12 gode grunner til å markere kvinnedagen

Gratulerer med dagen alle jenter og kvinner! Vi har fremdeles mange grunner til å markere den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2025. Her er 12 gode grunner!

Den internasjonale kvinnedagen 8. mars setter søkelys på kvinners økonomiske, kulturelle, sosiale og politiske situasjon i verden i dag. Sammen med Island og Finland er Norge øverst på lista over verdens mest likestilte land. Vi er nummer to i hele verden med 87,9 prosent likestilling, kun slått av Island som troner på toppen. Så hvorfor er kvinnedagen 8. mars fortsatt viktig i Norge i 2025?

Selv om vi har hatt stor utvikling siden FN begynte å markere denne dagen i 1977, ser vi fremdeles mye diskriminering og forskjellsbehandling mellom kvinner og menn, også i Norge. Plan Norge skriver at med dagens tempo vil det ta 134 år før vi oppnår global likestilling mellom kjønnene. Over hele verden er det fremdeles veldig mye arbeid som gjenstår før vi oppnår FNs mål om full likestilling mellom kjønnene.

Dette gjelder også i Norge. Selv om vi lever i ett av verdens rikeste og mest likestilte land, er vi langt fra full likestilling. Vi har flere menn i lederstillinger og toppstillinger, kvinner tjener mindre, vi har langt flere kvinnelige minstepensjonister enn menn og mange er enda ikke likestilt hjemme. Blant toppledere i Norge er 74 prosent menn og 26 prosent kvinner. Andelen kvinner som var styrerepresentanter i aksjeselskaper (AS) var kun 20 prosent i 2022 (SSB).

Likestilling og kvinners rettigheter er FNs bærekraftsmål nummer 5, og det er et helt essensielt for å kunne nå alle FNs bærekraftsmål innen 2030, skriver FN:

«Fattigdom er ofte tett knyttet til diskriminerende lover og sosiale normer som fører til at kvinner får dårligere økonomi og færre muligheter til å bestemme over egne liv. Mange kvinner ute i verden er fremdeles økonomisk avhengig av partneren sin, noe som fører til en skeiv maktbalanse både i hjemmet og i samfunnet.

Likestilling handler om en rettferdig fordeling av makt, innflytelse og ressurser. Å leve et fritt liv uten vold og diskriminering er en grunnleggende menneskerettighet og er avgjørende for utvikling av menneskene og for samfunnet. Politisk, økonomisk og sosial likestilling mellom kjønnene bidrar til en positiv utvikling på alle plan.»

Kvinnedagen minner oss om behovet for kontinuerlig arbeid for å oppnå full likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder: på jobb, i politikk og hjemme. Her er 12 gode grunner til å fortsette å markere kvinnedagen, også her i Norge:

1. Likestilling er ikke oppnådd ennå, selv om det er en menneskerettighet

Likestilling handler om en rettferdig fordeling av makt, innflytelse og ressurser. Det å oppnå likestilling mellom kjønnene og styrke kvinners rettigheter er den store uforløste saken i vår tid og den største menneskerettighetsutfordringen i vårt samfunn, ifølge FNs generalsekretær António Guterres.

Diskriminering av kvinner skjer fortsatt, også i Norge. Kvinnedagen er viktig for å bekjempe all form for diskriminering basert på kjønn, inkludert seksuell trakassering, stereotype roller og manglende representasjon i ledende stillinger. Likestilling er en viktig forutsetning for fred i verden.

2. Flere fattigere kvinner og dårligere betalt

Rundt 70 prosent av verdens fattige er kvinner og 80 prosent av klimaflyktninger er kvinner og jenter.

Her i Norge har vi fremdeles ikke lik lønn for likt arbeid. Samfunnsforskning.no slår fast: Når vi sammenligner like kvinner og menn som er like gamle, har like lang utdanning, jobber i samme sektor, næring og yrke, så er lønnsforskjellen på 8 prosent. På toppen av lønnsstigen er timelønnen hele 19 prosent lavere for kvinner. På Island har de laget en likelønnsstandard, der bedriftene blir fulgt opp tett, sertifisert og bøtelagt om de ikke følger standarden.

Tall fra SSB viser at kvinner jobber dobbelt så mye deltid som menn (37 prosent for kvinner mot 17 prosent for menn i 2020. Pensjonistforbundet melder at hele 83,5 prosent av minstepensjonistene i Norge er kvinner. Dette henger igjen sammen med lønn, yrkesvalg og deltid.

3. Kvinner diskrimineres i arbeidslivet

Kampen for rettferdig lønn, trygge arbeidsforhold og kampen mot seksuell trakassering er fortsatt høyst aktuell. Globalt er under halvparten av kvinner i arbeidsdyktig alder aktive i arbeidslivet. Kvinner i fattige land jobber også oftere i uformell sektor enn menn, altså i arbeid som ikke er offentlig regulert og dermed gir mer usikker lønn og ingen sosiale rettigheter som overtid, sykepenger, pensjon eller arbeidsledighetstrygd.

4. En kvart milliard færre kvinner enn menn har internett-tilgang

En kvart milliard færre kvinner enn menn har tilgang til internett, noe som er en stor utfordring for kvinner som vil inn i arbeidslivet.

I dag trenger vi internett til alt mulig, men på verdensbasis er det slik at 37 prosent av kvinner ikke bruker Internett. Slik kommer kvinner bakpå på flere områder, også i yrker som krever digital kompetanse som det bare blir mer av fremover. Forskere tror at hele 75 prosent av alle yrker om 25 år vil være innen vitenskap, teknologi, ingeniøryrker og matematikk. Da er det et stort problem at kvinner mangler riktig kunnskap og digital kompetanse. Dette er også FNs tema for kvinnedagen i 2024.

5. Fredsavtaler blir bedre når kvinner deltar i forhandlingene

Når kun menn forhandler frem fredsavtaler, blir avtalene mindre varige enn når kvinner også deltar, ifølge FN. Men kvinner får ikke alltid lov til å delta.

6. Jenter og kvinner får mindre skolegang

Over hele verden nektes mange jenter skolegang på grunn av fattigdom, diskriminering og kulturelle normer. Så mye som 75 prosent av alle barn i barneskolealder som aldri får gå på skole er jenter. To tredjedeler av verdens analfabeter er kvinner. I krig, voldelige konflikter og under kriser, som koronapandemien, dropper flere jenter enn gutter ut av skolen.

7. Kampen for kvinners helse

Mange kvinner mangler tilgang til helsetjenester, trygge fødsler og reproduktive rettigheter, og millioner av kvinner får ikke bestemme over sin egen kropp. Så mye som halvparten av alle graviditeter i verden er utilsiktet, og dette skyldes ikke mangel på prevensjon – i hovedsak skyldes det faktisk kvinners frykt for bivirkninger og stigma, og det at menn nekter å bruke kondom.

I den senere tid har også strengere abortlover i velutviklede land som USA, Polen og Ungarn begrenset kvinners rettigheter. Opphevelsen av Roe v. Wade i 2022 gjorde abort ulovlig i flere delstater i USA. I 2025 gjeninnførte president Trump «munnkurvregelen», som kutter bistand til organisasjoner som støtter eller utfører abort. Men det er ikke slik at strengere abortlover fører til færre aborter, påpeker Plan Norge. I stedet fører det til at tusenvis av jenter og kvinner dør av utrygge aborter hvert år.

Mødredødeligheten har sunket, men det er fremdeles langt igjen til vi når delmålet under FNs bærekraftmål nummer tre, som er å ikke overstige 70 dødsfall per 100 000 fødsler.

Se også punkt 11 angående forskning på kvinnehelse.

8. Vold mot kvinner

Vold mot kvinner er dessverre en aktuell tematikk i Norge og verden rundt. Så mye som 23 prosent av norske kvinner at de har opplevd å bli voldtatt minst én gang i livet, ifølge en undersøkelse. Ute i verden har én av tre kvinner i verden vært utsatt for fysisk eller seksuell vold minst én gang etter fylte 15 år.

Nesten halvparten av verdens kvinner føler seg utrygge når de går ute om kvelden og natten, skriver Plan Norge. I kriger og kriser utsettes kvinner mye oftere for seksualisert vold, overgrep og voldtekt. Det er en god grunn til å bruke kvinnedagen til å rette fokus mot forebygging av vold, seksuell mishandling og overgrep.

9. Skjev maktfordeling

Menn står fremdeles sterkt på toppen i Norge. Kun 14 prosent av topplederne i Norges største selskaper er kvinner. Kvinner er også underrepresentert i enkelte arbeidsmarkeder i Norge, spesielt innen viktige områder som teknologi og politikk. Vi må jobbe målrettet for at fremtidens kvinner velger karriere innen disse områdene.

FNs kvinnekomité mener at Norge bør forsøke å øke kvinnerepresentasjonen i private selskaper, og at antallet kvinner i styrene i private selskaper i Norge fortsatt var lavt.

Kun 25 prosent av representantene i verdens lovgivende forsamlinger er kvinner. Kun 23 av FNS 193 medlemsland har minst 40 prosent kvinner i parlamentene. Her i Norge var kvinneandelen 45 prosent på på Stortinget i 2021, da 76 kvinner ble valgt inn, så om vi ikke er helt i mål er vi godt på vei her.

I 2023 var kvinner representert i alle verdens parlamenter for første gang. Likevel vil det ta 40 år før vi oppnår full likestilling i politikken globalt om vi fortsetter med dagens tempo, skriver FN.

10. Ulike lover for kvinner og menn

Så mange som 178 land i verden har diskriminerende lover som hindrer kvinner i å delta på arbeidsmarkedet og i økonomien på lik linje med menn. De fleste land i verden har ulike lover for menn og kvinner, som bestemmer om kvinner har til adgang til å jobbe, starte egen bedrift, eie jord eller å motta arv.

Menn eier stort sett alltid mer enn kvinner. På verdensbasis eies under 15 prosent av jorda av kvinner.

I 2021 endret 23 land lovene sine for å styrke likestilling på det økonomiske området. Det er langt fra nok og vi må fortsatt stå på for å nå FNs bærekraftsmål nummer 5.

11. Store kunnskapshull innen kvinnehelse

Kjønn har en betydelig innvirkning på helse, og det finnes fortsatt store kunnskapshull innen kvinnehelse og forskning på dette. I mange land har også fokuset på kvinnehelse og forskning på kvinnehelse vært mangelfullt. Historisk sett har kvinner vært underrepresentert i medisinsk forskning og kliniske studier, særlig på grunn av bekymringer knyttet til hormonelle svingninger og graviditet. Dette har hatt alvorlige konsekvenser for forståelsen, diagnosen og behandlingen av sykdommer som rammer kvinner.

Selv om kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn menn, har de færre år med god helse. Kvinner har høyere forekomst av sykdom og benytter helsetjenester oftere enn menn. Flere kvinner enn menn rapporterer om psykiske helseplager og lidelser i muskel- og skjelettsystemet. I tillegg er kvinner oftere misfornøyde med egen fysiske og psykiske helse. Blant 15-åringer er jenter mindre fysisk aktive enn gutter, og voksne kvinner er generelt mindre aktive enn voksne menn. Kvinner har også høyere risiko for beinskjørhet enn menn og har nesten dobbelt så stor risiko for å pådra seg hoftebrudd.

Her hjemme har så mye som én av tre kvinner rapportert at at de ble dårlig ivaretatt på barsel. Mange kvinner sier de aller helst vil komme seg raskest mulig hjem på grunn av dårlig oppfølging, selv om de egentlig skulle hatt mer oppfølging og hjelp på sykehuset etter fødselen og i barseltiden.

12. Kvinnekampens historie

Den internasjonale kvinnedagen markerer over 100 år med kamp for kvinners rettigheter, inkludert stemmerett, utdanning og arbeid. Det gir en god mulighet til å hedre kvinner som har gått foran og banet veien for nye generasjoner.

Det er altså absolutt mange gode grunner til å fortsette å markere kvinnedagen, også i Norge!