Tekst og foto: Merete Evertsen
Hege Helstad er klar i sin uttalelse, og hun bryr seg ikke det skvatt om hva andre må tro og mene når det kommer til det de opplever i hjemmet sitt. Ektemannen til Hege, Per Helstad, tok kontakt med Medium for å få hjelp til å fjerne problemet. Spøkelsesjegerne tar saken, og denne gangen er Mediums eget klarsynte medium, Lise Lyseggen med. Nå er jobben å drive ut uønskede ånder.
Fornemmelse for uro
Lise og jeg starter turen fra Oslo i bil og setter nesen mot Rudshøgda som ligger i Ringsaker kommune. Redaksjonen i Medium har fått kart tilsendt på e-post fra Per Helstad på forhånd. Kartet er fra Gule Sider, og det har jeg skrevet ut og tatt med. I bilen på vei til gården legger Lise hånda over kartet og fokuserer på den kommende oppgaven. Den eneste informasjonen hun har fått er stedsnavnet og at vi skal til Per og Hege. Lise fokuserer på kartet og får inn en fornemmelse. En fornemmelse for uro og ikke minst stedet vi skal til. Hun begynner å snakke:
− Gården er delt opp, og det er flere hus der. Kanskje en kårbolig og en låve eller noe sånt. Hovedhuset er hvitt, avlangt og stort. Huset er velholdt. Det er ikke utenkelig at de driver og pusser opp. De har nok restaurert huset. Det er noe med vinduene… Sprosser kanskje? Det er flere folk der. De har barn. To eller tre barn. De har blant annet en sønn som er under 12 år. Sønnen har nok sett mye. Jeg tror han er spesiell på den måten at han er lett mottakelig for disse tingene. Jeg tror han er lys i håret. Familien har hatt det tøft, og mye skyldes aktivitetene som foregår i huset. Selv om det er en gård vi skal til, tror jeg ikke det er gårdsdrift der som de livnærer seg av. De har nok jobber som ikke har med gårdsdrift å gjøre.
Jeg følger spent med, og gleder meg til å finne ut om det Lise har «fått inn» stemmer med virkeligheten.
Drømmehuset
Når vi kjører inn på gårdstunet blir vi møtt av avlangt hvitt hus, med sprosser på noen av vinduene. Det finnes en låve, et uthus og ikke minst en kårbolig. Det er sikkert at vi er kommet til rett sted! Familien Helstad møter oss på trappen, og her er det virkelig «flere folk.» Familien består av Hege og Per, sønnen Daniel på 11, samt to lysluggede smårollinger.
«Der er sønnen,» tenker jeg når jeg får øye på Daniel. Det finnes ikke et lyst hår på hans hode, men derimot har han mørke og myke lokker som omkranser et spent fjes. Det er helt tydelig at han har ventet på oss.
Hege og Per Helstad kjøpte drømmehuset i 2002. De fant Rud gård, et idyllisk sted med flott utsikt over bygda. Huset som virker lite fra utsiden, rommer mange kriker og kroker og er virkelig romslig når man kommer inn. Når det første huset ble bygd på stedet, er usikkert, men huset som står i dag er bygget i 1970, på samme sted som det tidligere har stått et hovedhus fra riktig gamle dager. Om vi kan kalle det restaurering kan diskuteres, men når vi blir vist inn i stua, unnskylder Per rotet. De driver og pusser opp…
Så langt har alle opplysningene som Lise ramset opp i bilden stemt, bortsett fra Daniels hårfarge. De livnærer seg heller ikke av gårdsdrift, viser det seg.
Lyder i huset
Hege forteller at det ofte er uforklarlige lyder i huset. Det er lyder som absolutt ikke hører inn under kategorien «gammelt knirkende hus».
− Ofte tror jeg at vi har innbrudd i huset og jager Per opp for å sjekke, men det er aldri noen der. Jeg har selv listet meg rundt i huset midt på natta – med kniv i hånda – for å kunne forsvare meg. Men jeg finner ikke så mye som en liten mus, forteller Hege.
Soverommene som er i kjelleren er nyrestaurerte. Tidligere har disse vært et digert lagerrom.
− Når jeg ligger i sengen nede, kan jeg høre at det går noen i gangen oppe. «Det» fortsetter ned trappa og stopper utenfor soveromsdøra mi, men det er aldri noen som er der. Dette er slitsomt, for jeg er ikke av den typen som er lettskremt, men det er ekkelt, forteller Hege.
Daniel forteller at han har sett en skygge i gangen når han var alene i huset en gang. Mange ganger har Daniel hørt prat i gangen, og når han reiser seg for å se hvem det er, flytter praten seg inn i stua.
Dører som smeller
Det er bare å lure på hvordan en 11-åring føler seg når han opplever dette. En opplevelse som kan være nok til å skremme vannet av den mest staute kar. Familien forteller også om lyspærer som går hele tiden eller ikke vil lyse i gangen, på soverommet og på kjøkkenet. Det hender også at telefonlinjen skurrer, spesielt sent på kvelden.
Per merker ikke så mye til aktivitetene i huset, men også han har hørt skritt, tunge dunkelyder og dører som går opp og igjen. Han er mye ute og reiser, noe som gjør at Hege ofte er alene i huset sammen med barna. Det er mer enn en gang at hun skrekkslagen har kastet seg over telefonen – også midt på natten for å få roet seg og få trøst av sin mor når aktivitetene har vært på det verste.
Daniel kan også fortelle at det er uhyggelig på låven.
− Det er som om noen følger etter meg uansett hvor jeg beveger meg. Det er ganske ubehagelig, forteller Daniel, som også har opplevd å bli våknet midt på natten av å bli kilt under armene. Hege forteller også om en gang hun var i skogen rundt gården.
− Jeg satt på huk, og ble rett og slett puffet i ryggen slik at jeg ramlet framover. Ikke hardt, men nok til at jeg mistet balansen. Det var humoristisk og jeg lo lenge etterpå, humrer Hege.
En lettelse
Nå er det Lise Lyseggen som skal overtar. Hun forteller familien at de ikke er alene i huset. Hege og Daniel ser straks litt lettet ut. Uansett om sannheten nettopp har gått opp for dem at huset er hjemsøkt, synes de det er godt å få bekreftet dette av noen som har greie på disse tingene. Lise kan fortelle at det både er en ukjent kvinnelig og mannlig energi i huset. Lise mener at damen er i familie med Per. Hun er veldig lite fornøyd med endringene som har skjedd på gården.
− Hun sier at gården burde vært slik den var. Hun er ikke fornøyd med at jorda er delt opp og at hus blir flyttet på. Hun forteller videre at det har vært krangel om odelen på gården. En eller annen har tatt en odel han ikke skulle hatt, formidler Lise. Per synes dette er litt merkelig, for gården har aldri tilhørt familien, men er samtidig litt forbauset. For et par år siden flyttet han et laftet hus fra forsiden av hovedsiden og til baksiden. Etter litt leting på harddisken kan Per fortelle at hans bestefar bodde på nabotomta, men drev dyrehold på Rud Gård.
Lise fortsetter og forteller at denne «tantelignende» damen er en bister og litt eldre jomfru som er temmelig bisk siden det en eller annen gang ble gjort en feil med odelen, og at det ble mistet jord i falskt spill på en eller annen måte. Jorden burde være inntakt.
Per kan bekrefte at det en eller gang ble tapt en jordlapp i pokerspill eller noe lignende på gården.
− Den andre energien er en mann. Han stammer fra langt tilbake og er en kriger. Jeg får opp 1400-tallet, fortsetter Lise. Per kan fortelle at det kan spores bebyggelse tilbake til 1400-tallet på gården. Det var en virkelig storgård som en gang var kongsgård. Så en kriger er ikke så usannsynlig.
Klar for å rense
Lise begynner å bevege seg rundt i huset med Daniel på slep. Nå skal det renses. Daniel har kjent så mye av den energien som er i huset direkte på kroppen, at han lider under det. Nattesøvnen er ikke god. Han liker naturlig nok ikke å være alene i huset, og har ofte vondt i magen. Lise velger derfor å rense Daniel samtidig som hun renser huset. Daniel er veldig fornøyd med løsningen. De to har funnet hverandre, og Daniel synes ikke dette er skummelt i det hele tatt.
Lise legger hendene på Daniels skuldre og begynner å rense. De beveger seg stille fra rom til rom i huset, og snakker rolig og fortrolig sammen. Daniel merker fort at rensingen virker. Han svaier der han står og lar energien jobbe. Han smiler litt mens han suger innrykket til seg.
− Det kjennes veldig behagelig, og jeg roer meg, gjesper Daniel. Lise slipper taket i Daniel og viser vei for krigeren og den bistre tanten til den andre siden. Lampen som henger i soveromsvinduet snurrer rundt som en siste hilsen før Lise bekrefter at hun har fått dem over i lyset.
− De trenger hjelp for å finne fram, og jeg leder dem på riktig vei, opplyser Lise. Vi roper på Hege og Per for å spørre om de merker noen forskjell. Hege og Per kommer spent ned trappene til kjelleren.
− Jo… Det er da lettere, nøler Hege. Per klør seg litt i hodet og må stole på sin kone. Han merker ikke så mye likevel.
− Det kribler ikke i hendene mine lengre, utbryter Hege plutselig. Det pleier det alltid å gjøre når jeg er her nede, men jeg kjenner ingenting nå. Det må jo bety noe, sier hun håpefullt.
Lise smiler og forteller at de er kvitt noe av problemet.
− Men dere må være oppmerksom på at energiene skal «rette seg» etter det jeg nå har gjort. Derfor kan det være urolig i et par uker framover, advarer det populære mediet.
Når huset er renset, fortsetter ferden ut i låven. Den brukes som lagringsplass og er i ganske god stand. Lise går inn og merker at energiene sakte, men sikkert begynner å slippe taket. Det oppleves mye lettere for alle som er med og observerer, og Daniel mener bestemt at det skal bli bedre å oppholde seg der etter dette.
Etter seansen er det tid for kaffe og kaker. Familien takker oss aller hjerteligst for hjelpen med å få bukt på et problem som virkelig er blitt stort. De er lettet over at ting kanskje går mot en løsning og at de endelig kan få bo i fred. Ikke minst ser de frem til å få sårt tiltrengt nattesøvn. Lise advarer likevel mot at det ikke sikkert holder med å rense huset en gang. Hun er overbevist om at det henger igjen ting på hele området.
− Det har vært et krigsslag her for riktig lenge siden, og mye henger igjen fra da. Men om det ikke blir rolig, kommer jeg tilbake en gang til. Det må nok en, om ikke to runder til for å få bukt med alt sammen, sier Lise alvorlig.
Familien er veldig takknemmelig for all hjelpen de har fått, og tror nesten ikke det er sant at Lise eventuelt er villig til å komme tilbake for å hjelpe. Per klør seg nok en gang i hodet og konstaterer:
− Ja, det er mer mellom himmel og jord…
Epilog:
Fem dager etter Lise og jeg besøkte gården, ringer jeg Hege for å høre om huset har blitt roligere. Hege drar litt på det, og kan fortelle at huset absolutt har blitt roligere, men at det fortsatt er litt aktivitet. Daniel har fått kjeft hos sin mor midt på natten. Lyden kom fra gangen utenfor soverommet. Mor på sin side hadde ingen grunn for å skjelle ut sønnen etter noter, og sov rolig i sin seng. Det har også vært noen skritt og dunkelyder, men likevel er summen av det hele at huset har blitt roligere. Det virker kanskje som om Lise Lyseggen hadde rett i sine antakelser om at det skal flere renselser til før freden kan senke seg fullstendig over Rud Gård.
