En bevisstgjørende reading og sitting

En reading er sjel-til-sjel kommunikasjon som skjer ved bruk av telepati. Ved en sitting hos et medium vil det også innebære kontakt med avdøde sjeler på den andre siden. Her lot vi Christian Viborg fra Danmark prøve seg på en reading for underskrevne, også med en åpenhet for kontakt med ånder på den andre siden. Viborg jobber som klarsynt rådgiver og medium i Århus i Danmark, og han har hatt mediumsirkler siden 2008. Han holder også foredrag og kurs, og han har også holdt kurs i Norge tidligere samt i spiritistiske kirker i England.

Før han møtte meg (tilbake i mars 2012) for første gang, visste han ingenting annet om meg enn at jeg var journalist i Medium. Før readingen, som utviklet seg til en sitting, gav han grundig informasjon om hvordan jeg skulle forholde meg til det han skulle si. Alt man kan si er «ja», «nei» eller «vet ikke». Så lukket han øynene, og jeg ventet i spenning…

Les om forskjellen mellom reading og sitting her: Klarsynt eller medium? Reading eller sitting?

Struktur og orden

– Den første følelsen jeg får er at du er en veldig strukturert person. Det har stor betydning for deg at du føler at du har orden på det du gjør og det du arbeider med, begynner Christian.

Det stemmer. Uten orden i livet og arbeidet kan jeg lett bli stresset.  

– Noen ganger tror jeg ikke du ikke får sagt fra om ting. Jeg føler at du må være bedre til å stå opp for deg selv og si nei. Elisabeth kan bli den litt for flinke piken noen ganger. Jeg kan tenke meg at du får ut litt mer av ditt temperament noen ganger. Jeg tror det har betydning både hjemme og på jobben.

Dette er en fulltreffer. Flink pike-syndromet har jeg sterkt i meg, og temperamentet mitt er jeg god til å skjule. Høfflighet og vennlighet står høyt i mitt verdisystem. Men selvsikkerhet og mot til si fra trenger jeg mer av.

Styrk selvtilliten!

– Jeg føler at du er en person som samler trådene og organiserer i det firmaet du er i. Det er som om du trekker ting sammen, og du har større innflytelse enn du regner med. Noen ganger tror jeg ikke du verdsetter arbeidet du gjør. Se på ditt arbeid og vær stolt over det. Tro at du har betydning – tro på deg selv, oppfordrer Viborg.

Det er godt å høre, men jeg blir litt paff. Selvtillit er kanskje ikke noe jeg har i overflod. Men jeg føler jeg har ganske god selvfølelse.

– Du er god til å slå deg selv i hodet med ting du skal gjøre bedre. Jeg tror du vil gjøre deg selv en tjeneste ved å tenke positive ting omkring det du gjør, sier Christian.

Det stemmer nok at jeg er temmelig selvkritisk.

– Du kan bli bedre til å selge deg selv. Du er ikke klar over din verdi i forhold til firmaet du er i. Noen ganger kan du være en uformell leder på jobb. Du kan godt være mer egoistisk, både hjemme og på jobb, mener Christian. (Høsten 2014, tre og et halvt år etter denne readingen, ble jeg redaktør i Medium.)

Mer egoistisk? tenker jeg. Er det noe lurt? Men hvis han mener at jeg skal ta egne behov på alvor og gjøre mer for å dekke dem, har han nok rett i det. 

Manglende familiesamhold

Angående balansen mellom privatliv og arbeid ser Christian en tydelig konflikt.

– Du har ambisjoner om å gjøre arbeidet riktig godt, men også ambisjoner om å være familiemenneske. Da du var barn var det manglende samhold i familien. Derfor er det å være sammen med familien spesielt viktig for deg. Men du bebreider deg selv for ikke å bruke nok tid på din familie. Dette skal du snu, sier Christian.

Det stemmer. Foreldrene mine skilte seg da jeg var åtte år og flyttet langt fra hverandre, slik at jeg ikke så faren min mer enn to-tre ganger i året. Derfor er familiesamhold svært viktig for meg nå. Men med full jobb i Oslo, studier på si og store avstander, føler jeg det blir lite tid til å treffe familien på Sunnmøre, Sørlandet, i England og Frankrike.

(I 2024, 12 år senere har jeg tre barn på 11 og 6 år og bor på Råholt i Eidsvoll, og etter korona har jeg fått lov til å ha hjemmekontor fire dager i uka. Jeg har det veldig bra, mye fordi jeg får jobbe med det jeg elsker og samtidig ha god tid med barna og familien.)

Bestefar på besøk

– Jeg har en mann her. Han hadde problemer med å trekke pusten før han gikk over på den andre siden. Det var lunge- eller pusteproblemer. Noen ganger hostet han, og da hadde han vondt. Er det en person på din fars side? spør Christian.

– Ja.

– Det er din fars far. Han var en meget stolt mann. Har han noen forbindelse til Vestfold?

– Nei, det tror jeg ikke. (Min farfar døde av lungekreft i ung alder. Jeg vet at han var snill og at han var god til mange forskjellige praktiske ting, men dette sier jeg ingenting om.)

– Jeg får også opp Nord-Norge. Han var god til å bruke sine hender i arbeidet og var veldig maskulin. Det var svært kaldt der han bodde, og han gikk mye ute, sier Christian.

Farfar giftet seg med Johanna fra Saltdal i Nord-Norge, men de bosatte seg på Evje i Setesdal. Vintrene kunne være veldig kalde i den lille hytta de bodde i der.

– Kan du forstå hvorfor jeg ser reinsdyr omkring ham? Jeg får minner rundt din far og din farfar om noen store flokker reinsdyr. Spør din far om han kan gjenkjenne dette, sier Viborg.

– Jeg kan ikke spørre han, sier jeg, litt skuffet. Faren min døde i 2004 og verken han eller farfar drev med reinsdyr. Så spør Christian hva faren min heter. Her bryter vi regelen, siden jeg da svarer mer enn ja, nei eller vet ikke. Etter litt sier Christian at han «får inn» min far.

– Din far og din farfar var ikke alltid enige om ting. De minner litt om hverandre. Begge kunne være veldig sta. Når din far ser tilbake på livet sitt, ville han vært bedre til å vise følelser for familien. Han tenker for mye, sier Christian.

Dette er nok riktig, men jeg vet ikke så mye om lynnet til min bestefar siden jeg aldri møtte han.

– Noen ganger sprang han bort fra problemer. Hvis noe kom for tett på, trakk han seg litt. Han likte å være alene og å gå i fjellet, sier han. Dette stemmer ikke helt, for faren min tok problemer seriøst, var konfronterende og løsningsorientert. Han gikk nesten aldri i fjellet, men ofte på kortere skogsturer og han trivdes godt i eget selskap.

Pappas øyensten?

Viborg får inn at jeg hadde et tett og nært forhold til min far som barn, men at vi kom litt bort fra hverandre da jeg var tenåring og ung voksen. Det er riktig.

– Som barn var du hans øyensten. Har du minner om at han kilte deg? Du var helt spesiell for ham. Dere kunne godt være sammen uten å snakke. Noen ganger bekymret han seg unødig for deg. Jeg får en følelse av at han overbeskyttet deg litt.

– Ja, sier jeg. Helt riktig.

– Før han går på den andre siden, opplever jeg en mann som begynner å vise mer følelser enn han noen gang gjorde før.

Jeg nikker, det stemmer.

– Jeg føler at han får tårer i øynene… Er ditt første barn en gutt?

– Nei, jeg har ikke barn, sier jeg. (Det var sant da denne sittingen ble gjort i mars 2012.)

– Noen i familien vil føde en gutt. Jeg ser at din far kikker ned på en gutt som blir født, og at han er veldig stolt over denne gutten. Han feller en tåre fordi det fødes en gutt. Ble han bestefar før han gikk til den andre siden?

– Nei, sier jeg. Ingen i familien venter barn, sier jeg. (Nøyaktig ett år senere, 13. mars 2013, fikk jeg mitt første barn – ei jente. Og i 2018 fikk jeg tvillinggutter.)

– Jeg føler at der hvor faren din bodde, var det mye respekt for ham. Da han åpnet munnen, hadde han svært sterke meninger om ting. Mennesker spurte ham til råds og fikk råd fra ham. Her ser jeg en episode hvor han snakket for hardt til deg. Han glemte hvor følsom du faktisk er, for jeg føler at du er veldig sensitiv. Men du viser det ikke til alle, kun til noen få. Følelser er noe du holder for deg selv. Noen ganger tar du ting litt for nært, sier Christian.

Det meste stemmer. Jeg er ganske god til å skjule sårhet, bitterhet, irritasjon og frustrasjon for folk jeg ikke kjenner så godt, men gode følelser viser jeg gjerne.

Sterke reaksjoner

Angående min personlighet og mitt liv fikk Christian en del fulltreffere. Når det gjelder kontakten med åndeverden, ble jeg litt skuffet fordi han ikke fikk inn at faren min er død. Muligens skyldes det at mediumet var trett etter reisen fra Danmark kvelden før og for lite søvn. Jeg vet at slik kan påvirke slike evner.

Det jeg har lært er at det å motta reading kan være nokså krevende, spesielt fordi du ikke kan si noe annet enn ja, nei og vet ikke. Du skal kun lytte til hva en fremmed sier om deg. Fordi det gjerne handler om helt personlige ting, er det ikke uvanlig å få bli sterkt følelsesmessig berørt. Selv fikk jeg tårer i øynene da han fortalte om meg som person og mitt liv. Man blir satt litt «på plass» og får forfrisket bevissthet rundt ulike aspekter ved seg selv.

Temaer som man har skjøvet litt under teppet eller lagt på hylla en stund kan dukke opp igjen. De kan minne deg på hvem du er og hva du bør jobbe med for å komme videre i livet.

Christian gav meg en sterk oppfordring til å stresse ned. Utenfra så det kanskje ikke ut som jeg stresset så mye, men jeg bar nok på litt indre uro og konflikter som jeg hadde lagt lokk på. Det var fint å få en påminnelse om hva jeg skulle jobbe videre med. Readingen, som ble til en sitting, gjorde et sterkt inntrykk – det fikk meg til å reflektere over hva jeg skulle fokusere mer på fremover.

Christian Viborgs nettside: christianviborg.dk

Tips om å gå til et medium eller en klarsynt:

1. Vær oppmerksom på at du skal ikke si noe annet enn «ja», «nei» eller «vet ikke» under en medial sitting. Under en klarsynt reading er det vanlig å stille mer spørsmål, men det bør være helt åpne og ærlige spørsmål om ting du faktisk lurer på ved ditt eget liv.
2. Ta et lydopptak, for eksempel via appen Voice Memos på smarttelefon.
3. Hør på opptaket når du kommer hjem og tegn tre kolonner på et papir – en for ja, en for nei og en for vet ikke. Sett en strek for hvert svar mediumet gir i riktig kolonne. Dette kan gi deg en idé om hvor gode evner den klarsynte eller mediumet har.
4. Reflektér over hva du sitter igjen med, hva som var bra og hva som var dårlig.

Les også om dette nederst i saken om medium Kim Are Stende, hvor det står om ting du med fordel kan tenke over før du går til et medium for en sitting.

Artikkelen over er en republisering av en eldre sak fra Medium 9-2012, men med oppdatering av fakta.

Relaterte saker:

En innføring i fysisk mediumskap

Ingen dans på roser å bli kalt trollmannen på barneskolen!

Få kunnskap og øvelser i healing og mediumskap