Bhagavad Gitas visjon: Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den er en artikkelserie på 8 deler av vedanta-veileder David Storøy. Den viser hvordan essensen av Vedanta-metodikken blir utfoldet. Denne artikkelen er del 7.
Tekst: David Storøy
Vedaenes historie
Vedaene dannet den urgamle tradisjonen kalt for Sanatana Dharma (Den evige vei), som stammer fra hva vi nå kaller India. Den gangen for mellom 6−7000 år siden ble India kalt for Bharat, som betyr «lysets land» eller «menneskene som opprettholder rettferdighet». Mange forskere har drøftet dette punktet, men de fleste er enig i at Vedaene er i det minste 3500 år gammel, noe som gjør Vedanta til den eldste skriftlige undervisningen på planeten.
Hengivenhetskultur
Det er en del gjemte koder i den hengivenhetskulturen man ser i India. Når man virkelig dekoder ned slik subtil kunnskap, som også vedaene kommer fra gjennom hymner og poetiske mantrasanger i deres skrifter, er det gjemt en del gaver av kunnskap som fjerner ignoranse og hindringer som dekker over hva og hvem vi egentlig er.
«Ingenting renser mer enn selvkunnskap»
− Bhagavad Gita
Det er naturlig nok både positive og negative sider ved alle kulturer på ulike måter, men det er flere grunner til at mennesker fra Vesten tiltrekkes kulturen i India. Nettopp på grunn av disse gjemte kodene i kulturen (gjemt i symboler i språk, bygninger, skikkelser/ statuer m.m.) Til nytte for de som følger det naturlig.
Hengivenhetskodene som blir vist i indisk kultur hjelper oss til blant annet å elske alt og alle uansett form eller formløshet, og uansett om vi liker det eller ikke.
Å akseptere at verden er som den er, positivt og negativt er jo tøft å erkjenne. Vi ønsker en perfekt verden hvor bare det gode regjerer og det samme med oss mennesker. Men å se det uperfekte i det perfekte i verden (eller i oss som individer) og elske det vakre så vel som det stygge er også noe som er vanskelig å gjøre.
En vis person (jnani) sier: «Jeg erfarer selvet overalt.» Som det sies i Bhagavad Gita (kap. 6, vers 29): «Han oppfatter alle vesener i selvet og selvet i alle vesener. Og hvordan sier han at han erfarer selvet eller ren kjærlighet overalt? Ved å forstå at enhver kjærlighet overalt og enhver lykksalighet overalt tilhører selvet. Med denne kunnskapen, hvor enn han ser, ser han selvet, eller eksistens-bevissthet-lykksalighet-kjærlighet overalt.»
Bhagavad Gita kommer fra en kultur hvor alt er guddommelig. Alt er Gud. Å spørre en inder om han tror på Gud er som å spørre en europeer om han tror på oksygen. En holdning av hengivelse, takknemlighet og verdsettelse overfor skapelsens grensesprengende storslåtthet er en sentral del av Vedanta. Kjærlighet til det guddommelige kan uttrykkes på mange måter. Vedantas form for bhakti eller hengivelse er kjærlighet til kunnskap. Sannhet er Gud.
Gita sier at i enhetsvisjonen ser en hellighet og udelt hele i alt. Gud er i alt. I både som upersonlig skaper – intelligens og materiell årsak.
Å se guddommelighet overalt
«Det guddommelige som eksisterer i kjernen i vårt vesen er den samme guddommeligheten, som opplyser solen, månen og stjernene. Det finnes ikke et sted hvor vi, som grenseløs natur ikke eksisterer. Selvet er overalt»
– Isha Upanishad
I templer i India er det mye hengivenhetsarbeide eller tilbedelse i utallige templer. Det guddommelige gjennomtrenger alt naturlig i India på grunn av denne dedikasjonen og at man ser enheten eller fullstendigheten i alt. Slik arbeid har alt med hvordan vi er i forhold til hverandre og at alt er sammenkoblet: Det skapte og skapelse i seg selv med individet og det totale.
Hvordan uttrykker vi dette forholdet til det totale, fullstendighet eller enhetsvisjonen? I India har de en måte å uttrykke det på gjennom Puja- eller hengivent arbeide og tilbedelse. Det er ikke bare takknemlighet til objektene rundt oss og gaver vi mottar hver dag gjennom livet. Men også en slags renselse og økt selvfølelse her. Tilbedelse av symboler av selvet, som kan være i form av natur, Buddha-figur, Ganesh (elefantguddom), Jesus, lærer, foreldre eller hva det vil være, som man føler stor takknemlighet til.
Vi er forbundet til det guddommelige, som har en underforstått betydning om at vi ikke er separate individer, men vi er udelt hele og fullstendig essensmessig. I India bruker de utallige templer til slikt arbeid for å vekke denne guddommelige forbindelsen og essensen vi alle er en del av. Vi kan også bruke eget alter eller natur til slikt arbeide. Ritualer kan hjelpe til å rense oss og dedikere våre følelser og tanker til alt som er. Når en erfarer slike templer eller bare det å være i India så vekker det noe i oss av denne guddommelige forbindelsen og enheten. Man kan kjenne på bliss og det øker også selvfølelsen eller kjærligheten til seg selv og andre.
Vi vil være mer i harmoni med oss selv og i forhold til alt i verden, skapelsen og Det Totale Sinnet eller Gud. Det er en påminnelse om at vi lever i en intelligent orden og er evig takknemlig for det vi erfarer i livet uansett hva det er. Hellig arbeide i ritualer og seremonier, eller gjennom skrifter er med og påminner oss om hvem vi virkelig er og vi søker etter dette gjennom indre og ytre erfaringer i livet.
«Bhakti yoga er Karma yoga, en holdning av ren takknemlighet.»
Vi er kjærligheten som gjør kjærlighet mulig sies det i Narada Bhakti Sutraene eller Kjærlighetens Yoga, som det kalles på norsk. Kjærlighet, fullstendighet, lykksalighet, bevissthet, selv og eksistens er alle synonymer på ord vi egentlig er. Hengivenhet eller Bhakti er fruktene av denne fullstendige kunnskapen når den blir avslørt til oss når vi er klare til å se dette.
«Du kan ikke elske uten forståelse.»
Bhakti yoga – hengivenhets yoga
Vi trenger å forstå definisjonene av Det Totale Sinnet (Gud) gradvis og systematisk frem til vi kan se hele visjonen, hele eksistensens mandala. Måten jeg definerer Gud vil avgjøre min bhakti, min hengivenhet.
- I det første forståelsesnivå, vil min hengivenhet vies en personifisert guddom: en personlig Gud.
- I det andre forståelsesnivå, vil jeg tilbe Gud i alt, inkludert naturen.
- I det tredje og siste forståelsesnivå, ser jeg Gud som den formløse essensen av alt, både som manifestert og ikke-manifestert. Det siste nivået utelukker ikke de to forrige; de bare utfyller hverandre og utgjør et helhetlig bilde. Når vi vurderer Det Totale Sinnet som både form og formløs, kan vi gjerne tilbe Gud som en personifisert guddom, som totaliteten av naturen og som den formløse essensen av alt. Akkurat som kvantefysikk ikke erstatter Newtons fysikk, er begge forståelser gyldige i sine respektive nivå.
Disse tre definisjoner av Gud eller de tre stadier av forståelsen av Guds natur kan ytterligere brytes ned til fire hengivenhets faser.
- I den første fasen: Gud skaper verden.
- I den andre fasen: Gud er verden.
- I den tredje og høyeste forståelse ser vi at Gud viser seg som verden i sine mange former, men blir ikke dem. Akkurat som et spindelvev kommer fra edderkoppen, lages av edderkoppen, avhenger av edderkoppen, men er ikke selve edderkoppen.
Disse tre første stadier av Bhakti, eller hengivenhet i praksis, kalles dvaita bhakti; alle tre innebærer fri vilje og jiva, personen. Det er grunnen til at disse stadiene kalles dualistisk tilbedelse. Hensikten med disse tilbedelsesstadier eller bhakti, er at disse praksisene minsker subjektiviteten og nøytraliserer vasanaer (liker og misliker), så vel som de benekter handleren. De tar vare på det barnslige egoet. Disse tre stadier er byggesteiner for det fjerde nivå.
4. Det fjerde og siste nivå av hengivenhet kalt ikke-dualistisk advaita – jnanum bhakti, inntrer med det samme handleren er benektet, og baserer seg på kunnskap.
Å be bønner og bruke den frie viljen
For å utnytte vår frie vilje til å handle i størst mulig grad må vi inkludere bønner. Bønner er ment til å ordne ukjente variabler, som styrer hvorvidt vi skal lykkes i å oppnå et bestemt formål eller ikke. Hvordan kan bønner hjelpe? Resultater som vi har erfart er basert på valg vi har gjort med hensyn til handlinger. Hvilken rolle kan bønner spille i å påvirke utfallet i vår favør?
Mange ukjente faktorer spiller inn som påvirker resultater, som vi ikke har kontroll over. Bønner er en handling som bekrefter virkeligheten av vår hjelpeløshet og gjør oss i stand til å ta initiativ til å gjøre hva vi kan for å imøtegå denne hjelpeløsheten. Vedantalærer Swami Dayananda brukte å si at bønner er det fremste uttrykksmiddel av fri vilje.
Bønner kan bli sett på en handling som tillater oss å innlemme vår anerkjennelse av ordenen og dens tilstedeværelse i alle livets aspekter. Bønner er en av mange variabler, som påvirker utfall i verdenen.
Forskjellen mellom bønner og intensjoner/affirmasjoner
Forståelsen av bønner er veldig forskjellig fra intensjoner og affirmasjoner diskutert i New Age-kretser. Talsmenn av intensjoner og affirmasjoner hevder ofte at hva vi håper på gjennom vår intensjon vil vi motta. Det er sant at hva som skjer med oss skjer på grunn av hva vi har forårsaket til å skje i form a våre tidligere handlinger og intensjoner. Men de feiler å peke ut at våre nåværende intensjoner jobber sammen med tidligere intensjoner eller affirmasjoner, som ikke alltid brakte med seg utfall som vi ønsket oss. I tillegg må intensjoner og affirmasjoner bli støttet tilsvarende av handlinger for å produsere resultater.
Bønner er basert på en generell regel at ingen handling kan gå ubelønnet. Bønner er en handling, som leverer ekstra påvirkning i vår favør; den øker våre sjanser av suksess. Vi må bruke vår intelligens til å bestemme hva vi ønsker å oppnå i livet og utføre nødvendige handlinger og legge til en bønn. Bønner er en av variablene, som avgjør utfallet, men den er viktig fordi det er den eneste måten vi kan handle utfra vår hjelpesløshet og til slutt opphøre å være hjelpesløs.
Den spirituelle personen og bønner
Det er viktig å tilbakevise en myte om at med en gang vi har blitt spirituelle, vil vi slutte å be. Gita forteller om fire forskjellige personstyper som ber:
1) Den første har med de som ber når de er i nødsituasjon. De husker Gud i krisetider når noen er syke, har hatt en ulykke eller andre typer katastrofer. Med en gang nødsituasjonen er over glemmer de å be.
2) Den andre gruppen ber til Gud for å oppnå forskjellige mål i livene deres, som for eksempel få gode karakter i eksamen, å få en god jobb, passende ektefelle, forfremmelse, barn og så videre. I hvert stadium i livet har de behov for ting og de ber bønner til Gud for å oppnå disse forskjellige målene.
3) Det er ikke en vanlig gruppe mennesker, som ønsker å vite om Guds eller Det Totale Sinnets natur. Disse menneskene er ikke tilfredse med bare å be til et vesen, og be om forskjellige ting, som ikke bringer med seg varig tilfredshet. De ønsker å ha kjennskap til den sanne naturen av universets årsak siden der ligger løsningen for deres søken etter oppfyllelse.
4) Den sjeldne av alle hengivne er en jnani, en person som har identifisert det grunnleggende menneskelige problemet og har eksponert seg for undervisningen. De har gjort tilstrekkelig anstrengelse i forbindelse med personlig vekst, som har resultert i oppdagelse av den ultimate virkeligheten. Slike mennesker er virkelig velsignet med visjonen hvor de ikke ser seg selv, som isolerte eller separate individer, men ett med Det Totale Sinnet, universets årsak. Deres søken i livet har endt inn i den siste oppfyllelsen og de fortsetter å være en hengiven med tanke på Det Totale Sinnet, gjennom bønner. Det er ingen jakt av gransking inn i sannheten uten å se på årsakens natur, Det Totale Sinnet og forbinde seg med det i våre liv.
Det finnes en berømt bønn, som heter Gayatri mantra, som er sunget hver morgen av mange mennesker i India:
Om Bhur Bhuva Svah
Tat Savitur Varenyam
Bhargo Devasya Dhimahi
Dhiyo Yo Naha
Prachodayat
Og dette mantraet betyr:
«Om, årsaken av alt, Jorden, rommet inni mellom og verdener over. Det er den ene som er den mest tilbedende. Vi påkaller den strålende, allvitende Gud. Må Gud rette sinnene i riktig retning.»
Denne bønnen spør Gud om å opplyse intellektet av alle slik at de oppnå klarhet i å ta valg. En kan be for kraft, berømmelse, penger, jobb, hus og så videre. Vi kan tilpasse bønnen til å få mer klarhet og objektivitet ved å leve fullt ut på en effektiv og intelligent måte. Fra Gitas undervisning kan vi utvide omfanget av Gayatri-bønnen slik som følgende:
«Kan jeg få se tilstedeværelsen av denne orden, denne intelligensen i mitt liv, fortid og nåtid til tross for den tilsynelatende uorden.
Kan jeg få se ordenen som styrer den personlige bakgrunnen av mennesker, som jeg har interaksjon med, min ektefelle, foreldre, venner, kollegaer og så videre. Den psykologiske orden gjør dem til hvordan de er.
Kan jeg ha sinnsroen til å akseptere hva jeg ikke kan endre på, mot og vilje til å endre hva jeg kan endre på, og visdommen til å vite forskjellen mellom hva jeg kan endre på og hva jeg ikke kan endre på.»
Hver bønn er et uttrykk av vårt forhold til Det Totale Sinnet og er velbegrunnet. Det er et valg av en intelligent person, som ønsker å påkalle Det Totale Sinnets nåde til å oppnå ønskete mål i livet.
Istedenfor å prøve å fornekte følelser og kategorisere dem som uakseptabelt, er vi i stand til å be:
«Det Totale Sinnet, gi meg kapasiteten til å forstå at det er en grunn bak hver hendelse som utfoldes i mitt liv, alle uventete og uønskete situasjoner er inni en orden som ikke er separat fra deg.»
Denne ydmyke holdningen gir oss mot og sinnsro til å akseptere situasjoner som de utfoldes, og gi opp motstand til hva som er uunngåelig. Med denne holdningen er en person frigjort fra sorgfølelser.
Neste og siste del nummer 8 vil jeg gå innom emnet: Å være en vis person.
Bhagavad Gitas visjon og universets årsak:
Å se på verden og leve i harmoni med den
En artikkelserie i 8 deler av David Storøy.
- Bhagavad Gitas visjon og individets natur.
- Naturen av universets årsak.
- Å løse likningen – bevissthet, sannheten av både det individuelle og det totale sinnet.
- Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den.
- Personlig vekst og møte med verden som den er.
- Personlig vekst og følelsesmessig transformasjon.
- Hva kan vi lære av Indias hengivenhetskultur?
- Å være en vis person.
Om artikkelforfatteren:
David Storøy deler på sin hjemmeside Bevissthetsvitenskap.com og i boka Bevissthetsvitenskap: Selvgransking av virkelighetens natur (2020) sin store kjærlighet for vedisk kunnskap og livsvisdom. Han er også veileder i Vedanta på frivillig basis i Bergen.
