Definisjonen på automatskrift i henhold til Wikipedia er; «Automatskrift er når noen skriver en tekst etter å ha vært i transe eller vært fokusert på noe annet i det teksten ble skrevet. I ettertid husker forfatteren sjelden å ha skrevet teksten. Det hevdes at ånder tar kontroll over hånden til et medium for å utlevere en beskjed, brev, tegning eller skrive hele bøker. Automatskrift kan skje i transe eller våken tilstand.»
Intuitiv skrivning er det ikke så lett å finne noen entydig definisjon på, men en side som heter Soulhealing.no beskrev det på denne måten; «Spirituell skriving eller intuitiv skriving betyr at du skriver uten at den bevisste hjernen eller din indre sensor styrer det du skriver. Du bestemmer ikke på forhånd hva du skal skrive, du skriver det som kommer til deg, her og nå, fra din sjel, fra ditt høyere selv.»
Det kan altså se ut som om det er en viss gradsforskjell i bevissthet hos den som skriver når det kommer til disse to formene for spirituell praksis, men jeg tror grensene her er litt flytende.
Min opplevelse
For noen måneder tilbake hadde jeg en bisarr opplevelse. Jeg hadde satt meg ned for å skrive på en artikkel da jeg plutselig følte noe merkelig hende rundt meg. Det føltes som jeg satt i en form for virvelvind. Det underlige var at det var ikke luft som sirkulerte, men mer statisk energi. Jeg ble sittende noen sekunder å bare føle på dette uventede fenomenet før trangen til å skrive ble utrolig påtagelig. Jeg hadde opprinnelig startet pc’en, men det var helt klart ikke den jeg skulle bruke nå. Jeg tok pennen min og begynte å rable ned ord på notisblokken som lå ved siden av meg.
Jeg skrev i full fart, hånden gikk kjappere enn tankene mine. Jeg er imidlertid rimelig nysgjerrig av natur så jeg prøvde å fokusere på hva som dannet seg på papiret for å få en viss kontroll på situasjonen. Det var visst ikke helt ønskelig fra «kilden» sin side. Hver gang jeg stoppet opp eller prøvde å tenke på det som skjedde, økte intensiteten i energifølelsen og jeg måtte bare slippe kontrollen. Det hele var rimelig underlig og uforståelig.
Det er vanskelig å beskrive følelsen jeg hadde i kroppen. Jeg var fullstendig bevisst, jeg fikk med meg alt som skjedde, men jeg hadde ingen kontroll over ordene. Jeg følte meg «drevet» til å skrive, og den energien som ga denne opplevelsen slapp ikke før teksten var komplett.
Jeg kan love deg at jeg ble sittende som et spørsmålstegn svært lenge etter at pennen stoppet. Da jeg leste teksten, løp følelsene mine løpsk. Jeg hadde gåsehud over hele kroppen. Den gikk rett i hjerterota kan en vel si.
Jeg deler teksten med dere nederst i artikkelen.
Innbilning eller virkelig?
Hva skjedde egentlig her? Var hele situasjonen bare et utslag av sterk fantasi og ønske om å oppleve det? Kan det være mulig at dette var et ordentlig eksempel på intuitiv skrivning?
Jeg er ikke i tvil. Dette var «the real deal». Grunnen til at jeg er så skråsikker er at dette skjedde helt plutselig uten at jeg hadde hatt intuitiv skrivning i noen som helst nærhet av mine bevisste tanker. Det var helt spontant. Jeg tror ikke jeg noen gang har vært innom ideen at dette var noe jeg skulle befatte meg med. Dessuten fikk jeg jo en utrolig sterk og uforklarlig fysisk reaksjon. Jeg følte helt klart at noe skjedde først rundt meg, deretter i meg, hver gang jeg bremset farten på skrivningen.
Ordlyden i teksten er heller ikke typisk for min måte å skrive på. Da jeg leste den opplevde jeg den som noe jeg aldri hadde lest før. Hele opplevelsen var merkelig, men utrolig sterk og positiv.
Lyst til å prøve selv?
Jeg har siden den gangen gjort bevisste forsøk på å gjenskape dette fenomenet. Det er ikke så vanskelig, men det krever at man jobber litt med å ikke tenke for mye under prosessen. Man må slippe seg løs og ikke prøve å ha kontroll over det som kommer ut. Skriv, bare skriv og ikke tenk på hva som blir skrevet.
Det er sikkert flere måter å gjøre forberedelser til en slik sesjon på, og man må bare finne den som resonerer best med en selv. Det er viktig at man er avslappet og komfortabel og har tillit til prosessen. Mitt forslag til forberedelse er meditasjon.
Sett deg ned og mediter noen minutter. I meditasjonen setter du intensjonen om at du skal nå skrive intuitivt. Du kan si at du er villig til å la ordene flyte og være en kanal for den eller de som ønsker å si noe gjennom deg. Ha penn og papir klar, pust dypt et par ganger, åpne øynene og la det stå til.
Ikke tenk, bare skriv. Det kan være at det bare kommer viss vass de første gangene du forsøker dette, og det er helt greit. Du må bare jobbe litt mer med å klare å slippe deg løs, bli vant til å ikke ha kontroll på det som kommer. Ikke skru opp forventningene om at her skal det komme særs viktig og banebrytende informasjon, bare aksepter og ta imot det som kommer. Øvelse gjør mester, og den mesteren har du inni deg.
Hvem er kilden?
Hvor kommer ordene fra? Hvem eller hva er det som bruker deg som kanal? Hvis jeg har forstått det rett så kan det være flere mulige kilder her. I mitt tilfelle var det nok mitt ubevisste jeg, også kalt sjelen eller mitt høyeste selv som hadde en beskjed til meg. Min tekst var en beskrivelse eller forklaring på hva sjeler er, hva essensen av oss er. Man kan dog lure på om det var den som skapte den fantastiske energivirvelen som satte i gang prosessen, eller om det var «andre» involvert i akkurat det.
Jeg har hørt det sagt at denne type skrivning også kan bli kanalisert fra sjeler på den andre siden, eller fra våre guider og hjelpere. Det er jo flere personer rundt om i verden som kanaliserer med sin stemme, så jeg ser ingen grunn til at dette ikke kan foregå skriftlig også. Jeg tror at dersom en beskjed eller annen viktig informasjon bør komme oss for øre, så vil avsender bruke den kanalen som er mest hensiktsmessig der og da.
Kan inspirasjon være kanalisering?
Kan det være slik at når vi er ordentlig inspirert til å skrive en tekst, når ordene bare flyter ut av oss og vi produserer side etter i side i et rasende tempo, da kanaliserer vi? Helt utilsiktet og ubevisst? Er vi da styrt av noe annet enn vår bevisste intelligens? I «hine hårde» dager snakket man om at forfattere hadde sine Muser til hjelp. Det var gudinner som ga gudommelig inspirasjon og veiledning.
Kan det være slik at vårt ubevisste selv er vår Muse? Kan våre Guider pirke borti oss for å sette oss i sving med det vi har på hjerte?
Her har jeg ikke kommet til noen konklusjon, men jeg heller vel mot at jeg tror vi får litt drahjelp av og til. Når jeg står fast og ikke vet helt hvordan jeg skal gå videre i en tekst, eller er tom for ideer pleier jeg å be om litt innspill fra de jeg har med meg. Som regel dukker det da opp nye tanker og punkter jeg kan bruke. Jeg velger å tenke på det som et hyggelig samarbeid mellom meg og den andre siden.
Hva sjelen min ønsket å si
Her er teksten jeg fikk den første gangen intuitiv skrivning dukket opp hos meg. Den ga meg mye i både opplevelse og følelser, jeg håper den gir deg noe også.
Jeg er
Jeg er
- komplett
- vakker
- fantastisk
Jeg er, jeg eksisterer utenom tid og rom. Jeg finnes i mange former og roller. Jeg opplever, erfarer, utvikler og føler. Men jeg er fortsatt den samme, den ene, biten som passer perfekt inn i det store puslespillet. Kjernen er stabil, men jeg vokser.
Jeg ser, oppfatter, forstår mer og mer. Og alt peker tilbake på meg selv. Mitt egentlige selv.
I det ligger alt. Jeg er skaper og oppdager.
Jeg er.
Jeg er alt. Alt pakket inn i en kropp. Denne gangen menneskelig, neste gang − hvem vet.
Men jeg ER, for nå og for alltid.
Vi ER, alle vi som er den ene. Vi er delt, biter av det store bildet. men vi er alltid den ene. Vi er aspekter av sannheten, vi utgjør sannheten.
Jeg er vi er oss. Vår kjærlighet bør omfavne alle, for når vi elsker dem så elsker vi aspekter ved oss selv. De vi fordømmer er fordømming av sider ved oss selv. Sider vi ikke ønsker. Men vi skal omfavne også disse sidene. Bring lyset inn i dem, se forbi dem og aksepter dem.
Vi skal elske alt ved oss, anerkjenne og tilgi. For vi er alle perfekte i vår eksistens, og våre handlinger er vår reise her på jorden.
