Nærmere 80 000 personer i Norge er i dag rammet av demens, og det forventes en kraftig økning de neste årene. Alzheimers sykdom er den vanligste demenstypen.
‒ Som mange andre har jeg hatt folk i familie og nær vennekrets som har fått Alzheimers. Det er en grusom sykdom å se på, og det er grusomt for de pårørende, sier Iver Mysterud. Han har en doktorgrad i biologi og er fagredaktør i Helsemagasinet vitenskap & fornuft.
Nettopp at det er så mange rammede, og at det er en fryktelig nedbrytende sykdom, er noe av motivasjonen hans bak hans siste bok, Håp ved demens og Alzheimers sykdom: Hva alle bør vite. Det er også det faktum at medisinene som finnes for demens og Alzheimers, ikke behandler selve årsaken til sykdommen, men bare demper symptomer i begrenset tid. Pasientene gis heller ikke noe håp om bedring.
− Motivasjonen med boken er å løfte frem det som har vært forsket på av årsaksfaktorer som det er mulig å gjøre noe med. For det er mye mer enn det vi hører om, sier forfatteren.
I tillegg til utdypende informasjon om flere mulige årsaksfaktorer gir han råd om hvilke tester og behandlingstiltak som bør vurderes og iverksettes – både for å forebygge og å behandle demens. Og tittelen stemmer – boken gir et reelt håp, blant annet fordi rådene som gis, er basert på nyere forskning og klinisk erfaring som viser lovende resultater for pasientene. Boken er fullspekket med gode referanser og tips til videre lesning.

Dale E. Bredesen
Spesielt lovende er forskningen som er gjort i USA ved nevrolog Dale E. Bredesen.
− Han har utviklet det som antas å være dagens beste tilnærming til og behandling av mild kognitiv svikt og Alzheimers sykdom, sier Mysterud.
Bredesens opplegg tar for seg tre faktorer som gjør at hjernen ikke fungerer normalt: betennelse i hjernen, mangel på stoffer hjernen er avhengig av for å bli stimulert, og giftstoffer. Målet med behandlingen er å få hjernen til å slutte å produsere plakk, som er karakteristisk for sykdommen. Hver pasient får helt individuell behandling etter omfattende kartlegging, blodprøver og gentester. Behandlingen går ut på å optimalisere kostholdet, ta en rekke tilpassede kosttilskudd og urter, faste, redusere stresset, få nok god søvn og trene regelmessig. Tiltak mot eventuell forgiftning av tungmetaller og andre giftstoffer er også med.
Et viktig poeng er at det som regel ikke er nok med bare ett eller veldig få tiltak for å bli bedre eller frisk fra demens. Det er ikke nok å spise såkalt sunn mat, mosjonere og ta omega-3-fettsyrer, selv om det kanskje kan dempe litt av symptomene. Boken tar derfor opp mange ulike tiltak som bør vurderes. Det er også viktig at hver person får individuelt tilpasset behandling.
Det er så vidt vi vet fire leger i Norge som har opplæring i Bredesens program, kalt The ReCODE. Psykiater Tor Jacob Moe i Bergen var den første i Norge. Hans sønn Per Moe og overlege Rune Ulvik har gått sammen om å prøve å få i gang et tilbud om slik behandling. Irene Shestopal er Norges andre lege som har fått systematisk opplæring i hvordan protokollen brukes. Hun er spesialist i funksjonell medisin og holder til i Oslo. I tillegg er Anders Folven og to kolleger i Trondheim i ferd med å sluttføre utdanningen.

‒ Bør få krigstyper i Dagbladet
Mysterud er skuffet over hvor lite oppmerksomhet de nye forskningsfunnene har fått i mediene og blant leger og toneangivende fagfolk innen helse. Han håper at informasjonen han har gitt i boken, kan spres mer og bli tatt mer på alvor.
‒ Dette jeg skriver her, burde fått krigstyper i Dagbladet! Gjennombrudd på Alzheimers-fronten! Spis omega-3-fettsyrer! Ta ginkgo biloba! Kutt ut sukkeret! Pass på: Er du forgiftet? Har du giftstoffer i hjernen som bryter deg ned? Har du infeksjoner i hjernen? Alt dette har man forskning for å underbygge, men det kommer nesten aldri frem i de store mediene. Det er veldig tragisk for pasientene, synes Mysterud.
For å vite hvordan man skal forebygge og behandle demens, må man ta tak i hva som skjer i kroppen hos den enkelte. Det er kanskje ikke særlig smart å bruke tusenvis av kroner på kosttilskudd hvis ikke kroppen din trenger det. Hva man skal iverksette av tiltak, kan man få en indikasjon på gjennom blodprøver og tester man får tatt via legen og eventuelt en god terapeut. Lab1 i Sandvika i Bærum tilbyr alle tester som inngår i Bredesens protokoll.

Nedbrytning av hjerneceller
Ved Alzheimers sykdom skjer en gradvis nedbrytning av nervesystemet i hjernen. Det typiske er at det dannes plakk mellom nervecellene og floker av nervefibre inni cellene. Dette svekker nervesignalene og ødelegger omkringliggende nerveceller, noe som gir dårlig hukommelse. Det er nemlig hippocampus, hjernens hukommelsessenter, som ofte rammes først. Den har nemlig størst behov for glukose.
Medisiner mot Alzheimers er rettet mot symptomene ved sykdommen, som plakket mellom nervecellene og flokene på nervefibrene. De behandler ikke årsakene bak.
‒ Ja, du kan fjerne plakket med medisiner, men folk er like dårlige. Det stopper ikke utviklingen av sykdommen. Og plakket er antageligvis en forsvarsreaksjon mot ulike ting. Det kan være infeksjoner eller tungmetaller, sier Mysterud.
Forskere har blant annet funnet ut at beta-amyloid, hovedsubstansen i plakket, har antimikrobielle egenskaper. Plakket har altså vist seg å kunne motvirke mikroorganismer. Det er også vist at plakket inneholder DNA fra bakterier. Så en teori er at plakket kan være en del av hjernens immunrespons på gjentatte infeksjoner i hjernen. Omfattende forskning underbygger at flere typer infeksjoner kan bidra til Alzheimers.

Antioksidanter
Noe av det som er typisk ved demens, er oksidativt stress og dannelsen av frie radikaler, ifølge Mysterud. Dette henger tett sammen med kosthold og er en av faktorene man kan gjøre noe med, ved å tilføre mer antioksidanter i kosten og eventuelt supplere med tilskudd som blant annet E-vitamin, C-vitamin og antioksidantrike urter.
‒ Det er godt belegg i forskningen for at C-vitamin og E-vitamin er nyttige ved Alzheimers, sier Mysterud.
Ginkgo biloba er en antioksidantrik urt som er vist å være nyttig for å dempe symptomer på kognitiv svikt. Det er vist at urten kan øke både bruken av glukose og blodstrømmen til hjernen. Den kan også øke hjernens bruk av acetylkolin, et signalstoff som er viktig for overføring av impulser mellom nerveceller.
Ved demens bør man øke inntaket av mat med høyt innhold av antioksidanter, som bær, valnøtter og grønnsaker med sterke farger. Svart, grønn eller oolong te inneholder også antioksidanter og kan være gunstig å drikke hver dag for å unngå demens.
I tillegg bør man så godt man kan unngå alt som kan øke kroppens produksjon av frie radikaler: røyking, forurensning, stress og stråling, samt mat med høyt innhold av flerumettede fettsyrer som blir varmebehandlet, og mat med harsk lukt og smak.

Sukker og insulinresistens
Et kosthold med mye raffinerte karbohydrater sammen med mangel på fett og kolesterol antas å kunne bidra til utvikling av Alzheimers sykdom, skriver Mysterud. Eksempler på dette er sukker, hvit ris, hvitt mel, hvit pasta, hvitt brød, kaker og søtsaker.
‒ Sukker er også med på å gi oksidativt stress, sier han. Oksidativt stress bidrar til celleskader, som kan føre til at kroppen aktiverer en betennelsesrespons.
En del demenspasienter har dessuten insulinresistens, som betyr at sukkeromsetningen ikke fungerer bra. Da får ikke hjernecellene nok glukose, og når de ikke får nok næring, så dør de. Det er derfor mange har kalt Alzheimers diabetes type 3.
‒ Mange studier viser samvariasjon mellom å spise mye sukker og å få Alzheimers etter mange år. Men dette er ikke noe du får over natten. Det kan ta mange tiår fra sykdomsutviklingen begynner før du får de første symptomene, sier Mysterud.
En indikasjon på om man har insulinresistens, kan man få ved å måle langtidsblodsukkeret hos legen.
¬‒ Er langtidsblodsukkeret høyt, er man på en nedadgående spiral mot livsstilssykdommer – du kan få diabetes, hjertesykdom eller Alzheimers, advarer Mysterud.
Nitrosaminer er også noe man bør unngå ved demens, fordi de kan bidra til utvikling av insulinresistens i hjernen. De finnes i hvitt mel, bearbeidede kjøttprodukter, spesielt spekemat, kjøttpålegg og bacon, og bearbeidede oster. Andre ord for det samme er nitritt, nitrat og ord som inneholder disse ordene.

Unngå betennelse
Betennelser i hjernen er det mange demenspasienter som har, ifølge Mysterud. Dette er noe man kan gjøre noe med i form av kosthold, kosttilskudd og urter. Spesielt dersom en person har mangel på omega-3-fettsyrer, kan store doser være en lovende del av behandlingen og forebyggingen av demens. Dette kan man få testet med blodprøver.
‒ Det samme ser man ved hjertesykdom, og det er derfor blant annet omega-3 er bra ved hjertesykdom. Det som er med på å gi betennelser, må fjernes. For mye omega-6 i forhold til omega-3 er ikke bra, så man bør kutte ned på inntaket av omega-6 og øke inntaket av omega-3. Sukker er også med på å skape betennelser i kroppen, så det bør man fjerne fra kosten, anbefaler Mysterud.
Det er velkjent at transfettsyrer i kosten er en viktig årsak til betennelser, og det finnes i en del bakevarer med lang holdbarhet, som kaker og kjeks. Har man demens eller ønsker å forebygge demens, bør man vurdere å unngå dette.
De fleste grønnsaker og frukt virker betennelsesdempende i kroppen. Antioksidantrike urter som hvitløk, ingefær og gurkemeie kan redusere betennelser. Disse tåler koking, så bruk dem mye i matlagingen. Andre betennelsesdempende vekster er lakrisrot, brennesle, sellerifrø, linfrø, storborre, bjørkeblad, yamsrot, mjødurt, matrem, aloe vera, legestokkrose, kamille, ringblomst, trollhassel, rødalm og vassarve. For å få vite hvilke urter akkurat du trenger, anbefales det å oppsøke en god biopat eller naturopat.

Mangel på næringsstoffer
Uansett hvilken sykdom man vil forebygge eller behandle, er det viktig å sørge for at kroppen får i seg riktig mengde vitaminer og mineraler. Derfor bør man få sjekket dette hos legen. Mysterud har gode råd om hvilke blodprøver som er viktige å få tatt hvis man har demens eller vil forebygge det.
Et eksempel er at demenssymptomer kan komme av at man har for lite av B-vitaminene B6, B12 og folat i kostholdet, noe som forårsaker at man får for høyt nivå av aminosyren homocystein. For mye homocystein kan også skyldes infeksjon i hjernen, noe som også kan bidra til Alzheimers. Forhøyet homocystein er dessuten en markør for økt risiko for hjertekarsykdom. Derfor bør både de nevnte tre B-vitaminene og homocystein sjekkes med blodprøver hos legen.
I Bredesens behandlingsopplegg er det tatt hensyn til homocystein, og han har funnet ut at ethvert nivå over 6 mikromol/l utgjør en risiko. Ved B-vitaminmangel anbefaler han tilskudd av de aktive variantene av de nevnte tre B-vitaminene, som er pyridoksal-5-fosfat, metylkobalamin og metylfolat.
Mangel på D-vitamin og K-vitamin bør også tas i betraktning, ifølge Mysterud. Man bør få målt blodnivå av disse for å vurdere om man trenger tilskudd. I Norge trenger vi ofte mer D-vitamin i vinterhalvåret og bør spise egg, tran og fet fisk. Grønne grønnsaker er en rik kilde til K-vitamin.

Ketogent kosthold med mye fett
Har man problemer med insulinresistens eller ønsker å forebygge eller behandle demens, råder Mysterud alle til å spise mer fett og veldig lite karbohydrater.
‒ Spiser du mer fett, vil du ha behov for mindre sukker. Det fine med fett er at leveren danner ketoner, som går til brensel for hjernen, sier han.
Ketoner dannes når fettsyrer og fett forbrennes, noe som skjer når kroppen har så lite insulin at den ikke får brukt sukker som forbrenningsstoff. Insulin er nødvendig for at kroppen skal kunne benytte seg fullt ut av sukkeret i blodet. Når cellene ikke får sukker, forsyner de seg i stedet fra fettreservene. Ketoner dannes også når vi faster, så derfor er faste noe som anbefales ved demens.
Et lavkarbokosthold med mye fett reduserer også oksidativt stress og inflammasjon, ifølge Mysterud. Og det stimulerer nydanning av mitokondrier, som gir økt produksjon av energikomponenten ATP til hjernen og nervecellene.

Spis kokosfett
Ved demens anbefales kokosfett av høy kvalitet, fordi det er rikt på mellomlange fettsyrer.
‒ Å spise mellomlange fettsyrer er bra ved Alzheimers, for da får kroppen enkelt laget ketoner. Ta 1–3 spiseskjeer om dagen, så bidrar du til høyere ketonproduksjon, sier Mysterud.
En rekke kliniske studier viser at mellomlange fettsyrer (MCT) omdannes til energi eller ketoner uansett om kroppen har nok insulin og glukose. Så selv om du spiser litt karbohydrater, kan kroppen omdanne MCT til ketoner. Spesielt bra er kaldpresset kokosolje og ren MCT-olje som ikke varmebehandles. De fås kjøpt på nett og i helsekostbutikker.
Mary T. Newport er en lege med mye kunnskap om bruk av kokosfett, MCT-olje og ketogen kost i behandling av Alzheimers. Dette skriver hun om i boken Alzheimer’s disease: What if there was a cure? Hennes egen mann ble rammet av Alzheimers, og han ble bedre av å ta både kokosolje og MCT-olje til alle måltider. Det er ikke gitt at dette gjelder for alle demenspasienter, men det skader ikke å prøve. Newport anbefaler å øke dosen gradvis fra en teskje til alle måltider til fire til seks spiseskjeer totalt daglig – avhengig av kroppsvekt.

Aluminium og kvikksølv
Kronisk forgiftning av aluminium og kvikksølv trekkes frem i boken som mulige årsaksfaktorer ved demens og Alzheimers sykdom. Dette bør man få testet hos legen sin med blodprøver, spesielt ved mistanke om demens.
Aluminium er en nervegift, og forskning viser at det trengs bare små mengder for å gi giftvirkninger i nervesystemet. Er man utsatt for små mengder aluminium over lang tid, kan det etter mange år føre til opphopning og lagring i utsatte deler av hjernen. Aluminium er også ødeleggende for celler, kretser og delsystemer i kroppen og påvirker nervesystemet negativt.
Ifølge Mysterud er vi i økende grad eksponert for aluminium gjennom mat, vann, medisiner, vaksiner og kosmetikk samt i industrien for dem som jobber der. Man bør få undersøkt drikkevannet sitt for aluminium. Kast gryter av aluminium og antiperspiranter, som alle inneholder aluminium. Bytt ut kosmetikk som kan være tilsatt nanopartikler av aluminium. Bakepulver kan inneholde aluminium, men det er mulig å kjøpe bakepulver uten dette.
Kvikksølv er også en farlig nervegift som kan gi genetisk disponerte personer Alzheimers sykdom. Det kan også bidra til utviklingen av andre nervesykdommer som Parkinsons, multippel sklerose og ALS. Så sjekk dette hos legen ved mistanke om disse sykdommene.
Helt inntil 2008 ble amalgam med kvikksølv brukt av tannleger i Norge, så mange har blitt utsatt for denne giften. Andre kilder er vaksiner mot influensa samt fet fisk og fisker på toppen av næringskjeden – stor, gammel rovfisk som sverdfisk, tunfisk og blåkveite.
Det finnes tannleger som er kvalifiserte til å fjerne amalgam i tennene på en trygg måte. Og det er utviklet gode protokoller for å avgifte kroppen for både aluminium og kvikksølv. Bredesen har mye kunnskap om dette. Han tester også sine pasienter for bly, arsen og kadmium.
I Mysteruds bok får vi vite hvor viktig det er med en riktig mengde i kroppen av mineralene sink, jern og kobber. Disse mineralene er ifølge faglitteraturen medvirkende i utviklingen av Alzheimers sykdom. Mysterud skriver også om stråling og luftforurensning samt ulike former for helhetlig terapi og energimedisin som virker lovende.
Det er i det hele tatt en svært nyttig og informativ bok som anbefales til alle som ønsker å lære om forebygging og behandling av demens.

Aluminium er en nervegift, og forskning viser at det trengs bare små mengder for å gi giftvirkninger i nervesystemet. Er man utsatt for små mengder aluminium over lang tid, kan det etter mange år føre til opphopning og lagring i utsatte deler av hjernen.

Anbefalte nettsteder:

www.vof.no
www.drbredesen.com