Marcussen, som understreker at Thune bare trengte henne de tre årene.

– Hun gikk fra å være en liten jente til å bli en ressurssterk voksen kvinne som har mye å gi til verden. Å komme til Sinai var en viktig del av hennes helbredelse.’

Les mer om Maja Thune her: Befridd fra psykiske smerter og medisiner

Sykehus og friskhus

Marcussen hevder at vi ikke blir friske av å bo på sykehus. Hun mener vi trenger «friskhus».

– Vi må appellere til det friske i mennesket. Ofte blir folk sykere i psykiatrien. De får medisiner for å roe ned sterke følelser fremfor at følelsene får komme fram innenfor en støttende setting. Da er ikke følelsene farlige. Det er når følelsene undertrykkes at de blir farlige. Da blir det som et vulkanutbrudd, og man får stempelet «psykotisk» og syk. Dette viser en begrenset forståelse i fagmiljøene. Sterke følelser er i sin essens helt naturlige og sunne reaksjoner på tøffe utfordringer i livet, ofte fra oppvekst, sier Marcussen.

En metode som Marcussen fant sammen med Thune var at de brukte «sjelespråket» – der de i stor grad baserte seg på eventyr, eksempelvis eventyret om den stygge andungen.

– Hun kom rett inn i seg selv. Hun kjente seg igjen i de forskjellige skikkelsene. Hun er god til å dikte, og laget eventyr om meg og seg. Blant annet skrev hun om lykkedammen. Før hun ble trygg nok til å svømme med meg ut på havet, kalte hun meg havfruen. Da måtte hun selv være i lykkedammen enn så lenge. Etter hvert turte hun å bli med meg ut på havet. Dette er eksempler på hvordan vi brukte språket på en leken måte, som et verktøy for å oppnå større indre kontakt og sette ord på vanskelige følelser, avslutter Marcussen.

Kontakt Bente Marcussen på e-post bentemarcussen@gmail.com eller tlf. 91708466.

Slik kommer du deg til Sinaiørkenen

Man flyr til Sharm El Sheik hvor man blir hentet av en privatsjåfør. Å bo i ørkenen koster rundt 300 kroner i døgnet eller 9 000 kroner per måned. Prisen per døgn for hytte og frokost er ca. 200 kroner, pluss ytterligere 100 kroner for resten av maten i løpet av dagen. Noen av de lokale snakker engelsk. Det er primært menn som har lært det ved å jobbe med turister. Kvinnene kan ikke noe særlig engelsk.

Det er noen byer i nærheten, men ikke mange. Byen Sharm El Sheikh er en turistghetto med store hoteller og svømmebasseng – men der er Marcussen aldri. Byen Dahab er litt av begge deler med en del restauranter og strandpromenade. Ørkenen er relativt kommersielt uberørt. Det kommer få turister hit siden det ikke har vært økonomisk forsvarlig å bygge hoteller der.