Rebecca Byers og André Kirsebom er på vei til Krokstadelva utenfor Drammen for et husrensoppdrag. Ute er det et snev av sol. Flommen som kom med uværet «Hans» har trukket seg tilbake. Rett ved elva står det et lite hus som ser ut som har vært en gård en gang i tiden.

Det var Elin som tok kontakt med bladet Medium da hun ønsket å få svar på uforklarlige hendelser som har skjedd i huset i årevis. Det er starten av september og medium Rebecca og André ønsker å finne ut av hva som har skjedd i huset fra 1890.

– Vi har hatt flere som har vært her og prøvd å rense huset, men det har ikke hjulpet. Vi vet snart ikke hva vi skal gjøre, sier Elin oppgitt når vi møter henne i døra.

Sønnen Daniel (13) og datteren Maria (11) tar oss imot i stua. Det er viktig at barn får være med i husrensen slik at de kan se og oppleve at åndeverden kun kommer med kjærlighet. Rebecca går mot en papegøye som stirrer mot oss fra buret.

– Det er papegøyen vår. Hun heter Kiwi, sier Maria.

– Hun ser og prater mye, forklarer Elin.

Rebecca tar frem kameraet, men kiwi er noe kamerasky. Hun forklarer at dyr ofte ser mer energi enn mennesker, og det er helt naturlig at Kiwi får med seg mer enn det man kan tenke seg. Daniel forteller at han kan se skygger av og til, og det synes han ikke det er særlig hyggelig. André starter derfor med å forklare litt for familien.

– Det er ikke bare ånder som er på besøk, det kan også være avtrykk fra tidligere hendelser. Det er energi som henger igjen og som har festet seg. Akkurat som fingeravtrykk på glass kan avtrykk sette seg i huset. Men det er ikke en ånd du kan snakke med, forklarer André.

– Er det farlig? spør Daniel.

– Nei, det er ikke farlig. Hvis du ser et avtrykk, ser du på en måte et bilde av det som har vært der tidligere, forklarer Rebecca.

Daniel lener seg tilbake og kikker på sin mor som forteller at det skjedde mye her før de reiste på ferie til Tyrkia. Det var lyder og de merket at det var noen som stod og stirret på dem både natt og dag. Datteren til Elin har også opplevd en del.

– Jeg så en dame her. Mamma sier det var den samme damen som de tidligere husrenserne hadde sett, forteller hun.

Tidligere husrens hjalp ikke

Huset har vært renset før, men det har ikke hjulpet. Det har vært i familiens eie siden 1985, og det har stadig vært uforklarlige hendelser. De to siste månedene har familien prøvd å få renset huset to ganger.

Den første gangen fikk husrenserne kontakt med 6–7 forskjellige energier. En av energiene som var festet til Elin er en dame, og ifølge dem har hun antakelig hengt på henne siden Elin var liten. Etter den første husrens var det stille noen uker, men så kom damen tilbake. Da viste hun seg klart og tydelig for Elin. Hun kunne beskrive samme utseende som mediet beskrev henne. Det roet seg ikke, og familien hørte noen som gikk oppe i gangen, og dører ble åpnet og lukket nesten hver natt.

Den siste husrensen var for bare to uker siden. Da fikk husrenserne kontakt med flere nye energier, og de hadde selv merket denne dama i 2–3 dager før de kom hit for å rense. I tillegg var det flere nye energier. I 2. etasje merket de syv ulike energier. Men damen gikk det ikke an å få kontakt med. Samme natt som de renset huset, viste hun seg først på rommet til datteren til Elin, noe som gjorde henne veldig skremt. Datteren beskrev damen helt likt som Elin, enda hun ikke visste noe om at hun hadde sett henne. Hun ble så redd at hun måtte sove hos besteforeldrene i nabohuset.

– Husrenserne klarte aldri å finne ut hvem som er her og hvem denne damen er, forklarer Elin oppgitt.

Poenget med husrens

Rebecca forteller at poenget med en husrens er å finne ut hvem åndene er og hva slags beskjeder de ønsker å gi. Det er viktig å få frem hensikten til disse besøkene. Elin forteller at de fikk beskjed om å være strengere med barna og gi dem en «smekk».

– Det høres slett ikke ut som noe åndene ville formidlet, selv ikke de fra tidligere generasjoner ville gjort det. Man skal aldri ta noe for god fisk om en ikke vet hvem det kommer fra. Er ikke mediet eller husrenseren god nok til å finne ut hvem som er på besøk, skal man heller ikke gi beskjeder. Det er en av de etiske reglene for et medium og husrenser. Når tidligere husrensere har funnet opp til syv energier, har de nok ikke klart å skille mellom avtrykk og familie som er på besøk. Det er heller aldri ånder som «henger seg på deg» slik som de forklarte. Åndene har sin egen energi og gjør ikke slikt. Det er viktig å forstå at åndeverden alltid kommer med kjærlighet – de ønsker ikke noe vondt, forklarer Rebecca.

Noe har skjedd på kjøkkenet

Det er stille i huset. Man hører kun papegøyen romstere forsiktig rundt i buret sitt. Husrenserne starter med å undersøke første etasje. Lyset utenfra trenger seg gjennom det lille kjøkkenvinduet. Rebecca mener det er noe som har skjedd på kjøkkenet. Hun finner mange avtrykk og kan merke at det er noen her, noe vi skal komme tilbake til. Men først går turen til andre etasjen.

– Da vi først kom, så jeg en dame som stirret på meg fra soveromsvinduet i 2. etasje, sier Rebecca og ser på André. Han nikker og beveger seg sakte fra rom til rom. Han finner mange avtrykk og kan fange opp damen Rebecca beskrev. Hun forstår at Daniel hører skritt i gangen, og kan også kjenne at det er en mann her. Det er flere soverom i andre etasje som André og Rebecca undersøker. Rommet til Maria er lyst og fint med utsikt over hagen. Rebecca tar seg til hodet og nakken. André mener det er mest i denne etasjen han kjenner energier, noe Rebecca er enig i.

– Jeg får hodepine og blir stiv i nakken inne på dette rommet. Jeg kjenner en mannlig energi som har lyst til å si noe til Maria, forteller Rebecca.

Kanaliserer bestemoren

Vi går ned til Elin, Daniel og Maria som spent venter på å få høre hva vi har kommet frem til.

– Damen dere har snakket om, møtte vi muligens oppe. Jeg skal kanalisere henne så kan dere se om dere kjenner henne igjen. Hun er cirka 160 høy og viser seg for meg i 70-årsalderen. Hun forteller meg at hun hadde tungt for å puste og vondt i knærne. Hun viser meg også at hun bodde i nærheten av deg geografisk. Hun hadde problemer med å snakke da det gikk mot slutten. Jeg får henne inn som en dame som var snill, men hun kunne også være litt brå i fremtoningen. Kan du skjønne dette Elin, spør André.

Elin nikker bekreftende og forteller at det høres ut som bestemoren hennes, men hun mener bestemt det ikke er henne som hun har sett gående rundt i huset.

– Det er helt greit om det ikke er henne du har sett. Det kan være flere her. Men den som kommer frem til deg nå og vil prate, det er bestemoren din.

Daniel kikker opp på klokka og lener seg bakover i sofaen. Han lurer spent på hvem dette er og ser på søsteren sin.

– Jeg føler det var en dame til sammen med henne, sier Rebecca. Det er blitt helt stille i stua, klokka tikker langsomt på veggen, og det er som tiden står stille.

–  Din bestemor anbefaler at du besøker familien oftere. Før bodde dere ikke så langt fra hverandre og dere var ofte på besøk. Nå er det sjeldnere. Kan du forstå dette, spør André. Elin nikker.

– Det er ikke bare din bestemor som er hos deg, jeg får også inn en dame til, som ofte var veldig tørr i munnen. Jeg ser henne som 40-åring. Hun er slank og kan virke litt streng i talemåten, sier André, som plutselig selv blir tørr i munnen og må be om å få et glass vann. Når åndeverden kommer sterkt gjennom, kan de blande seg inn så mye med husrenserne at de kjenner på det som de kjente på da de levde.

– Hun forteller meg at damen som du har sett er din oldemor. Kan det stemme med hvordan hun så ut, spør han Elin.

– Ja, det er min oldemor, smiler hun. 

André mener det har vært to damer i huset, men det er bestemoren til Elin som har fått hjelp av sin mor til å komme gjennom akkurat nå. Av og til trenger også åndeverden hjelp til å kommunisere. Nå ønsker oldemor å si noe til Maria.

– Kan du forstå at du noen ganger er veldig sliten og har vondt i nakken, spør André.

– Ja, det stemmer, sier Maria og tar seg til nakken og hodet. – Ikke hver dag, men det kan skje av og til.

– Nakken din forteller deg når du har mye stress i livet. Derfor kan du få nakkevondt eller vondt i hodet, forklarer André, og sier videre at oldemoren formidler at hun må høre mer på musikk og gjøre det hyggelig rundt seg. Hun må være seg selv, ha tro på seg selv og bestemme over sitt eget liv.

Negative erfaringer

Sola har gått ned og det går mot ettermiddag. Oldemoren til barna og bestemoren til Elin er fortsatt med oss. Daniel får beskjed om at han må komme seg ut av rommet litt oftere, være seg selv og bruke mer tid sammen med venner. Daniel smiler.

– Det stemmer jo at jeg ofte på rommet mitt, sier han.
De to damene fra åndeverden har mye å fortelle familien og skravler i vei. De har mye å si til familien, som de har prøvd å få tak i lenge. Det er derfor de har merket så mye turbulens i huset.

– Din mormor forteller at du skriver på en oppgave. Kan du skjønne det, spør André.

– Ja, det stemmer. Jeg har jobbet med den ganske lenge.

– Selv om du skriver, må du være mer sosial, sier din oldemor til meg. Det er viktig med det sosiale selv om du har viktige oppgaver som venter på deg.

Familien har som sagt hatt en tidligere husrens med negative erfaringer. Det er viktig at de ikke hører på det som er blitt sagt og gjort tidligere, og at de prøver å glemme det. Åndeverden kommer kun med kjærlighet og ønsker ingen noe vondt. Familien ser på hverandre.

– Vi er ikke helt ferdig enda! Jeg føler jeg har med meg en mann her, sier Rebecca, og reiser seg opp fra stolen. – Mannen som kommer til meg har på seg dress, er fin i klærne og ser ganske staselig ut. Han hadde en høyere stilling og det ser ut til at han også er frivillig i en organisasjon, sier Rebecca, og blir noe rettere i holdningen der hun står.

– Jeg føler meg som en mann her, sier hun og tar seg i ansiktet som om hun skulle hatt skjegg. Hun føler han er en bestefar og at det er mannen til Elins mormor.

– Ja, jeg kan forstå det du sier om han. Spesielt det med at han var i en organisasjon og ofte gikk i dress, forklarer Elin.

– Da du var liten var du mye rundt ham. Jeg ser at du er 5–6 år når du flyr rundt beina på ham.

Jeg ser også en trillebår som du sitter oppi og han kjører deg. Kan du skjønne det, spør Rebecca? Elin smiler.

– Ja, det stemmer veldig godt.

Rebecca ser også at han var ganske slank og kjørte mye bil. Hun ser at han falt i trappen her i huset en gang og at han røykte en stund. Han forteller også at han gikk over til åndeverden da han var rundt 80 år, noe som skjedde ganske raskt. Elin er klar til å svare.

– Vi pleide ofte å kjøre på tur sammen, og en gang falt han ned en stige. Da han møtte mormor, måtte han slutte å røyke, humrer Elin, som er noe overrasket over alle som kommer på besøk fra åndeverden.

– Din bestefar sier til meg at du har så mye tid igjen her på jorda at du må bruke den godt. Det er ikke vondt ment at du våkner på natten av at han stikker innom og ser til at dere har det bra, han vil bare vise at han passer på deg, forklarer Rebecca, og ser bort på kjøkkenet.

– Jeg får en dragning mot kjøkkenet. Han pleide å dra magnetene rundt omkring på kjøleskapet og flytter rundt på ting. Papirer falt ned selv om du har akkurat har hengt dem opp. Kan du forstå det, Elin?

– Det er så sant! Vi henger bokstaver på kjøleskapet, sier datteren Maria.

– De faller ofte ned igjen når vi har hengt opp noe, forklarer Daniel med store øyne.

– Han gjør dette fordi han ønsker du skal ha et annet system på ting som er viktig å huske på. Du må organisere ting på en annen måte. Han sier også at du skal be om hjelp når du trenger det. Du må ikke klare alt selv her i livet. Det er hans råd, sier Rebecca.

André formidler at Elin heller ikke trenger å stå i ting alene, selv om hun føler seg sterk nok til det. Elin nikker og kan forstå at han vil at hun skal gjøre ting på en bedre måte. Familien har kjent igjen alt det Rebecca har forklaret om bestefar.

Ånden som tar på håret

Daniel bryter inn og spør om det er noen på rommet hans. Oldemoren forteller at rommet hans har vært hovedrommet til alle som har bodd i huset før, og derfor kan det være en del avtrykk der inne. Det er ikke farlig, det er bare god energi inne på rommet hans. Daniel ser på oss med store øyne og må få bekreftelse en gang til på at det ikke er farlig. Rebecca spør Maria om hun av og til har kjent at noen har tatt på håret hennes selv om hun har vært alene. Maria ser overrasket ut.

– Ja, det stemmer. Jeg har lurt på hva det har vært, sier Maria.

– Det er din oldefar som synes håret ditt er så vakkert. Han mener det er ditt smykke, forklarer Rebecca.
Alle ler og ser på hverandre. Oldefar forteller også at hun skal være seg selv og ikke gi etter for andres meninger. Hun vet selv hva som er best for henne. Hun skal være stolt over valgene hun har tatt og tar for seg selv. André kommer inn og forklarer;

– Din bestefar sier at du skal ta frem bilder av dem slik at både Daniel og Maria blir kjent med dem. Det skaper trygghet. Prøv å lag god stemning på kjøkkenet igjen. Det har ikke alltid vært godt å være der inne, men prøv å få det tilbake ved å lage god mat, samle alle der og be noen på besøk, anbefaler André. Papegøyen Kiwi stirrer på oss med våkent blikk fra buret. Den er grønn med røde fjær og ganske staselig.

– Kanskje Kiwi også blir litt roligere nå, spør Elin.

– Nå har åndeverden kommet med noen beskjeder til dere. Hvis de ønsker å si mer kan det bli noe turbulens, men som oftest blir det stille når de har fått snakket ut, forklarer Rebecca.

Må føle seg trygge

André legger til at det er viktig at de føler seg trygge her.
– Det er derfor vi gjør jobben vi gjør. Åndeverden er ikke farlig, men de ønsker å følge med på livet deres selv om de er på andre siden. Din mormor forteller meg at du må ta godt vare på deg selv Elin, og kom gjerne for å få healing hvis du ønsker. Din bestefar snakker litt om hundene. Han sier han passer på dem og at de er følsomme. Den ene hunden trenger litt mindre mat enn de andre. Hun spiser for mye fordi hun er litt nervøs når det er mat, sier André. Familien begynner å le.

– Ja, det er riktig. Den ene hunden spiser for mye. Vi prøver å følge med på vekten, men jeg skal bli flinkere, sier Elin.

Det har begynt å bli kveld utenfor, hundene er utålmodig, så Daniel og Maria tar seg en tur ut for å se til dem.

– Åndeverden følger med på det meste som dere skjønner, og det er kjærlighet til både mennesker og dyr, akkurat som det er når vi lever her på jorda, forklarer Rebecca.

– Takk for at dere kom, sier Elin og følger oss til døra. – Jeg håper det blir roligere her nå. Selv om det virker voldsomt, er det ikke farlig, forteller Rebecca, mens Kiwi plystrer fra stua.

Mediene ser seg fornøyd rundt og vender snuta mot Oslo nok en gang. En måned senere ringer vi Elin for å høre hvordan det har gått. Hun forteller at nå er det helt rolig fra åndenes verden. På telefonen kan vi høre masse skrik fra papegøyen Kiwi som også vil si sitt. Elin avslutter med å fortelle at hun er blitt både gladere og trives bedre.

Her er flere saker om paranormale fenomener