Allerede som barn fikk Frederick Lucius Nathanael et kall. I den lille hjembygda Svinndal i Østfold oppsøker han ofte kirken for å søke åndelig fellesskap. Han elsker timene på barneskolen hvor de tegner sammen med frøken i menighetsrådet. I litt høyere barneskolealder går han ofte alene i kirken. En kveld under en lysmesse er stemningen mystisk. Alene på benkeraden får han en spirituell opplevelse. Taket flyr av kirken og masse lys fosser nedover i kirkerommet og videre over ham. Han gråter stille mens han hører en tydelig stemme si: Du skal bli prest!
– Livet mitt skiftet fra å være en vanlig barndom til at jeg ble åndelig opptatt, forteller han.

Større enn oss selv
Men prest var det siste han ville bli. Senere har prestekallet likevel vist seg å passe perfekt i terapirollen.
– I dag gir det mening. Jeg driver med sjelesorg, understreker psykosynteseterapeuten.
Det åndelige søket fortsatte og resulterte i en Jehovas vitne-venn, kunnskaper om UFO-verdenen, en mormoner-kjæreste, alternativmessen og medlemskap i Energica-bokklubben (red. anm; som ikke eksisterer lenger). Til slutt landet han på at mennesket rett og slett er spirituelt.
Han har vært åpen og prøvd alt for å finne en religion til å orientere ham i sin åndelighet. Det fant han ikke. I stedet fant han mange. Det har det tatt tid å navigere i.
– For meg danner de religiøse dogmene en forståelsesramme for det grunnleggende menneskelige. Derfor er jeg opptatt av kristen symbolikk og tekster, mye fordi jeg er oppvokst med kristendommen. Barnetroen har et språk vi forstår. Samtidig er mange såret nettopp av sin barnetro. Selv var jeg homo, og det skulle man jo ikke være. Det skinnhellige og at Kirken ikke alltid fulgte skriften, men dømte andre, var en skuffelse. Men kallet førte meg videre. Det har vært en lang reise der oppvåkningen kom innenfra, understreker han.

Terapeuten skiller mellom sunn og destruktiv spiritualitet.
– En psykolog sa etter krigen: «Det å tro på noe gjør at vi overlever det umulige». Det viktigste er ikke religionens form, men at den hjelper deg å forholde deg til dine spirituelle behov. Spiritualitet, eller åndelighet, er nært tilknyttet helse og livskvalitet. Det kan gjøre oss like mye vondt som godt, slik kjærlighet kan. Tenker man på Gud som straffende, går man i angst for å komme til helvete. Spirituell helse og modenhet er vesentlig, sier han.

«Når livet preges av frykt og utmattelse, kan en åndelig orientering og praksis skape utvidelse og transformering. Det spirituelle er som en
reservetank som frigjør ressurser».
Frederick Lucius Nathanael

Spiritualitet er ikke er en intellektuell øvelse, påminner han.
– Ingen vet hva Gud tenker. Men jeg trenger ikke å løse verdensgåter. Det gjør meg faktisk ydmyk at jeg vet så lite. Spiritualitet er av natur uhåndgripelig, men er der likevel som en direkte erfaring, man bare vet. Den gjør livet vakrere og mer meningsfylt, og åpner noe i oss som gjør at vi blomstrer, sier han.

Psykosynteseterapeuten har god oversikt over psykologiske teorier, psykospirituell forskning og åndelige livssyn. Han velger derfor med letthet det eventyrlige og lyse livssynet framfor det rasjonelle og dunkle.
– Jeg identifiserer meg med Askeladden som rusler langs en landevei med masse tilsynelatende skrap som et bukkehorn og en dau kråke som besitter overnaturlige evner. Nysgjerrigheten og åndeligheten er ikke det tørre og logiske vi ofte ser. Og nettopp det vinner han prinsessen og halve kongeriket med. Jeg velger å leve i en magisk verden. Mennesket har helt fra begynnelsen forholdt seg til noe større enn seg selv, begrunner han.

Synkronisitet
Hans spirituelle blikk gjør at han kan se synkronisitet i form av tegn, samt kjenne et slags nærvær av noe større som bare kan beskrives som hellig eller åndelig.
– Det viser sammenheng i en verden jeg ellers ville opplevd som veldig kaotisk og overveldende, forteller han.

Synkronisitet ble først beskrevet av psykoanalytiker Carl Jung. Begrepet kan forklares fra den språklige opprinnelsen «chronos», som betyr «tid». I gresk mytologi ble tiden, oppstått fra det opprinnelige kaos, legemliggjort gjennom Chronos, ofte portrettert som en vis, gammel mann med et tykt grått skjegg. I ordbøkene blir synkronisitet definert som et tilsynelatende meningsfylt sammentreff av to eller flere identiske hendelser uten årsakssammenheng.
– For meg skjer det hele tiden, for jeg gjenkjenner det. Ofte blir synkronisitet forklart med at hjernen bare leter etter mønstre, men det blåser jeg i! Når jeg merker synkronisitet kjenner jeg på noe som på engelsk kalles «awe», og blir glad og tilfreds, som om alt faller på plass. Alle bekymringer smelter bort. Filosofien og religionen tilbyr flere forklaringsmodeller på repetitive fenomener. En religiøs vil si det er Guds programmering, mens Jung vil si det er det kollektive ubevisste. En naturmystiker eller matematiker nevner gjerne det gylne snitt med et innebygd tallmessig forhold. Men oppsummert dreier fenomenet seg om en følelse av harmoni og at noe virker sammen, sier han.

Søk innover
Ønsker man å bli bedre på å se synkronisitet i livet, anbefaler han å søke innover.
– Det guddommelige lever inni oss. Som terapeut jobber jeg med å synliggjøre den spirituelle veien. For i kontakt med din natur finner du det hellige, samhørigheten og en dypere mening – et fullstendig velvære. I vår kultur er vi for opptatte av å søke ut, å lære fra andre, bøker og skjermer. Men hele vår historie er nedfelt i genene og i kroppens hukommelse. Vi er heller ikke adskilt, men forbundet med hverandre og alt levende. Den åndelige oppvåkningen fikk meg fra å føle meg avsondret til å bli i ett med hele universet. Aldri siden har jeg følt meg fremmed. Ritualer og øvelser i håp om å oppnå det samme, blir fort en livsflukt og dermed en dissosiering. Mennesket er nemlig i naturlig flyt. Det er spirituelt, og det er du som er kjernen, sier han.

Brev på dødsleiet
Ironisk nok startet Nathanael sitt utdanningsløp med å gå vekk fra det spirituelle. På den måten kunne han bedre få øye på det åndelige som han ønsket å forstå, som en kunstner som tar et skritt bakover for å studere lerretet før han pensler på med flere farger.

Han har lengre utdannelse enn de fleste. Hans medfødte og dyptpløyende søken etter det åndelige medførte faktisk en dag at han fikk et brev fra sin tidligere leirskoletante på dødsleiet. De hadde ikke hatt kontakt på ti år. Hun bare måtte rekke å fortelle ham om hvordan han var som barn:
«Freddy, du var som en gammel mann. Mens de andre barna lekte sammen, gikk vi inn i skogen og lekte med kongledyr og hadde dype filosofiske samtaler», skrev hun blant annet.

Senere i livet har han lest brevet og virkelig forstått hva hun egentlig mente å si.
– Hun hjalp meg å forstå at sensitiviteten min gjør at jeg trenger mer ro for å fungere godt. Å bo i by eller å være lenge med mange mennesker sliter på nervesystemet mitt. Som barn var jeg konstant overveldet, men ingen så det. Jeg har en veldig aktiv og sosial side med mye energi og kraft, samtidig er jeg innadvendt og hypersensitiv. Derfor har jeg også bosatt meg på et småbruk langt inn i en skog med en kunstner som ektefelle og tre katter. Å våkne opp til den bevissthetsutvidelsen spirituell orientering er, føles faktisk litt som «å komme hjem» til meg selv. Jeg har mange ganger undret meg over hvorfor denne tanten ikke kunne dø før hun hadde sagt dette til akkurat meg, så mange år etter. Uten en sjelelig kontekst og en virksom guddommelig eksistens imellom og hinsides oss, blir det meningsløst å tenke på. Men med en gang jeg tar det inn gjennom hjertet og det spirituelle sanseapparatet, føler jeg meg beskyttet og veiledet av noe som er uendelig mye større. Selv om jeg er redd eller usikker, kan jeg føle meg trygg og gå stødig videre. Kanskje var hun ikke engang klar over hva hun ville si, men på et plan som psykosyntesen vil kalle overbevisst og transpersonlig, hadde vi en dypere forbindelse vi ikke var bevisste. Det heter jo at tro kan flytte fjell. Jeg opplever at det spirituelle ofte er den sterkeste drivkraften som får mennesker til å overgå seg selv, som om de er på en heltereise, forteller han.

«Det skinnhellige og at Kirken ikke alltid fulgte skriften, men dømte andre,
var en skuffelse. Men kallet førte meg videre».
Frederick Lucius Nathanael

Spirituell ørkenvandring
Nathanael fant seg til slutt til rette som psykosynteseterapeut via Norsk Institutt for Psykosyntese. En femårig utdannelse som favner mange fag innen livskunst. Men først tok han en ordinær mastergrad i Helse- og sosialpsykologi på Blindern i Oslo. Han ønsket å hjelpe mennesker ved å bli psykolog.
– Studieretningen var som en ørkenvandring. Men så oppdaget jeg et kurs i religionspsykologi. Jeg rakk å delta på det før hun som holdt det ble pensjonist. Det var få fagressurser å spille på, og jeg måtte finne mitt eget pensum. De fleste sa faktisk rett ut at faget var irrelevant innenfor psykologi, sier han oppgitt.

Under psykologistudiene erfarte studenten at psykologifaget ikke hadde sjelelige sidebetydninger. Men da han gravde i litteraturen, oppdaget han det motsatte – psykologien hadde rett og slett blitt strippet for sitt spirituelle opphav!
– Psykologer som yrkesgruppe er minst åpne for det mystiske og spirituelle viser studier, sist fra 2009. For matematikere og fysikere kan det derimot være motsatt. Kvantefysikken gir mening for dem med tallforståelse. Det er en kjensgjerning at to atomer kan være to steder samtidig, og har de blitt splittet fra et molekyl kan de spontant oppføre seg likt selv om de til samme tid er på helt ulike steder i universet. Dette er fenomener som gir støtte til telepati og åndelige prosesser. Det er mangt som ikke kan forklares med den tradisjonelle, naturvitenskapelige fysikken som ligger bak mye av paradigmet og virkelighetsforståelsen til medisin og psykologi. I matematikken og fysikken er det normalt å snakke om flere dimensjoner. Mens i psykologien som studerer menneskelig atferd, og faktisk betyr «læren om sjelen», skygger man banen når det blir snakk om fenomener man har snakket om i all tid som omhandler at bevissthet opererer utenfor den fysiske hjernen, eller at erfaringer gjøres uavhengig av de fysiske sansene, sier han.

Religion er blitt moderne igjen
1800- og 1900-tallets filosofer og psykologer som Jung, Freud, Goethe, Nietzsche, Ericsson, Piaget, James og Kolberg var alle opptatte av det spirituelle, ifølge Nathanael. I dag er religion blitt moderne igjen i psykologien gjennom positiv psykologi, men der fremmedgjøres religionenes teknikker og øvelser fra alt som er åndelig.

– Den norske pioneren Harald Schjelderup, Norges første professor i psykologi, var veldig opptatt av parapsykologi og spiritualitet. William James, den moderne psykologiens far, tar for seg både mystikk og repetisjon i sin mest kjente bok; «Varieties of Religious Experience». Veldig mye av den kunnskapen vi har innen livsmestring kommer fra spiritualiteten. Det er et system av menneskekunnskap som går flere tusen år tilbake. Helt til tiden før vi hadde skriftsystemer og internett, den gangen menneskene var urmennesker, ikke urbane. Forsker man i dag på de spirituelt orienterte versus de sekulære, ser man raskt at de spirituelle har mer livskvalitet og takler stress og motgang bedre enn sine motparter, sier han.

Sjelsbegrepet må tilbake i psykologien
I mastergraden problematiserte Nathanael om det finnes rom for det guddommelige i psykologien, og skrev også om 12-trinnsmodellen.
– Min mastergrad konkluderer med at sjelsbegrepet må trekkes tilbake i psykologien, sier han.

Dette ble ikke godt mottatt av utdanningsinstitusjonen.
– Hele tematikken var tabubelagt. Psykologifaget i Norge er mer eller mindre strippet for alt åndelig, og derfor vet få som underviser i psykologi noe om det. Dette er tatt opp i avhandlingen «Er religion neglisjert i psykologutdanningen?» av Silje Endresen Reme, Lene Berggraf, Norman Anderssen, og Tom Backer Johnsen. I sensuren virket det som om de hadde lest en annen oppgave, så jeg ble nødt for å klage på den avsluttende karakteren. Da ringte til slutt sekretariatet meg personlig og sa at jeg kunne sprette en flaske champagne, for dette hadde de aldri opplevd før; karakteren C ble omgjort til en A, forteller han.

«Ingen vet hva Gud tenker. Men jeg trenger ikke å løse verdensgåter.
Det gjør meg faktisk ydmyk at jeg vet så lite».
Frederick Lucius Nathanael

12 steg frem 12 tilbake
Interessen for å forske på det spirituelle ble vekket. Ønsket ble derfor omgjort til å ta en doktorgrad i stedet for å bli psykolog, med tema spirituell overgivelse. Tematikken er viktig for 12-trinnsmodellen, som er tuftet på åndelige prinsipper.

– Det omhandler å gi slipp ved å overgi kontrollen til noe som er større. For eksempel i møte med krise og død. Da kan overgivelsen faktisk gi oss en paradoksal følelse av nettopp kontroll og sammenheng, og til og med mening i det meningsløse. Modellen er godt kjent og benyttes mye innen rusbehandling. Det er en av de mest brukte modellene for behandling av de fleste avhengigheter, i hvert fall internasjonalt, sier han.

Men denne gangen fikk han avslag fra Psykologisk institutt som mente at det ikke var faglig relevant.
– I verdenssammenheng er Norge helt spesielt. Rusfeltet ignorerer konsekvent alt med spiritualitet. 12-trinnsmodellen er en vanlig behandlingsmetode, men i Norge blir den motarbeidet. Det er nok mye redsel bak. Da en professor ville invitere den verdenskjente healeren Eric Pearl, ble ønsket avslått fordi det kunne bety at de legitimerer det. Men å avvise før undersøkelse, er en uvitenskapelig holdning, mener han.

Psykologi med sjel
Nathanael startet i stedet et nasjonalt fagutviklingsprosjekt for å bygge 12-trinnsmodellen inn i den norske psykiatrien. Til dette fikk han et millionbeløp fra Stiftelsen Damm.

Etter funnet i mastergraden skjedde det ikke stort, men mye skjedde på andre arenaer.
– Samtidig med min master, ble det opprettet et eget religionpsykologisk senter på sykehuset Innlandet. Et aktivt kristenmiljø blant psykologistudentene oppstod også. Temaet jeg ville skrive doktorgrad om, ble i beslektet form skrevet av en annen på Menighetsfakultetet året etter. Det var først da jeg jobbet med utviklingsprosjektet innen psykiatrien at jeg fikk endret noe strukturelt. Sånn sett har jeg vært del av en bevegelse som har drevet psykiatrien til å åpne seg for det åndelige, fortsetter han.

En atmosfærisk «pool» av tanker og ideer
Han tror det som utspant seg på Blindern den gangen var et resultat av at det eksisterer en atmosfærisk «pool» av tanker og ideer parallelt med den materialistiske virkeligheten.
– Jeg satte ikke i gang en bølge, men ser på mitt bidrag som del av en bølge. Telepati eksisterer som fenomen, sier han og legger til.
– Jeg skrev to bacheloroppgaver, den ene omhandlet telepati.

Han viser til en feltstudie som ble foretatt på en japansk ape-rase på 50-tallet. De lærte en ny vasketeknikk av søtpoteter. Etter at et kritisk punkt av aper hadde lært seg den, spredde teknikken seg til flere apekatter på omkringliggende øyer, fenomenet ble kalt The hundredth monkey effect.
– Det finnes så mye forskning på telepati, men i Norge snakkes det aldri om selv om en bok av Schjelderup alle hadde på pensum frem til slutten av 80-tallet handlet mest om dette.

Da pionerprosjektet til Nathanael innen psykiatrien var ferdigstilt, bestemte han seg for å vie yrkeslivet til menneskers åndelighet. Derfor så han etter en terapeutisk psykologi som integrerer det åndelige perspektivet.
– Da fant jeg psykosyntesen. Det er også kalt transpersonlig psykologi, forteller han og legger til at det er mye likt gestaltterapi eller kreativ uttrykksterapi, som inkluderer kreative teknikker, mye meditasjon og symbolarbeid, og en tro på at mennesket har en sjel.

Guddommelig overgivelse
I dag er han en etablert psykoterapeut med egen praksis, varamedlem i styret til Norsk Forbund for Psykoterapi og styremedlem i Norsk Psykosynteseforening. I arbeidshverdagen gir han klientene åndelige mestringsverktøy. Det viktigste er meditasjon. Noen ganger kan han og en klient sitte lenge og bare se hverandre i øynene, eller erfare innenifra i stillhet. Flere føler at de mangler mening i livet, og terapeuten hjelper dem å møte seg selv som ett helere mennesker og gjenfinne balansen.

Han vet så inderlig vel at spiritualitet kan hjelpe i kriser. Selv fikk han stor hjelp etter sin oppvåkning.
– Livssmerten blir døyvet med det spirituelle. Det har gjort at jeg ser annerledes på livet. Vi tror vi kan kontrollere alt, for det meste i hjernen er automatisert. Og når livet blir rått kan det spirituelle gi slipp, sier han.

Han tror at vi i vår kultur lærer at vi skal ha kontroll, passe inn og fungere.
– Som barn har man en naturlig kobling. Det mange mister på veien er lekenheten. Å leve her og nå. Man behøver ikke hele tiden å tilrettelegge og kontrollere. Forholder vi oss til noe større, som naturen og åndeligheten, slipper vi taket. Det lengter alle etter! Vi trenger ikke det blodige alvoret. Med det åndelige perspektivet viser det fastlåste og alvorlige i hverdagen seg kanskje ikke som så viktig likevel. For vi har ikke kontroll, men vi lever som om vi skulle kontrollere alt. Ser vi heller etter det himmelfalne, det spennende og magiske, som et barn, dreier det åndelige seg mer om å være barn. I Det nye testamente sier Jesus: «Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket.» Jeg tror det åndelige motet som gir frihet er en metafor på barn, sier han.

Ved å ha et spirituelt blikk, som et eksistensens skjelett, vil man bedre tåle kontrolltap.
– I kriser er det oftest de rasjonelle som klikker. Men med bare penger og makt å fokusere på, blir livsrommet trangt. Under finansielle krakk tar eksempelvis finanstopper ofte livet sitt. Alt de trodde på virker ikke lenger. Den logiske hjernen vil alltid forsøke å løse kognitiv dissonans. Mens med det åndelige og kreative er det som Pascal uttrykte det; «Hjertet har sin egen logikk som fornuft ikke forstår», sier han.

Psykosynteseterapeuten tror mange har slitt i løpet av de siste to årene med koronapandemi.
– Korona har skapt innskrenkninger og mye frykt i befolkningen. Mennesker er mer deprimerte fordi livet generelt er uforutsigbart. I slike tider kan spiritualitet gi ny mening. Når livet preges av frykt og utmattelse, kan en åndelig orientering og praksis skape utvidelse og transformering. Det spirituelle er som en reservetank som frigjør ressurser. Spirituelt orienterte mennesker har det omvendt akkurat nå. Det gnistrer når de prater. De har fått en utvidet virkelighetsforståelse og er påkoblet hverandre på en dypere måte. Når du får spirituell orientering, identifiserer du deg ikke bare som en blomst, men som en del av et tre i en eplelund, noen ganger hele kloden eller universet. Man føler seg mindre ensom. For du er aldri alene, sier han og avslutter.
– Det spirituelle blikket er livsviktig.

Kilder:
(1) Borgen, B. (2003). Det skapende subjekt. Kreativ kommunikasjon i et religionspsykologisk perspektiv. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 40, 989-991.
(2) Austad, A., & Follesø, G. S. (2003). Religiøse og eksistensielle erfaringer og psykoterapi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 40, 937-944.
(3) Reme, S., E., Berggraf, S., Anderssen, N., & Johnsen, T. B. (2009). Er religion neglisjert i psykologutdanningen? Tidsskrift for Norsk psykologforening, 46 (9), ss. 837-842.