Sjaman og healer: Får kroppen og psyken på beina igjen

Anne Bjørkedal (58) er en erfaren sjaman og rådgiver. På sin søkende vei og praksis har hun møtt tusenvis av mennesker som hun har hjulpet. Hun kan se bak slørene og møter deg med kjærlighet uten fordømmelse eller skam, bare kjærligheten og forståelsen av det å være et menneske.

Jeg møtte Anne Bjørkedal (58) på en jobbreise første gang for ca. 10-11 år siden da jeg var fersk redaktør for dette bladet. Hun satt ved siden av meg da vi skulle spise middag. Hun snudde seg mot meg og på klingende nynorsk introduserte hun seg på følgende måte:
«Hei! Eg heiter Anne, og eg ser rett gjennom deg»! For meg ble det et «brutalt møte» med den alternative verden. Der og da ble jeg litt stum, men dette er en egenskap Anne alltid har hatt med seg i livet og som er helt naturlig for henne – på samme måte som hun sliter med å kjenne igjen ansikter til mennesker hun har møtt.

Til daglig jobber Anne som healer i Ålesund hvor hun har hatt kontor i snart 20 år. Hun har skrevet fire romaner på forlagene Cappelen og Samlaget. I tillegg har hun en stor leilighet i sentrum av Budapest som hun har hatt i snart 20 år, og en gammal gård ute på landet.
Når vi spør henne om hun har noen hobbyer, sier hun at hobbyene stort sett er sjamanisme og healing – og alt det hun holder på med til vanlig, som meditasjon og drømmekroppsarbeid.

– Jeg leser og skriver mye. Og så er det alle de flotte møtene sammen med andre mennesker som er viktig for meg. En annen side av meg er den som kan sitte for seg selv helt alene i ei hytte i månedsvis, men så må jeg ut i verden og møte mennesker. Jeg liker å reise alene. Det er veldig forskjellig fra å være sammen med andre, jeg liker jo begge deler, men alt til sin tid.

Lærte telepati av bestefaren
Anne er utdannet journalist fra medielinja i Volda hvor hun tok nordisk mellomfag, grunnfag i historie og examen philosophicum, universitetseksamen i filosofi. Nå jobber hun med en bachelorgrad i litteratur, for å stimulere også denne delen av hjernen, som hun sier. Hun har to barn som begge er blitt voksne, og barnebarn nummer to er på vei.
Etter en skilsmisse hvor hun stod alene med ansvaret for to barn og nettopp hadde flyttet inn i nytt hus, og den eneste jobben hun hadde var som forfatter, måtte hun spørre seg selv hva er det egentlig hun kan.

– Jeg spurte også meg selv hvorfor er jeg her på jorda? Og da visste jeg det! Jeg hadde jo visst det hele tiden. Noen ganger er jeg trøtt og lei og vil gjøre andre ting, men jeg blir hele tiden hentet tilbake til den alternative verden, forteller hun.

Oppveksten ble preget av bestefaren hennes som hun vokste opp med. Blant annet lærte han henne teknikker for telepati.
– Han lærte meg også å stanse blod. Dette hadde han lært av samer da han var på kartoppmåling over hele Norge i sin ungdom. Jeg trodde jo alle var som meg. Jeg kunne se gjennom folk som froskeegg. Jeg så «veiene» inne i kroppen, men hadde problemer med å kjenne igjen ansikt. Dette ble vanskeligere og vanskeligere frem til jeg var i 30-åra. Da begynte jeg å øve meg på å fokusere slik at jeg kan kjenne igjen ansikter, forteller hun.

Det som er felles i alt sjamanistisk arbeid, er at sjamanen går inn i ulike former for trance eller ekstatiske tilstander. Her bruker sjamanen ofte dans, trommer eller andre instrumenter.

Sjaman
Som mennesketype er Anne først og fremst sjaman.
– Vi som har denne arven, er både ekstremt introverte og ekstremt ekstroverte. Jeg elsker å gå inn i en sirkel i en forsamling og trollbinde alle. Så tenker folk at; «Anne, hun er jammen karismatisk», men da er jeg «helt borte» i det jeg driver med. Jeg liker å få sirkelen til å fungere. Jeg kan godt fortelle en historie, få alle til å dra i flokk og sørge for at ingen er utenfor, men så må jeg være for meg selv. Det er litt sånn «øppna landskap, men likevel så nært», sier hun.

Anne har en oppfatning om at hun er lett å manipulere, noe som har kostet henne dyrt. Hun har selv valgt å beholde sin egen naivitet og fortsette å ha troen på mennesker, men hun har opplevd mye i livet, inkludert svik, hat og overgrep.
For Anne personlig er det barna og familien som er viktigst. Men i tillegg elsker hun å reise og å holde på med sine prosjekter, skrive og treffe mennesker. Selv hverdagene elsker hun så lenge hun kan få skape ting.

Særegne interesser
De fleste av oss har en eller flere interesser vi brenner for. Anne også. Men hun kan finne på de rareste ting. Som å sykle. Og kjøre bil. Langt. Alene.
– Jeg syklet fra Budapest til Svartehavet. Det er 170 mil det! Helt alene og uten noen trening på forhånd. Jeg var overvektig og har en alvorlig stoffskiftesykdom. Jeg hadde lyst til å gjøre det, jeg gjorde det – og det gikk fint. Det ble en magisk måned. Det var som om jeg var i en drøm. Og så liker jeg bilturene mine. Jeg har kjørt mye gjennom land som Romania, Serbia og Ungarn, forteller hun.

Favorittene hennes er Transilvania og Maramures, som er en geografisk, historisk og kulturell region innenfor territoriet til Romania og Ukraina. Ailo Gaup ga henne Isogaisas sjamanstipend året før han døde for hennes arbeid med å forske på og oppsøke de innvidde her, som tilsvarer sjamaner på våre breddegrader.

Andre hobbyer er skriving. Anne har skrevet fire romaner, og en gang hun var ekstra fornøyd med innledningen til en roman hun hadde skrevet, var hun på biblioteket i Volda hvor hun ventet på en venninne. Hun tok helt tilfeldig ut en bok fra bokhylla, og da hun begynte å lese i boka, stod det ordrett i boka det hun hadde skrevet selv.
– Først ble jeg irritert, deretter kom ærefrykten. Forfatteren het nemlig Jorge Luis Borges, forteller hun.

Argentineren blir regnet som en av 1900-tallets største forfattere. Han er først og fremst kjent for sine noveller innen den såkalte «magiske realismen». Hans skjønnlitterære bøker har i etterkrigstiden vært en kilde til inspirasjon for både forfattere og filosofer.
– Det var slik jeg ble kjent med ham. Nå er han en av favorittforfatterne mine og en stor inspirasjonskilde for meg. Han jobbet også med drømmer og telepati, og var interessert i det norrøne og kabbala. Det er de samme tingene som jeg har brukt mye av livet mitt til å forske på, forteller Anne.


«Kjenn deg selv, bli kjent med deg selv. Når vi er fascinert av oss selv, elsker oss selv, godtar oss selv og forstår hvorfor vi av og til lager krøll i eget liv, da blir det mer interessant å leve sammen med den personen som vi egentlig skal være».
Anne Bjørkedal


 

Studerte sjamanisme i Afrika
Da hun var i Vest-Afrika og studerte under mestersjamanen Pa Sowe, lærte hun at magi faktisk er det som er det virkelige.
– Etter dette tok det til å skje ting, som at jeg kunne få metall til å bli som smør. Det skjedde også andre ting som ikke skulle være mulig, men etter dette ble livet mitt som en drøm. Derfor er mottoet mitt at jeg lever for å drømme, og drømmer for å leve. Dette er en viktig del av sjamanismen. Når jeg skal heale, er det som å flytte blikket og så er jeg der. Jeg ser og vet uten at jeg blir bastant eller trenger å hevde ting med ord eller bilde. Jeg er bare inne i materien på en måte og kan «trekke ut» informasjonen. Og så er det dette moralske dilemmaet om å gi mat til mitt eget kontrollbehov. Hvilket ansvar har man når man går inn og gjør forandringer i materien gjennom healing? Jeg tror veldig mye på kommunikasjon og kjærlighet. Jeg tror dette er en egen frekvens, som en radiokanal der det vi kaller mirakler er selvsagt.

Anne er medlem av forfatterforeningen. En gang fikk hun et reisestipend og kjørte rundt hele Island.
– Jeg kjørte alene i en liten rød bil uten kart over øya. Etter denne reisen vet jeg at det vi kaller «oppleste og vedtatte sannheter» bare er en tynn hinne. Det skjedde så mye underlig på denne reisen, ja til og med farlige og umulige ting, at det var som et eventyr. Jeg var som inni et regissert eventyr, og jeg kom ut på den andre siden som en annen person. Forteller hun.

Sjaman, healer og klarsynt
Anne er klarsynt, selv om det langt fra er alt man har lov å «kontrollere» med denne evnen.
– Jeg tror at man kan komme skeivt ut og skape frykt dersom man hele tiden skal inn og kontrollere at man kan stole på andre, eller at det er trygt å vandre omkring i livet. Jeg har holdt på med tarot i over 30 år, og har studert kabbala og esoterisk psykologi. Spesialiteten min med tarot er å legge et legg på det som kallas «livets tre» og få fram arketypen til mennesket, det vi kan kalle fingeravtrykket – det genuine i hver enkelt av oss. Jeg slutter aldri å bli fascinert over hvor presise kortene er. Carl Jung brukte dem på samme måte. Det esoteriske er både Shakespeares og Leonardo da Vinci sitt felt. Så det som vi kaller alternativt, er bare alternativt fordi det vi kaller rasjonelt har skilt seg ut som en egen gren av positivismen og vitenskapens framvekst i Europa de siste 300-400 åra sammen med boktrykkerkunsten, forklarer hun.

Anne liker ikke å kalle seg spåer, selv om det til tider kan være riktig å gå inn og sortere tanke og følelser, finne en vei, eller se muligheter hos en person. Hun er først og fremst healer. Sjaman, healer og klarsynt.
– Jeg er her for å gå sammen med deg noen steg slik at du kan komme deg på beina igjen og finne tilbake meningen med tilværelsen. Jeg kan hjelpe deg med å ta i bruk det du egentlig har inni deg slik at du selv kan bruke intuisjonen din og finne tryggheten, forteller hun.


Naturen er harmoni.
Du er og harmoni.
Healing er å hente attende det gløymde.

Ein sjamanhealer er ein som går bortanfor det å kurere symptom.
Ein sjamanhealer går bortanfor orda.
Ein sjamanhealer går til der bilete og symbol blir kreerte,
til mønster og programmeringar som skaper ubalanse eller sjukdom,
og attende til det vakre og harmoniske som er din blueprint.

Ein sjamanhealer attendestiller kroppen din i balanse slik at draumekroppen og sjela di igjen kan finne att heimen sin og du kan ta til å vere til på jorda, i naturen, i det spirituelle feltet som skal omgje deg, ta vare på deg og gje deg informasjon om vegen.
Velkomen til ei livsendrande oppleving.
Namaste – mi sjel møter di sjel.
Anne Bjørkedal


 

Som en radiokanal
Utdannelsen hennes kommer av at hun har lest uendelig mye, tatt mange kurs, og ikke minst at hun «bare vet ting».
– Jeg forstår ikke hvor det kommer fra, men jeg sjekker etterpå og ser at andre sjamaner gjør det samme. Jeg tror det er en slags «radiokanal» jeg kobler meg inn på. Jeg har også tatt alle kursene til Eric Pearl, deltatt på sjamansamlinger i både inn- og utland. Jeg har studert under mestersjamanen Pa Sowe i Vest-Afrika frem til han døde. Og ikke minst har jeg lært mye av å jobbe i sirkel sammen med andre som er samme arketypen som meg. Jeg er mester i Reiki fra en annen tid. Jeg har også studert kabbala i 30 år, forteller Anne, som beskriver kundene sine som sensitive.

De klarer seg ofte selv til det kommer til et visst punkt i livet hvor de ikke klarer å ordne opp alene lenger. Svært mange av dem har evner selv. Anne har blitt kalt healernes healer, og har lært opp over 500 andre healere i Norge.
– Jeg kan hjelpe andre med å få stablet kroppen og psyken på beina igjen når livet sparker oss ned. Men ikke alltid, for det må også være vilje, tillit og kommunikasjon mellom healeren og den som stiller seg til disposisjon. Man sier at alt kan heales, men noen ganger må vi gi slipp på ideer og forestillinger som har holdt oss oppe til punktet hvor ting kanter over. Jeg er der også når man trenger å møte monsteret i seg selv eller i omgivelsene. Likevel er det først og fremst som healer jeg har det man kan kalle mystiske evner. Da jeg åpnet kontoret kom folk flokkende, og jeg behøvde ikke annonsere. Det var som om de visste. Og jeg hjalp folk. Jeg kunne nesten ikke tro det selv. Det var alt fra vonde rygger som hadde vært et problem i 20 år og som etter å ha fått behandling ikke trengte operasjonen de ventet på, til syke dyr og babyer, Folk som kom og fortalte at de ble friske fra sykdommer som legene forbyr oss å ta tak i – og som jeg aldri heller gjorde. Jeg bare healet. Jeg så hele mennesket. Jeg så vel hvorfor de hadde problemer.

Respekt og likeverd
Da Anne startet med healing, var sykdom også i det alternative noe som «skulle bort». Det var blokkeringer.
– For meg var stengslene og blokkeringene vakre på et vis. De viste meg hvordan kroppen skåner oss når det står på som verst. Det å få lov til å sette disse healingkreftene i bevegelse og snakke med den som måtte gjemme dem, ble veldig nært. Det er denne kommunikasjonen med andre sjeler som er drivkraften min. Da kan jeg se hvor vakre vi er, og hvor mye kjærlighet det er mellom mennesker, sier hun.

I relasjon til kundene hennes, er det viktigste for henne respekten.
– Jeg skal ikke stille meg over andre, men heller ikke under. Vi skal være likeverdige. Det skal ikke være et hierarki. Jobben min er å «lese» og se til at vi er i kommunikasjon med hverandre. At jeg får lov til å lese et annet menneske er en dyp, dyp tillit til meg, og det krever at jeg har totalt fokus på ikke å ta andres energi eller bruke andre til å heve meg selv, men jeg vil heller ikke bli tråkket på av klienter. Det er noe med disse menneskemøtene som skjer i total respekt og med vilje til at vi skal hjelpe hverandre til å bli hele, til å få gjort jobben vår her på jorda, ta på alvor hvor verdifulle vi alle er og hvor vakkert det er at vi har gjemt på barnet inni oss. Noen ganger ved å kapsle oss inn eller lage omveier som kan føre til skam eller dårlig samvittighet. Slike følelser er vanskelige å gå inn i. Kundene kan forvente at jeg møter dem med kunnskap og verktøy som jeg tror det ikke er mange her i landet som kan måle seg med. Likevel er jeg et menneske med mine feil, skavanker og problemer som alle andre. Jeg har aldri hatt behov for å bli beundret som healer. Det er noe jeg er. Som forfatter har jeg et ego og blir såret av kritikk og løftet i skyene av ros. Healer er noe jeg er født med og som jeg til tider har lyst til å stikke av fra. Det er så naturlig for meg at det ikke er verken prestisje eller ego i det å være healer. Jeg er bare et redskap, forsikrer Anne, og legger muntert til at hun har gullfiskhjerne og husker fint lite etter en sesjon.

Intenst menneskemøte
Når hun jobber, beskriver hun det som et intenst menneskemøte der og da, mens etterpå har hun en slags beskyttelse som gjør at hun legger ting bak seg.
– Man kan vel ikke bære med seg andre i tankene hele tiden. Men lærdommen tar jeg med meg i takknemlighet, og det at jeg får lov å være med inn i kroppens univers, sier hun ydmykt.

Anne forteller en morsom historie om han som ikke trodde på alternativbehandling i det hele tatt. Det var en kar som kom til henne med en rygg som streiket. En aktiv kar på alle måter. Etter healingen var ryggen som han hadde hatt problemer med i mange år helt bra. Da oppdaget han at pulsklokka som han hadde hatt på handa hele tiden, viste at han ikke hadde hatt puls i løpet av den timen han lå på benken.

– Jeg tar folk ned på transenivå ved å regulere pulsen. Det er dette ingenmannslandet der kroppen kobler seg om på nytt. Når jeg jobber på teletorget gjør jeg det samme ved at jeg snakker med det man kaller drømmekroppen og gjør plass til den inne i den fysiske kroppen, Det er den – drømmekroppen – som går inn og ordner opp. Jeg er bare som en pleierske som er med og bærer stativet, jeg er med inn og observerer. Og forresten, jeg traff mannen med ryggproblemene helt tilfeldig for en tid tilbake. Det var bare noen uker etter at vi hadde hatt seansen vår. Han kom bort og takket. Jeg kjente ham dessverre ikke igjen. Det er pinlig siden vi har delt noe dypt. Men slik er det å være healer. Jeg får ærefrykt, men jeg vet at jeg bare er den som holder stativet, som sagt. Det er noe dypere som man får være med på, sier hun ettertenksom.

Anne har en stor leilighet i sentrum av Budapest som hun har hatt i snart 20 år, hvor dette bildet er tatt.

Har aldri følt skam
Anne har vært på teletorget lenge, allerede før bladet Medium kom. Hun var den første som våget å ha annonse med bilde av seg selv i Dagbladet. Av forskjellige grunner er det ikke alle som vil stå frem med navn og bilde i annonser, men det gjelder ikke Anne – som kaller seg Anne B på teletorget.

– Jeg har aldri følt skam over det jeg gjør eller at jeg måtte gjemme meg. For meg var healing alltid vitenskapelig, selv om det er dypt. Jeg skiller ikke mellom det rasjonelle og det spirituelle. For meg er det spirituelle bare en utvidet dimensjon, akkurat som vitenskapen har vist oss den siste tiden. Og jeg tror det er der endringen er, at man blir gjort normal. Stuereint – at alle kan være spirituelle uten at det er noe man velger å tro på eller ikke, forteller Anne, som har opplevd å bli kalt «satans redskap» av kristne folk i sin tid.

– Men samtidig opplevde jeg at en prest kom bort til meg etter en gudstjeneste og ga meg en klem foran folk som jeg visste fordømte meg. Jeg opplevde at folk på Betel bedehuset tvers over gata der jeg solgte buddhaer og annet som ble sett på som «avguder» av enkelte i Volda, inviterte meg inn på Liljabasar, ga meg gode klemmer og sa «ikkje bry deg». Det gjorde jeg heller ikke, men jeg har veldig respekt for de som tør å stå opp! For meg er religionen viktig, samtidig som jeg er livredd for maktmisbruk og fordømming. Jeg tror det fremdeles er slik innenfor religionene fordi folk er folk, og jeg tror også det skjer mye maktmisbruk innen det alternative. Kanskje enda mer nå enn før. Jeg blir bekymra over det jeg hører. Det er ingen kontroll eller regulering på oss alternative behandlere, og derfor er det personlige ansvaret til hvert enkelt menneske noe som opptar meg veldig enten vi er tannlege, lege, alternativbehandler, husmor eller prest, avslutter hun.

Kort om Anne
Anne Bjørkedal (58) er forfatter, healer og sjaman. Hun er utdannet lærer, healer og journalist. Hun debuterte litterært i 1995 med romanen Colliculi (lat.), og har senere utgitt flere romaner. I 2000 mottok hun Tanums kvinnestipend.
Romaner
Colliculi (lat.) – roman (1995)
Hotel Retiro – roman (1997)
Dråpen og Begeret – roman (1999)
Ciutadellas system – roman (2003)