Nissen som fulgte med på lasset

På Bergen Museum stiller de ut et ørlite skjelett av et tobeint pattedyr som ser helt ut som et menneske i miniatyr. Med skjelettet fulgte et rødt filtstykke formet som et kremmerhus og en jernklump. Kan det ha vært en nisse?

Tekst og foto: Linda Lund og Kirsten Midling-Thorsen

At nissen har vært en del av norsk folketro og tradisjon i uminnelige tider, er det liten tvil om. Mange historier helt tilbake til nørron tid viser dette. Men bortsett fra spennende historier er det lite nytt. Stor ble derfor vår overraskelse og glede da vi oppdaget at Bergen Museum, ifølge deres nettsider, har et nisseskjelett i utstillingen.

Nisseskjelettet på Bergen Museum.

Vi tok kontakt med Gro Grimsø på Bergen Museum, som entusiastisk kunne fortelle at museet, foruten nissen, har mange spennende utstillinger og aktiviteter. Nisseskjelettet er bare én av mange spennende severdigheter, forteller Gro engasjert.

For noen år siden ble det funnet et bitte lite skjelett i en gravhaug på Vestlandet. Skjelettet viste seg å være uvanlig av flere årsaker. Ved seksjon for osteologi på Bergen Museum finnes skjeletter av alle norske virveldyr, og beinfragmentene av nissen ble derfor brakt dit for å finne ut hvilken art de tilhører.

– Det ble tidlig klart at beina er av et pattedyr, og på grunnlag av skallens og tennenes form kunne vi også fastslå at de tilhører et voksent individ i gruppen primater. Bekkenets utforming viser at vesenet gikk på to bein. Målinger av blant annet lårbeinets lengde tyder på at det var mellom 12 og 17 centimeter høyt, mens kraniets markerte øyenbrynsbue indikerer at det er en hann, forteller Gro.

Nisselue og beltespenne?

Noen lærstykker og tøybiter som fulgte med skjelettet er også undersøkt.

– Vi har identifisert skinn fra to ulike arter, husmus og spissmus. Noen av tøybitene er vevd av spunnet myrull. I mikroskop ble det observert små blå pigmentkorn på myrullfibrene. Et stort tekstilstykke viste seg å være rød filt formet som et kremmerhus, etter forsiktig vasking med et skånsomt vaskemiddel, sier Gro.

Nissen er utstilt på de naturhistoriske samlinger på Universitetsmuseet i Bergen hver desember. Foto: Bergen Museum

Jernklumpen, som var festet til beltet, ble røntgenfotografert og viste seg å inneholde noe som ligner veldig på en beltespenne. Frøene som også ble funnet sammen med nissen, er bestemt til bygg, valmue, sesam og fenikkel. Foruten frøene ble det funnet rester av nøtteskall og en liten bergkrystall.

– På tross av utallige litteratursøk og kontakter med andre faggrupper, spesielt innen anatomi, klarte vi ikke å finne beskrivelser av europeiske primater som lignet «vårt» skjelett. Nøkkelen til løsningen av gåten fikk vi først da en kollega viste oss bokverket Gnomes av Huygen og Poortvliet. Da ble det klart at vi trolig har funnet et nisseskjelett, sier Gro.

En snill skapning

Så finnes nisser? Ingen kan svare på det helt sikkert, men ifølge folketroen er og var nissen en snill liten skapning som passet på gården. Tidlige beskrivelser av den tradisjonelle nissen er at han er en liten mann, «ikke større enn et hestehode», med langt skjegg og kledd i grå klær, gjerne nikkers, og med kremmerhusformet lue i enten rødt eller blått.
Kjært barn har mange navn; både vette, tomte, tufte, tuftekall, småfolket, fjøsnisse, gnom og flere andre navn har vært og er enda i bruk.

Både gamle norske tradisjoner og ordtak er knyttet opp mot nissen. Vi kjenner alle til den gamle tradisjonen med å sette ut julegrøt til nissen. Ordtaket «nissen følger med på lasset» er et uttrykk som vi alle kjenner godt. Kanskje vi kjenner det så godt at vi ikke lenger reflekterer over hvor det kommer fra.

Med bonden i graven?

Det vi imidlertid vet er at nissen som ble funnet i graven, må ha blitt transportert til gravstedet på et eller annet vis. Men det ble ikke funnet noe spesielt sammen med nissebeina, kun klærne og rester av frø. Dette faktum gjør at man mener at nissen ikke er gravlagt, men at han ved en tilfeldighet fulgte med da hans husbond ble brakt til gravstedet.

Om denne nissen hadde «fulgt med på lasset» og derfor ble funnet i gravstedet, er ikke godt å vite. Kanskje den fulgte «sin» bonde med i graven, eller døde av alderdom og ble begravet sammen med bonden. Eller kanskje ingen oppdaget den?

Lever i over 400 år

Nisser verken er eller har vært et vanlig syn. Og hvorfor har ingen funnet et nisseskjelett før? Kanskje en av grunnene er at nisser blir veldig gamle – 400 år er ingen uvanlig alder for en nisse. Derfor har det kanskje ikke dødd like mange nisser som mennesker.

I litteraturen og i folkeeventyr blir voksne nisser beskrevet som cirka 15 centimeter høye. Hannen er iført rød filtlue, blå kofte, skinnbukser og belte med spenne. I en skinntaske, som alltid bæres i beltet, oppbevarer han sitt verktøy, en liten pose med mat og medisinske remedier.

En annen grunn til at det finnes så få observasjoner av nisser, både i levende og død tilstand, er at nisser ifølge folketroen lever i en dimensjon parallell til vår, og sjelden kan oppfattes av oss mennesker – med mindre de går ned til en lavere frekvens og manifesterer seg.

Kanskje ble den angivelige nissen på Bergen Museum utsatt for en ulykke med dødelig utfall mens den var manifestert i vår dimensjon? Det vil vi nok aldri få et svar på. Men uansett så er dette et spennende og morsomt tema, enten man tror på nisser eller ei.

Og selv om det skulle vise seg at nissen ikke finnes, så har vi jo alle møtt eksemplarer av «fjompenissen», så tradisjonen med nisser lever videre også i dag.

Kilde: Bergen Universitetsmuseum