Hva kan storslåtte ruiner og fortidsminner fortelle? Tegn i tiden – eller fra fortiden?

Tekst og foto: Birger Heiberg

Den store gjengangeren i mange byggverk er kristendommen, og i særdeleshet er de gotiske byggverkene (1100–1550) verdt å merke seg, alt fra kirker og katedraler til klostre.

Mange bygg som tidsmessig blir plassert i middelalderen, har egentlig en tidligere opprinnelse. Dette er fordi man mange ganger tok tak i et allerede eksisterende byggverk og enten rev det eller bygget det om.

Det er også verdt å legge merke til at den gotiske perioden begynte rundt år 1100, altså bare 50 år etter det som regnes som slutten på vikingtiden her i Norge. Dette var en tid hvor vi her på berget bodde i langhus av torv, kledde oss i skinnklær og i grunnen var ganske så ukultiverte både i form og stil. Det samme gjaldt i og for seg for resten av Europa; folk flest hadde ikke kunnskapen eller ferdighetene til å reise store katedraler. Det var det åpenbart noen andre som hadde, og merkene etter dem er mange, hvis vi bare ser etter.

Kristendommen, før reformasjonen

Perioden vi befinner oss i, er før reformasjonen, altså før Luthers teser og det som ble protestantismen. Vi snakker om pavekirkens kristendom. Pavekirken har alltid utmerket seg ved å være uanstendig rik, mens de som fulgte troen levde i fattigdom, den gang som nå.

Og det var denne kirken som reiste mange av de store byggverkene. Kristendommen forbinder vi først og fremst med Jesus, frelse, Jesu mor Maria, disipler, nattverd og helbredelse. Altså i grunnen ganske så fromme ting, med et kjærlighetsbudskap i bunnen.

Symbolene tror vi er Jesus på korset, krybben, Maria, korn (såkorn er ofte referert til i Det nye testamente) og avbildninger av mennesker med bøyd hode i ydmyk tilbedelse av sin frelser. Det er derfor til å undres over at disse symbolene er i fåtall når vi beskuer de gamle ruinene, og i og for seg også de av kirkene som står den dag i dag.

Det vi derimot finner mye av, er underlige dyre- og menneskeskikkelser, gjerne med reptilsk utseende. Vi finner stadig vekk rosen, altså blomsten, i form av mosaikk, fresker eller hugget i sten. Vi finner også liljen, tempelridderkorset, oksen og slangen, og ikke minst solkorset. Det pussige med alle disse symbolene er at de ikke hører hjemme i den kristendommen vi kjenner. Ikke hører vi om dem i predikener under gudstjenesten, ikke står det mye om dem i Bibelen, og ikke finnes disse tingene på folkemunne heller.

Soldyrkelsen

Så hvor finner vi disse symbolene originalt? Sporene går tilbake til Egypt, deretter til Babylon for så å ende i Sumer, en sivilisasjon og historisk region i det sørlige Mesopotamia, dagens Irak. Felles for alle disse rikene var soldyrkelsen, eller som på engelsk: the Sun – God religion. Rosen, liljen, solen, oksen og slangen hører hjemme i kulturer langt eldre enn kristendommen, så man kan undres over hvorfor så mange av de gotiske, og altså katolske, katedralene nærmest renner over av denne symbolikken.

Det er nesten så en må spørre seg: Er kristendommen egentlig Sumers gamle religion i forkledning? Mye tyder på det, for treenigheten er ikke forbeholdt kristendommen, ei heller den hellige mor, og ikke skikkelsen Jesus heller. Og rosen skal vi ikke lenger enn til Arbeiderpartiet for å finne igjen, men også, og kanskje i særdeleshet, til hemmelige brorskap.  

Som en liten kuriositet: Neste gang du går i en gammel, særlig katolsk kirke, så ta en titt opp i taket eller på glassmaleriene. Sjansen er stor for at du finner den astrologiske dyrekretsen avbildet. Kirken slik vi kjenner den, avviser fullstendig astrologien, så hvorfor er da dyrekretsen avbildet så ofte? Kanskje er det som sørlandspresten uttrykte det da han måtte si noe om at Jesus gjorde vann til vin: Mi vett om det altså, men mi ligår det ikkje!

Kongesønnen Menes

Vi skal ikke belyse dette temaet inngående. Det er ikke nødvendig for å få en forståelse for symbolikken i gamle katolske bygg, så vi skal bare peke på sentrale «skikkelser». De som ønsker å lese seg opp på temaet, har et hav å ta av både på biblioteket og på Internett.

Ordet «gud» stammer fra det gamle Sumer. Det er mange henvisninger til en kongesønn som het Menes (navnet skrives litt ulikt alt etter hvor i området man finner skriftlige nedtegnelser). På indiske leirtavler ser vi at han omtaler seg selv som «Gut» eller «Got», et begrep som senere ble benyttet av goterne. Vi ser her at gotisk er det samme som gudelig. Så gotisk arkitektur er rett og slett intet annet enn arkitektur til ære for Gud.

I første rekke var det tempelridderne, et litt betent navn i disse dager, men de var ikke desto mindre virkelige, som bygde de gotiske katedralene og fylte dem med symbolikk fra det gamle Sumer og Babylon. Hva man enn mener å tro om tempelridderne, så var de et hemmelig brorskap, og mye tyder på at de har røtter helt tilbake til førkristen tid. En annen ting med disse byggverkene er at de selvsagt er plassert på hedenske hellige steder.

Babylons far

Nimrod er kjent for å være Babylons far, eller grunnlegger. Her regjerte han sammen med dronning Semiramis (i indisk legende finner vi for øvrig omtrent det samme navnet: Sami-Rama-isi). Babylonsk religion dyrket Nimrod som fader gud, symbolisert som en fisk, Semiramis som jomfrumoren, symbolisert som en due, og Tammuz eller Ninus som den jomfrufødte sønn.

Ringer det noen bjeller her? Merk at vi snakker om en tid cirka 2000 år før vår tidsregning begynte. Kong Sargon av Sumer, far til tidligere nevnte Menes, var kjent for å dyrke solen. Han er da også omtalt som sønn av solen eller sønn av gud. Den sumeriske religionen var soldyrkelse, som senere ble til den babylonske religionen, hvor treenigheten oppstod. Både Babylon og senere Egypt falt som kjent, og neste stoppested var Rom.

Kamuflert som kristendom

Her gjenoppstod soldyrkelsen, men nå kamuflert som «kristendom», men de samme tingene gjentar seg: fader, sønn og den hellige ånd, symbolisert som en due, samme symbol som dronning Semiramis. Grunnleggeren av Rom sies å være Romulus. Han var sønn av guden Mars, som i det gamle Sumer het Marduk, så linken er åpenbar. Dog finnes en annen legende om Rom som sier at riket oppstod i kjølvannet av Trojas undergang. Trojas kongefamilie sies å ha blitt de senere merovingerne, en slekt som til dags dato har et godt grep om verden i form av mange konger, ikke minst det britiske kongehus.

Det pussige er at Trojas krigshelt Aeneas sies å være sønn av Afrodite, et annet navn for dronning Semiramis. Uansett, linjene går tilbake til Babylon og Sumer, uansett hvor vi vender oss. Babylons treenighet oppstod i ny drakt i det 4. århundre, med meget god hjelp av sankt Augustin (354–430).

Opprinnelsen til kristendommen

Kildene til Det gamle testamente er for øvrig Sumers steintavler i en redigert form. Dette er viktig å ha i hodet når vi skal forstå opprinnelsen til kristendommen, nemlig soldyrkelsen i Sumer. Mye av Sumers historie, og senere Babylons, finner vi igjen i Bibelen, herunder de mye omtalte Anunnaki (de-som-fra-himmelen-kom), og ikke minst begreper som «sønner av gud» som paret seg med «menneskers døtre».

Anunnaki er også av mange regnet som å være de gudene, eller «gud», som Det gamle testamente omtaler, og det er ikke akkurat noen snill kjærlighetshistorie. Les Z. Sitchin for utfyllende informasjon. Anunnaki er for øvrig også antatt å ha et reptilsk opphav.

Symboler

Liljen (fleur-de-lis): Denne symboliserer Babylons treenighet og er mye brukt av merovingerslekten. I dag er det også et symbol for speiderbevegelsen.

Rosen: Særlig Rosenkreuzerne (Rosenkorsordenen) er kjent for å bruke rosen som sitt symbol. Rosenkreuzerne ble kjent i Tyskland i det 17. århundre gjennom tre anonyme skrifter, og har hatt stor betydning for europeisk esoterisme. Flere moderne mystiske organisasjoner hevder å være videreføringer av den. Dette er som alle slike forbund et hemmelig brorskap, som besitter hemmelig og skjult informasjon. Informasjonen er gammel, og alle slike «forbund» forholder seg til sivilisasjonens opphav på en helt annen måte enn oss andre, fordi de er informert om at Sumer og soldyrkelsen er opprinnelsen, for å si det meget enkelt og unyansert.

Reptil: Slangen i paradiset kjenner de fleste av oss, så her er det en klar link. Men Aleksander den store var også titulert som «the serpent son», og byen Alexandria i Egypt var kjent som «the city of the serpent son». For øvrig finner vi igjen det reptilske over hele regionen, og det strekker seg helt til både India og Kina, hvor drager og slanger er en meget viktig del av både legender og kultur. Reptiler er noen kaldblodige skapninger, og symbolikken i dette må skrive seg fra det samme. Derfor er det pussig at dette temaet er såpass gjennomgående i gammel kristen tradisjon og arkitektur. Anunnaki er også forbundet med det reptilske. Og hvor mange riddere har ikke i legendene slåss med drager?

Duen: Symbol for både dronning Semiramis og senere den hellige ånd. Semiramis som jomfrumor har selvsagt sin kristne versjon i jomfru Maria. Så når vi ser henne avbildet, er det i denne sammenheng nærliggende å tenke Sumers og Babylons Semiramis, og ikke noen Maria, Jesu mor. 

Kongeslekt og religionsutøvelse

Denne artikkelen er ikke ment å skulle diskreditere noens tro eller overbevisning. Det er heller ikke slik at all symbolikk nødvendigvis beviselig peker i én og samme retning. Det går an å argumentere for at kristendommen jo «bare» har gjort gamle symboler om til sine, men det er et uomtvistelig faktum at Sumers og Babylons religioner har meget klare likhetstrekk med kristendommen.

Det er også etter hvert kommet mye litteratur om emnet, ikke minst i forhold til hvordan kongeslekter har herjet og regjert både i nyere og gammel tid, og at disse hadde et meget klart ord med i laget når det kom til religionsutøvelse og hvordan bygninger skulle se ut. Det er også mye som tyder på at våre kongelige har nære slektsbånd til andre fremstående personer som statsoverhoder og oligarker, og at disse slektene kan spores langt tilbake i tid. Det var også slik at mange kongelige i vår fortid spilte rollen som både konge og prest.

Hemmelige forbund

Dronningen av England er regnet som en av verdens rikeste kvinner, samtidig som mange i hennes kongerike er fattige. Vatikanet er en av verdens rikeste stater, og Vatikanbanken har sine tentakler langt inn i verdensøkonomien, stikk i strid med det budskapet de prediker for sine mange fattige trosfeller.

Hemmelige forbund er som sagt hemmelige, og det er sikkert mye vi ikke vet, men noe pipler til overflaten, og mange har drevet intense undersøkelser for å finne ut av hva som er hva. Alt peker i retning av at de fleste hemmelige brorskap er sterkt knyttet sammen, og at opprinnelsen er like gammel som sivilisasjonen selv. Denne skribenten oppfordrer den lærelystne og frisinnede til selv å undersøke påstandene som fremkommer i denne artikkelen. Som før nevnt finner du lite informasjon i dagspressen – man må lete den frem, men den er ikke vanskelig å finne.

Bilderbergerne

I dagens situasjon er det verdt å merke seg Bilderberg-møtene, et privat internasjonalt forum som ble etablert i 1954 på initiativ fra blant andre prins Bernhard av Nederland, Józef Retinger og Paul van Zeeland. Prins Bernhard hadde før krigen vært medlem av det tyske nazipartiet NSDAP – et medlemskap han senere benektet. Møtene arrangeres hvert år under strenge sikkerhetstiltak. Noen deltakere er gjengangere, mens andre inviteres fra år til år. Møtene følger Chatham House-regelen, som innebærer at deltakerne fritt kan bruke informasjonen som deles, men ikke oppgi hvem som har sagt hva.

Listen over deltakere blir offentliggjort. Blant dem finner vi kongelige, regjeringssjefer, næringslivsledere, akademikere og representanter fra mediene, også fra Norge. Innholdet i samtalene blir derimot ikke offentlig referert, og utenforstående vet derfor ikke hva som blir sagt på møtene.

Dagbladet refererer til dette som at de må da ha en arena hvor de kan snakke uformelt. Hmmm. Nei, det skal de ikke, vi vil vite hva som foregår. De er satt til å tjene sitt folk, kanskje ikke til å underminere dem i hemmelighet. Denne gruppen nevnes spesielt fordi mange av de som deltar, også har klare slektsledd langt bakover i tid, skal vi tro de opplysningene som er å finne på nett.

Men for all del, gutteklubben Grei må få gjøre som de vil, det er bare det at mange av dem ikke er på slike møter på egne vegne, men i kraft av sin folkevalgte rolle. Da har vi rett til å vite.

Redaksjonens merknad: Artikkelen bygger på forfatterens egne tolkninger av historiske kilder og alternative teorier om religion og symbolikk. Flere av disse teoriene er omdiskuterte og har ikke støtte i etablert historieforskning. Siste del om Bilderberg-gruppen er faktasjekket og korrigert noe siden artikkelen ble publisert for første gang i Medium utgave 1-2013.

Les også:

Storbritannias moderne druider

Retreat i Surrey: Ut av denne verden

Norrøn tro under kristent blikk – myter, frykt og folketro

Har kristendom noe å lære av andre religioner?

Kan Bibelens hemmelige koder gi svaret på hvordan verden ble til?

Tartaria – sivilisasjonen som forsvant?