Statsminister Erna Solberg oppfordrer oss til å lese bøker mens man sitter koronafast i hjemmet. Det er ikke uten grunn, også med tanke på å forebygge demens.
Men hvorfor husker noen godt hele livet, mens andres hukommelse svikter? Det finnes ingen snarvei eller magisk pille for god hukommelse, men sunne levevaner, helse og livsstil kan utgjøre en betydelig forskjell.
Boken Demensbrems – God hukommelse hele livet er skrevet for å gi oss kunnskap om hvordan vi kan få bedre hjernehelse. Boken forklarer hva hukommelse er, hvorfor den fungerer som den gjør og hva vi vet om forebygging som virker. Den gir svar på hvorfor man bør bør begynne å tenke på ivaretagelsen av det eneste organet vi har som ikke kan byttes ut.
Andreas Engvig viser også hvorfor samfunnet vi lever i spiller en avgjørende rolle for hukommelsen i befolkningen, og retter søkelyset på hva myndighetene bør gjøre.
«Da Verdens helseorganisasjon (WHO) i mai 2019 la frem sin første rapport om hvordan vi kan redusere risiko for hukommelsessvikt og demens i befolkningen, nådde ikke nyheten en eneste norsk avis», skriver Andreas Engvig i forordet til boken. Til daglig jobber han ved Oslo universitetssykehus.
Engvig er også skeptisk til alle som kan hevde de kan stoppe Alzheimers sykdom uten å ha vitenskapelige bevis for det. Misforholdet mellom hva vi vet om god hukommelse gjennom livet fra forskningsfronten og det som når frem til leserne var gnisten han trengte for å skrive boken.
Tre levevaner for god hukommelse livet ut
I boken oppsummerer Engvig hva forskningen sier om god hukommelse gjennom livet i tre kategorier, så de blir lettere å huske.
1. Søk positiv stimulans: Dette virker ved å styrke de nervecellene du har (det lages dessverre svært få nye) og forbindelsene mellom dem. Tanken er at en aktiv og velutviklet (velbrukt) hjerne gir deg reserver du kan bruke til å kompensere for ofte uunngåelige aldrings- og sykdomsforandringer som oppstår gjennom livet.
2. Hold blodårene friske: Du trenger friske blodårer for å oppnå optimal blodforsyning til hjernen, rense hjernen for avfallsstoffer og unngå hjerneslag. Å sørge for ideelle blodtrykks- og blodkolesterolverdier er to eksempler på tiltak som bidrar til å holde blodårene friske.
3. Sørg for god hjernepleie: Sov godt og nok, pass på hva du spiser og drikker og pass på å forebygge eller håndtere vedvarende stress. Slik gir du de «små grå» best mulige livsbetingelser.
«Kombinerer du levevanene og det å være fysisk aktiv med kunnskap om hukommelsen og hvordan den fungerer, og hva som påvirker hukommelsen gjennom livet, har du et godt utgangspunkt», skriver Engvig i boken.
Stor oppmerksomhet i fagmiljøet
Boken er basert på Engvigs og hans kollegers forskning fra Universitetet i Oslo, og to store forskningsrapporter − en fra Verdens demenskommisjon, den andre fra WHOs retningslinjer for å redusere demens fra 2019.
Fagmiljøet er begeistret for den populærvitenskapelige fremstillingen om dette viktige emnet. Den norske legen og forfatteren Kaveh Rashidi har lest og roser boken: «Dette er solid vitenskap, levert på en lettfattelig og presis måte, om et tema som angår oss alle».
Ylva Østby, nevropsykolog og forfatter, uttaler: «En øyeåpner om hjernen og hukommelse, basert på solid forskning. Boka er glitrende skrevet, og vil gi deg mange aha-opplevelser uansett alder».
Forfatteren deler bokinntektene med Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Les om mer boken og se de første 20 sidene her (Cappelen Damm).
Andreas Engvig, lege ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, kan nås på e-post andreas.engvig@gmail.com.
Les gjerne også denne artikkelen: En lysere fremtid for demensrammede
