Tekst: Heidi C. Næs Bakken
Foto: Maiken Therese Torvestad og Marc B. Lambacher

Anne Gard veileder på mange områder, men spesialfeltet er barn og ungdom med tilpasningsproblemer. Ofte benevnes hun som en døråpner for høysensitive barn og indigo- og krystallbarn.

− Når jeg ser meg tilbake, er det som om hele historien min er lagt til rette for at jeg i dag skal veilede og beskytte barn som ligner meg selv. Jeg ser at de hendelsene jeg har vært utsatt for gjennom livet var nødvendige, og at jeg måtte bruke denne tiden for å komme dit jeg er i dag, sier hun.

Anne Gard har 15 års erfaring fra healing og coaching, sosialpedagogisk bakgrunn og utdannelse innen blomstermedisin og TFT. Hun er hypnoterapeut, reikimester og reikilærer. Anne er sertifisert Thetahealer DNA Basic & DNA Avansert. Hun har grunnutdanning i kinesiologi, er samtaleterapeut, spirituell veileder og kurs- og foredragsholder. Hun er terapeut med sete både i Rogaland og på Gaiatun på Polmakmoen i Finnmark, et sted hun eier og driver sammen med Stig Are Hustoft.

Mobbet som klarsynt barn

Anne Gard var bare rundt fem–seks år da hun oppdaget evnene sine for første gang.

− Da hadde jeg mine første syn. Jeg opplevde ingen forståelse fra foreldre og familie.

Hun hørte de voksne fortelle at «Anne bare var slik».

− Jeg trodde selvfølgelig at det var noe galt med meg, og gikk mye for meg selv. Jeg skjønte ikke de andre barna rundt meg og deres lek i hverdagen. Jeg kan ikke huske at jeg var skremt av det jeg opplevde rundt meg. Jeg følte meg bare annerledes og veldig ensom, forteller hun.

Dette ble nok lagt veldig merke til, noe som resulterte i massiv mobbing på barneskolen. Anne falt mye «bort» i undervisningen, men ble veldig glad i fag som kristendom fordi det var et fag hvor det ble respektert å tro på det man ikke kunne se.

Norsk ble også et sterkt fag fordi «fantasi» under for eksempel stilskriving ble veldig positivt for henne. Her ble hun sett på som dyktig.

Skremmende

Virkeligheten gikk opp for henne da hun var 15 år.

− Da skjønte jeg at alt det jeg hadde sett og opplevd, overhodet ikke var fantasi, sier hun.

Det var også da problemene hennes rundt dette med å være klarsynt ble større.

− Jeg fikk nemlig «se» at min mor skulle dø. Jeg valgte å spørre henne om hun kunne komme tilbake til meg når hun var død og fortelle om hun hadde det bra. Min mor reagerte selvfølgelig med sjokk, men tre dager etterpå døde hun i en alder av 38 år, og hun kom faktisk tilbake og fortalte meg hvordan hun hadde det, forteller Anne.

Da begynte angsten å ta over hverdagen hennes. Hun forsto at ingen rundt henne kunne hjelpe.

− Ingen hadde forståelse for det jeg opplevde og det jeg så. Jeg gikk inn i mange år med frykt og ble sendt til den ene psykologen etter den andre. Jeg fungerte overhodet ikke i hverdagen, og det ble satt inn støttekontakt for meg fordi jeg ikke kunne være alene.

I en alder av 17 år ble Anne gravid, og forutså at hun ville få en datter med de samme evnene som henne selv.

− Jeg fortalte min daværende mann hvordan vår datter så ut, og hvordan hun ville få det i årene fremover. Han kikket selvfølgelig med vantro på meg, men i dag vet han jo bedre, sier hun.

Anne fortsatte å slite med angst og redsel frem til hun var rundt 25 år, uten noen som helst forståelse for det hun opplevde i hverdagen fra «den andre siden».

− I psykologenes øyne var jeg traumatisert på grunn av mobbing, fordi jeg mistet moren min så tidlig, fordi jeg hadde vært utsatt for overgrep ved siden av å være full av fantasi.

Klarsynt datter og psykiatri

Som mor opplevde hun at barna ble mobbet på bakgrunn av at hun selv var annerledes.

− De fikk tidlig høre at mammaen deres oppførte seg rart.

Til slutt ble skolesituasjonen så ille at hun ikke hadde annet å gjøre enn å ta barna ut av skolen et halvt år, for å beskytte dem. Dette fikk hun medhold i av bestemmende instanser.

Det skulle allikevel ikke være nok. Datteren Inger-Cecilie Torvestad opplevde å bli sykeliggjort for sine syner. Vi spoler tilbake til da Inger-Cecilie gikk på ungdomskolen:

− Jeg begynte å se ting jeg ikke kunne forklare. Derfor gikk jeg til helsesøster, forteller Inger-Cecilie.

Snart begynte ballen å rulle. Inger-Cecilie ble erklært syk og ble en del av psykiatrien. Det ble en emosjonell dragkamp mellom psykiatriens forklaring på det hun så og mors forklaring.

− Jeg ble så skremt av det jeg så og hørte at jeg en periode selv ble overbevist om at jeg var syk. De sa at jeg hadde hallusinasjoner. Bare jeg tok medisiner, så ville jeg slippe å se.

Inger-Cecilie takket ja til pillene, men følte at hun gikk rundt i en evig komatilstand med en «nevermind»-holdning og bare eksisterte.

Anne Gard forteller at hun følte det som om noe i datteren døde fra henne. Hun visste imidlertid at hun måtte holde motet oppe for datterens skyld.

− Jeg jobbet med henne på et åndelig plan, parallelt med at hun gikk på medisiner. Det var tøft, men jeg klarte å «holde henne her».

Våknet gjennom bekreftelser

− Vendepunktet ble den dagen mamma, på et åndelig plan, fikk beskjed om at jeg var klar til å gå videre. Hun sørget for at jeg møtte andre med tilsvarende evner. Blant annet ved at hun tok meg med på kurs i healing, sier Annes datter.

− Som mor var det viktig for meg å gi henne følelsen av fellesskap og bekreftelse fra andre utenom familen, sier Anne. Inger-Cecilie opplevde at det ga tilhørighet og en følelse av at det å være klarsynt er normalt, selv om ikke alle opplever å inneha disse evnene.

− Hun «våknet» gjennom bekreftelser og tilbakemeldinger etter noen litt utfordrende psykometri-øvelser, bekrefter moren.

Det førte til en helt ny hverdag med en lykkelig slutt. Inger-Cecilie kunne trappe ned på medisiner og begynne å leve på nytt.

I dag er Inger-Cecilie Torvestad medieansvarlig i Annes firma. Som sin mor er hun utdannet reikimester og reikilærer. Hun har grunnutdanning i kinesiologi, er kursholder, terapeut, auratolk og foredragsholder. Hun har tidligere jobbet med trenings- og kostveiledning og som miljøassistent på distriktspsykiatrisk senter.

Fikk vite livsoppgaven

Anne kjenner også følelsen av å begynne på nytt, selv om det var mer av yrkesmessig karakter.

Hun fikk tilbud om en reise på ti dager til Tromsø av en venn. Det ble bestemt at de den tredje dagen skulle til Polmakmoen i Tana, fordi han ville presentere henne for en meget sterk dame. Henne skulle hun snart lære å kjenne som Esther Utsi, en kvinne som har vært mye omtalt i media på grunn av sine evner.

− Det var gjennom henne jeg fikk forløst min egen barndom. Midt på gulvet sto en enkel stol, og kvinnen ba meg om å sette meg ned og bare lukke øynene.

Anne vet ikke hvor lenge hun satt der, men tårene rant og hun prøvde å unnskylde seg. Esther Utsi møtte henne med forståelse og sa: «Det er i orden. Bare gråt. Du skal nu la den lille jenta inni deg få slippe fri og vokse opp og bli ett med den voksne Anne, slik at du blir hel. Ta farvel med ditt gamle liv og takk for følget.»

− Esther Utsi fortalte: «Jeg ser for meg at du kommer til å jobbe med ungdom.»

Det ble et vendepunkt. Anne følte seg totalt forandret da hun kom hjem etter oppholdet, noe hun også fikk bekreftet av sin daværende ektemann.

Da den siste av de fire barna hennes flyttet ut og Annes ekteskap tok slutt, sto hun helt alene.

Etter en tid åpnet hun hjertet sitt for kjærligheten og fant samboeren Ole Boine. I tillegg tok en ny arbeidshverdag form. Huset ble stilt til disposisjon for barn og unge som kom til henne for hjelp og støtte.

− Noen trengte å komme bort fra en stresset hverdag, eller komme seg ut av et negativt og destruktivt mønster, som igjen påvirker livskvaliteten deres. Ved å dele egne erfaringer og klarsyn kan jeg hjelpe dem på vei til å kunne se og forstå seg selv bedre.

Ringen er sluttet

For kort tid siden ble også «ringen Polmakmoen» sluttet. Den begynte med at Anne fant sitt kall og sluttet med at hun og samarbeidspartneren Stig Are Hustoft kjøpte Gaiatun, tidligere Polmak gjestegård, på Polmakmoen.

− Underveis i prosessen fikk vi flere forespørseler fra Esther Utsi om å overta Polmak gjestegård, men det var først da jeg opplevde å få «klarsignal» fra den andre siden at vi bestemte oss.

Hensikten med kjøpet var å videreføre Annes arbeid. På Gaiatun Polmakmoen har de nå fått et sted hvor barn og ungdom kan komme og bo sammen med foreldrene sine for en periode.  Her får de hjelp til å håndtere sin hverdag.

− Jeg takker ydmykt den universelle kraft hver eneste dag for at jeg kan få være et verktøy og bistå disse skjønne ungdommene på veien til å finne seg selv og sin kraft.

Annes tips til hvordan du kan gi støtte til klarsynte barn:

• Lytt oppmerksomt til det barnet forteller.
• Vær støttende og så nøytral som mulig.
• Fortell barnet at ikke alle ser eller opplever det samme. Hvis andre ikke tror på det de opplever, gi dem støtte på at de ikke behøver å dele sine «syn» og unike opplevelser med «ikke-seende».
• Ikke bruk barnet ditt som en attraksjon hvor du skryter av hvilke evner det har. Der hvor noen barn mangler støtte, er det også noen som opplever at evnene blir gjort til et «sirkus». Barnet skal oppleve at evenene i størst mulig grad er naturlige.
• Dersom du ikke selv er seende eller er redd for det barnet ditt gjennomgår og ikke forstår det, forsøk likevel å forholde deg til det som noe naturlig. Vær åpen for å ta kontakt med noen som har erfaring med å veilede klarsynte barn og unge.

Artikkelen ble publisert for første gang i Medium utgave 3-2015.