Internett har ført til en kraftig oppblomstring av konspirasjonsteorier. Mange er bekymret. Noen mener det er farlig og bør forbys, andre mener at kritikk av makt og myndigheter kjennetegner et fritt samfunn. Ytringsfriheten er til for å gjøre maktpersoner ukomfortable. Det er et viktig sikkerhetsnett i enhver rettstat og demokratisk samfunn. Vi setter søkelyset på noen av internettets mørkeste avkroker og undersøker om konspirasjonsteorier fortjener å bli tatt på alvor.
Når noe ikke stemmer
Mange har under Coronakrisen fått en urolig følelse. Det er noe med den dramatiske nedstegningen av verden som ikke stemmer. Er dette viruset virkelig så farlig? Omtrent 900-1000 mennesker dør av vanlig sesonginfluensa i Norge hvert år. Foreløpig er dødstallene knyttet til Corona ikke i nærheten et slikt tall i Norge, og ingen ser ut til å dø av influensa i år. De som dør er stort sett i en aldersgruppe hvor døden ikke bør komme som noen overraskelse, og skulle dem under 80 år med normal helse bli syke, er sjansene for overlevelse store. Likevel snakkes det om at hele verden må vaksineres for et virus med en promilles sannsynlighet for dødelighet for relativt friske personer. (1)
De helsemessige konsekvensene i form av økt arbeidsledighet, sosial isolering, depresjon, alkoholmisbruk, barnemishandling og vold trenger man ikke være klarsynt for å se er langt større enn farene ved å bli smittet av Corona. Selv myndighetene i flere land er i ferd med å innse at kuren er blitt verre enn sykdommen.
Fra offisielt hold har vi knapt hørt ett eneste ord om forebygging, trening, sunt kosthold, vitaminer, sollys, å ferdes i naturen, gode sosiale relasjoner eller positiv livsinnstilling for å ta vare på helsen. Isteden går det på å vaske hender, holde avstand, sitte innendørs, se på TV, i flere land gå med munnbind og holde befolkningen paralysert i en tilstand av frykt. Gamle dør ensomme og alene på pleiehjem, fordi pårørende og nærmeste familie i lange tider ble nektet adgang av fare for å smitte de døende med Corona. Normale funksjoner som å besøke hverandre, gå på konserter, teater, kafeer, fotballkamper eller reiser er nærmest fraværende i en dehumanisering av samfunnet til det nesten ugjenkjennelige.
«Dersom det ikke har vært på TV, tror ikke folk det er sant.»
(Richard Nixon)
Økonomiske konsekvenser
Usikkerhet om en har en jobb å gå til, om lånene kan betjenes og om levestandarden kan opprettholdes, er blitt en betydelig stressfaktor for svært mange. Den økonomiske mannen med ljåen har allerede fått restauranter, selvstendige næringsdrivende, terapeuter og mange mindre og mellomstore bedrifter til å smekke igjen det økonomiske kistelokket. Så lenge Oljefondets pengebinge ikke har nådd lavvannsmerket og NAV fortsatt har penger på konto, har Norge sikret seg en luksuslugar på Titanic. Det hjelper likevel lite når verdensøkonomien for lengst har truffet isfjellet og en dramatisk finanskrise unngåelig kommer stadig nærmere.
Mange har begynt å spørre seg om de strenge tiltakene virkelig er nødvendig og om Coronakrisen kanskje handler om noe helt annet enn å ta vare på folkehelsen? Et slikt spørsmål er totalt fraværende i den offentlige debatten i media og blir kategorisk avvist som konspirasjonsteorier. For dem som fortsatt er tilhenger av ytringsfriheten, fortjener likevel denne merkelappen å bli undersøkt litt nærmere. Tiltak ute av proporsjoner i forhold til faren har fått mange til å lure på om det er noe i konspirasjonsteorier likevel? Men hva er egentlig konspirasjonsteorier?
Hersketeknikk
Konspirasjonsteorier er et begrep oppfunnet av CIA for å diskreditere og mistenkeliggjøre samfunnskritikk. Det er en måte å sykeliggjøre bestemte meninger som uttrykk for overdreven mistenkelighet og paranoia. Det er blitt en merkelapp på forklaringer på historiske, politiske og samfunnsmessige hendelser som avviker fra den offisielle versjonen.
Som kjent er det seierherren som skriver historien. De få gjenlevende indianerne i Amerika, eller samene i Norge, har en helt annen oppfatning av sin historie enn hva skolebøkene forteller. Videre har hestehandel og avtaler i maktens skjulte korridorer eksistert så lenge det har vært samfunnsstyre. Konspirasjoner er snarere en konstatering av det selvfølgelige og knyttet til maktens vesen. En slik merkelapp på kritikk av makten er en hersketeknikk for å ufarliggjøre hva som egentlig er kritisk analyse av makt.
I festtaler er det pressen og journalisters selvoppfatning å være forsvarere av demokratiet og geriljasoldater for Den fjerde statsmakt. Medias rolle har imidlertid alltid vært å beskrive keiserens nye klær. Det er aldri stemmen som roper ut den nakne sannhet. Denne kritiske funksjonen og kollisjonsputen mot diktatur og maktmisbruk finnes utenfor media fordi medias viktigste rolle er forsvare makten den er en del av. Ingen slår hånden av dem som gir en mat.
Mange tror at dersom noe kan karakteriseres som en konspirasjonsteori, er det per definisjon feil. Når det skal fungere som et argument, er det enda en hersketeknikk for å unngå å diskutere sak. Det er en logisk kortslutning og oppvisning i usaklighet. Innenfor reglene av retorikk, diskusjonskultur eller alminnelig folkeskikk er det minst like ille som å gi noen en ørefik når en går tom for argumenter.
«En konspirasjonsteori forsøker å forklare en politisk, sosial eller historisk hendelses bakenforliggende årsak som en hemmelig og ofte avledende sammensvergelse, iscenesatt av en hemmelig allianse mellom mektige personer (noen ganger omtalt som «en usett maktelite») og ikke som åpne aktiviteter eller som naturlige hendelser.»
(Wikipedia)
Religion den første konspirasjonen
En konspirasjon er når minst to personer legger planer for å oppnå fordeler, skade, styre eller kontrollere andre. En av de tidligste versjonene av dette går tilbake til den gang vi levde i stammer, klaner og gryende kongedømmer. For å beskytte mot rivaliserende stammer, røvere og innbyrdes konflikter trådte det fram en leder. En slik rolle kom ofte under press. Lederen trengte en høyere makt for å sikre sin autoritet, så han bad vennen sin bli prest. Slik oppstod religion. Det ble sagt at det var Guds egne ord og forklarte hvorfor lederen og presten skulle ha de største hyttene, få de vakreste kvinnene og bestemme over alle de andre. Noen gjennomskuet selvsagt bløffen og ble de første konspirasjonsteoretikerne. De er forholdsvis ukjente i historien da de raskt ble et hode kortere. Under et visst press fikk de fleste spontane omvendelser og ble svært religiøse.
Gjennom det meste av historien fungerte denne formen for ideologisk kontroll nokså knirkefritt. Inkvisisjonens skrekkabinetter og bålene av kjettere, hekser og andre bråkmakere gjorde at få gikk i utakt med samfunnsordenen. Det sikret en eksklusiv aristokratisk overklasse et liv i ekstrem rikdom, makt og overflod, mens resten av samfunnet var organisert som en saueflokk av maktesløse undersåtter og slaver. Denne modellen har vært uendret verden over og lever i beste velgående også i dag, bare i andre former.
Makten er uendret
Med utdanning, opplysningstid, vitenskap og et mer avansert samfunn har den ideologiske kontrollen blitt endret i takt med utviklingen. Kirkens politiske rolle ble faset ut og kontrollen over folks tankeliv ble erstattet av vitenskap, skolesystemet, underholdningsindustrien og massemedia. Kongene mistet politisk makt, men makteliten bestod. Noen ble finanskonger, ledere i multinasjonale selskaper, bankvesenet, medisinindustrien, militæret, det juridiske systemet eller politikere.
Folk flest er i dag like indoktrinert og hjernevasket som de alltid har vært. Metodene er bare mer raffinerte, vanskeligere å gjennomskue og like løgnaktige. Gud og religion var ikke noe de trodde på i middelalderen – det var en realitet.
Tilsvarende er vitenskapens verdensbilde ikke noe folk flest tror på. At vi kommer fra apene, verden oppstår fra fysisk materie og vi bor på en spinnende kule dekket av vann i et uendelig verdensrom med milliarder av galakser er en tilsvarende realitet. Det er mytologiske dogmer under en ferniss av kvasivitenskap det er tabu å stille spørsmål ved, og som kun de færreste våger å utfordre. Man havner ikke i gapestokken eller blir lagt i lenker i et fangehull ved å ha en annen oppfatning. Straffemetodene er mer subtile. Man risikerer å bli kalt konspirasjonsteoretiker, mister venner, slipper ikke til i media og sensureres på Facebook og YouTube. Skulle man ha en ansvarlig stilling og for eksempel mene at jorden er flat, mister man jobben. I verste fall blir man diagnostisert som et psykiatrisk tilfelle hvor elektrosjokk og riktig medisinering kurerer de fleste. (2)
«Man havner ikke i gapestokken eller blir lagt i lenker i et fangehull ved å ha en annen oppfatning. Straffemetodene er blitt mer subtile. Man risikerer å bli kalt konspirasjonsteoretiker, mister venner, slipper ikke til i media og sensureres på Facebook og YouTube.»
(Christian Paaske)
Kennedy-mordet et statskupp?
Da de fatale skuddene falt i Dallas og mordet på John F. Kennedy rystet verden ble mange kjent med konspirasjonsteorier for første gang. I sjokktilstanden godtok verden den rekordraske oppklaringen. En gal mann hadde vært på ferde og skutt den populære og folkekjære presidenten. Lee Harvey Oswald, for øvrig en tidligere CIA-agent, rakk ikke å si noe annet enn at han var syndebukken før han ble plaffet ned og drept samme dag på politistasjonen og sendt på direkten rett inn i stuene til tusenvis av sjokkerte TV-seere.
Myndighetene kom siden med en rapport om hendelsen og håpet at verden ville gå videre, saken lagt død og ingen ville mistenke at Kennedy-mordet var et statskupp. Målet var politisk og særlig å trappe opp Vietnamkrigen, hvilket Kennedy var motstander av. Det har også fanget noens oppmerksomhet at Kennedy i en berømt tale tok til orde for å avskaffe hemmelige samfunn og skjulte nettverk fordi de truet og undergravde et demokratisk samfunn. 3)
Meningene om hvem som skjøt er fortsatt delte. Noen mener det var sjåføren, andre at mafiaen stod bak og enkelte at han ikke døde i det hele tatt. Han ble bare fjernet fra den politiske scenen gjennom et fingert attentat. Etter litt kosmetisk plastiskkirurgi kom han siden tilbake som Jimmy Carter og ble president en gang til!
Slike fantasifulle forklaringer bidrar til å gi konspirasjonsteorier et litt frynsete rykte, men åpner også opp for muligheten at virkeligheten noen ganger overgår fantasien. Eller som forhenværende FBI sjef J. Edgar Hoover uttrykte det. «Individet er handikappet ved å komme ansikt til ansikt med en konspirasjon så monsteraktig at man kan ikke tro at det er sant.»
Månelandingene
Folk er likevel villige til å tro på det mest fantastiske bare det har vært på TV. Så når bildene i 1969 av de første astronautene flimret over verdens fjernsynsskjermer stod verden stille. Gatene var folketomme og det meste som kunne krype og gå stimlet rundt nærmeste TV-apparat. Verden ble aldri den samme. Vi entret i romalderen. «Et stort steg for menneskeheten», ble det sagt.
I en tid av store uroligheter blant afroamerikanere i USA som kjemper for sine borgrettigheter, voldsomme protester mot Vietnamkrigen og et voksende krav om folkelig makt, var månelandingene også en ideologisk maktdemonstrasjon. Det styrket tilliten og legitimiteten til maktapparatet med vitenskapens utenomjordiske suksess som et symbolsk uttrykk for dets intelligens og overlegenhet over folkelig makt. Med månelandingene vant USA romfartskappløpet. Sovjet havnet i skyggen og USA ble kronet til verdens ledende supermakt.
Bildet av jorden sett fra verdensrommet er vår tids fremste religiøse symbol. Det ga oss en ny identitet av hvor vi hører hjemme. Vi ser oss selv utenfra på en begrenset planet som menneskeheten deler. Å si at India har et forurensingsproblem, ble etter det som å si at det er et stort hull i din side av båten.
En seier med bismak
Denne vitenskapens triumf har holdt seg siden, men kritikere har begynt å stille vanskelige spørsmål. Hvorfor er det ingen stjerner på himmelen? Hvordan kan det amerikanske flagget blafre i vinden når det ikke er luft på månen? Hvorfor er det skygger hvor det ikke skal være, hvis solen var eneste lyskilde? Hvordan kan romdraktene eller filmen i fotoapparatene tåle de angivelig ekstreme temperaturene på 120° i solen og minus 130° i skyggen? Hvordan er det mulig å montere en bil og kjøre biltur på månen under slike forhold? Hvordan kan raketter bevege seg og navigere i et vakuum uten luftmotstand?
Spørsmålene står i kø, men den mest overraskende opplysningen kommer fra NASA som i senere tid ved flere anledninger, samt i en tale holdt av Obama, opplyser at det i dag ikke er mulig med bemannete romskip ut over «low level orbit», men forhåpentlig mulig innen de neste 10 årene. 4)
Det reiser uunngåelig spørsmålet – hva da med Apollo-reisene på 1960 og -70 tallet? Månen er jo betraktelig mye lenger enn «low level orbit»? NASA opplyser at de ikke lenger har teknologien for å reise til månen igjen. Den er ødelagt, pluss at alt som fantes av tegninger, originalt fotomateriale, negativer og dokumentasjon er forsvunnet fra NASAs arkiver!
Kognitiv dissonans
Denne formen for dobbeltkommunikasjon hvor NASA indirekte innrømmer at de aldri har vært på månen sender romfartsentusiaster inn i et psykologisk dilemma. Videre at alt Apollo-materialet har forsvunnet burde skape alvorlig tvil selv blant de mest vitenskapstroende. De kan jo ikke si at de har vært på månen, og samtidig si at de ikke har vært der.
Resultatet er rasjonalisering, fortrengning, benektelse eller bortforklaring med ubegrensete muligheter for absurde påstander. Fenomenet kalles kognitiv dissonans. Effekten er forvirring, fortvilelse, sinne, depresjon, lammelse og i verste fall mentalt sammenbrudd, spaltet personlighet og sinnssykdom. Innen indoktrinering og hjernevask er denne form for doble signaler kombinert med belønning og straff sentrale virkemidler brukt i politisk propaganda og til menneskelig omprogrammering. (5)
USA måtte vinne romfartskappløpet mot Sovjet under den kalde krigen. Det ble lettere å presse Stanley Kubrick til å lage noen overbevisende filmer enn å reise til månen. Det var sikrere og billigere, og med en formidabel fortjeneste tatt i betraktning at amerikanske skattebetalere fikk regningen på utgifter som aldri fant sted. (6)
Problemet med dette er nødvendigvis ikke logikken og den fysiske umuligheten av et slikt prosjekt, men konsekvensene. Det undergraver tilliten til myndighetene og vitenskapen og avslører dem som kriminelle. Dette er vår tids konge- og kirkemakt. Slike avsløringer er kjetteri på høyt plan og en sikker billett til å bli ekskludert fra fellesskapets virkelighetsoppfatning. Verden vil bedras. For de fleste er trygghet viktigere enn sannhet. De vil heller leve med løgner enn utryggheten av myndigheter de ikke kan stole på. Derfor er det lettere å lure folk enn å forklare dem at de er blitt lurt.
En medisinsk maktkamp
Dagens medisinske system har befestet sin posisjon gjennom en lang og systematisk kamp. Etter å ha fordrevet hekser, kloke koner, jordmødre, vismenn og andre av folkemedisinens legekunstnere, var Pasteurs teori om bakterier og smitte et viktig vendepunkt i den medisinske historien. Det var delte meninger. Andre av datidens medisinske eksperter som Antoine Béchamp mente at å styrke den generelle helsetilstanden gjennom kosthold, levevaner, mosjon og mer naturlige behandlingsmetoder hadde større betydning. Selv om Pasteur skal ha sagt på sitt dødsleie at «mikroben er ingenting, miljøet er alt», var det likevel hans syn som vant fram.
Det økte legenes status betraktelig. De ble hvitkledde våpendragere og tapre krigere mot truende sykdommer og farlige bakterier som rammet blindt og tilfeldig. Pasienten ble gjort til et uskyldig offer og en passiv tilskuer til sin egen helsemessige skjebne.
Legene påtok seg det fulle ansvaret og alt pasientene trengte gjøre var å ta imot medisinene. Etter penicillin og en tilsynelatende suksess med immunitet gjennom vaksiner befestet dette synet seg. (7) Det la grunnlaget for dagens medisin og motoren i verdens største pengemaskin, – farmasøytindustrien.
Denne posisjonen ble oppnådd og styrt av John D. Rockefeller og andre som finansierte store deler av legeutdanningen i USA og hvor resten av den vestlige verden snart fulgte etter. Andre behandlingsformer ble undertrykt og fjernet og legene ble salgsagenter for legemiddelindustrien. Resultatet er et medisinsk system som dreper flere enn det helbreder. Bare i Norge dør over 4000 hvert år av legetabber og skadevirkningene av medisiner.
Ivan Illich i den kjente sosiologiske studien påviste allerede på 1970-tallet at dagens medisinske system er en moderne epidemi. Flere ingredienser er til stede for å kvalifisere for å være en konspirasjon av hvordan samfunnets medisinske behandling er blitt lagt til rette for å tjene aksjonærene i medisinindustrien mer enn pasientene, tatt i betraktning at en helbredet pasient er en tapt kunde.
Corona
Corona med de enorme samfunnsmessige konsekvensene, er basert på den medisinske bakterie- og virusteorien. Flere leger og forskere stiller seg kritisk til denne oppfatningen og mener at frykten for virus er sterkt overdrevent og kun i mindre grad er sykdomsfremkallende. Bakterier og virus er tvert imot kroppens egen immunrespons overfor betennelser og sykdom.
Kroppens immunforsvar er nøkkelen både til å være mottakelig for sykdom og avgjørende for kroppens motstandskraft. Slike synspunkter fra leger som Andrew Kaufman, Rashid Buttar, Shiva Ayyadurai, og forskere som Judy Mikovits med solide faglige kunnskaper når ikke fram i media, men blir fjernet og sensurert på YouTube og Facebook. De når ikke gjennom sensuren av såkalte faktasjekkere på internett, men er tilgjengelige på andre usensurerte plattformer.
Så kanskje Corona handler om noe helt annet og hvor virusfrykten er et påskudd til å fjerne demokratiske rettigheter, redusere verdens befolkning, omstrukturere samfunnet og innføre den samfunnsordenen som makthaverne har snakket om i de siste 30 årene – New World Order? Er det lov i ytringsfrihetens navn å stille et slikt spørsmål?
Tenk selv
Konspirasjonsteorier – eller rettere – kritisk samfunnsanalyse, er et omfattende tema. Det er feil å putte alle i en sekk og karakterisere alle andre forklaringen enn de offisielle som ugyldige og falske. Det er for naivt å hevde at makthaverne per definisjon alltid forteller sannheten og dermed er immune overfor kritikk.
Hver slik teori må analyseres og studeres for seg. Ikke alle konspirasjonsteorier er nødvendigvis sanne. Det er et felt av mye desinformasjon og sabotasje og krever en god porsjon kritisk sans.
Så langt har dette kun skrapt en overflate. Kunnskap er makt, men makten til å definere kunnskap er større. Derfor vil man ikke finne sannheten i etablerte mediekanaler. Den eneste mulighet er å tenke selv og gjøre sin egne undersøkelser.
Red. anm.: Medium gjør oppmerksom på at denne artikkelen representerer skribentens personlige oppfatninger og er ikke Mediums redaksjonelle oppfatninger.
Noter:
1) Ifølge Dr. Anthony Fauci i en artikkel publisert i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet New England Journal of Medicine. har Covid-19 en dødelighet på 0,1 prosent. I Norge er det per 26. juni rapportert 249 Corona assosierte dødsfall. 8788 er registrerte smittede og 8131 er registrert friske. Den aller største gruppen av døde er personer over 75 år, og oftest med underliggende medisinske årsaker. Ifølge Folkehelseinstituttet er det ikke mulig å skille mellom dødeligheten av eller med Covid-19. Dødsfallene registreres derfor som Covid-19 assosierte. Det er med andre ord stor usikkerhet knyttet til disse dødstallene.
Videre er testing for Covid-19 også forbundet med stor usikkerhet. Ifølge Dr. Anthony Kaufman er SARS-CoV-2, som er navnet på denne type Coronavirus, ikke blitt isolert og observert som er det medisinske kriteriet for at viruset eksisterer. Testingen er analyser av genetiske mønster i DNA/RNA med 80 prosent feilmargin. Ifølge Dr. Rashid Buttar vil personer som har tatt influensavaksine i de fleste tilfeller derfor teste positivt.
2) Synnøve Fjellbakk Taftø er mulig et slikt tilfelle. En politisk fange i Norge som ble tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus som følge av å ha kritisert regjeringsmedlemmer og varslet om skjulte politiske beslutninger i kraft av hennes ansettelse i utenriksdepartementet. En egen støttegruppe finnes for å fremme hennes sak.
3) John F. Kennedys tale 27. april 1961 finnes på YouTube: «JFK Secret Societies Speech.» Den er også verdt å lytte til av hensyn til den dramatiske forskjellen i intellektuelt nivå slik presidenter snakket den gangen i forhold til i dag.
4) Tale holdt av President Obama ved Kennedy Space Center 15. april 2010. «Early in the next decade, a set of crewed flights will test and prove the systems required for exploration beyond low Earth orbit. »
5) Et eksempel på å sende doble signaler er demonstrasjonene i forbindelse med det medieskapte drapet på George Floyd. Dette var et skuespill hvor politimannen og offeret hadde vært sikkerhetsvakter på samme nattklubb i 17 år, og begge med tidligere skuespillererfaringer fra pornobransjen. Opptaket ble sendt i alle nyhetskanaler og plutselig skulle alle være opptatt av rasisme. Etter fire måneder i «lock-down» og 1-2 meters regler for sosial distansering, var det plutselig frislipp for tusenvis til å samles i gatene for å demonstrere. Denne suspensjon fra alle tiltakene burde svekke tilliten til myndighetene, men forsterker heller følelsen av forvirring og maktesløshet overfor den uangripelige overmakten.
Indoktrinering og hjernevask har lenge vært en spesialitet innen CIA hvor tusenvis av særlig barn blir kidnappet, torturert, kjønnsoperert i programmer som MK-Ultra og andre. Resultatet er lydige slaver som brukes i sexindustrien, i sport, underholdningsbransjen, politikken og innenfor etterretning til å utføre slike oppgaver som for eksempel Anders Behring Breivik deltok i 22. juli, eller Mark David Chapman som skjøt John Lennon.
Mange av dem kan også oppnå stor berømmelse, som Britney Spears, Madonna, Bill Clinton og andre på toppen av et svært stort isfjell og et kaninhull dypere enn de fleste.
6) Stanley Kubrick hadde et nært samarbeid med NASA. Selv om verdensrommet var blitt hyppig introdusert og promotert gjennom science fiction for å forhåndsprogrammere menneskeheten for romforskning, tok Kubrick i 1968 denne psykologiske forberedelsen et steg lenger med den for den tiden grensesprengende filmen «2001 Space Odyssey». Mange mener det var Kubrick som laget månefilmene og at det antakelig plaget ham resten av livet. The Shining (Ondskapens hotell) fra 1980 er utenom å være tidenes beste skrekkfilm samtidig en slags botsøvelse hvor Kubrick indirekte prøver å forklare hvilket press han var under. Filmen inneholder en rekke henvisninger både til månelandingene, Apollo-ferdene og romfart som er verdt å få med seg for Kubrick-entusiaster.
7) Vaksiner er et stort tema det kan bli viktig å oppdatere seg på i nær framtid. Vaksiner er antakelig en langt større velsignelse for medisinindustrien enn for menneskeheten. Mange fagfolk mener at sykdommene vaksiner har fått æren av å utrydde viste en naturlig tilbakegang før vaksiner og andre helsemessige faktorer spilte inn, som bedre hygiene, kosthold, levevilkår og liknende. Dokumentasjonen på de mest kjente vaksinenes effekt mener mange er mangelfull.
Videre er skadevirkningene av flere moderne vaksiner sterkt undervurdert med blant annet en dramatisk økning av autisme, som mange tilskriver vaksinering av barn. Det burde vekke bekymring at medisinindustrien i USA har full immunitet mot erstatningssøksmål knyttet til skadevirkninger av vaksiner og kan fraskrive seg ethvert ansvar overfor mulige bivirkninger.
Videre virker det nærmest absurd at Bill Gates med bakgrunn i dataverdenen og uten medisinsk bakgrunn nå inntar rollen som verdens fremste vaksineekspert. Han er den største økonomiske bidragsyteren til WHO, en organisasjon som fremmer og om nødvendig har fullmakter under en selvdefinert pandemi til å tvangsvaksinere hele verdens befolkning. Samtidig har Bill Gates store eierinteresser og andeler i vaksineindustrien. Bukken passer i dette tilfellet ikke bare havresekken, men hele åkeren. At en slik rolleblandingen overhodet kan passere kan gjøre mange til konspirasjonsteoretikere av mindre.
