Tekst: Flux forlag
Ifølge buddhistisk lære er lidelse en uunngåelig del av menneskelivet. Vi kan for eksempel ikke unnslippe døden. Vi kan heller ikke styre unna aldring, sykdom, å ikke få det vi vil ha, og å få det vi ikke vil ha. Alt dette er del av hva det vil si å leve. Selv om du var selveste Buddha, eller om du var opplyst, ville du fortsatt oppleve død, sykdom, aldring og tristhet ved å miste personer du er glad i. Alt dette ville fortsatt ramme deg. Om du brant eller skar deg, ville det likevel gjøre vondt.
Men buddhismen sier også at det ikke er dette i seg selv som gjør oss nedtrykte. Det som gjør oss trist er at vi alltid forsøker å unnslippe disse livets uunngåelige fakta, i en evig flukt fra smerte og jakt på lykke – denne følelsen vi har av at vi kan oppnå varig trygghet og lykke om vi bare gjør det rette.
Vi kan gjøre både oss selv og planeten en stor tjeneste ved å snu opp-ned på denne eldgamle tenkemåten. Lidelsen har mye å lære oss. Om vi utnytter muligheten når den dukker opp, kan lidelse motivere oss til å lete etter svar.
Mange mennesker, meg selv inkludert, har havnet på den åndelige vei fordi vi har vært ulykkelige. Lidelse kan også gjøre oss mer empatiske overfor andre i samme båt. Det kan også gjøre oss mer ydmyke. Selv den mest arrogante blant oss, kan bli mildere stemt av å miste en han eller hun er glad i.
Tanken om at alt burde gå bra her i livet ligger likevel så dypt i oss at når ting ikke går helt etter planen, blir vi deprimerte, ensomme eller føler oss utilstrekkelige. Vi tenker at det må ha skjedd noe galt eller at vi har mistet grepet. Det er i virkeligheten slik at når du for eksempel blir deprimert, føler deg ensom eller sviktet, er det et viktig øyeblikk på den åndelige vei. Det er nå dyptgripende og genuine endringer kan inntreffe.
«Selv den mest arrogante blant oss, kan bli mildere stemt av å miste en han eller hun er glad i.»
– Pema Chödrön
Så lenge vi alltid er opptatt av å søke trygghet og lykke – av å flykte fra ubehag – heller enn å sette pris på smaken av nøyaktig det som skjer, hva det enn måtte være, vil vi bli værende i en syklus av sørgmodighet og skuffelse, og vi vil føle oss svakere og svakere. Denne innsikten gir oss en indre styrke. Det som er spesielt oppmuntrende er at den indre styrken kommer til oss i akkurat de stundene da vi tror vi har nådd bunnen, når alt er på sitt verste.
I stedet for å spørre oss selv: «Hvordan kan jeg finne trygghet og lykke?» kan spørsmålet være: «Kan jeg være til stede i smerten? Kan jeg leve med lidelse, både min egen og andres, uten å forsøke å bli kvitt den? Kan jeg leve med smerte og tap – skuffelse i alle sine fremtoninger – og åpne hjertet mitt for det som skjer?» Dette er nøkkelen.
Mitt budskap er at når negative følelser oppstår, betyr ikke det at du har mislykkes. Det gir deg tvert imot sjansen til å utvikle din maitri, betingelsesløs vennlighet overfor deg selv, både de perfekte og ikke så perfekte sider ved deg selv.
Les mer om boken «Om å praktisere fred i en krigersk verden» av Pema Chödrön.
Om Pema Chödrön
Amerikanske Pema Chödrön er tibetansk buddhist-nonne og bestselgende forfatter, blant annet av meditasjonsboken Om å praktisere fred i en krigersk verden (2016). Hun er spesielt opptatt av å vise oss hvordan vi kan klare å slutte med å reagere på situasjoner med aggresjon, akkurat slik en alkoholiker brått slutter å drikke, for å jobbe for en fredeligere verden. Dette kan først skje når man virkelig innser at veldig mye av det vi gjør for å få utløp for aggresjon ikke hjelper oss med å bli kvitt aggresjon, sinne og irritasjon, slik som for eksempel baksnakking, syting og klaging, krass kritikk, sårende kommentarer og hevnlystne gjerninger. I stedet kan aggresjonen bli forsterket ved slike handlinger.
