Tekst og foto: Aud Rameckers Baltzersen

Vi blir tatt godt imot av kunstnerparet Liv Gro Iversen og hennes samboer Roald Grimsø. Liv Gro har bodd i huset i 31 år. Det er et vakkert, velholdt hjem, som ble bygget helt nytt i et område i nærheten av gamle husmannsplasser på Kambo utenfor Moss. Praten og latteren sitter løst der vi står ved et lite basseng på verandaen. Hvem ville trodd det skjer ting som kan skremme noen i så idylliske omgivelser som der vi står?

Forhistorie

Det er Liv Gro som opplever all aktivitet som skjer i huset. Roald forteller at han aldri har opplevd slike ting som Liv Gro har gjort, men han tror på det hun ser og opplever. Husrenserne André Kirsebom og Aud Rameckers Baltzersen setter seg godt til rette og lytter nøye.

Liv Gro begynner å fortelle om skruene i døra inn til stuen. For en måned siden satt hun og datteren med barnebarn og en venninne ute på verandaen. Liv Gro gikk inn for å hente noe å drikke til gjestene og oppdager at to av skruene er skrudd nesten helt ut av låsen til stuedøren. Det er bare så vidt at de henger i døra. Hun finner dette er merkelig og dytter de lange skruene inn igjen uten å skru dem fast, det kan vente til senere. Hun går ut til gjestene. Neste gang hun kommer inn igjen ser hun at skruene er festet igjen. Når hun litt senere går forbi døren en tredje gang, har de blitt løsnet igjen og henger løst på samme måte som første gangen. Liv Gro synes det hele virker mer og mer merkelig. Den fjerde gangen hun går forbi døren er de skrudd fast igjen. Da Roald kom inn i stuen fortalte Liv Gro om det som har skjedd og lurer på om det var Roald som hadde skrudd dem inn da de var løse.
– Nei, sier han overrasket. – Jeg har ikke vært inne. Han går for å hente en skrutrekker for å sjekke skruene og finner ut at de sitter helt fast. Liv Gro og Roald begynner å skjønne at dette ikke er utført av mennesker.

Katten ble låst inne

Liv Gro fortsetter med å fortelle om kjøkkengardiner som har blitt ristet hardt i, akkurat som om en hånd tar skikkelig tak i gardinene og røsker til. Det samme har en gang skjedd med vedbøtta, hvor hun så at vedkubbene ble ristet voldsomt. Liv Gro har også opplevd at det har virket ut som om noen trykket henne hardt på toppen av hodet mens hun satt i sofaen, og har hørt lyden av barbente fottrinn om natten.
En gang da hun og Roald kom hjem fra en ferie i Finland var katten deres låst inne på badet og lyset var skrudd på inne på det lille toalettet. De tok kontakt med en venn som hadde passet katten. Hun forstod heller ikke hva som hadde skjedd. Vennen hadde sluppet katten inn i huset rett før de kom hjem fra ferien og da gikk den løs inne da hun dro derfra. En katt stenger ikke seg selv inne på badet og slår heller ikke på lyset på toalettet. Roald synes ikke noe om at katten blir låst inne og kan ikke skjønne at dette kan være åndelig aktivitet. Hvorfor i alle dager skulle åndeverden låse en katt inne?
– Vi kommer tilbake til dette senere når vi har fått undersøkt huset, forklarer husrenser André Kirsebom.

Åpen for det åndelige

Liv Gro har vært åpen for det åndelige siden hun var barn og er vant med at det skjer uforklarlige ting. Hun har ikke blitt skremt av dette, men har hatt en forståelse av at det er mer mellom himmel og jord enn det vi kan se.

Men, så en kveld hun er på vei inn til vaskerommet for å hente en kost, går hun gjennom kjøkkenet som er mørkt. Plutselig skvetter hun til. I kjøkkenhjørnet oppå overskapet står det en bolle. Bak bollen blir det tent et lys som ser ut som en flamme. Liv Gro blir redd og løper så fort hun kan ut av kjøkkenet og inn til Roald. Hun forteller hva hun har sett og Roald kan tydelig se at hun er oppriktig skremt. Liv Gro vil ikke gå inn på kjøkkenet om kvelden etter denne hendelsen.

Det går en liten stund og hun har roet seg etter hendelsen. Så en natt våkner hun og går for å hente seg et glass vann på kjøkkenet. Det samme skjer igjen. Bak bollen over skapet ser hun et sterkt lys. Hun løper nok en gang ut av kjøkkenet – nå enda mer skremt. Dette gjør at hun bestemmer seg for å ta kontakt med magasinet Medium og husrenserne André Kirsebom og Aud Rameckers Baltzersen for å finne ut av hva dette er.

Får kontakt med kvinner

Etter at vi har lyttet til det Liv Gro har fortalt begynner vi å gå rundt i huset for å kjenne etter avtrykk og finne ut hvem fra åndeverden som vil ha kontakt og formidle beskjeder til de som bor der.

Under søket har både André og Aud kommet i kontakt med to kvinner, og Aud får en svak fornemmelse av en tredje kvinne som også er til stede. Det er en tung energi på kjøkkenet, i vaskerommet og spesielt på et av soverommene der en av døtrene til Liv Gro har bodd.

André kjenner kulde et sted i stuen ved sofagruppen. Aud peker på en sofa og spør om det er den sofaen Liv Gro satt i da hun ble trykket i hodet. Liv Gro bekrefter at det var den sofaen, men den er nå flyttet, tidligere stod den der André kunne kjenne kulde rundt seg.

Mens begge mediene går rundt kjenner de på ulike fysiske plager som hodepine, kvalme, svimmelhet og det blir tyngre å puste. Noe av dette er avtrykk fra de som selv bor der, men resten kommer fra åndene som gjerne vil komme til orde. Disse fysiske fornemmelsene som mediene kjenner, forsvinner like fort som de kom.
– Det er helt ufarlig og vanlig, forteller vi til samboerparet som følger oss rundt. – Det er personene som kommer gjennom som gjør seg til kjenne med sykdommer eller andre ting de slet med da de levde, forklarer mediene.

Mor til Liv Gro

Vel tilbake i spisestuen begynner André Kirsebom å kanalisere. Han har med seg en eldre kvinne som han ser som noe lavere enn Liv Gro. Kvinnen gir ham en følelse av at hun slet med hodepine, som også har med Liv Gro å gjøre, men det skal han komme tilbake til. Kvinnen forteller at hun dør da hun er rundt 70 år og at hun er i familie med Liv Gro. Så viser hun seg i yngre alder enn da hun døde.
– Hun var mer rund i formene enn så slank du husker henne mot slutten av livet, forklarer André. – Kan du bekrefte at dette er din mor og at det er lenge siden hun døde, spør André for å få bekreftet at det er moren vi har med oss. Liv Gro bekrefter at det er hennes mor og at hun døde for 31 år siden da huset ble bygget.
– Moren din er en av de som har vært med og passet på deg fra den andre siden i lang tid, forklarer André. – Stemmer det at din mor slet med kraftige hodepine? Jeg får også inn at hun har hjerteproblemer. Hun gir meg et trykk i brystet som går oppover i lungene. Det kjennes nesten ut som et hjerteinfarkt og det er en medvirkende årsak til at hun dør.
Liv Gro kan bekrefte dette og forteller også at det var flere ting som gjorde at hun døde. Aud som dobbellinker med André, bryter inn og sier moren snakker om en i familien med navnet «Kari», som sliter med hodepine og at det har med bekymringer å gjøre.
– Ja, jeg kan forstå dette sier Liv Gro. Moren prøver komme gjennom med navnet Eli som Liv Gro kan kjenne igjen som navnet på sin tidligere svigermor.
– Vi kommer tilbake til henne senere sier André. – Moren din sier at hun har passet på deg siden hun døde. Spesielt når det har skjedd mye i livet ditt og når det har vært mye utfordringer rundt Kari. Hun har prøvd å få deg til å «våkne opp» og å sette fokus på dette. Moren din har derfor gjort fysiske ting for å hjelpe deg til å bli mer oppmerksom, sier André. – Det er jeg som fikk det til å lyse på kjøkkenskapet, sier moren gjennom André.
Aud forklarer at lyset skulle minne henne om å få mer lys i livet, som også kan spres til de rundt henne.

Relasjonsbrudd

– Mor forteller om relasjonsbrudd som har vært tunge og at hun vil prate mer om ditt forhold til Kari og hennes familie. Når skruene i døren ble løsnet og festet var det symbolsk ment og hadde med en relasjon i familien til den tidligere svigermoren Kari. De ønsket at du skulle forstå dette og kunne hjelpe henne. Kari hadde saker som trengte å bli strammet inn, sier André.
Liv Gro må tenke seg om, for det er ikke alltid like lett å huske alt som skjer andre. Så kommer hun på at det stemmer.
– Lyset på kjøkkenet er både symbolsk når det gjelder å få mer lys inn i livet, men det har også med at din mor hadde veldig dårlig syn før hun døde. Hun satt ofte i en stol. Der hadde hun en spesiallampe med sterkt lys. Hun kunne bare lese store bokstaver, hun var nærmest blind, sier André. Liv Gro bekrefter alt dette.
– Din mor liker å kommunisere med lys. Det er noe av hennes «signatur» på at hun er der på besøk for å hjelpe deg. Det er derfor det også var satt på lys inne på det lille toalettet.

Moren fortsetter å snakke gjennom Aud. Hun kjenner at moren er god, vennlig og at hun var en sterk og bestemt person. Liv Gro sier moren var veldig snill, men forstår ikke helt dette med sterk og bestemt. Aud fortsetter å fortelle at moren måtte være sterk i forhold til sin mann.

– Din far kunne være ganske dominerende. Hun var derfor nødt til å være bestemt overfor seg selv for å stå i det hun sto i. Hun forteller meg også at du tok på deg mye ansvar som barn og var beskyttende overfor din mor, og at du i dag er meget beskyttende overfor dine barn og familie. Hun gir deg ros for dette. Hun sier at du er en god mor og en god venn. Moren din vil også fram til at det fortsatt er noe du ikke har fått gjort som hjertet ditt brenner for. Hun oppfordrer deg til å ta et steg ut av komfortsonen og være mer fri, formidler Aud.

Moren begynner gradvis å trekke seg tilbake, men Aud hører og formidler ordet «utstilling» før den neste kvinnen trer frem og vil prate. Før kanaliseringen fortsetter med den andre kvinnen, forteller Roald at de skulle hatt en utstilling sammen, men på grunn av Covid-19 ble den avlyst. Liv Gro mener hun fortsatt ikke har nok bilder til å holde en utstilling.
– Din mor er ikke enig. Du har nok bilder til å sette i gang. Kanaliseringen går så over til den andre damen.

Svigermor til Liv Gro

Aud starter med å beskrive en slank dame som gjorde henne oppmerksom på et gammelt syskrin i gangen på vaskerommet under søket. Damen viser Aud at hun kunne sy alt mulig, og det er masse vakre mønstre. Denne damen kunne sitt håndverk, det er helt sikkert.
«Jeg får en følelse av kvalme med henne og fikk inn en svimmelhet. Da jeg sto ved kjøkkenet følte jeg at denne damen var krokrygget og ble ustø da hun gikk. Hun ga meg også skjelvinger i kroppen. Jeg vil ut på landet med henne og hun ble opp mot 90 år».

Liv Gro sier hun kan kjenne igjen det som beskrives.

– Det skal være noe av det hun laget som fremdeles er i familien, formidler Aud videre, men det husker ikke Liv Gro. Så blir Liv Gro litt ivrig og sier det er Eli, moren til hennes eksmann, hennes svigermor hun kjenner igjen, og hun strikket mye og sydde litt.
– Ja det var det navnet jeg fikk fra din mor da hun fortalte hvem hun kom sammen med. Kan du huske at helsen hennes begynte å bli dårligere for tre, fire år siden, spør André for ytterligere å stadfeste at det er svigermor som er der.
– Ja, sier Liv Gro.
– Svigermor er egentlig ikke så interessert i å prate om sykdom, sier Aud og smiler. – Hun vil heller prate om munterhet, for hun hadde et muntert sinn. Hun sier at dere to kunne ha gode samtaler sammen. Nå ønsker hun at dere skal ha flere familiesammenkomster. Som for resten av samfunnet har det vært tunge tider og lite reising under koronatiden. Hun mener at dere nå må ha mer fest, glede og munterhet. Det gjelder både dere alene og sammen med familien.  Svigermor har også fulgt med og passet på dere. Hun sier at du er en veileder, men av og til glemmer du å ta vare på og veilede deg selv. Da blir du sittende litt fast.
Liv Gro forstår dette når hun får tenkt seg om.

Hvorfor katten ble låst inne

– Svigermor sier det er viktig å lage god mat og det er viktig å dra ut på reiser. Det kommer inn mye glede og nye impulser på reiser. Roald skyter inn en kommentar om at de er mye ute og reiser sammen. Det er noe de liker veldig godt å gjøre sammen. Svigermor er også opptatt av at Liv Gro skal leve ut det hun brenner for. Liv Gro er usikker på hva svigermor mener, da hun selv mener hun lever godt og gjør det som gjør henne glad.
– Hun snakker om utstillingen dere skal ha. Den kommer til å gi deg mye glede, sier Aud.

Nå kommer moren til Liv Gro inn igjen og vil snakke gjennom Aud. Hun vil snakke om katten og hvorfor den ble låst inne.
– Selv om Kari har det bedre nå, så har hun av og til for mye å gjøre. Da kan hun føle seg fastlåst – hun har en følelse av å være innestengt. Den dagen katten ble stengt inne hadde hun for mange ting å gjøre. Åndeverdenen ville påpeke dette gjennom å stenge katten inne. Det var en veldig kort periode som ikke var til fare for katten. Åndeverdenen er aldri slem. De gjorde dette for å få oppmerksomheten til Liv Gro og Roald. Katten vil gjerne være fri og det er viktig å prate med Kari om prioriteringer som kan gi frihet og trygghet.
Moren til Liv Gro ber nå om at hun fortsatt skal få lov til å stikke innom og passe på deg og familien. Åndeverden vil aldri gjøre noe for å skade. De kommer kun for å hjelpe oss når de ser vi trenger det.

Det går mot slutten av besøket. Aud henvender seg til Roald og forteller at Roalds mor også har ønsker om å komme gjennom. Roalds mor forteller at både moren og faren hans var kunstneriske, noe han bekrefter.
André avslutter med å fortelle at moren til Liv Gro vil fortelle Roald at hans mor Eline også er med og passer på ham. Det er blitt roligere nå og de tre kvinnene har trukket seg tilbake siden de har fått sagt sitt for denne gang. Det gjør alltid åndeverden om vi åpner opp for å lytte til det de har å si.

Her er link til flere husrensartikler.