10 gode grunner til å markere kvinnedagen

Gratulerer med dagen alle jenter og kvinner! Vi har fremdeles mange grunner til å markere den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024, siden vi er langt fra likestilling på flere felt – både her til lands og i de fleste andre land. Dagen minner oss på om at vi har mye igjen å gjøre for å oppnå full likestilling for kvinner og jenter.

Selv om vi har hatt stor utvikling siden FN begynte å markere den internasjonale kvinnedagen i 1977, kan vi enda se mye dyptgående og vedvarende diskriminering og forskjellsbehandling mellom kvinner og menn. Over hele verden er det fremdeles veldig mye arbeid som gjenstår før vi oppnår FNs mål om full likestilling mellom kjønnene, der jenters og kvinners stilling står på lik linje med menn.

Dette gjelder også i Norge. Selv om vi lever i ett av verdens rikeste og mest likestilte land, er vi langt fra full likestilling. Vi har flere menn i lederstillinger og toppstillinger, kvinner tjener mindre, vi har langt flere kvinnelige minstepensjonister enn menn og mange er enda ikke likestilt hjemme. Blant toppledere i Norge er 74 prosent menn og 26 prosent kvinner. Andelen kvinner som var styrerepresentanter i aksjeselskaper (AS) var kun 20 prosent i 2022 (SSB).

Likestilling og kvinners rettigheter er FNs bærekraftsmål nummer 5, og det er et helt essensielt for å kunne nå alle FNs bærekraftsmål innen 2030, skriver FN:

«Fattigdom er ofte tett knyttet til diskriminerende lover og sosiale normer som fører til at kvinner får dårligere økonomi og færre muligheter til å bestemme over egne liv. Mange kvinner ute i verden er fremdeles økonomisk avhengig av partneren sin, noe som fører til en skeiv maktbalanse både i hjemmet og i samfunnet.

Likestilling handler om en rettferdig fordeling av makt, innflytelse og ressurser. Å leve et fritt liv uten vold og diskriminering er en grunnleggende menneskerettighet og er avgjørende for utvikling av menneskene og for samfunnet. Politisk, økonomisk og sosial likestilling mellom kjønnene bidrar til en positiv utvikling på alle plan.»

10 gode grunner til at vi bør fortsette å markere kvinnedagen:

1. Mangel på likestilling er en menneskerettighetsutfordring:

Likestilling handler om en rettferdig fordeling av makt, innflytelse og ressurser. Det å oppnå likestilling mellom kjønnene og styrke kvinners rettigheter er den store uforløste saken i vår tid og den største menneskerettighetsutfordringen i vårt samfunn, ifølge FNs generalsekretær António Guterres.

2. Langt flere kvinner enn menn er fattige:

Rundt 70 prosent av verdens fattige er kvinner og 80 prosent av klimaflyktninger er kvinner og jenter.

3. Kvinner har færre muligheter på arbeidsmarkedet:

Globalt er under halvparten av kvinner i arbeidsdyktig alder aktive i arbeidslivet. Kvinner i fattige land jobber også oftere i uformell sektor enn menn, altså i arbeid som ikke er offentlig regulert og dermed gir mer usikker lønn og ingen sosiale rettigheter som overtid, sykepenger, pensjon eller arbeidsledighetstrygd.

En kvart milliard færre kvinner enn menn har tilgang til internett, noe som er en stor utfordring for kvinner som vil inn i arbeidslivet.

4. En kvart milliard færre kvinner enn menn har internett-tilgang:

I dag trenger vi internett til alt mulig, men på verdensbasis er det slik at 37 prosent av kvinner ikke bruker Internett. Slik kommer kvinner bakpå på flere områder, også i yrker som krever digital kompetanse som det bare blir mer av fremover. Forskere tror at hele 75 prosent av alle yrker om 25 år vil være innen vitenskap, teknologi, ingeniøryrker og matematikk. Da er det et stort problem at kvinner mangler riktig kunnskap og digital kompetanse. Dette er også FNs tema for kvinnedagen i 2024.

5. Fredsavtaler blir bedre når kvinner deltar i forhandlingene:

Når kun menn forhandler frem fredsavtaler, blir avtalene mindre varige enn når kvinner også deltar, ifølge FN. Men kvinner får ikke alltid lov til å delta.

6. Jenter og kvinner får dårligere utdanning:

Så mye som 75 prosent av alle barn i barneskolealder som aldri får gå på skole er jenter. To tredjedeler av verdens analfabeter er kvinner.

I krig, voldelige konflikter og under kriser, som koronapandemien, dropper flere jenter enn gutter ut av skolen.

7. Millioner av kvinner får ikke bestemme over egen kropp:

Halvparten av alle graviditeter i verden er utilsiktet. Det skyldes ikke mangel på prevensjon – i hovedsak skyldes det kvinners frykt for bivirkninger og stigma, og det at menn nekter å bruke kondom.

Mødredødeligheten har sunket, men det er fremdeles langt igjen til vi når delmålet under FNs bærekraftmål nummer tre, som er å ikke overstige 70 dødsfall per 100 000 fødsler.

8. Vold mot kvinner:

Så mye som 23 prosent av norske kvinner at de har opplevd å bli voldtatt minst én gang i livet, ifølge en undersøkelse. Ute i verden har én av tre kvinner i verden vært utsatt for fysisk eller seksuell vold minst én gang etter fylte 15 år.

I kriger og kriser utsettes kvinner mye oftere for seksualisert vold, overgrep og voldtekt.

9. Skjev maktfordeling:

I 2023 var kvinner representert i alle verdens parlamenter for første gang. Likevel vil det ta 40 år før vi oppnår full likestilling i politikken globalt om vi fortsetter med dagens tempo, skriver FN.

Kun 25 prosent av representantene i verdens lovgivende forsamlinger er kvinner. Kun 23 av FNS 193 medlemsland har minst 40 prosent kvinner i parlamentene. Her i Norge var kvinneandelen 45 prosent på på Stortinget i 2021, da 76 kvinner ble valgt inn, så om vi ikke er helt i mål er vi godt på vei her.

FNs kvinnekomité mener også at Norge bør forsøke å øke kvinnerepresentasjonen i private selskaper, og at antallet kvinner i styrene i private selskaper i Norge fortsatt var lavt.

10. Ulike lover for kvinner og menn:

Så mange som 178 land i verden har diskriminerende lover som hindrer kvinner i å delta på arbeidsmarkedet og i økonomien på lik linje med menn. De fleste land i verden har ulike lover for menn og kvinner, som bestemmer om kvinner har til adgang til å jobbe, starte egen bedrift, eie jord eller å motta arv.

Menn eier stort sett alltid mer enn kvinner. På verdensbasis eies under 15 prosent av jorda av kvinner.

I 2021 endret 23 land lovene sine for å styrke likestilling på det økonomiske området. Det er langt fra nok og vi må fortsatt stå på!

Vi trenger flere kvinner til sjøs

Ett eksempel på at mye arbeid gjenstår før vi har likestilling i Norge er at kun 1 av 10 som jobber på sjøen her i landet er kvinner. Dette er en vesentlig utfordring for maritim næring, påpeker Redningsselskapets generalsekretær Grete Herlofson i en pressemelding 6. mars 2024.

Grete Herlofson sier at likestillingen har kommet altfor kort innenfor flere bransjer, blant annet i maritim næring.

– Vi har dessverre har fortsatt en lang vei å gå før Kari og Ola er like naturlige som skippere, maskinister og navigatører. Barrierer må brytes både når det kommer til holdninger, kultur og verdier. Suksess er avhengig av å utnytte alle tilgjengelige talenter, hele befolkningen inkludert, skriver hun.

Herlofson viser til en undersøkelse Sjøfartsdirektoratet gjennomførte om maritim sikkerhet våren 2023. Av de 8400 sjøansatte som besvarte hadde 27 prosent opplevd mobbing og trakassering det siste året. Det er urovekkende tall, både med tanke på alle som opplever en utrygg arbeidsdag og for sikkerheten om bord. Kan man ikke stole på egne kollegaer, kan farlige situasjoner eller misforståelse oppstå, som fører til økt risiko for ulykker.

– Sterke kvinner baner i dag vei for kommende generasjoner, og som næring må vi sørge for at veien de legger ut på er jevn og fri for hindringer. Likestilling er ikke bare et spørsmål om rettferdighet, det er nøkkelen til suksess. Som en samlet næring må vi jobbe for at både kvinner og menn skal se på maritim næring som et attraktivt karrierevalg. Dette krever endring, og den tiden er nå, avslutter hun.