I en tilværelse hvor vi daglig blir utsatt for negative inntrykk og situasjoner fra verden rundt oss, inntrykk som kan skape frykt og splid i forhold til andre mennesker, er det viktig å bli minnet på at vi skal behandle alle mennesker med like stor respekt. Vi skal anerkjenne andres verdi og livsrett. Det er imidlertid like viktig å bli minnet på vår egen verdi.
Du er unik
Hver enkelt av oss er fantastisk, unik og verdifull. Det kan fort bli glemt når livet står på som verst. Mange er utrolig flinke til å ta vare på alle andre, stille opp hver gang de blir spurt og sørger for at alle har det bra til enhver tid. De overser sine egne behov fordi de føler at andres har presedens.
Noen blir til stadighet fortalt og programmert at de ikke er god nok, fin nok, flink nok eller på noen måte av betydning, fra sine omgivelser. Over tid setter dette seg fast og preger måten de betrakter seg selv på.
Flotte bilder i glansfulle magasiner, mote, urealistiske skjønnhetskrav, gruppepress, listen av ting som kan få oss til å føle oss mindreverdig er uendelig lang. Det er ganske utfordrende å føle seg «som noen» når speilbildet, bankkontoen og garderoben ikke står i stil til det man tror er «innafor».
Mangfold
Vi er flinke til å snakke om mangfold som et positivt begrep. Er det ikke da litt merkelig at vi søker uniformitet? For å føle at vi er gode nok må vi passe inn i resten av den gruppen vi tilhører. Vi måler oss med, og prøver å tilpasse oss det gjeldende normen eller gjeldende krav. Vi er villige til i en viss grad å viske ut oss selv for å føle oss akseptert.
Elsket = verdi
Hva bunner dette behovet for aksept i? Jeg tror at når vi følers oss akseptert så gir det oss verdi. Vi betyr noe for andre, ergo så er vi noen. Dersom andre ser noe i oss, ja så må det jo være noe der. Kan de elske oss, ja da er vi verdt å elske.
Tenk over hvor mye makt vi gir omgivelsene våre med denne tankegangen. Vi lar andre bestemme hvem og hva vi er. Det er helt urimelig. Vi er den vi er! Og det er vi uavhengig av vår livssituasjon, vår utdannelse, vår kjolestørrelse eller omgangskrets. Vi er i likhet med alle andre, verdifull i egenskap av å eksistere.
Vår verdi er konstant, den er uendelig stor når du entrer denne verden og like stor når du går ut av den. Handlinger, erfaringer, situasjoner og meninger endres etter hvor vi er i livet, noen er gode og produktive, andre kan bære helt feil av sted. Det endrer allikevel ikke din sjels verdi.
Ah, du er så dum!
Hvordan prater du til deg selv, eller omtaler deg selv til andre? Når noen gir deg et kompliment, takker du eller blåser du av det og prater det ned? Har du noen gang tenkt over eller lagt merke til hvordan du forholder deg til dette?
Ved å stadig vri og vende på positive ting andre sier til og om oss, så farger vi ikke bare andres oppfatning av oss men også vår egen. Når du etter et visst antall ganger har sagt samme negative setning til deg selv, så sitter den fast. Den blir en sannhet som instinktivt slår inn i enhver egnet situasjon.
Jeg forslår en liten øvelse. Fra nå av skal du være bevisst og registrer hvordan du omtaler eller tenker om deg selv. Registrer hvordan du instinktiv reagerer når du har et uhell, får ros av andre eller ser selv at du gjør noe bra. Arrester deg selv, stopp de lite flatterende ordene og holdningene. Ta imot ros med takk enten det føles fortjent eller ikke, gi deg selv en klapp på skulderen.
Husk at et uhell er bare et uhell, du trenger ikke hive brensel på bålet så du føler deg verre enn nødvendig. Situasjonen blir ikke bedre av at du står og banker deg selv opp verbalt.
Vær snill mot deg selv
Når du elsker deg selv, ja da gjør det noe med deg som menneske. Når du er oppriktig glad i deg selv, da vil det farge av på dine holdninger og handlinger. Å ønske det beste for seg selv er ikke egoistisk, det er nødvendig for å ha det godt.
Dersom du ikke liker deg selv, hvordan skal du da kunne forlange at andre skal like deg? Og hvordan skal du oppriktig like andre? Svært ofte får vi tilbake det vi sender ut, bevisst eller ubevisst. Hvis du går rundt som «frøken Unnskyld-at-jeg er til», ja da blir du også sannsynligvis behandlet deretter. Når du alltid sier ja til å stille opp enten du har lyst eller ikke, ja da blir du en selvfølge.
Vær snill mot deg selv, gi deg selv tillatelse til å ha det bra. Du vil ha så mye mer å gi andre dersom du tar vare på deg selv. Sørg for å begynne å like deg selv for den du er, den du egentlig er. Du er sannsynligvis din egen største kritiker, prøv å være din egen største heiagjeng også. Sørg for å få litt balanse i regnskapet.
«Å ønske det beste for seg selv er ikke egoistisk, det er nødvendig for å ha det godt.»
