Empatisk kommunikasjon

Det kunne vært så mye enklere hvis vi bare i vår daglige kommunikasjon – om det er på sosiale medier eller mellom mennesker – kunne vært mer respektfulle mot hverandre. Sosiale medier påvirker dessverre også hvordan vi mennesker behandler hverandre i hverdagen, både privat og på jobb.

I denne utgaven har vi en viktig artikkel som handler om en kommunikasjonsform som kan brukes over alt i samfunnet. Ikkevoldskommunikasjon (IVK), som også kalles anerkjennende, empatisk, medfølende, kontaktskapende kommunikasjon, er en kommunikasjonsprosess som ble utviklet av psykologen Marshall B. Rosenberg allerede på 1960-tallet. Det brukes verden over som et verktøy i konflikthåndtering og dialogfremmende kommunikasjon i alt fra barnehager, skoler, arbeidsplasser, i organisasjoner, konfliktområder, fengsler, mellom grupperinger og gjenger, i parforhold eller andre typer relasjoner mellom mennesker.

Vi har intervjuet universitetslektor Jannicke Heyerdahl-Larsen som i flere år har undervist i faget «Empatisk og oppmerksom kommunikasjon» ved Oslo Met. Dette er et valgfag for tredjeårsstudenter ved sosionomutdanningen, bachelor i sosialt arbeid.

− Jeg er ganske sikker på at jeg er mer vennlig mot meg selv. Det tror jeg er forutsetningen for å kunne være vennlig mot andre. Jeg tror de aller fleste av oss i vår oppdragelse får vite at vi skal være snille og greie mot andre. Men vi har ikke fått vite at for å kunne være det, må vi også være snille mot oss selv. Det er sørgelig at denne veldig viktige nøkkelen mangler i utviklingen av det å være menneske og ha det bra, forteller hun i dette intervjuet som du kan lese her eller fra side 6 i bladet. 

Christian Paaske er en glimrende skribent, og denne gangen har han slått til med en artikkel som handler om den berømte klassiske indiske teksten Bhagavadgita. Utgangspunktet for artikkelen er at det rett og slett er så mange tilbud der ute at det er lett å gå seg vill. Mange er drevet av en indre lengsel etter noe mer i livet. For mange handler det kanskje om en åndelig søken eller rett og slett bare om et mer innholdsrikt liv. Eller som Christian skriver i artikkelen som du kan lese her eller fra side 32 i bladet Medium.

«Ingen er vel flinkere til å hoppe over bekken etter vann enn åndelig søkere. Få steder er misforståelsene større enn i den åndelige verden. Den er for tiden dominert av amatører, blinde som leder de blinde og som bortskjemte barn vil de finne ut alt selv. Noen har sett sprekker av lys og fått inspirerende innsikter de gjerne vil dele med andre. Deretter snekrer de sine egne evangelier og stiger ned fra fjellet som en annen Moses med sine hjemmelagde åndelige lover de forventer oss andre å følge – vel og merke etter å ha trukket kredittkortet på nærmeste onlinekurs».

Hans forslag til løsning er enkel – gå direkte til kilden – de som fant opp hjulet, ikke de som vrir og vrenger på det og prøver å tilpasse det dagens samfunn. Christian mener det er viktig å vende tilbake til autentiske visdomstradisjoner for å bli frigjort. Og noen har allerede funnet denne opplyste veien for lenge siden. Bruksanvisningen over livet finnes. Den eldste og mest autentiske versjonen ble allerede «lastet ned» for 3000 år siden og finnes i de gamle indiske vedaskriftene.

Mahatma Gandhi sa følgende om Bhagavadgita: «Jeg finner et vers her og et vers der, og jeg begynner umiddelbart å smile selv midt i overveldende tragedier – og siden de ikke har etterlatt noen synlige arr i meg, skylder jeg det alene til kunnskapen i Bhagavadgita.»

Denne utgaven av Medium har en rekke andre gode artikler som er verdt å få med seg. God lesing!

Les også: