Begynnelsen på slutten

Nå kan det endelig se ut som det går mot slutten – slutten på en begynnelse som startet 12. mars 2020 da en alvorstynget statsminister holdt pressekonferanse på Statsministerens kontor.

Dette er lederen fra sommerutgaven av Medium, nr. 4-2021.

– I dag kommer den norske regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Det er helt nødvendig, sa statsminister Erna Solberg for 15 måneder siden. Heldigvis var det ingen som da visste hvor lenge dette marerittet skulle vare. Hadde vi visst det, tror jeg det ville blitt enda verre.

I mange år var dette en varslet katastrofe. Verdens helseorganisasjon (WHO) med blant annet tidligere statsminister Gro Harlem Brundland som sjef, hadde lenge varslet at det ville komme en pandemi som ville ramme oss alle. Men vi var ikke forberedt, noe som førte til mangel på beskyttelsesutstyr over hele verden. Jakten på antibac og ansiktsmasker avslørte hvor sårbart samfunnet vårt egentlig er.

Så ble vi kjent med 1-meteren og 2-meteren. Vi måtte sette oss inn i hånd- og hostehygiene og unngå fysisk kontakt, inkludert håndhilsing og klemming. For oss sørlendinger var det egentlig ikke så vanskelig. Jeg kommer fra Kristiansand, og der har vi et ord som dekker alt. «JAVEL», sier vi når vi møter noen. «JJAVEL» svarer den andre mens vi går forbi hverandre og nikker. Det betyr kort og greit: «Hei, hvordan har du det? Ja, det går greit med meg. Ha en god dag du også».

På løpende bånd lærte vi nye ord. Koronafast og koronapermittert. Hytteskam. Balkongklapping og søringkarantene. Koronasveis og hosteregler. Vinchat og karantenekonsert, for ikke å snakke om do-rullkrise og bleiekrise. Vi fikk «Nakstad for president». Lurer forresten på om han som kjøpte hermetikk for 10.000 kroner på OBS-stormarked i Oslo har noen bokser med fiskekaker til overs?

Panikken satt nok løst hos noen til tider. Tallene var vonde å se på mens grafene for syke, innlagte og døde gikk opp og ned. Norge som nasjon har hatt underdødelighet som resultat. Det er fordi vi i stor grad har fulgt myndighetenes råd og anbefalinger. Svenskenes «råd och rekomendationer» har ikke vært like godt fulgt og ikke vært like strenge, med det resultat at justert for innbyggertallet har vårt naboland hatt 10 ganger så mange døde i pandemien.

Men nå lysner det. Norge blir den store feriedestinasjonen også i år kan det se ut til. Åpnes grensene til Syden i løpet av noen uker, kan det fort bli fullt på flyene sørover. Folk vil ha tilbake livene sine og bestemme hvor og når de skal dra. Isolasjon koster – det har vært psykisk tøft for mange. Nå ser det ut til at vi kan få tilbake livene våre – i et nøye planlagt tempo.

Så hva nå? Det vet ingen! Hvordan vi som samfunn blir etter en pandemi er det nemlig ingen som vet. Noen endringer ser vi allerede. Hjemmekontor ser ut til å bli en av vinnerne. Det blir mer hjemmekontor, 2-3 dager ser ut til å bli standarden for de som kan og vil. Muligheten til å reise vil de fleste ha tilbake så fort som mulig. Kafe og restaurantliv også. Vi vil møtes og være sosiale når vi vil, ikke når vi får lov. Det store spørsmålet er hva som skjer når det normale setter inn, for det normale må nødvendigvis være annerledes enn før 12. mars 2020. Dette kommer til å preges oss i mange år, vi vet bare ikke hvordan ennå.

Med dette ønsker jeg alle lesere av Medium en så flott sommer som det er mulig å ønske!
Leif B Kristiansen Freyvoll, redaktør