Dette er en kronikk, altså en meningsartikkel av en person som ikke er i redaksjonen.
Tekst: Håkon Lutdal
Verdensreligionene har igjennom århundrene vært både til trøst og til smerte. De har dessverre også dannet grunnlag for kriger, massehenrettelser og alskens straffedommer. Enkeltmennesker har lidd under alt snakk om bot og straff. I Norge har vi hatt kristendommen i tusen år, innført med sverd i hånd. Den har med årene heldigvis slakket på grepet, og plager vel snart ingen lenger.
Religionene og dets skrifter er for det meste bygd opp rundt en menneskeskikkelse som ble erklært hellig, en mann med et så utviklet klarsyn og mediale evner at han måtte være gudommelig, Jesus og Muhamed, som de nærmeste eksempler. Dette ville slett ikke skjedd i dag, og opphøyelsen til helgen tok da også slutt i Norge for 800 år siden (den siste het visst Torfinn).
I vår moderne tid er det flere og flere som innser at religionen, som er styrt av frykt og tvil og med manglende sikker kunnskap, neppe forholder seg som det er utlagt i de gamle skriftene, i første rekke Bibelen og Koranen.
Mer likheter enn forskjeller?
Verdensreligionene er mer like enn man vanligvis tenker. Sjel og ånd er vanlige begrep og de fleste forfekter en tilværelse etter døden og troen på gjenfødelse.
Men sammenligner man dem er det det rene kaos, forståelig nok etter som de ble skapt og lappet sammen i ulike verdenshjørner for evigheter siden, selv om de har arvet mye fra hverandre. Noen ser reinkarnasjonen som en straff, andre som en velsignelse. De kristne virker delt i synet, men gjenfødelse er ikke offisiell lære i kristendommen.
Kristendommen prediker også et liv etter døden, og snakker om «kjødets oppstandelse», og at kroppen gjenoppstår med kjøtt og bein, noe som er blitt nedtonet til «legemets oppstandelse». Evangelister i Bibelen skriver om en «åndelig kropp», «uten kjøtt og blod», og at sjelen lever videre. Forstå det den som kan.
Det største religionene har til felles er at de tror på en overordnet styring eller kraft, oftest kalt Gud, som de henvender seg til og retter sin takk til. Kristendommens Gud er ett vesen, men fremstår i Bibelen som tre personer.
Universets kraft
Parallelt med enkelte religioners tilbakegang vokser det frem en mer enhetlig tro på en samlende kraft, styrt av høyt utviklede ånder på den andre siden, universets kraft. Noen av dagens fremste klarsynte har skaffet seg innsikt og erfaring og skrevet bøker om dette. Noen synske og mediale kaller denne kraften universet, mens andre benevner den Gud. Men de mener det samme – den høyere kraften, den overordnede styringen av det hele.
Til tross for å ha vendt kristendommen ryggen for flere tiår siden, og i de senere år fått øynene opp for nye og mer helhetlige tanker rundt universet, sitter jeg tross alt igjen med en viss sympati for de gamle religionene, som har vært på sporet og basert sin tro på det overjordiske og på en høyere kraft, at det er en styring av det hele, en plan. At de på hver sin måte rotet det grusomt til er en annen sak.
I over tusen år har vi i Norge basert alt rundt liv og død på kristendommens dobbelt så gamle skrifter. Alle små tilløp til nye tolkninger fremstår mest som spillfekterier.
Mens alle forhold utvikles og vurderes på nytt i en moderne tid står de gamle religionene i stampe, i sine gamle dogmer. Skal man dømme etter alle sektene og faktisk også helt nye religioner som har dukket opp gjennom årene er tiltroen til dem bare sånn passe.
Tiden er absolutt moden for å starte et bredt anlagt tidsmessig studium for å komme frem til et svar på hvordan alt egentlig henger sammen, hva som skjer etter døden og finne forklaringer som alle mennesker kan ha tillit til. Og etter hvert utvikle et nytt fagområde som det er mulig å drive undervisning ut fra.
Klarsynte sitter på svar
Enkelte svært avanserte klarsynte personer har sitt svar klart. Nå gjelder det i første omgang å lytte til dem, og ta utgangspunkt i det de vet.
En av de mest fremstående er Lena Ranehag, som har skrevet flere bøker, også den denne overskriften er stjålet fra, Universets plan. I sine bøker beskriver hun sammenhengen mellom liv og død, og om tilværelsen på den andre siden. Hun har mange innfallsvinkler, men særlig viktig er hennes kanal til åndeverden og kontakten med en navngitt ånd som beretter om dette «livet» for henne.
(Universets plan er også omtalt i dette intervjuet med Lena Ranehag på medium.no.)
Som synsk og medium kan hun få kontakt med avdøde personer, samt se, kommunisere med og hjelpe forvillede sjeler over til den andre siden. Hun kan se både i fortid, fremtid og forutsi viktig hendelser som vil skje i verden. Det siste er en byrde for henne, da verden befinner seg i en kritisk situasjon (berøres mer nedenfor).
I bøkene beskriver hun også sine astralreiser, der sjelen forlater kroppen og drar av gårde styrt av tanken. Vi blir også forklart at alle har en åndelig veileder eller hjelper, og at hun som synsk har nærkontakt med og får mye hjelp fra sine hjelpere, og særlig sin viktigste som hun har et navn på. Hun forteller tydelig at hennes rolle er å være til hjelp for sine medmennesker, og å være en informasjonskanal for universet.
En grunnleggende forklaring gir hun er: «Livet er en begynnelse, men ingen slutt, for eksistensen fortsetter etter døden. Livet er en reise mellom flere dimensjoner. Det begynner med at du fødes i din fysiske kropp. Når du dør frigjøres sjelen din, og livet fortsetter i den åndelige verden. Når du fødes, passerer du en mørk kanal og kommer ut i lyset. Når du dør, forlater sjelen kroppen din, passerer gjennom en mørk tunnel og kommer ut i lyset i åndeverden. Du er åndelig energi, og du er på oppdagelsesreise i universet, der du også møter dine kjære og dem du har levd sammen med. Døden er ikke slutten, derimot en ny begynnelse».
Det ville være fristende å gjengi mer, for eksempel om ordningen på den andre siden, men det er for vanskelig for en som ikke kan eller har opplevd noe som helst. Men det er ytterst interessant å ha fått vite hvordan det hele er organisert, og, det mest overraskende, hvordan man omgås og utvikler seg på den andre siden.
En større omorganisering i kosmos
I nevnte bok er Ranehag mye inne på verdenssituasjonen, som hun har fått mye informasjon om, og beskriver som en «krig» mellom universet og planeten vår, og en større omorganisering i kosmos. Og at vårt misbruk av jorden forstyrrer universets kommunikasjon, «den åndelig sett blokkerte verden», og gjør at vi er i ferd med å utrydde oss selv.
Her skal ikke gjøres noe forsøk på å utdype dette, men det gis klare hint om at en fullstendig vettløs energibruk og stråling utgjør «de største truslene mot vår ennå levende planet», og om at svermen av elektroniske forstyrrelser «truer vår åndelige vekst og utvikling».
Klimatoppmøtet i Glasgow burde hatt et innledningsforedrag også fra de klarsyntes rekker. Man trenger forresten ikke å være synsk for å spå at dette vanvittige elektroniske råkjøret på en eller måte fører til vår undergang.
Oppfordrer til forsking
Det er på tide å legge religionens gamle oppskrifter i skuffen og starte planmessig moderne forskning på det som skjer etter døden. De mange konkrete innspill og troverdige forklaringer fra de klarsynte gir et godt startgrunnlag.
Så statsråd for forskning og høyere utdanning, Ola Borten Mo, etabler et forskningsprosjekt med mål å finne det endelige svaret på hva som skjer etter døden. Sett i første omgang ned et utvalg bestående av religionenes mest fleksible hjerner og de fremste synske fra Norge og Sverige for å utarbeide konkrete mål og styring for prosjektet. Gruppen bør også danne en slags styringsgruppe, og etter behov delta i selve forskningen.
Om kronikkforfatteren:
Håkon Lutdal var karriéreoffiser med alle Hærens skoler, samt den britiske Staff College Camberley og sluttet i Forsvaret på oberstnivå. Fra 1989 til 1995 var han kommunaldirektør for Helse- og sosialsektoren i Drammen og begynte deretter som administrerende direktør i Statens kantiner, som var hans siste stilling. Tidlig på 80-tallet hadde han fire års permisjon fra Forsvaret som tilsatt idrettssjef/landslagssjef i Norges Friidrettsforbund. Han har skrevet selvbiografien Løpet gjennom livet (2021), som inneholder et helt kapitel kalt Åndeverdenen, samt oppslagsverket Med ordet i sin makt: 10 000 stående uttrykk, faste fraser, ord og vendinger.
Les også:
En annen kronikk av Håkon Lutdal: Offentlig instans for fjerning av ånder
1019 spørsmål om åndeverden besvart
Hvordan blir livet etter døden? Lena Ranehag svarer
