Kan Bibelens hemmelige koder gi svaret på hvordan verden ble til?
Bibelen er vestlig sivilisasjons mest sentrale visdomsbok. Noen mener den har gått ut på dato, andre at den fortsatt er levende og aktuell også i moderne tid. Bibelen er ikke bare for kristne, men inneholder en universell kunnskap om livet, hvem vi er og grunnleggende verdier. Bli med på oppdagelsesferd på leting etter Bibelens skjulte skatter av visdom. Her er del 1 av 3 i Mediums artikkelserie om Bibelens hemmelige koder.
Alle har hørt om Bibelen, og de fleste i den vestlige verden har fått med seg de mest sentrale historiene. På hotellrom i USA, Storbritannia og Canada kan man fremdeles finne en bibel i nattbordskuffen på hoteller. Mange setter den så høyt at de plasserer den øverst i bokhyllen. Andre leser den fra perm til perm og lar dens innhold være fundamentet i deres religiøse tro.
Beatles synger om den i sangen «Rocky Raccoon» på The White Album: «Rocky Raccoon checked into his room, only to find Gideon’s Bible.» Dette er takket være stiftelsen Gideons International, som helt siden 1899 med amerikansk driftighet har oversatt Bibelen til de fleste språk og i tillegg delt den ut gratis. Bibelen brukes også i amerikanske rettssaler til å avlegge ed. I Norge kommer den i stadig nye reviderte utgaver for å være rettskrivningsmessig oppdatert og for å passe med de teologiske strømningene i tiden.
Etter at Gutenberg etablerte verdens første trykkeri, ble hans største kunde kirken. De bestilte et formidabelt antall bibler og holdt ham i arbeid resten av hans levetid. Slik spredde Bibelen seg rundt om til de tusen hjem. Selv den dag i dag har de fleste en bibel et eller annet sted. Det er enda verdens mest publiserte bok.
Kristendommens makt smuldrer
Inntil moderne læreplaner i nyere tid boret dynamitthull inn i kristendomsfaget og sprengte dets urokkelige status siden Olav den hellige, var kristendommen grunnfjellet i Grunnloven, samfunnet, skolen og i de fleste familier. Et av samfunnets høyeste og mest aktverdige yrker utenom lege var å bli misjonær. Kunne man ikke reise til Afrika og omvende svarte hedninger, kunne man i det minste bli lærer. Det satte sitt preg på skolehverdagen med morgenandakt, salmesang og engasjerte kristendomslærere med ambisjoner om å gjøre de fleste elevene til misjonærer siden de ikke klarte det selv.

Fra middelalderen og fram til Gudmund Hernes ble Kirke- og undervisningsminister i 1990 var kristendommen en realitet. Faget ble undervist fra innsiden. Kristendommen var ikke en tro blant flere alternativer, men en åpenbaring av sannhet og fakta. Bibelen ble betraktet som en historiebok skrevet av Gud.
Dette har endret seg. Etter hvert som samfunnet er blitt stadig mer multikulturelt og globalt, har kirken og kristendommen ikke lenger den monopolstillingen i kulturen den en gang hadde. Nå undervises kristendommen fra utsiden. Den studeres slik man betrakter dyr i zoologisk hage – sammen med andre religioner som buddhisme, hinduisme, islam, taoisme og andre.
Historiske røtter
Kristendommen har etterlatt seg et uutslettelig inntrykk og vært en dominerende innflytelse på det meste av vestlig sivilisasjons utvikling. Det ble særlig fart på sakene da kristne ikke lenger var en forfulgt og truet minoritet. Det skjedde i Romerrikets dager da de kristne kunne komme ut av katakombene og de underjordiske hulene de hadde gjemt seg i, og fram i dagslyset.
De kristne lykkes i å omvende den romerske keiseren Theodosius, og i år 380 gjorde han kristendommen til romersk statsreligion. Det tok over 600 år før budskapet nådde Norge. Vikingene – med Olav den hellige i spissen – ga nordmenn flest et tilbud som var vanskelig å avslå: omvendelse eller døden. Det ble fart på rekrutteringen på denne måten, og omtrent i år 1020 ble de norrøne gudene skiftet ut med kristendom. Gamle offersteder og religiøse samlingsplasser ble fjernet og kirker bygd isteden. Statusen som statsreligion holdt seg helt fram til 2012 da Stortinget endret Grunnloven og kristendommen opphørte å ha en slik eksklusiv status.
Røttene går likevel enda lenger tilbake og fortaper seg i gammel jødisk religion antakelig tusen år før vår tidsregning. Det kan også nøstes videre til egyptisk religion, som igjen har forbindelser til de gamle vedaene i India. Mye i kristendommen er en resirkulering av egyptisk religion. Alle de syv sakramentene kommer derfra.
Historien om Jesus er nok mer en vandrehistorie fra oldtiden med en dypere symbolsk betydning enn en faktisk historisk hendelse. Til forveksling ligner Jesus på den egyptiske guden Osiris. Tre vise menn fulgte stjernene og oppdaget ham da han ble født. Han ble omtalt som guden over alle guder. Han hadde disipler og spiste et siste måltid med dem innen han ble drept av sine fiender. Videre gjenoppstod også han etter sin død.
Hvor alle disse historiene kommer fra, er et lappeteppe med biter og deler fra mange kulturer og verdenshjørner. Framover i flere artikler skal vi se nærmere på de mest sentrale av dem. Historiene er ikke det viktigste, men den esoteriske kunnskapen gjemt i dem.
«Han talte kun til dem i lignelser, men til disiplene utla han alt i enerom»
– Markus 4:34
Symboler og bilder
Verdt å ta høyde for i omgang med Bibelen er at ikke alt er bokstavelig ment. Mye er skrevet i koder og symboler. Kunsten er å vite forskjellen. Jødene utvandret i sin tid fra Egypt, hvor Moses tok meg seg sitt folk ut på vandring i ørkenen. I 40 år varte denne ørkenvandringen inntil de oppdaget landet som fløt av melk og honning.
Det er ikke sikkert at det er historisk korrekt at jødene kom fra Egypt. Det kan like godt være en billedlig fortelling og henvisning til jødedommens egyptiske opphav. Dette området er ikke så stort at det skulle ta 40 år å oppdage Judea eller området som i dag utgjør Palestina og Israel. Og skulle det virkelig flyte av melk og honning, ville det jo være litt av et søl!
Når det er snakk om å se splinten i sin broders øye og ikke bjelken i sitt eget, må en nok regne med at det er billedlig. Den gammeltestamentlige oppfordringen om å gjengjelde øye for øye og tann for tann er antakelig bokstavelig ment. Utvilsomt oppfatter mange det slik.
I år 586 f.Kr. ble jødene tatt til fange og ført til Babylon av kong Nebukadnesar II etter at han hadde erobret, plyndret og ødelagt Jerusalem. I denne 50-årsperioden i det babylonske fangenskap ble store deler av Det gamle testamentet omskrevet i symboler og koder for at den esoteriske kunnskapen i Bibelen ikke skulle komme i hendene på fienden. For å forstå Bibelen er derfor tolkningen av disse symbolene vesentlig for at historiene skal kunne gi mening.
Kart over virkeligheten
Etter at kristendommen ble romersk statsreligion, ble Bibelen revidert flere ganger for å tilpasses et stadig mer ideologisk maktredskap. På kirkemøtet i Nikea i 325 e.Kr. ble for eksempel de fleste henvisningene til reinkarnasjon fjernet. Det ble nok for demokratisk at rollene i samfunnet gikk på omgang. Var man konge eller keiser i dette livet, var nok sannsynligheten stor for å havne med tresko i bakgatene i neste fødsel.
Med reinkarnasjonstanken forsvant den enkeltes ansvarlighet overfor sin egen åndelige utvikling. Den ble erstattet av den langt mer passive frelsestanken hvor Jesu blodsoffer betaler for menneskehetens synder og alle blir frelst uansett, vel å merke hvis de tror på kirken, kongen og makthavernes religion.
Her dukket det også opp ris bak speilet med svoveldampende trusler om å brenne i helvete og evig fortapelse. I denne prosessen av ideologisk tilpasning forsvant også egne bøker og evangelier ut av Bibelen, som for eksempel Enoks bok i Det gamle testamentet og Thomasevangeliet i Det nye testamentet, pluss en del andre som for de fleste er ukjente evangelier.
Det som er igjen av Bibelen, er et sammensurium det ikke er så lett å bli klok på. Fordi prosessen av åndelig utvikling er universell, er det mulig å tolke Bibelen i et slikt lys. Det finnes kun én virkelighet, og religioner er forsøk på å forholde seg til og beskrive denne virkeligheten med større eller mindre hell.

Religioner er kart over virkeligheten. Kartet bør stemme med virkeligheten og ikke omvendt. I et slikt lys skal vi fremover se nærmere på Bibelens dypere esoteriske kunnskap og se om vi i større grad kan få kartet til å stemme med terrenget.
Skapelsen
«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden» er den første setningen i Bibelen. Her ser nok mange for seg Gud som en stor person og en slags kosmisk håndverker. På den første mandagen skapte han jordkloden, og over jorden skapte han en vakker blå himmel opplyst av solen om dagen, og om natten ble det dempet belysning fra månen og milliarder av små lysende stjerner.
Denne setningen ligner på slik skapelsen uttrykkes i taoismen. «Tao eller Det ene deler seg i to, de to blir til de ti tusen ting.» I skapelsesmyter verden over finner vi en lignende tankegang av hvordan livet oppstår av polaritet. Det ene skiller seg i to, yin og yang, maskulint og feminint, Shiva og Shakti eller for kristendommens del i himmel og jord eller som ånd og materie.
Gud er det evige og uforanderlige før noe ble skapt. Og himmelen og jorden er Gud i forandring. Gud har to sider, en umanifestert og en manifestert. Gud som uforanderlig, og Gud som en foranderlig verden.
Ikke-dualisme
Flere moderne atomfysikere er i ferd med å komme til samme oppdagelse. Verden består av sammensetning av kjemiske grunnstoffer, molekyler, atomer, protoner, elektroner, pre-atomære partikler, energi og til slutt ingenting. Eller hva enkelte fysikere kaller ubegrenset potensialitet.
Alt i verden er i konstant bevegelse og eksisterer i tid og rom, samtidig med «noe» utenfor tid og rom og uten lokalitet. Fysikere har oppdaget disse to sidene ved eksistens, den manifesterte verden og den umanifesterte. Verden oppstår tilsynelatende ut av ingenting, ut av ubegrenset potensialitet og består i relasjonen mellom disse to aspektene av alt liv.

De færreste fysikere er klar til å ta spranget og konkludere med at de har oppdaget Gud, og at ubegrenset potensialitet og dette «noe» er hva religioner har kalt Gud til alle tider.
August Strindberg i skuespillet Et drömspel beskrev det slik:
«Alt kan skje, alt er mulig og sannsynlig.
Tid og rom eksisterer ikke.
På et ubetydelig virkelighetsgrunnlag spinner
fantasien nye former og vever nye mønstre»
Det kosmiske svømmebassenget
Fysikeren Nassim Haramein illustrerer dette ved å sammenligne Gud eller ubegrenset potensialitet med et svømmebasseng fylt med vann. Før noe ble skapt er det som om vannet i bassenget står helt stille. Det ser ut som tomrom eller ingenting. Vannet i bassenget er alt som er. Det er ingenting – verken tid eller rom – fordi overalt i dette bassenget er tiden den samme. Bassenget er overalt, så det er ingen avstander fordi det er uendelig. Det har ingen begynnelse eller slutt – det bare er.
Uendelighet kan ikke måles i avstand, for det finnes ingen avstand i uendelighet. Tid er ikke noe som bare fortsetter og fortsetter til evig tid som det feilaktig står i Bibelen. Evighet eksisterer ikke i tid, fordi hvis det gjorde, hva er så utenfor der igjen? Så Gud er tidløs og romløs? Gud bare er, har alltid vært og vil alltid være. Det er eksistens og ren væren.

Hvordan Gud har oppstått, er det ingen forklaring på. Men noe som er evig, kan ikke oppstå eller slutte. Her bryter menneskelig logikk sammen, og vi må nøye oss med å konstatere at eksistens finnes og er det eneste vi ikke kan benekte. Det går ikke an å konstatere at noe ikke eksisterer, fordi det er nødt til å være noe til å konstatere akkurat dette. Ikke-eksistens finnes ikke, på samme måte som verdensrommet ikke kan ha noen slutt.
Gud eller ren væren og eksistens er ikke-dualistisk. Det vil si at det finnes ingen adskilthet. Det er det ene uten det andre. Det finnes kun én virkelighet. Det finnes ikke noe utenfor virkeligheten. Gud er denne virkeligheten.
Dualisme
Inntil nå er ingenting skapt. Gud finnes kun som umanifestert ubegrenset potensialitet. Men så plutselig skjer det noe. En virvel oppstår i vannet. Et objekt har oppstått som kan oppleves. Virvelen oppstår, har en viss varighet for så å opphøre igjen. Den eksisterer i tid og rom.
For at bevegelse skal oppstå, må det være en spenning mellom to motsatte krefter. Dette er symbolsk uttrykt som himmel og jord. I elektrisitet er dette ladning mellom pluss og minus. I atomet som spenningen mellom de negativt ladede elektronene og den positivt ladede atomkjernen.
Mytologier verden over ser for seg at skapelsen oppstår ved en slik polaritet av motsatte krefter. Energi oppstår og videre utfoldelse av myriader av liv i uendelige livsformer og muligheter.
Alt som skjer på en dataskjerm, er den matematiske sammensetningen av to tall – nemlig 1 og 0. Dette er grunnlaget for millioner av dataprogrammer, dataspill, filmer, animasjoner, hjemmesider, internett og hele den gigantiske elektroniske virtuelle virkeligheten skapt av moderne elektronikk.
Slik kan en også forestille seg at verden er en lignende virtuell virkelighet, men hvor grafikken er så mye bedre at det oppleves som virkelighet, men bygd opp på de samme grunnleggende prinsippene av polaritet mellom to motsatt krefter. Følgelig oppstår en kompleks og omfattende verden matematisk designet og i kontinuerlig vekst, utvikling og ekspansjon.
Bevissthet
Dersom strømmen ble skrudd av på samtlige datamaskiner i verden, ville det ikke være noen dataverden eller internett. Det ville forsvinne. Tilsvarende vil det heller ikke være noen verden dersom bevisstheten til å oppleve den ikke fantes. Bevissthet oppstår ikke ut av materie slik vitenskapen vil ha oss til å tro. Det er omvendt, materie og den fysiske verden oppstår ut av bevissthet, fra ubegrenset potensialitet eller Gud.
Den skapte verden er dualistisk fordi den består av spenninger mellom motsetninger. Den oppleves også dualistisk fordi det ser ut som jeg er adskilt fra verden og som subjekt betrakter en ytre objektiv verden. Dette er en illusjon eller Maya. Det oppleves slik, men det er ikke slik verden er. Det er ingen motsetning mellom vannet og bassenget og virvlene. Det er begge deler vann. Det er bare én virkelighet med to sider, uforanderlig og en verden i forandring. Det er begge deler Gud.
Jeg er Gud
Dersom alt er Gud, betyr det at jeg også må være del av Gud. Men hvem er jeg? For å finne ut det anbefales brødtesten. Den består i å finne ut forskjellen på et brød og et menneske.
Et brød er et objekt. Det har utstrekning og en fysisk form og en tidsmessig holdbarhet. Det kan veies, måles og telles. Det eksisterer i tid og rom. Du kan eie et brød og gjøre hva du vil med det. Kaste, ødelegge, dele det i to, skjære det i skiver og spise det. Med et menneske er dette litt annerledes. Et menneske kan ikke deles i to og så bli to halve mennesker. Et menneske kan miste armer, ben og forstanden og fortsatt være et helt menneske. Et menneske kan ikke eies og må behandles med en annen respekt enn et brød. Et menneske kan holdes ansvarlig for sine handlinger. Det kan ikke et brød, ingen klandrer brødet om det ikke smaker godt, men klager til bakeren. Forskjellen på et brød og et menneske er at brødet er et objekt og mennesket et subjekt.
Men hvor er dette subjektet? Finnes det i hjernen, og i tilfelle hvor? Foreløpig har ingen vært i stand til å lokalisere dette subjektet av den enkle grunn at det ikke eksisterer i tid og rom. Det har ingen fysisk lokalitet. Det bare er. Subjektet er ren væren. Det er den helt selvfølgelige viten jeg har av at jeg finnes og er til. At jeg er et subjekt, er det som genuint gjør meg til et menneske og ikke et objekt, en maskin eller et brød.
Jeg er bevisst, og jeg er eksistens. Jeg kan ikke benekte min egen eksistens, og heller ikke at jeg er bevisst. Dette begynner å ligne mistenkelig på de samme egenskapene som Gud. Uten lokalitet, uten fysisk form i tid og rom, men bare væren. Jeg og Gud er det samme. Jeg er Gud.
Før stormannsgalskapen tar over, er jeg ikke den personen jeg tror jeg er. Kroppen, tankene, følelsene er objekter i samme nivå av virkelighet. Det er alt sammen ulike vibrasjoner i bevegelse. En tanke er også et fysisk objekt, slik et radioprogram er det. De fleste identifiserer seg med kroppen og personligheten, med et bestemt kjønn, alder, vaner, kunnskap, historie, sosiale relasjoner og et sted å bo. Men dette er ikke den jeg er. Jeg er bevissthet, væren, eksistens – jeg er Gud, eller som Jesus uttrykte det: «Jeg og Faderen er ett» (Joh. 10:30).

Bibelens hemmelige koder
1. Skapelsen
2. Gud skapte verden på 7 dager
3. Hva skjedde i Edens hage?
4. Kain og Abel
5. Moses og de 10 bud
6. Den symbolske betydningen av Jesu liv og død
7. Bibelens astrologiske koder
8. Ondskapens problem – Dyret i Johannes’ åpenbaring
Les også:
Hva er galt med å være åndelig? Spirituell – religiøs uten religion
Få innsikt i verdens hukommelse med Akasjakrøniken
Kunsten å skape et univers: Bidrag til en kosmologisk forståelse
Medium Digital
Vipps
Kortbetaling
Faktura- Fri tilgang til Medium +
- Tilgang til digitale magasiner
Medium Magasin
Vipps
Kortbetaling
Faktura- 6 utgaver i året
- Mediums årshoroshop inkludert
Medium Komplett
Vipps
Kortbetaling
Faktura- Fri tilgang til Medium +
- Tilgang til digitale magasiner
- 6 utgaver i året