Ann Brit Flø er oppvokst i den vakre sunnmørsbygda Ørsta, og bor nå i Trondheim. Allerede fra femårsalderen begynte hun å stadig ha samtaler med dyr samt å se og snakke med avdøde sjeler.

− Jeg er født med evnene mine. Jeg har snakket med dyr og døde mennesker så lenge jeg kan huske. Jeg lå mye på sykehuset som barn og så mye rart som andre ikke så. Jeg så avdøde personer og sjeler som forlot kroppen til personer som lå på overvåkning. Jeg snakket med avdøde i korridorene på sykehuset. Men noen av syke- og hjelpepleierne der mobbet meg for de trodde jeg var gal, så jeg måtte slutte med det, forteller hun.

Som barn slet hun mye med epilepsi og astma, med flere sykehusinnleggelser blant annet fordi medisinene for det ene slo i hel virkningen av den andre typen medisin. Da hun fikk astmamedisin intravenøst, slo det ned på virkningen av epilepsi-medisinen slik at hun fikk epileptisk anfall. Slikt skjedde ganske ofte.

Etter at moren døde i 1997 begynte hun sakte, men sikkert å bygge seg opp som klarsynt veileder. Og i 2012 startet hun sitt eget AS og har siden jobbet selvstendig som veileder. På minkrystallkule.no heter hun Karita F.

Ærlig og direkte

Noe man lett oppfatter ved å snakke med Ann Brit, er at hun er veldig ærlig og direkte i sin tale. Hun går ikke rundt grøten, men starter midt i smørøyet og snakker rett fra levra.
− Jeg har alltid vært ærlig og direkte. Jeg kan holde på en hemmelighet, men når jeg ser urettferdighet så sier jeg fra. Jeg aksepterer ikke urettferdighet. Det gjelder klienter som ringer meg – det gjelder alt, sier hun.

Som barn ble hun mobbet en del, men hun fant seg ikke i det og tok det ikke innover seg. I stedet samlet hun mot, hevet seg over det og sa: «Det er dere som er tapere!»
− Det så jeg på forhånd, for i dag er det de som mobbet meg som er tapere. De henger fast i fortiden, de har ikke kommet lenger den dag i dag. 

Svindlere og spekulanter avsløres

Angående endringer for Norge neste år, forutser Ann Brit at mye vil fortsette i samme spor som før. Hun ser flere inhabilitetssaker, men også få flere avsløringer av svindlere og til og med korrupsjon på høyt nivå.

− De samme tingene fortsetter. De kommer til å ta flere av svindlerne og aksjespekulantene – den ene etter den andre. Jeg ser også mye korrupsjon og mye kommer til å rakne rundt dette. Det er veldig trist, men de må tas. Det er synd at de rike rømmer ut av landet, men det straffer seg, tror Flø.
Mange av Norges rikeste personer har bosatt seg i skatteparadiset Sveits, blant annet Kjell Inge Røkke og Bjørn Dæhlie. Noen av dem, men ikke alle, har innrømmet at det er på grunn av skattefordelene de har der.

− Mange av de store svindlerne blir tatt neste år. De er det nok av, jeg ser dem overalt. De gjør seg rike på boliger og fabrikker. Enkelte starter opp små firmaer, og kort tid etter går firmaet konkurs. De utnytter folk til alt mulig og de tar inn håndverkere fra utlandet som billig arbeidskraft, og så gjør de dårlig arbeid. Jeg kaller det svindel på alle plan. De utgir seg for å være noe de ikke er, advarer Flø.

Renter, strøm og drivstoff

Vi er for tiden inne i en dyrtid der mange kjenner på dårligere økonomiske tider. Folk har mindre penger til overs etter at faste utgifter er betalt, blant annet på grunn av rask økning både av lånerenter og priser på mat, strøm og drivstoff det siste året. Så nå er mange spente på hvordan prisutviklingen blir på dette.  

− Det blir tøft i starten av året, men det vil roe seg ned på en mye bedre mot slutten av året. Renter og strøm vil flate ut. I siste halvdel av neste år vil rentene flate helt ut og kanskje synke litt. Vi kommer ikke til jappetiden, da var renten oppe i 13 prosent. Vi kommer aldri til å oppleve det der en gang til, forsikrer Ann Brit.

Hun tror heller ikke strømprisene til vinteren blir så høye som de var vinteren 2022 til 2023.
− Prisene i 2024 vil nok stagnere. Jeg ser litt nedgang på matpriser og jeg ser nedgang på strømmen. Bensinprisen vil gå opp og ned – den vil variere, ser jeg. Ting vil stabilisere seg mer og mer, forsikrer Ann Brit.

Flere naturkatastrofer

Ekstremvær med flom, orkaner, jordskred og høye temperaturer påvirker flere land i Asia. Og slik vil det fortsette, sier Flø. Omfattende regn har ført til oversvømmelser og jordskred i Japan, Kina, Sør-Korea og India. Bangladesh og Pakistan er også land som ofte rammes av flom og alvorlige naturkatastrofer. Myndighetene i flere av disse landene får kritikk for dårlig håndtering.

− Jeg ser oversvømmelser i de faste landene neste år. Men de gjør jo ingenting med det, det blir aldri gjort noe med det. Det skjer på nytt og på nytt – det samme skjer hele tiden og de skylder bare på fattigdom, men det går an å gjøre noe med det. De rike som styrer disse landene kan gjøre masse med det, men de gjør ingenting. De bryr seg ikke om folket sitt. De tenker bare på pengene sine og sitter med makten, sier Flø rett frem.

Også i Norge kommer vårflommene og høstflommene til å gå «som vanlig» spår Flø. Hun håper utbyggere fremover har vett til å ikke bygge så langt nede ved elvene men bygger høyere opp, slik at de kan unngå at de samme flomødeleggelsene skjer på nytt.

− Det vil bli jordras, steinras, leirras, snøskred og naturkatastrofer langs hele kysten. Her i Trøndelag blir det flere leirskred. I hele Norge er det mye leire der det er flatere, sier Flø.

Kritisk til elbiler

Angående den grønne bølgen eller det såkalt «grønne skiftet» vi er inne i, mener Ann Brit Flø det skjer lite i Norge av faktiske handlinger som gagner miljøet på sikt. Hun er kritisk til det ensidige fokuset enkelte klimaaktivister har om løsningene på klimakrisen.

− Vi kan ikke bare skylde på plastikk og biler. Er det noe som ødelegger veier i Norge, så er det elbilene. De ødelegger asfalten fordi de er blytunge. Det blir også forurensing fra elbilenes batterier – de vil forurense ekstremt mye når de skal kastes. Men det er det ingen som ser og snakker om. Alt skal elektrifiseres. Hva skal vi gjøre med batteriene når de er utgåtte? Grave dem inn i fjell? Da renner det ut fra fjellet og ut i sjøen. Vi er så dumme, vi skal ikke snakke om sånne ting. Vi skal bare høre miljø, miljø og miljøvern. Jeg blir så irritert. Det blir veldig lite helhetlig fokus i miljøkampen, mener Ann Brit.

Produksjonen av de tunge elbil-batteriene krever store mengder metaller, blant annet litium, kobber, sink, kadmium, kobolt, nikkel og mangan. Utvinning og fremstilling av slike mineraler gjøres lite av i Norge og gir mye forurensning med store mengder gruveslam og ofte kjemisk forurensning. Dette skjer ofte i fattige land med helt andre krav til arbeidsmiljø og forurensning. Så spørsmålet om elbiler for enhver pris er ikke bare enkelt, selv om de i drift forurenser mindre enn andre biler.

Ja til rettferdige vindmøller

Vindmøller er Flø derimot positiv til, men bare hvis det er rettferdige kontrakter slik at det lønner seg for Norge og de aktuelle kommunene å ha vindmøllene der, og ikke minst at kommunene er enige i tillatelsen til å bygge. Problemet er at det ikke alltid har skjedd på den måten.

Et eksempel er den vakre lille øya Haramsøya på Sunnmøre, som stikk i strid mot lokalbefolkningens vilje fikk vindkraftverk med 8 vindmøller sentralt på øya fjellplatå. Mange mener dette er et overgrep staten Norge har gjort. I etterpåklokskapens navn uttalte olje- og energiminister Terje Aasland at kommunene skal ha vetorett over vindkraftutbygging. Det betyr at kommunene fremover selv skal få bestemme om de vil legge til rette for utbygging av vindmøller. Med disse reglene ville ikke vindmøllene på Haramsøya blitt bygget, mener lokalpolitikere på Sunnmøre.

I Fosen i Trøndelag er det en pågående menneskerettighetssak om hvordan den store vindparken der truer samefolkets reindrift i området. En enstemmig Høyesterett gav reineierne medhold i oktober 2021, fordi samenes rettigheter er brutt og vedtaket om bygging var ugyldig. Men lite konkret har blitt gjort med dette i etterkant, og derfor protesteres det enda etter 20 års kamp. Den kjente klimaaktivisten Greta Thunberg har også slått seg med, for regjeringen lar vindturbinene fortsette.

For miljøvennlig kraft til folket bør vel ikke gå på bekostning av miljøet vi lever i?
− Jeg synes vi kan ha vindmøller langs kysten, til havs. Det er viktig at ikke de utenlandske selskapene som bygger dem skriver i kontrakten at de skal ha all inntekten fra vindmøllene. Regjeringen må slutte å selge Norge til billig til utlandet, slik at vi må betale i form av økte strømregninger og ødelagt norsk natur, mener hun.

Ser ikke prinsessebryllup

Når det gjelder norske kongehuset fremover, så Ann Brit flere forandringer. Og igjen snakker hun virkelig rett fra levra:
− Jeg må innrømme at jeg ser ikke bryllupet til Märtha og Durek. Jeg har aldri sett bryllup for dem, og hvis det skjer blir det ikke langvarig. Han er en psykopat og hun er hjernevasket. Jeg får opp at kongen kjemper imot og kjemper imot. Han prøver å overbevise datteren sin om at Durek ikke er noe å samle på, for han er følelsesløs og iskald. Han drømmer bare om å vinne halve kongeriket. Når du ser på bildet som er lagt ut i mediene av han, Märtha og de tre jentene, så er det ingen som smiler med kjærlighet. Familiebildet virker så følelsesløst, mener Flø.

Det er gjort kjent at det store bryllupet mellom prinsesse Märtha Louise og sjaman Durek Verrett skal skje på Hotell Union i Geiranger 31. august 2024. Da blir dermed Verrett offisielt en del av den norske kongefamilien. I tråd med tradisjon får han ikke noen tittel og han skal ikke representere kongehuset.

Mye sykdom i kongefamilien

Både kong Harald og kronprinsesse Mette-Marit vil slite mye med helsen i 2024, bekrefter Flø. I skrivende stund er kronprinsesse Mette-Marit sykemeldt, og Flø ser at hun vil ha mye sykefravær også neste år. Hun har en uvanlig variant av kronisk lungefibrose, som fører til stive og mindre elastiske lunger som gjør det vanskeligere å puste.

− Det blir tøft for kronprins Haakon Magnus, siden lungesykdommen vil prege Mette-Marit så mye. Kong Harald kommer til å slite mye med helsen og fortsette å gå inn og ut av sykehuset. Kronprins Haakon Magnus vil ta over mer og mer av kongens oppgaver. Det som utsetter kongen har med Durek å gjøre. Han holder ut og kjemper imot, for han vil ikke at Märtha skal gifte seg med han. Slik leser jeg det, sier Flø.

Putin gir seg, Trump kan bli drept

Ellers ser Flø at det blir mye fokus på Russland, Kina, Korea og østeuropeiske land i 2024. Og vi får håpe hun får rett i sin spådom om Ukraina:

− Ukraina-krigen vil bare forsvinne. Jeg ser bare at Putin har ingenting å gi lenger og ingen andre land vil gi noe til Putin. Selv om de har avtaler med Korea, er det ingen som kan gi mer til Russland. Det vil plutselig bli stopp, for Putin klarer ikke mer. Men krigen i Ukraina har vart litt lengre enn jeg trodde, sier hun.

Angående USAs tidligere president Donald Trump spår hun at hvis han stiller til kandidat for presidentvalget høsten 2024, kan det gå riktig ille.

− Hvis han tør å stille blir han nok før eller siden drept. Jeg har sett dette siden han ble valgt som president. Jeg har sett at han blir drept. Jeg sa det den gangen at hvis han blir valgt, så blir han drept. Men han var overbeskyttet på alle plan fordi han var forberedt på det, så det skjedde ikke, sier Ann Brit.

Norges økonomi

Angående Norges økonomi har vi fremdeles flust av penger i Statskassen.
− Det vokser på Norges konto, men det er bare så synd at det tar så lang tid før noe blir brukt. Vi skulle brukt mye mer til å få bedre veier, spesielt i Trøndelag, Nordland og Finnmark – der er veiene en skam å vise turistene. Der er mange smale tuneller på Europaveien og problemer med å møte trailere. Du kan bli påkjørt – det er helt forferdelig. I og rundt Trondheim bygges det veier, men her er det mye problemer på grunn av skred, og geologene finner ikke helt ut av ting. De sprenger tunneler, men så er ikke fjellene sterke nok og sprengningen utløser skred utenfor tunellene. De har store planer her, men de henger ikke helt med, mener Flø.

Ellers synes hun regjeringen bør bruke mer penger på helsesektoren fremover – både for eldreomsorg, sykehjem og psykiatri, men også for å fornye skolebygninger.
− Mange skoler rundt omkring i Norge står for forfall, det er en skam å se. Og jeg mener de burde fått mer frem av vanlige skolebøker, og ikke bare bruke data. For så utstrakt bruk av pc i skolen gjør at barna ikke lærer å lese skikkelig, og skriveferdighetene er helt forferdelig å se. Jeg synes det er flaut, sier Ann Brit.
Underskrevne, som er mor til en 10-åring, kan bekrefte at håndskriftferdighetene 5. klassinger i dag er mye dårligere enn de var blant 10-åringer på 80- og 90-tallet. De kan skrive bokstavene fint enkeltvis, men få kan skrive sammenhengende formskrift eller løkkeskrift. Fra 2020 er det ikke lenger krav i læreplanene om at barna skal lære seg dette, bare at de skal utvikle en personlig håndskrift.

Konflikter blant lærere

Generelt ser Flø at det blir stadig flere konflikter i arbeidslivet, både blant lærere, i helsesektoren og i flere andre sektorer. Mye på grunn av dårlig kommunikasjon mellom ledertyper eller dominante personer og de som gjør seg mindre synlige eller ikke blir lyttet til selv om de har mye klokt på hjertet og er dyktige i sitt arbeid.

− Det er mye konflikter blant lærere, streiker og interne konflikter. Det er nok av lærere som aldri skulle vært lærere, som har sine egne meninger om alt mulig. Mange av mine kunder er lærere som ringer og er fortvilet over dårlig samarbeid med kolleger. Det er den samme konflikten der som det er i alle andre sektorer. For det er alltid noen som skal være mestere og styre resten av gjengen, og så blir det bare rot og kaos.

− Er det kanskje også på grunn av dårlig dialog?
− Ja, og de dominante tror de er verdensmestere og kan alt, men egentlig kan de ikke noe som helst. Eller så er de kanskje skoleflinke selv, men så kan de ikke å lære fra seg.

Kaos i helsevesenet

I Helse-Norge mener Ann Brit Flø det er bare kaos slik det er i dag, og slik fortsetter det en stund til.

− Det kommer til å være mangel på arbeidskraft. Ja, det utdannes nye leger og sykepleier, men før de kommer ut i jobb er de andre som er der nå totalt utslitte. Så skjer det samme på nytt igjen. Det er mangel, mangel og mangel på arbeidskraft hele veien. Det skjer ingenting før man setter inn flere personer på hver enkelt vakt. Kommunene må slutte å spare, spare og spare på ansatte. Det er det eneste som hjelper. Det nytter ikke å bare skrike om flere utdannelser, så lenge de ikke ansetter flere på vakter og får inn flere helsefagarbeidere, leger og sykepleiere. Da blir det fred og da kan det begynne å bli normalisert, avslutter Flø.

VIL DU SNAKKE MED ANN BRIT FLØ ALIAS KARITA F?
DU TREFFER HENNE PÅ TLF: 829 95 314 (kr 32,90 pr min)
ELLER PÅ 21 05 86 14 (kr 29,90 pr min)

Les også:

Dette sier tarotkortene om 2024

− 2024 blir et år for kjærlighet og healing

Astrologisk blikk på januar 2024