I de to foregående utgavene av Medium har vi i et lengre intervju med forfatter og idéhistoriker Terje G. Simonsen (58) vært innom temaer som telepati, klarsyn, fremsyn, telekinese og healing med mer i forbindelse med hans siste bok; A Short History of (Nearly) Everything Paranormal (2020), som har fått meget god omtale internasjonalt av flere av verdens mest anerkjente eksperter innen parapsykologi og bevissthetsforskning. Hensikten med boka er å gi en god, entusiastisk og underholdende presentasjon av den typen paranormale fenomener som gjerne kalles ESP og psi – et samlebegrep som omhandler paranormale opplevelser og hendelser. Han har intervjuet nærmere 100 profesjonelle klarsynte både i inn og utland, og han skriver om sin forskning og filosofi om det paranormale helt tilbake til antikken.

I forrige utgave skrev vi om Terjes konsept om «det mentale internett» og hvordan bevisstheten vår virker. Her forteller han om kvantefysikkens redefinering av vår forståelse av tid og rom som gjør det mulig å formulere en tanke om bevissthet som et kollektivt informasjonsfelt. Her er link til forrige artikkel: Det mentale internett: En ny forståelse av vår bevissthet og her er den første saken: Solid introduksjon til paranormale fenomener

I den siste artikkelen skal vi innom temaer som paranormale fenomen, vitenskap og religion, samt kjernesjamanisme, hvor Terje forklarer ulike modeller for hvorfor urmennesker over hele kloden har så mange likhetstrekk på tross av at de på den tiden hverken hadde internett, tog, fly eller bil, men tvert imot ble ved sin lest fra fødsel til død.

Paranormale fenomener, vitenskap og religion

Mange lurer på om det er en konflikt mellom paranormale fenomener og vitenskap. Jeg ønsker også å ta inn religion, og spør Terje om det kan være en konflikt mellom disse tre.

– Nei, jeg ser ingen nødvendig konflikt. Konflikten ligger etter mitt syn for det meste i at folk har begrenset syn på hva det ene og det andre er. For eksempel er en del kvantefysikere åpne for det paranormale, som nevnt tidligere (Medium 6-2021). Den første engelske utgaven av boka ble utgitt hos Pari Publishing, et forlag startet av David Peat som var professor i fysikk. Han mente disse tingene er høyst reelle, og det var jo også derfor forlaget hans ville utgi min bok. Det kan imidlertid godt oppstå en del konflikter mellom paranormale evner og sunne religiøse verdier. I for eksempel buddhismen og mange andre religioner ser man jo gjerne seg selv som en tjener for en høyere makt eller for helheten. Så hvis egoet tar over – «jeg er en dyktig klarsynt og healer, og hvis jeg skal hjelpe deg må du gi meg fri tilgang til din bankkonto eller dine edlere deler» – kan det opplagt bli en konflikt. Derfor må man hele tiden stille seg spørsmålet hvordan kan man best tjene sine medmennesker. Så fremfor at vitenskapelige tilnærminger skulle være i konflikt med det paranormale, vil jeg tvert imot si at dette kan bidra til at en ikke blir et bytte for frykt og manipulasjon av guruer, misforståelser eller overfladiske forklaringsmodeller, sier han.

De alternative bevissthetsmodellene

I boken skriver Terje at vanlig psykologi bør lære av de alternative bevissthetsmodellene. Verdens mest prestisjetunge tidsskrift for psykologi, American Psychologist, publiserte i mai-nummeret i 2018 en artikkel av professor Etzel Cardeña. Han er fra Mexico og professor i psykologi ved Lunds universitet i Sverige og redaktør for Journal of Parapsychology. Han har skrevet eller bidratt til over 300 vitenskapelige fagfellevurderte artikler i fagtidsskrifter over hele verden og er en stor psykologisk vitenskapsmann. I 2018 skrev han en artikkel som het Experimental Evidence for Parapsychological Phenomena. Der går han gjennom haugevis av eksperimenter som er gjort innenfor psykologi.

– Det er en metaanalyse der man forholder seg til en rekke undersøkelser av forskjellige forskere og ulike metodologier, og han konkluderer litt som meg da, at ja, disse fenomenene er høyst reelle, men det er ennå ikke funnet frem til en god forklaringsmodell som alle kan enes om. Men at fenomenene er reelle gjelder jo. Det som skeptikerne imidlertid ofte tenker, er at enten er du gal eller så innbiller du deg ting – at du er «selvhenførende» som det gjerne kalles. Cardeña, derimot, konkluderer med at disse fenomenene er helt reelle og støttes av eksperimentelle bevis i laboratorier. Men effekten er ikke alltid så stor i laboratorier, for i motsetning til ved en krise hvor det «kicker» inn reelle sjokk eller meget sterke følelser, så klarer man ikke å gjenskape disse reelle sjokkene i et laboratorium. Du kan tross alt ikke drepe en person for å sjekke om broren får en telepatisk melding fra ham! Derfor blir ofte ikke effekten så sterk i et laboratorium, men likevel høyst reell. Cardeña foreslår da nettopp å bruke utvidede bevissthetsmodeller basert på kvantefysikk. De som har lyst til å virkelig gå inn i dette, kan finne den artikkelen gratis på nettet, forteller han.

– Så man har hengt seg opp i gamle modeller som ikke tar hensyn til annen type kunnskap i det hele tatt.
– Ja, det er akkurat sånn jeg ville sagt det selv.

Kjernesjamanisme

Urfolk på tvers av landegrenser og verdensdeler har i tusenvis av år utført ritualer som er veldig like, det være seg bruk av trommer, rytmer, klesdrakter og ulike stimuli. Må det ikke være en «større sannhet» når mennesker på vidt forskjellige steder i verden har etablert de samme trossystemene og mange av de samme ritualene uten i det hele tatt å vite om hverandre? Terje mener det er flere måter å forklare det på.

– Min venn Ram Gupta som er religionshistoriker og fra Kristiansand, mener at mye av dette ligger i vår genetiske kode. Genetisk er vi mennesker ganske like over hele verden, og vi vil derfor gjerne ha en tendens til å se virkeligheten om enn ikke helt likt, så i hvert fall på beslektet vis. Det er i hvert fall én måte å forklare dette på, mener han.

– Michael Harner er professor i sosialantropologi og har undervist på flere av de beste universitetene i USA, men han er også en praktiserende sjaman. Han har brukt begrepet «kjernesjamanisme». Dette er en spirituell «fellesnevner» som han mener finnes i nær sagt alle kulturer. For selv om det opplagt er mange forskjeller, er det ifølge Harner også en kjerne som nærmest alltid går igjen. Fra et Jungiansk perspektiv – eller «simonistisk» som enkelte venner kaller det – kan man jo tenke seg at grupper av mennesker har kommunisert intuitivt via det mentale internettet selv om de har levd adskilt i tusenvis av år. De gamle sjamanene over hele kloden var jo også «på nett» og Jung har en tanke om at menneskeheten jobber kollektivt på et ubevisst plan, siden de dypeste lag av psyken er noe vi deler og har tilgang til, uavhengig av geografi, forklarer han.

En kollektiv psyke

Terje mener at åpner du først opp for den bevissthetsforståelsen som vi her skriver om – at bevissthet dypest sett er et kollektivt og ikke bare et individuelt fenomen – så innebærer dette at mennesker over hele verden på et visst plan og til en viss grad kontinuerlig kommunisere med hverandre via det mentale internettet.

– Jung mente, som mange sikkert kjenner til, at denne bevissthetssfæren er noe menneskeheten utvikler i fellesskap over mange tusen år. Erfaringer av allmennmenneskelige ting som fødsel, død, foreldre, kjønn og smerter, for å nevne noe av det viktigste, er med på å bygge opp en kollektiv psyke som vi alle på et plan deltar i. Siden vi deler det samme telepatiske nettverket, vil man over store deler av verden kunne finne mye av den samme informasjonen. Og Jung mente altså at dette kunne bidra til å forklare at det var så mange like forestillinger innen kulturer som ikke var i fysisk kontakt med hverandre. Spesielt i gamle kulturer og blant urfolk er det en sterkere tradisjon for å være «på nett» enn hva som er tilfelle blant moderne folk, tror jeg.

Fra amøbe til menneske

I tillegg til det rent genetiske, tror Terje også at kommunikasjonen i denne sfæren – som innen buskmannkultur av og til kalles «klasserom» – gjør at mennesker på et dypt, ubevisst plan kan lære og utvikle seg ved hjelp av hverandre. Uansett om man ser livet fra et religiøst ståsted, for eksempel fra et kristent synspunkt hvor utviklingen i naturen ses på som ledet «fra høyere hold» av en skaper, eller om man har et rent materialistisk synspunkt, hvor naturlovene bare er der innbakt i kosmos helt av seg selv, så virker det rimelig å se livet som en utviklingsprosess i retning av høyere bevissthet.

– Kanskje har alt liv på jorden utviklet seg fra en enkel organisme i urhavet, kanskje kom dette første livet opprinnelig fra en annen planet via en komet, kanskje har vi senere fått besøk og til og med «drahjelp» fra høyere sivilisasjoner i kosmos? Dette skal jeg ikke her og nå våge å uttale meg om. Det som uansett synes sikkert, er at det har skjedd en enorm utvikling av bevissthet på jorden i prosessen vi har vært gjennom fra amøbe til menneske, slår han fast.

Kontoen blir større og større

Så hvor ender alt dette – hva er konklusjonen? Hvor går vi – hvor ender vi opp? Ut fra det spennende – men også omstridte perspektivet som forfektes av den engelske biologen Rupert Sheldrake, for eksempel i boken The Presence of the Past, så er motoren i hele denne prosessen at nye generasjoner av organismer, planter, amøber, krokodiller, mennesker, ja alt som lever – hele tiden setter inn ny informasjon ervervet gjennom erfaringer, både gledesfylte og smertefylte, i «den kollektive minnebanken».

– Dette gjør at «kontoen» med informasjon blir større og større. Sheldrake mener at den stadig økende «kapitalen» av informasjon driver utviklingen fremover og oppover til stadig mer komplekse livsformer og organismer med stadig større bevissthet. Mekanismen her, mener han, er en prosess han kaller «morfisk resonans», som omtrent må kunne sies å være naturens egen iboende telepati med seg selv. Og – hvis Sheldrake har rett og telepati faktisk er en prosess som på et plan hele tiden ubevisst foregår i naturen – er det kanskje ikke så rart at alle mennesker faktisk har en eller annen grad av telepatiske evner og derved tilgang til de mange kontoene av informasjon som finnes på «det mentale internettet», avslutter Terje med et smil.

Forfatterskap

Janus – et tidsskrift og en tid. Solum forlag 2001. Basert på hovedfagsoppgaven

«I begynnelsen er forholdet». Innledende essay til Martin Bubers Jeg og Du. Bokklubbens Kulturbibliotek 2003

«Enok – den glemte profet». Innledende essay til Enoks bok i Bokklubbens serie Verdens Hellige Skrifter 2004.

Våre skjulte evner – telepati, klarsyn og fremsyn. Pax forlag 2013

Engelskspråklig utgave i Italia: Our Secret Powers – A Short History of (Nearly) Everything Paranormal. Pari publishing, 2018. ISBN 9788895604336. Ny utgave i England og USA: Watkins Publishing, 2020. ISBN 978-1786783578

Kilde: Wikipedia

Boken A Short History of (Nearly) Everything Paranormal har fått meget god omtale internasjonalt av flere av verdens største eksperter innen parapsykologi og bevissthetsforsking. Boken selges blant annet via den engelske amazon.co.uk, men også gjennom Den norske bokklubben (klikk her), så de som måtte være interessert i å kjøpe den kan slippe å bruke utenlandske netthandlere.

Les også: