– Tankeoverføring er mulig!

Når vi ser filmer hvor folk har superkrefter, er det gjerne med helter som er usedvanlig sterke eller raske, som kan fly, har usannsynlig god hørsel eller kan lese andres tanker. Skal vi tro forsker og professor Jan Dalkvist er det siste mulig.

– Jeg ble trigget av at mine studenter fikk positive resultater i et eksperiment jeg ga dem som studieoppgave, og ville komme til bunns i dette, forteller Dalkvist, som tidligere var lektor ved Stockholms universitet. Han har brukt 17 år på å bevise vitenskapelig at det parapsykologiske fenomenet telepati/tankeoverføring, og da spesielt gruppetelepati, er mer enn en teori og et overnaturlig fenomen.

Omfattende forskning

Parapsykologi har vært gjenstand for omfattende forskning. Eksperimenter utført på verdensbasis ser ut til å bekrefte flere psi-fenomeners eksistens. Særlig i Storbritannia tas parapsykologi på alvor, der inngår det blant annet parapsykologiske emner i psykologistudiet.

Definisjonen av parapsykologi kan kort forklares ved at para betyr «ved siden av», og her sett ved siden av tradisjonelt psykologisk fagområde.

Parapsykologi må sees på som tverrfaglig da det grenser mot flere ulike vitenskaper, som blant annet fysikk, biologi, medisin, arkeologi, religion, filosofi, folkloristikk og antropologi, for å nevne noen. Parapsykologi dreier seg om ulike typer informasjon man selv kan fatte som påvirker omgivelsene uten at kilden til overføringen av energien ser ut til å være involvert.

Mange av disse fenomenene involverer ekstrasensorisk persepsjon (ESP), som er mottak av informasjon om noe utenfor kroppen uten formidling gjennom kjente sanseorganer eller slutningsprosesser. Telepati er bant de mest kjente ESP-fenomener. Innenfor parapsykologiens forskningsområde ligger en rekke undertemaer, og i boksen for utenomsanselig persepsjon faller temaer som blant annet telepati.

Gruppetelepati

I Norden ligger den svenske forskningen på parapsykologi langt foran den norske. De norske forskningsmiljøene har møtt slik forskning med massiv negativ holdning, mens svenskene har forholdt seg stikk motsatt. I Sverige har både Lunds og Gøteborgs universitet professorater som inkluderer parapsykologi og undervisning i emnet. Blant de fremste forskerne er Dalkvist, som har spesialisert seg på gruppetelepati.

Jan Dalkvist ble født i 1940 og var i mange år lektor ved den psykologiske institusjonen ved Stockholms universitet. Hans hovedfelt var motivasjons- og emosjonspsykologi, men fra 1993 ledet han et prosjekt som tok for seg telepatisk overføring av følelser. Det hele skulle etter hvert bli retningen han valgte å fordype sine siste arbeidsår i, og er noe han lever og ånder for å snakke om.

Langt ut i pensjonisttilværelsen har han fortsatt skrevet om emnet og reist verden rundt for å holde foredrag om funnene i sin mangeårige forskning.

30 bilder, sender- og mottakergruppe

På foredrag hos Norsk Parapsykologisk Forening på Fredrigsborg på Bygdøy i Oslo har han fortalt om sine data og et gjennombrudd i forskningen sin.

– Eksperimentet ble gjort ved at to grupper på seks–syv personer i hver gruppe er samlet i hvert sitt rom. I det ene rommet sitter «senderne». De skal se på 30 ulike bilder. I det andre rommet sitter «mottakerne». De skal tolke hva slags type bilder «senderne» ser. De skal tolke om bildene har negativt eller positivt innhold.

Sendergruppen får se på hvert bilde i 20 sekunder, presentert i tilfeldig rekkefølge, og hver gang de får se et bilde, gir en «mottaksleder» i «mottakergruppen» beskjed når «sendergruppen» ser på et bilde, forklarer Dalkvist.

Gjennombrudd

Blant de 30 bildene professoren benyttet i studiet sitt, har halvparten negativt ladet innhold, mens den andre halvparten har positivt ladet innhold. Han har gjennom alle forskningsårene benyttet de samme fotografiene.

– Det interessante har vært å se at med de negative bildene har utslaget vært sterkere, slik at mottakeren flere ganger har tolket rett, utdyper professoren.

Oppdagelsen av forbindelsen mellom innhold og oppfattelse skjedde først i 2010, og det var da de gode resultatene kom, som viser at det er 1 til 1 million sjanse (1/1.000.000) for at mottakeren bare har gjettet rett på slump. Dermed tyder tallene på at de faktisk har mottatt telepatiske signaler. Hvis vi sammenlikner dette med noe «alle» har et forhold til, kan vi bruke Lotto. Der gjelder det hver lørdag å plukke ut 7 vinnertall av 34 mulige. Det gir drøyt 5,3 millioner forskjellige kombinasjoner, eller en vinnersjanse på 1/5.300.000.

Store mengder data

Så mange som 1594 deltagere og 127 enkelteksperimenter har vært del av Dalkvists forskning. En enorm forskningsmengde. År 2004 var bunnåret som satte i tvil troen og bevisene på at gruppetelepati eksisterer, men han nektet å godta dette og forsket videre til gjennombruddet kom i 2010.

– Vi har dessuten også sett en sammenheng mellom resultater av telepati og antall personer i en gruppe. På større grupper fungerer det ikke like godt, opplyser Dalkvist, og forklarer at det kan ha sammenheng med at elektromagnetiske signaler kan forstyrre hverandre.

– Dette er imidlertid bare spekulasjoner, fremholder han.

Blant forskningsprosedyrene Dalkvist nevner, står Ganzfeld-prosedyren. Den går ut ifra at de telepatiske signalene konkurrerer med mye sterkere vanlige perseptuelle signaler.

Vil øke allmennkunnskapen

Dalkvist har i alle år hatt et sterkt engasjement for forskningen sin, men det er likevel ikke til å unngå at man lurer – hva får noen til å bruke 17 år på et eksperiment for å bevise at tankeoverføring i gruppe er mulig?

Svaret hans er enkelt. Han har hele tiden vært drevet av nysgjerrighet. For ham handler dette om å øke den allmenne kunnskapen til og om mennesker.

– Alt som kan bevises, er av interesse, mener Dalkvist, som også har fundert på hva som vil skje den dagen det for alvor bevises at telepati er en mulighet.

– Jeg både frykter og ser frem til den dagen dette blir mulig. Det vil si, jeg frykter den dagen de finner ut hvilken del av hjernen som fungerer i telepatisk sammenheng, for jeg er sikker på at det da vil komme apparater som forsterker akkurat dette feltet. Faren ligger i om dette da vil misbrukes. For det kan det, mener han.

Norge henger etter

Grunnet norske forskermiljøers skepsis ligger naturlig nok Sverige langt foran Norge på telepatifronten. Dalkvist synes det er synd at det er slik, for han mener det er stor interesse for parapsykologi også i Norge, men han tror at det hele kan forklares med at nordmenns holdninger er sterkere forankret i den naturvitenskapelige tradisjonen enn svenskenes. Flere svensker enn nordmenn tror for eksempel på utviklingslæren. Vi nordmenn er mer tradisjonelt religiøse enn våre blågule naboer.

Dalkvist anser seg selv ikke spesielt alternativ, men mener at enkelte naturvitere overdriver sin kunnskap, og for ham har det vitenskapelige aspektet ved forskningen vært ledende hele veien.

Skeptisk

– Jeg var veldig skeptisk til telepati i begynnelsen, men jeg syntes det var et godt emne for studentene å gjøre eksperimenter på. Hvis min forskning kan være med til å bidra til en mer adekvat virkelighetsbeskrivelse, er det jo fantastisk, smiler han og innrømmer at det er svært lite han tror på under parapsykologiparaplyen ut over telepati.

– Kanskje kan healing eksistere, men da må det være healing på nært hold. Ikke fjernhealing. Jeg tror heller ikke på prekognisjon – at man kan se inn i fremtiden.

Forskningen vil fortsette

Om vi en gang i fremtiden vil komme dit Dalkvist frykter, er for oss uten klarsyn umulig å spå, og forskningen vil uansett bevege seg videre da det ikke er lov å forby forskning.

Telepatisk informasjon kan bli overført av elektromagnetisk stråling eller lignende. Videre er det verdt å merke seg at telepati kan krysse andre ESP-fenomener, som klarsyn, fordi dersom man ser det på denne måten, kan man heller ikke utelukke at noen kan ha «sett» eller ha hatt en forutanelse om hva avsender ville vise. Dette er blant årsakene til at telepati-eksperimenter gjerne refereres til som generelle ESP-eksperimenter.

Samme metode

Dalkvist har i alle sine forsøk gjennom de 17 årene han har forsket på gruppetelepati, benyttet samme metode, og telepatiske tester ligner ofte hverandre.

I sine forsøk benytter Dalkvist 30 ulike bilder, mens den nevnte og 40 år gamle Ganzfeld-metoden består av omtrent 30 økter med ulike mottakere. Flere serier av eksperimenter ved hjelp av Ganzfeld-prosedyren har blitt sendt til metaanalyse og har oppnådd høye skår og anerkjennelse av telepati som et reelt fenomen.

Gav stafettpinnen videre

Til tross for fremgang og fortsatt oppdagelseslyst er Dalkvist ferdig med sin forskning. Han har satt strek for sitt forskningsprosjekt og har gitt forstørrelsesglasset videre.

– Mitt ønske er at noen andre skal kopiere min forskning, og om de får de samme dataene, ville det være fantastisk. Da vil vi ha et empirisk belegg for å si at telepati faktisk eksisterer, hevder han entusiastisk, og legger til:

– Jeg kan ikke bidra med mer nå. Noen andre må ta over, og jeg håper de kan kopiere dette, fortsette forsøkene mine på akkurat den samme måten jeg har gjort. Tenk om det er noe der? Det hadde vært fantastisk!

Dette er parapsykologi:

Parapsykologi dreier seg om ulike typer informasjon man selv kan fatte som påvirker omgivelsene uten at kilden til overføringen av energien ser ut til å være involvert.

Innenfor parapsykologiens forskningsområde ligger en rekke undertemaer.

• Innunder utenomsanselig persepsjon faller temaer som blant annet telepati, klarsyn, klarhørsel, vardøger, ønskekvist, framsyn (prekognisjon), forsyn (retrokognisjon), psykometri og ut-av-kroppen-opplevelse.
• Innunder psykokinese (psykofysiske fenomener) finnes poltergeist, metallbøying, klokkestans, healing og mer.
• Innunder overlevelse finnes blant annet nær-døden-opplevelse (NDO), reinkarnasjonsopplevelse, besettelse, gjenferd, hjemsøkte hus, kommunikasjon fra/med avdøde (apparisjoner, stemmer, ikke-verbale beskjeder, lukter), og liknende.
• Ut over dette kommer temaer som levitasjon, apporter (gjenstander som forflyttes paranormalt, eventuelt forbi fysiske hindringer) og teleportasjon (gjenstander som forflyttes over lengre avstand).

Forskeren Jan Dalkvist

Jan Dalkvist (f. 1940) var universitetslektor på psykologisk institutt ved Stockholms universitet. Han er i dag pensjonert. Han spesialiserte sin forskning på gruppetelepati og reiste verden rundt for å presentere sine funn. Drømmen hans er å få empiriske bevis på at telepati eksisterer. Han forsket på dette i 17 år med støtte fra Stiftelsen John Björkhems Minnesfond.

Relaterte saker:

Hva er parapsykologi?

Flere bevis på overnaturlige evner

Telepatisk tvillingtrøbbel

− Psykologien bør lære av de alternative bevissthetsmodellene

Helhetstenkende lege med øye for parapsykologi

Når de døde våkner

Hva er mediumskap og hva er klarsyn?