Tekst: David Storøy
Det er interessant å observere at kristne ikke er tilfredse med evolusjonsteori i forbindelse med skapelse og ateister ikke er begeistret for konseptet Gud og intelligent design bak universets skapelse. Vedanta har en annen kunnskap om at det er ingen motsetning mellom intelligent design (skapelsen) og evolusjonsteori.
Definisjonen av Gud er problemet og ikke hvorvidt intelligent design eksisterer eller ikke, sier vedisk kunnskap. Både en ateist eller humanetiker og en kristen har egentlig begge rett.
Jeg har nevnt det i ulike kapitler i mine bøker Bevissthetsvitenskap (2020) og Bhagavad Gitas Visjon: Å se på verden som en intelligent orden (2021), hvor jeg skriver om intelligent design. Vedanta aksepterer også evolusjonsteori i forbindelse med skapelse og manifestasjon i verden og universet.
Jeg har aldri vært helt tilfreds med den generelle vitenskapens kunnskap om at vi kommer fra ingenting og at alt er tilfeldig. Den generelle vitenskapen har kjennskap til årsaks- og virkningsforhold i alt som skjer gjennom utallige lover, som fysiske, biologiske, kjemiske, epistemologiske og psykologiske lover, med flere.
Alt er sammenkoblet i verden
Jeg har full tillit til Vedanta og vedisk kunnskap om skapelse og manifestasjon. Dette er en av de mest sofistikerte filosofiene som finnes om temaet, og det er en enhet mellom intelligent og materiell årsak. Med andre ord om at alt er sammenkoblet her i verden. Dette vil jeg utdype mer i denne artikkelen, samt også kommentere utdrag fra artikkelen Kreasjonismen – Den store fornærmelsen av Didrik Søderlind, rådgiver i Human-Etisk Forbund (publisert i avisen Vårt land 21. oktober 2016).
Det er mye å sette seg inn i, men om man gir tid til å fordøye denne vediske kunnskapen om naturen av universets årsak, skapelse og manifestasjonen over tid, så vil man kanskje se at det er ingen motsetning mellom intelligent design (skapelse) og evolusjonsteori. Jo mer jeg gransker dette, dess sikrere blir jeg på at det har noe for seg og at alt i livet har en mening eller årsak.
Her er noen kloke ord om at den ufeilbarlige orden er Gud:
«Derimot er forståelsen, om at det ufeilbarlige er Gud, mye mer fornuftig. Det er basert på vår takknemlighet over at Gud manifesteres i skapelsen i form av en orden. Ingen orden er feilbarlig. Den fysiske ordenen er ikke feilbarlig. Den biologiske eller psykologiske ordenen er ikke feilbarlig. For eksempel når vi kaster et objekt i luften, ønsker vi at den skal gå opp, men gravitasjonsloven bringer det ned. Vi kan ikke si at gravitasjonsloven er urettferdig, fordi den ikke gjorde hva vi ønsket. Vår forståelse må nå et punkt uansett hendelser hvor vi anerkjenner tilstedeværelsen av orden.»
Som Swami Dayananda sier: «Dette er en kognitiv endring basert på forståelse og ikke en tro. Dette skiftet i vår visjon gir oss kapasitet til å slappe av i ordenen og oppdage frihet fra sorg.»
Den tilsynelatende uorden og uro i vårt liv er også sett på som å være del av ordenen.
Universets intelligente og materielle årsak
Ifølge biologene dukket liv opp med en enkel celle for rundt 3,5 milliarder år siden. Deretter kom flercellede organismer, som gradvis ble i stand til å se, fordøye, føle, ønske og bruke deres hjerne på en mer kompleks måte. Disse flercellede organismene ble også utrustet med en selvreflekterende kapasitet, som antyder at de ikke bare var i stand til å tenke – de var også klar over deres tankeprosesser, som tilhører Jeget. Vi kan ikke benekte eksistensen av den enorme kunnskapen som må ligge til grunn for å gjøre livet mulig i alle dets grenseløse kompleksiteter.
Kompleksiteten av det fysiske universet er utrolig imponerende. Vitenskapen utvikler seg stadig og vi oppdager at universet er enda mer komplekst enn vi en gang trodde. Moderne vitenskap sier at nøkkelen til å forstå universet ligger i forståelsen av fysiske, kjemiske og biologiske lover. At lovene er gyldige gjennom hele universet ser ut til å være konstant, og mer grunnleggende enn rom og tid. Men når de går mer i dybden med å stille spørsmålet om hvor disse lovene kom fra, vil ingen vitenskapsfolk våge å gå utenfor vitenskapens område.
Gita og Upanishadene presenterer universets årsak som all kunnskap og kraft. Det ser ut til at Gita og Upanishadene sier det samme som alle hellige skrifter: Universet har en skaper og det er Gud. Stemmer det? Gita og Upanishadene samsvarer med alle andre skrifter om tilstedeværelsen av en årsak, men er vidt forskjellig i definisjonen av årsakens natur. Forskjellene vil bli klarere når vi ser på neste spørsmål: Lokaliseringen av universets årsak.
Upanishadene og Gita sier at skaperen er ikke en person eller et vesen. Det er veldig viktig å forstå naturen av universets årsak, fordi det endrer vår visjon om hva som er og gjør oss i stand til å transformere våre liv.
Når vi i dagligtalen forestiller oss at et stykke tau er en slange, kaller vi det for subjektiv persepsjon. Hvis vi derimot ser tauet som et tau, kaller vi det objektiv persepsjon. Vitenskap tar objektiviteten til neste nivå. Den sier at ja, tau er empirisk riktig, men et tau er ikke noe annet enn atomer og partikler. Vitenskapspersonens objektivitet er mer dyptgående enn det lekfolk ser som et stykke tau. Vedkommende går et stykke videre ved å si at det er ingen virkelig ting som blir kalt for tau.
Hvis vi forstår og aksepterer Gitas visjon av virkelighetsordener, vil vår definisjon av objektivitet endre seg betydelig. Vi vil anse noen for å være objektiv når de ikke ser noe annet enn «Det Totale Sinnet» i og gjennom universet. Dette er virkeligheten, og det å være synkronisert med denne virkeligheten er essensielt, fordi så lenge vi ser på oss selv som maktesløse og isolerte individer når vi konfronterer verden i dens størrelse, føler vi oss hjelpeløse, håpløse og grunnleggende utilfredse med oss selv.
Den subjektive visjonen av individet om å være liten og høyt begrenset som natur, bør bli byttet ut med en visjon hvor individualitet ikke blir sett på som noe annet enn Det Totale Sinnets manifestasjon. Det er tydelig at det objektive synet ifølge Gitas visjon er betydelig annerledes fra hva som vanligvis forstås som et objektivt syn. For å være klar over utfordringen med å fatte denne nye visjonen av universet, gir Upanishadene oss to eksempler fra vår erfaring. Det illustrer hvordan et enkelt vesen eller en enkel enhet er både den materielle og den intelligente årsaken, for å hjelpe oss å forstå at Det Totale Sinnet er begge årsakene. Et eksempel er en edderkopp, som er en intelligent arkitekt av dens vev og som også er den materielle årsaken hvor vevet er laget, siden materialet kommer fra edderkoppens kropp.
Å vite at Gud er alt som er her
Vedaene ber oss ikke om å tro på Gud, fordi Gud er ikke noe vi trenger å tro på – men heller vite at Gud er alt som er her.
Selv en person som avviser Gud avviser egentlig bare sitt eget konsept om Gud. Og for å være en rasjonell person, så må han avvise det konseptet. Du kan ikke unngå spørsmålet: Hva er Gud? Fordi det er en del av din psyke.
Du finner deg selv i en gitt verden med et gitt kropp-, sinn- og sanseverktøyskompleks. Det er derfor et barn stiller det grunnleggende spørsmålet: Far, fortell meg hvem som har skapt alt dette?
Spørsmålet om Gud blir aldri gitt opp. Vet du hvorfor? Spørsmålet ligger bare der, i dvale, fordi et rasjonelt vesen, som du
er, søker etter svar. Og du kan aldri avvise din egen årsak. Dette spørsmålet påvirker ditt personlige liv. Hvis ikke spørsmålet er besvart til en viss grad, så vil du føle deg utrygg og usikker på deg selv. Faktum er at hele ditt liv er en søken etter det ufeilbarlige, og hvis du ikke har oppdaget det ufeilbarlige, så er du utrygg.
Frøtilstanden
Før skapelsen eksisterte universet i frøform. Siden materie verken kan bli skapt eller ødelagt, eksisterer den i en eller annen form. Før det ble et skrivebord, eksisterte skrivebordet i treform. Før skrivebordet ble til eksisterte det i treform, og før treet eksisterte var det i frøform.
Ingenting er skapt på nytt. Skapelse manifesterer enkelt og greit det som allerede eksisterer i potensialet. Før manifestasjonen eksisterte hele kosmos i kausalkroppen i en usynlig, inaktiv, umanifestert tilstand. Denne potensielle eksistenstilstanden blir kalt «karanaavastha», universets kausaltilstand. Denne tilstanden kan bli delt opp i to aspekter. Det første er kausalkroppen (kjent som avidya). Det andre aspektet er den potensielle formen av hele erfaringsverden (kjent som maya). Sammen former maya og avidya det umanifesterte – avyaktam.
Før skapelse har vi Brahman – ren bevissthet, og avyaktam – det umanifesterte. Begge er begynnelsesløse og uskapte. Imidlertid er Brahman den uforanderlige faktoren av bevissthet, og det umanifesterte avyaktam er det endrede materieprinsippet.
Av de to prinsippene er det det umanifesterte som utvikler seg til å bli kroppen og universet.
Evolusjonen er en gradvis prosess. Når frøet blir en spire utvikler kausaltilstanden seg inn i en subtilstilstand som består av de fem subtile elementene rom, luft, ild, vann og jord. Fra disse subtile elementene dukker subtilkroppen og det subtile universet opp. Senere utvikler denne subtile tilstanden seg videre til en grovtilstand som består av frem grove elementer som alle er synlige. Disse produserer igjen den grove kroppen og det grove universet.
Hva er Gud? Det Totale Sinnet
I Vedanta er ordet skaperen en billedlig, ikke en bokstavelig beskrivelse, fordi hele skapelsen er ren eksistens eller bevissthet som er evig og uskapt. Både livløs materie og de levende vesenene i skapelsen er evig. Vedantaundervisningen understøttes av konserveringsloven av energi, som sier at materie ikke kan bli skapt eller ødelagt.
Bhagavad Gita sier at universet har ingen begynnelse, midtpunkt eller slutt. På grunn av fakta om at skapelse bare tilsynelatende er virkelig, er det ikke noe poeng i å spørre om Gud skapte universet. Vi kaller derimot Gud en skaper, fordi universet som ikke er adskilt fra Gud, bestandig går gjennom passive og aktive faser, på samme måten vi viser oss når vi er våkne og forsvinner når vi sover. Gud trenger ikke å skape materie og levende vesener, fordi de eksisterer evig. Vedanta presenterer generelt sett skapelsen av universet som en virkning av en tidligere årsak.
Vedaene sier at det er ingen begynnelse og at det er ingen separasjon mellom høna og egget. Egget og høna, frøet og treet, kone-tanken og konen, eksisterer samtidig som to tilsynelatende underordener i dualitetsverden. De ser ut til å være separate, men de er det ikke. De ser ut til å være to, men de er ett og det samme. Det er ingen spørsmål om tid eller kausalitet når vi forsiktig undersøker erfaringene som er produsert i verdenen.
Vedantaundervisningen presenterer og utfolder emnet skapelse eller manifestasjon provisorisk slik at vi etter hvert vil forstå at det er bare midlertidig og at skapelsen er bare en tilsynelatende skapelse. For å realisere og forstå at vår natur er bevissthet trenger vi å se på forholdet mellom individet (mikrokosmos) og det totale (makrokosmos). Forholdet mellom individet, det totale og verden. Det Totale er et evig prinsipp slik at vi lettere forstår at all skapelse er tilsynelatende og begynnelsesløs.
Evolusjonsteori, kreasjonisme og intelligent design
Evolusjonsteorien er den vitenskapelige forklaringen på hvordan evolusjon (dannelsen og endringen av arter) foregår. Dagens evolusjonsteori er basert på Charles Darwins teorier og komplettert med beslektet og nyere forskning som ikke var kjent for Darwin (se også nydarwinisme). Du kan lese mer på Wikipedia: Evolusjonsteori.
Kreasjonisme (av latin creatio som betyr «skapelse») er det filosofiske syn at verden og livet på jorda er blitt skapt av en guddommelig makt gjennom én eller flere særskilte skapelseshandlinger. Du kan lese mer på Wikipedia: Kreasjonisme.
Intelligent design er en oppfatning om at visse egenskaper ved universet, blant annet grunnleggende trekk ved levende organismer, utviser karakteristika som er resultatet av en intelligent årsak eller virkekraft. Du kan lese mer på Wikipedia: Intelligent design.
Svar til humanetiker
Rådgiver Didrik Søderlind i Human-Etisk Forbund skrev debattinnlegget Kreasjonismen – den store fornærmelsen, publisert i Vårt Land 21. oktober 2016 og på verdidebatt.no. Her vil jeg vise til noen utdrag fra den og kommentere dem.
«Kreasjonismen gjør at jo bedre vitenskapen blir, desto stusseligere blir troen. Det er en fornærmelse mot dem som skrev de hellige skriftene.»
Jeg er enig i at blind tro på at det eksisterer en intelligent årsak til skapelse eller det som de fleste kaller for kreasjonisme og intelligent design ikke er matnyttig og logisk. Det er i tråd med vedaene og vedanta-kunnskapen. Men emnet kreasjonisme og intelligent design kan forstås med logisk konklusjon og slutning.
Dette poenget vises gjennom vedanta-undervisningen. Naturen av Universets årsak er både intelligent og materiell. Kreasjonisme og intelligent design har noe for seg, men ikke som blind tro. Der er jeg, humanetikere og ateister på bølgelengde. De som følger vediske tekster, som Vedanta gjør og ateisme, er egentlig enig i motstanden mot en personlig skaper i himmelen. Vi er bare uenige om hvorvidt konseptet Gud har noe for seg som et evig upersonlig prinsipp.
«Kreasjonisme er dumt fordi det er uvitenskapelig, og fordi det er en lite langsiktig strategi for kristne. Kreasjonismen gjør at jo bedre vitenskapen blir, desto stusseligere blir troen. En «Gud i hullene» vil jo krympe ettersom vitenskapen tetter hull. Det blir ikke mye majestet igjen til slutt. Og skal vi andre tenke på kristendommen som et saklig alternativ, hjelper det at troen tåler litt O-fag.»
Vedaene og Vedanta avviser ikke Darwin og evolusjonsteorien. Det er ingen motsetning mellom intelligent design (kreasjonisme) og evolusjonsteori. Didrik og andre humanetikere samt ateister tror Bibelen har patent på dette med at Naturen av Universets årsak er intelligent. Men de har ikke det og de har glemt i sine analyser at Vedaene og Vedanta har en type metodikk, som går på logiske slutninger og konklusjoner i tråd med vitenskapen. Det er ikke blind tro.
Det er heller ingen motsetning mellom konseptet Gud i form av en tilrettelegger og som deler ut resultater i verden gjennom fysiske-, psykologiske-, biologiske-, epistemologiske og andre lover og vitenskapen. Vedanta ser på hele manifestasjonen eller skapelse som en ufeilbarlig intelligent orden. De er enige med de kristne om kreasjonisme og intelligent design opp til en viss grad. Konseptet Gud kastes for lett ut av ateister og humanetikere i emner som naturen av universets årsak.
Det er ikke konseptet Gud, som er problemet, men kunnskapen og definisjonen som er problemet. Det er vanskelig for Didrik og hans meningsfeller å erkjenne og innse det. Deres korstog mot kristendommens syn på Gud, kreasjonisme og intelligent design fører til at man glemmer at andre kilder ser på Gud som et upersonlig prinsipp. Som med gravitasjon og andre store emner i vitenskapen.
«Forundret. Ikke bare er kreasjonismen en fornærmelse mot menneskelig fornuft og mot en fornuftig tro, jeg er overbevist om at kreasjonismen og «andre måter å regne på» også er en fornærmelse mot dem som skapte vedaskriftene og skapelsesberetningen. De ville formodentlig blitt overlykkelige for en prat med NASAs astronomer. Jeg tror faktisk de ville blitt forundret over at noen av deres etterkommere i troen så på vitenskapsfolk som fiender.
De ville kanskje også blitt forundret over at mens de selv hadde blikket mot stjernene, sitter deres etterkommere med nesen i en bok.»
De som følger og har fulgt tradisjonell Vedanta hvor vedaskriftene er hovedkildene om skapelsesberetningen ser ingen motsetninger mellom intelligent design og evolusjonsteori. Sannheten om dette lå jo egentlig foran dine øyne, Didrik når du var i Krishna-bevegelsen. Problemet var ikke vedaskriftene, men Krishna-bevegelsens bokstavtro-holdning og kunnskap til vedaskriftene.
Kreasjonisme og intelligent design er ikke helt på jordet hvis man følger Vedantas kunnskap og tolkning om vedaskriftene om emne skapelsesberetningene. Det er som med alt i livet at man må sjekke ut selv. Jeg er enig med Didrik at blind tro er ikke veien å gå for å finne ut om kreasjonisme og intelligent design har noe for seg.
For de som er imot konseptet Gud, kan det være nyttig å lese denne vedlagte samtalen mellom en vedantastudent og en ateist om emnet Gud. De kan få en tankevekker: En samtale om emnet Gud.
Sluttkommentarer
Finnes det en mer sofistikert og intelligent kunnskap om emnet naturen av universets årsak, skapelse eller manifestasjon enn de vediske skriftene, gjennom vedantametodikken? Jeg har problemer med å se det. Vitenskapen er viktig å ta på alvor i alle områder av våre liv og utvikler seg slik som den skal. Den empiriske virkeligheten, som vi alle erfarer og observerer er viktig å møte som den er. Blind tro vil aldri være matnyttig med tanke på å vite noe om virkelighetens natur.
Holdningen om å se på verden som en intelligent orden er logisk ut ifra vedantametodikken. Den utfolder kunnskapen og visdommen fra vedaskriftene på en måte som kan ta pusten fra deg. Det krever også mye møysommelig og grundig arbeide gjennom selvgransking, analyser, undersøkelser, refleksjoner og kontemplasjoner i hverdagen.
Jeg har ingen intensjon om å omvende ateister eller humanetikere, men jeg håper det kan føre til dialog og undring om at intelligent design og kreasjonisme er noe man ikke kan avvise helt. Å ha et skarpt intellekt hvor man skjerper dømmekraft og kritisk sans er også noe som ateister, humanetikere og de som følger visdommens vei av Vedanta tar på alvor. Der er vi på bølgelengde.
Denne artikkelen er en kortversjon av den 48 siders lange bloggen med samme navn:
Det er ingen motsetning mellom intelligent design og evolusjonsteori fra bevissthetsvitenskap.com.
Om artikkelforfatteren
David Storøy deler på sin hjemmeside Bevissthetsvitenskap.com, i bøkene Bevissthetsvitenskap (2020) og Bhagavad Gitas Visjon (2021) sin store kjærlighet for vedisk kunnskap og livsvisdom. Han er også veileder i Vedanta på frivillig basis i Bergen.
Les også:
