Den 5. oktober har vi spesielt stor grunn til å rette oppmerksomheten mot lærerens unike rolle, hedre lærere, lærerorganisasjonene og deres oppgaver og ansvar. Verdens lærerdag markeres for å bidra til å styrke lærernes status og øke innsats på å fremme utdanning av høy kvalitet. Fordi dyktige lærere spiller en nøkkelrolle for barn og unges læring av kunnskap og utvikling av ferdigheter.
Her i Norge har vi i mange år slitt med rekrutteringen til læreryrket. Selv om det har vært en del kampanjer for å få flere gode lærere og ganske stor offentlig satsing på lærerutdanningen i Norge, sliter vi enda med å sikre mange og gode nok lærere som også vil fortsette i jobben.
I de fleste debattinnlegg fra lærere ser det ut til at det gjennomgående problemet ligger i hvordan skolene er organisert og at lærerne i praksis har mange flere ansvarsoppgaver enn de egentlig er ansatt til. En del skriver at en lærer må ofte – i tillegg til å være lærer – fungere både som psykolog, fredsmekler, renholder, vaktmester, familieterapeut, barnevern, politi, lege, helsesøster og miljøarbeider.
Utdanningsforbundet jobber med å løse problemet ved å oppfordre kommunene og fylkeskommunene til å ansette flere fra andre yrkesgrupper. Ikke bare for at lærerne skal få gjort jobben sin skikkelig, men fordi elevene trenger hjelp fra yrkesgrupper med en annen kompetanse enn det lærere har. De anbefaler blant annet å ansette flere miljøarbeidere, sosialarbeidere, rådgivere, samt styrke pedagogisk-psykologiske tjenester og ikke minst styrke skolehelsetjenesten ved å ansette flere helsesøstre, leger, barnefysioterapeuter, psykologer eller andre spesialister fra barne- og ungdomspsykiatri. Les gjerne hva de skriver her om dette: Flere yrkesgrupper inn i skolen
Mangler 69 millioner lærere globalt
Ute i verden der økonomien er langt dårligere er det enda større utfordringer både med å rekruttere og beholde nok kvalifiserte lærere. Ifølge UNESCO mangler vi 69 millioner lærere globalt før vi kan nå FNs mål om å sikre alle verdens barn grunnleggende skolegang innen 2030. UNESCO koordinerer den globale innsatsen for å gi alle barn og unge grunnutdanning.
Lærermangelen i dag er særlig stor i Afrika sør for Sahara og i arabiske land. Mange av dagens lærere er dessuten dårlig kvalifisert for å gjøre en god jobb, og lønn og arbeidsvilkår er så elendige at de er lite motivert for jobben. Frafallet fra yrket er derfor høyt.
Nye tall fra UNESCO i september 2023 viser at hele 250 millioner barn går glipp av skolegang, og antallet har økt med 6 millioner på kort tid. Det skyldes delvis masseekskludering av kvinner og jenter fra utdanning i Afghanistan, men også en bredere stans i utdanningstilbudet over hele verden.
Bakgrunn for markeringen
Verdens lærerdag er et samarbeid mellom Unesco, ILO og Education International, som Utdanningsforbundet er medlem av. Bakgrunnen for Verdens lærerdag er dokumentet «Recommendation concerning the Status of Teachers», undertegnet av FNs internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) og UNESCO 5. oktober 1966.
Dette er FNs anbefaling til nasjonale myndigheter som fastsetter universelle standarder for arbeidslivet, og den gjelder for barnehagelærere og lærere både i private og offentlige barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Den setter standard for læreres status og kompetanse uavhengig av hvor i verden de er og hvem de underviser.
Uttrykket «status» er ment å dekke både spørsmål om posisjon og anseelse i samfunnet og spørsmål knyttet til arbeidsvilkår og lønn. Hvert tredje år gjennomgår en FN-komité forholdene for lærere opp mot standardene i denne anbefalingen. En av de viktigste bidragsyterne til den treårige gjennomgangen er Education International (EI). EI representerer cirka 30 millioner lærere i flere enn 300 fagforeninger i nesten 170 land, deriblant Utdanningsforbundet.
Følgende punkter har vært viktige tema i rapportene:
- Bekymring over lærermangel og rekruttering av ukvalifiserte lærere.
- Betydningen av et lønnsnivå som står i forhold til læreres ansvar og kompetanse.
- Viktigheten av formalisert medbestemmelse for lærerorganisasjonene.
- Lærernes akademiske frihet.
- Et trygt arbeidsmiljø.
FNs bærekraftsmål og gode lærere
I FN er utdanning og en sterk lærerprofesjon et viktig tema. FNs bærekraftsmål nummer fire handler om å sikre inkluderende, rettferdig kvalitetsutdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle.
Gode lærere og nok lærere er helt avgjørende for å nå FNs bærekraftsmål. Helt siden opprettelsen av UNESCO i 1945 har FNs fredsarbeid bygget på at utdanning var den viktigste bærebjelken. God og relevant lærerutdanning, samt gode lønns- og arbeidsvilkår for lærere er sentralt for å få dette til.
En god utdanning er ofte grunnlaget for å forbedre menneskers liv. FNs bærekraftsmål nummer fire sier derfor at alle jenter og gutter skal ha lik tilgang til inkluderende, rettferdig og god utdanning, og at den skal være gratis.
Kilder: FN, UN, UNESCO, Utdanningsforbundet
