Var elev hos Ailo Gaup: Med naturen som læremester
Sjamankursene til Øyvind består av tre helger som hver er på tre hele dager. Jeg stikker innom under siste del av den tredje dagen på ei helt ny gruppe. Når jeg kommer kan jeg høre at gruppen er midt i noen sterke prosesser. Jeg setter meg derfor i gangen utenfor og venter for ikke å forstyrre arbeidet. En følbar og sterk energi kan fornemmes.
Etterhvert går jeg inn og er tilstede i de siste par timene av gruppa. Det er tolv deltakere denne gangen. Noen kommer fra Vestlandet, mens andre har bosted nærmere kurslokalet som ligger på Nesodden utenfor Oslo. Øyvind kommenterer at det er god energi her etter at Ailo Gaup holdt sin Saivo Sjamanskole i samme lokale for endel år siden. Det var i den anledning at han selv lærte disse metodene. Ailo gikk bort i 2014, men arbeidet hans har satt store spor etter seg, både i og utenfor Norge.
Felleshealing
Etter en kort pause leder Øyvind gruppen gjennom en felleshealing. Tematikken angår flere, direkte eller indirekte, for det handler om traumer knyttet til andre verdenskrig. Prosessen er viktig for kursdeltakerne, som har hatt noen intense dager sammen.
Ganske fort merkes et sterkt, godt nærvær. Øyvinds valg av ord er enkle, virksomme og forsonende og vektlegger tilgivelse. Deretter følger en liten pause. Etter denne gir Øyvind instruksjoner for en trommereise opp til den øvre verden for å møte en veileder der. Jeg lar meg flyte med og mottar instrukser fra skikkelser i min egen indre verden. De noteres omhyggelig ned, føles viktige.

Etterpå er det deling i sirkelen. Flere av deltakerne forteller om sterke og fine erfaringer. Andre velger å holde det de opplevde for seg selv. Øyvind anbefaler deltakerne å fortsette å gjøre reiser hjemme. Enten med egen tromme eller med en venn som trommer. Å høre på opptak av tromming fra YouTube og lignende går også an. Han anbefaler samtidig at kursdeltakerne leser klassikere som Michael Harners «The Way of the Shaman», samt «Soul Retrieval» av Sandra Ingerman.
Sjelehenting
Neste samling skal ha sjelehenting som tema. Michael Harners Foundation for Shamanic Studies nevnes med noen ord. Det var der Ailo Gaup fikk sin viktigste introduksjon til sjamankunsten, med to årlige grupper over tilsammen seks år, fordelt på to tre-årsperioder.
Michael Harner var opprinnelig professor i antropologi. Blant antropologene vektlegges observasjon og «akademisk distanse». Man skal notere, men ikke selv «bli» som en av de innfødte man bor hos. Harner krysset i realiteten en akademisk barriere da han som ung mann på 1950-tallet valgte å motta opplæring fra urfolkene han bodde hos.
Han utarbeidet etterhvert metoder som beskrives som «universelle eller nær-universelle sjamanistiske teknikker». Dette kalles Core Shamanism – «kjernesjamanisme». Gjeninnføringen av sjamanisme i den vestlige verden kom for fullt utover 1980-tallet, og mange mener at de tre viktigste enkeltpersonene bak disse impulsene var Michael Harner, Stanislav Grof og Carlos Castaneda.
Humor
Tonen på sjamankurset på Nesodden er lett og fin, med mye humor. Etter at gruppa er over, setter jeg og Øyvind oss ned for en liten prat. Vi har aldri møttes før, men mange sammentreff underveis gir opplevelsen av at dette er «ment». Det er som om «noe annet» ligger bak. «Noe» fører oss sammen, trekker i trådene, kjennes det ut som. Ikke minst har vi begge sterke erfaringer med samme læremester. Jeg får fort tillit og sympati med Øyvind og arbeidet hans. Han jobber på en enkel, kraftfull og upretensiøs måte og vektlegger det å hjelpe fram kraften i andre.
Etter intervjuet tilbyr han seg å kjøre meg til fergekaia, og under samtalen i bilen kommenterer jeg at han høres ut som en buddhist. Han forteller at han kun har lest endel litteratur knyttet til de sjamanistiske tradisjonene, og da spesielt Ailo Gaups bøker og de som er skrevet av lærerne hans. Uansett oppleves han som klok og vennlig, og en utpreget naturens mann. Behagelig stille og rolig. Sier ikke veldig mye, men venter.
«Det er mye healing i humor.»
‒ Sjaman Øyvind Martinsen
Øyvind har svart belte i karateformen Okinawa Goju Ryu. Det henger sammen med at han flyttet til Panama i 2012 og følte han trengte en måte å trene kroppen på. Dermed begynte han med karate i en alder av 47 år.
– Min nå avdøde læremester het Carlos Martinez. Han utstrålte sterk ro, energi og nærvær. Og humor! Humor er også noe jeg forbinder med Ailo. Latteren! Det er mye healing i humor, slår Øyvind fast.
Fascinert av naturen
Øyvind har alltid vært fascinert av naturen. Tilsammen har han tilbrakt fem år av livet i telt, både innenlands og utenlands. På mitt spørsmål kan han fortelle om fem bjørnemøter i Alaska og Canada, og dessuten opplevelser med både ulv og en rekke andre ville dyr. Det blir fort tydelig at dette går dypt i hans vesen. Mye og rik nærkontakt med vill natur, alene eller med venner. Et av favorittstedene er Vansjø på Østlandet, som har 17 forskjellige fiskeslag. Øyvind anslår å ha vært ved denne innsjøen i omlag ett år av livet sitt tilsammen. Der har han tatt bilder, fisket, vært ute. Han har gitt ut ei bok om Vansjø, og har egne kraftsteder i nærområdet der. I tillegg har han et sted ved Rygge han oppsøker jevnlig. Det er et sted med mye gammel historie.
Åndelighet gjennom å være i naturen står sentralt i Øyvinds liv. Han snakker om stedets ånder, det «å dra tilbake». Å møte store fjell, men også små tuster, detaljer.
– I dag er det viktig å opprettholde kontakten med det naturgitte, og også det naturgitte sinnet. Det naturgitte sinnet kan defineres som den tilstanden vi føler oss mest hjemme i. Det er den plassen i deg selv som er stille, full av visdom og upåvirket av det som skjer rundt deg i verden. På det stedet er det ingenting som kan destabilisere deg, og du kan ha det med deg hvor enn du befinner deg. Uansett hva du driver med, kan du bruke den plassen som en kilde for kreativitet, kraft og visdom, forklarer sjamanen.
En av hans inspirasjoner i det gamle, rikholdige sjamanfaget er dessuten arbeid med vær og værånder.
Sjamanskolen ble et vendepunkt
Ailo Gaups sjamanskole ble et vendepunkt for Øyvind, som omtaler det som en fininnstilling. Det hjalp fram en enda mer åndelig tilnærming til naturen. Han kom over denne utdannelsen nærmest tilfeldig via internett, før han fikk tips om samme skole via en felles venn fra et fotokurs. Dermed kom impulsen fra to ulike steder omtrent samtidig, og forsterket opplevelsen av at dette måtte han sjekke ut.
Øyvind er dessuten opptatt av «den indre skolen», som han har spennende perspektiver på.
– Fantasi og drømmer er store gaver. Det er viktig å ikke slippe disse. Dagdrømming er den beste utdannelsen du kan få. Hold fast i drømmen om det du vil oppnå og ikke gi slipp på den uansett hva som skjer. Hold fast i drømmen og den vil bli oppfylt. Visdommen du lærer på veien kan ikke læres på noen skole, mener sjamanen.

Øyvind kaller seg sjaman og bruker også denne betegnelsen om mange andre. Ailo Gaup skriver flere steder at man kan lære å bli sjaman. Og at man må lære det. I boka «Sjamansonen» skriver han at 9 av 10 kan bli sjaman og at så godt som alle kan bli det. Øyvind forklarer det slik:
– Alle som gjør trommereiser/reiser og arbeider med healing for seg selv, for andre eller naturen, kan kalle seg sjaman. Det finnes mange healere, men ikke alle healere er sjamaner. Men alle sjamaner er healere.
På nettsiden sin skriver han blant annet dette om sjamaner: Fellesnevner for alle sjamaner er at de jobber for det høyeste og beste for enkeltmennesker, nærmiljø og samfunn. Det er en definisjon som sitter. Mens jeg skriver på denne teksten kommer jeg over et sitat av John Perkins, en sjaman som leder organisasjonen Dream Change. Arbeidet til Dream Change handler om å forandre verden gjennom å forandre «de kollektive drømmene», altså hva vi – verdens befolkning – tror, tenker og ser for oss. Perkins sier ordrett det samme som sjamanene Gaup og Martinsen. Alle som reiser til andre verdener for kraft, innsikt og å hjelpe andre, er sjamaner.
«Fellesnevner for alle sjamaner er at de jobber for det høyeste og beste for enkeltmennesker, nærmiljø og samfunn.»
‒ Sjaman Øyvind Martinsen
Ørnefjær
Siste gang Øyvind traff Ailo ga den gamle sjamanen ham ei flott ørnefjær. «En ørnefjær fra nord», kalte han den. Øyvind har dessuten hatt møter med urbefolkningen i Panama.
– Det var hovedsakelig embera-indianerne jeg hadde kontakt med. De bodde et stykke unna, men jeg besøkte dem flere ganger. Jeg fikk en sjamantromme laget av høvdingen. Den trommen var laget av skinn fra villsvin som de hadde felt i regnskogen. Denne stammen har én sjaman for åndelig arbeide, og en annen som er en botanisk sjaman, det vil si en som har ansvaret for plantemedisin, forteller han.

I Nord-Norge er mange opptatt av at «spesielle evner» er noe som går i familien. På mitt spørsmål forteller Øyvind om en eldre kvinnelig slektning som var kjent for å «se». Da hun døde opplevde han at hun kom til ham. Senere fikk han vite at hun var gått bort akkurat den kvelden. En gang var han ute og kjørte med sin kone. De hadde allerede tilbrakt endel tid i bilen og var slitne. Likevel fikk han en impuls om å kjøre inn på en sidevei. Det var en sterk følelse av at «det er noe her». De lyttet, tilsynelatende var det ingenting. Det var mørkt. Så, etter ei stund, hører de svak mjauing. Noen hadde satt bort en katt i ei eske. De tok den med og fikk levert den til omplassering. Øyvind smiler.
– Den katten måtte ha sendt ut noen sterke signaler. Å tilbringe mye tid i naturen forsterker intuisjonen, det å «sense» ting, mener han.
«Fantasi og drømmer er store gaver. Det er viktig å ikke slippe disse. Dagdrømming er den beste utdannelsen du kan få.»
‒ Sjaman Øyvind Martinsen
Kurs med healing-effekt
Øyvind har holdt kurs siden 2013. Han forklarer at han holder seg oppdatert gjennom å praktisere det han har lært. Han gjør healing, også på avstand, og mottar gode tilbakemeldinger. Kursdeltakere opplever dessuten gjerne en healing-effekt.
Prosessen begynner kanskje allerede uka før hos deltakerne, og kan handle om det å finne nye veier. Smilende forteller han en av Ailo Gaups historier hvor han kom til ei bygd i Nord-Norge og opplevde at absolutt alle deltakerne hadde trukket seg fra et kurs. Ingen kom! Dårlig søvn, rare drømmer … Motstand og frykt kan vise seg på forskjellige måter. Men sterk motstand kan bety større gevinst – om man våger seg utpå. Her gjelder det å lære seg å skjelne mellom egoets frykt og ekte intuisjon. Øyvind omtaler Ailo som en gigant i sjamanverden.
– Å komme på kurs hos Ailo var som å bli vasket i en innsjø. Mange nye innsikter kom, og man fikk følelsen av å være hjemme. Og det at han vektla at alle må finne sin egen forbindelse. Det var ikke noe hierarki der, forklarer han.
Møtet med Øyvind blir en positiv erfaring. I tillegg til sitt virke som sjaman arrangerer Øyvind fotokurs og turer både i Norge og i Panama. Han har hatt bilder i National Geographic, Rough Guide reisebok, Smithsonian og i mange andre publikasjoner, og har dessuten gitt ut bøker, blant annet om Vansjø.
Mer informasjon:
Du kan lese mer om Øivind Martinsens arbeide på nettsiden hans saivolight.com. Der finnes det informasjon om sjamanskolen hans, om fotokurs og om reiser til Panama. Tanker og innsikter om sjamanisme og healing formidles i korte tekster, og man kan lese tilbakemeldinger fra folk som har gått på kurs eller fått hjelp av sjaman Øivind.

Andre saker om sjamanisme:
Samisk sjamanisme, del 1: Noaidenes magiske kraft
– Sjamanisme er opplevelser
Sjaman Robert Alexander Vars-Gaup: Finner kraften i naturen
For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Medium Digital
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin
6 utgaver i året
Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner
6 utgaver i året