Skip to main content

De syv daler på sjelens reise

Et høydepunkt blant skrifter innen mystisk refleksjon er «De syv daler» av Bahá’u’lláh, grunnleggeren av bahá’í-troen. Verket er en poetisk beskrivelse av menneskesjelens åndelige utvikling gjennom syv stadier på veien mot Gud.

En poetisk beskrivelse av menneskesjelens åndelige utvikling

Bahá’í er den yngste av de ni verdensreligionene, og ble offisielt opprettet i Iran 23. mai 1844. I dag har bahá’í-religionen spredd seg til 235 land og områder i verden, og har til sammen rundt seks millioner medlemmer.

Et grunnleggende prinsipp i bahá’í er enhet på alle plan – både i forhold til menneskehetens enhet og menneskenes enhet med Gud. Bahá’iene ser de store verdensreligionene som en kontinuerlig prosess som er utviklet gjennom en serie guddommelige budbringere og gudsmanifestasjoner. Blant dem inkluderer de både Abraham, Moses, Buddha, Jesus, Muhammed, Zoraster, Bahá’u’lláh og flere andre. I bahá’í regnes alle skrifter fra gudsmanifestasjonene som hellige og viktige for menneskehetens utvikling.

Guds profet for vår tid

Bahá’u’lláh er grunnleggeren av bahá’í-troen. Han er anerkjent av millioner av mennesker over hele verden som en «Guds profet for vår tid». Bahá’í-troen er grunnlagt på hans lære.

De syv daler fra rundt 1860 er et av Bahá’u’lláhs mystiske verk, skrevet i Bagdad kort tid etter et opphold hos sufiene i fjellene. Den persiske regjeringen hadde forvist ham til det osmanske riket (nåværende Irak) fordi han var tilhenger av bábí-bevegelsen, som senere ble bahá’í-troen. I Kurdistan ble han viden kjent som en mystiker med uvanlig visdom og innsikt.

Teksten er formet som et poetisk brev til en kurdisk dommer som ønsket svar på ulike temaer i bahá’í-læren og dens forhold til islamsk tradisjon. Brevet redegjør for veien til dypere erkjennelse og guddommelig forening, og er helt i tråd med sufienes terminologi. Sufisme er en mystisk tradisjon innen islam. Sufiene tror på åndelig utvikling for å nærme seg Gud og oppnå guddommelig nærvær i dette livet, ikke bare etter døden. De er mer opptatt av selve veien til Gud enn slavisk å følge lover og regler.

Begrepet «syv daler» er inspirert av sufi-poeten Farid ud-Din Attars hovedverk «Fuglenes forsamling», en fabel om menneskesjelens reise mot den himmelske verden. I «De syv daler» refereres det både til vers fra sufismens klassiske tekster og Koranen.

En tilstand av ydmykhet

I introduksjonen til «De syv daler» sier Bahá’u’lláh: «Antall stadier som til sammen utgjør den veifarendes reise fra støvets bolig til det himmelske hjemland, sies å være syv. Noen har kalt disse Syv Daler, og andre Syv Byer.»

Brevet henviser til at menneskets sjel går gjennom syv daler, som er syv stadier i sjelens utvikling. En dal er en tilstand av ydmykhet. Dalene ligger lavt i terrenget, så sjelen som befinner seg i hver av dalene, tar imot det som kommer fra fjellene og himmelen.

– Guds ord er som et osean med utallige juveler. Vi som er her, er dykkere. Hver og en av oss dykker etter juveler. Hvis jeg sier at det jeg sier, er sant, og at det du sier, er usant, da utelukker jeg din juvel. Verden preges av dette – alle finner sine egne juveler. Vi må ha respekt for andres juveler. Man må ikke ha holdningen om at «slik er det», sier Keyhan Ighanian, som har holdt kurs om de syv daler og er grunnlegger av metoden IndreRo. (Les gjerne en artikkel om denne metoden her: Slik tar du valg som skaper indre ro.)

De syv daler handler om å bli kjent med de dimensjoner som er ukjente for oss, sier han.

De syv daler handler om å bli kjent med de dimensjoner som er ukjente for oss, sier Keyhan Ighanian. Han har holdt kurs om de syv daler og er grunnlegger av terapimetoden IndreRo.

De søkendes dal

Den første av de syv daler er de søkendes dal – det første steget en ekte søker må ta for å begynne sjelens reise mot guddommelig nærhet og forening.

Hesten som vil føre den søkende gjennom de søkendes dal er tålmodighet: «Uten tålmodighet vil ikke den veifarende på denne reisen nå frem noe sted eller til noe mål.» Tålmodighet handler om å holde ut og nyte livets prosesser. En gartner må for eksempel la blomstene få vokse i sitt eget tempo. Alle våre kvaliteter trenger på samme måte tid til å vokse og bli bedre.

– Det handler om å tillate deg selv og andre å være forvirret, sint, lei og glad. Alt er en prosess. La det skje, gi slipp. Det er viktig å ha et mål, søke å holde ut venting og tåle smerter. Dette er en utrolig utfordring for mange mennesker, for vi er vant til å regissere og kontrollere virkeligheten, sier Keyhan.

Bahá’u’lláh skriver at en søkende sjel må rense hjertet sitt, kilden for guddommelige skatter. Man oppfordres til å vende seg bort fra all etterligning og ikke følge i fotsporene til sine forfedre. Entusiasme og begeistring er viktige egenskaper for å kunne reise gjennom de søkendes dal for å søke overalt etter Gud.

«Den som søker noe med nidkjær iver, skal finne det.»
– Bahá’u’lláh, bahá’í-troens grunnlegger

Kjærlighetens dal

Den andre dalen er kjærlighetens dal, hvor den søkendes sjel finner flammen og smelter i kjærlighetens ild. Søkerens hjerte er berørt og forelsket i Gud: «Når kjærlighetens ild flammer, brenner fornuftens grøde til aske.» Fornuftens grøde henviser til samfunnets og foreldres ødeleggende fornuftstenkning og materialisme, som bidrar til at barn og unge går bort ifra seg selv og får svekket selvbilde.

– Hjertets tilstand er så sterk at det brenner bort alle programmene og rusket fra barndommen. Kjærlighetens dal handler om å brenne slørene vi har foran oss som gjør at vi ikke finner sannheten og ser. Jeg kan aldri komme videre til trinn to før jeg ofrer det jeg fikk i trinn én. Livet er en reise. Hele tiden skal den revitaliseres ved å brenne det gamle og tilføre noe nytt, sier Keyhan.

Hesten som fører sjelen gjennom kjærlighetens dal, er smerte: «Dersom det ikke er noen smerte, vil reisen aldri ta slutt.» Det kan være smertefullt å brenne ned lagene som hindrer oss i å komme videre. Livet er også smertefullt uten kjærlighet.

– Kjenn og ta imot smerten. Smerte er et tegn på vekst. Smerte er en budbringer – den forteller hva som skjer. Tar du imot smerten, begynner du å forstå hva livet handler om, sier Keyhan.

Videre skriver Bahá’u’lláh:
«Før du brenner med kjærlighetens ild, skal du aldri forenes med lengselens elsker. En elsker frykter intet, og ingen skade skal vederfares ham.»

I kjærlighetens dal er søkeren så lidenskapelig lengtende etter sin elskede at han er rede til å løsrive seg fra absolutt alt, også seg selv. Da brenner han ned alt som hindrer ham i å nå målet. Når han smelter i kjærlighetens ild, går han inn i et stadium av uselvisk hengivenhet.

«Holder du deg selv bare som en skrøpelig skikkelse når hele universet er foldet sammen inne i deg?»
– Ali Khan, leder av sufibevegelsen, healer og musiker

Kunnskapens dal

Kunnskapen det refereres til i denne tredje dalen er kunnskapen om Gud og er ikke basert på innlæring. Det blir forklart at stolthet over sin egen kunnskap og sine egne prestasjoner ofte forhindrer sann innsikt, som er kunnskapen om Gud.

Når søkeren er i denne dalen, begynner hun å forstå mysteriene i Guds åpenbaring og finner visdom i alle ting. Selv når hun møter vanskeligheter og opplever smerte, oppfatter hun dette som tegn på Guds nåde og velsignelse.

Kunnskapens dal kalles den siste begrensede dalen. Her blir den reisende bevisst på den guddommelige visdom i alle ting. Han eller hun ser enden i begynnelsen og begynnelsen i enden. Historien om et elskende par, Majnun og Layli, beskriver dette. Majnun fortviler når han skilles fra sin elskede og vil ikke leve lenger. Sent en kveld forlater han hjemmet sitt og drar til markedet. Da blir han forfulgt av nattevakter på grunn av et portforbud i Persia på den tiden. Han springer til en høy hagemur og kaster seg over den. Når han lander på den andre siden, finner han sin elskede Layli i hagen, letende etter en ring. Majnun innser at hans fiender førte ham til hans elskede, så han velsigner dem.

– Å se enden i begynnelsen handler om å se godheten og kjærligheten i smerten. Bak smerten og vreden ligger kjærligheten og omsorgen. Dette er den skjulte visdommen. Hvordan du tar smerten og vreden, er det som teller.

– Veien til å forstå Gud er å forstå seg selv. Hvis jeg forstår meg selv 30 prosent, forstår jeg ikke mer enn 30 prosent av andre. Den eneste referanse jeg har for å kunne forstå Gud og andre, er meg selv og min egen vekt. Hvis min vekt er skeiv eller feil, blir mitt mål av andre gale og skeive, forklarer Keyhan.

Les også: Slik tar du valg som skaper indre ro

Enhetens dal

Etter å ha passert gjennom kunnskapens dal kommer den reisende inn i enhetens dal. Her legger sjelen alle begrensninger bak seg. Den søkende ser ingen begrensninger verken i andre eller seg selv. I stedet ser hun Guds egenskaper i alle skapte ting, dyr og mennesker.

Søkeren er løsrevet fra jordiske ting, har ikke noe ego og er ikke opptatt av sitt eget selv. I stedet lovpriser hun Gud for alt i hele skaperverket, og ser en underliggende enhet i alt. Å se enheten handler om å tenke på alle andre mennesker som beboere på den samme planeten som oss selv, under den samme solen.

– Det viktigste mennesket trenger, er enhet, ikke sannhet. Sannhet er min oppfatning. Din sannhet er din, ikke min. Jeg kan aldri se helheten før jeg slipper min egen sannhet. Tenk på hvor mange mennesker, familier og samfunn som, på grunn av deres tro på sin sannhet, har hevdet å ha mer rett enn andre. Det har skapt konflikter, strider og kriger, sier Keyhan.

Selv om solen skinner på alle ting, vil effekten av dens stråler variere avhengig av naturen til objektet den skinner på. På samme måte er det med Gud og våre hjerter. Tenk på Gud som solen og ditt hjerte som et speil. Når speilet er renset for smuss, kan det reflektere solens stråler. På samme måte kan et renset hjerte reflektere Guds egenskaper.

Ting med ulike farger som mottar det samme lyset, skinner med stråler av ulike farger. Når den reisende konsentrerer seg om kilden til lyset, avledes han ikke lenger av de ulike fargene i strålene. Når hun oppfatter denne enheten, fraktes hun til tilfredshetens dal.

Tilfredshetens dal

Den femte dalen for søkeren er tilfredshetens dal, hvor man blir uavhengig fra alle ting. Den reisende går inn i en salig tilstand. Og selv om hun ser fattig ut eller utsettes for lidelse, blir hun gitt styrke og rikdom fra de åndelige verdener slik at hun er lykkelig innad. Lykke er en sann troendes egenskap, og kan ikke oppnås ved å samle materielle ting, siden materielle ting er flyktige og forbigående. Her oppdager hun at hennes dypeste smerte har blitt en fryd, og at hennes sorg og klage førte til fornøyelse og ekstase.

– Tilfredshet er når du kjenner at du har alt du trenger. Til og med behovet for kjærlighet forsvinner, for du er ett med kjærligheten. Jo mer du inkluderer alt i deg selv og kjenner at du har alt, jo mindre trengende er du, forklarer Keyhan.

Foto: Mario Álvarez, Unsplash

Forundringens dal

Den søkende slås til stumhet av Guds skjønnhet i forundringens dal. Han blir bevisst på skaperverkets storhet, og oppdager mysteriene i Guds åpenbaringer. Søkeren fortsetter å la seg henrykke av Guds virke og den forunderlige verden hver eneste stund. All forbauselse over verdens under fører til forvirring. Når den reisende virrer fra forbauselse til forbauselse, mister hun seg selv i dyp respekt for Skaperens gjerninger.

– Forbauselse gjør reisen mer interessant. Når du går inn i noe nytt og ukjent og skal legge det gamle bak deg, er det lett å bli forvirret, sier Keyhan.

I forundringens dal blir vi introdusert for nattens drømmer og alle hemmelighetene som ligger der: «Uten å bruke øynene ser du, uten å anstrenge ørene hører du, uten tunge snakker du. Og muligens, etter ti år, vil du den ytre verden bivåne nøyaktig de tingene du drømte denne natten

Sann fattigdom og fullstendig intethet

Den syvende og siste dalen er dalen av sann fattigdom og fullstendig intethet. Det er den ytterste tilstanden en søkende sjel kan nå. Sjelen er da fattig på materielle ting, men rik på åndelige egenskaper. Det er tilstanden av tilintetgjørelsen av selvet i Gud, men ikke en eksistensiell forening. Gud og den søkende sjelen forblir to forskjellige enheter, i motsetning til hva som ville vært en fullstendig forening i andre tradisjoner.

I den siste dalen er den veifarende så forvandlet at hun er helliggjort fra verdslige tilknytninger og lever i Guds verden.

I denne dalen informerer Bahá’u’lláh at de følgende av Guds lover er hemmeligheten og fruktene fra den mystiske stien. Han forsikrer sufidommeren om at den reisende som tar del i denne sannheten, vil bli næret fra lovens kopp. Mot slutten konkluderer han med at hodet som er oppreist i Guds kjærlighet vil falle ved sverdet. Her henviser han lidelsene og forfølgelsene av de hellige sjelene, helgenene og heltene som søker Gud i enhver tidsalder. De første kristne og de første bahá’iene i verden ble forfulgt for det de trodde på. Dette gjelder også mange andre som blir forfulgt for sin tro.

– Det siste stadiet handler om å tjene menneskeheten, og er det høyeste stadiet et menneske kan komme til. Kjærlighet i seg selv er ikke målet. Målet er å være på toget, finne sitt sanne selv og ikke falle av, sier Keyhan.

Menneskeheten i enhetens dal

Hver av dalene i det poetiske brevet «De syv daler» er stadier i et menneskes indre vekst.

De syv daler er ment for hvert enkelt menneske. Vi kan være i alle dalene, alt etter hvor vi er i utviklingen på vår egen vei.

Samtidig har verden som helhet en felles prosess. Ifølge bahá’í-troen er menneskeheten nå i enhetens dal, den fjerde av de syv daler. Hittil har menneskeheten klynget seg til egenkjærlighet og materialisme. Menneskehetens ørn har kjempet gjennom kriger og stridigheter, men nå er tiden inne for å løsrive seg fra fangenskapet. Tiden er inne for å skape enhet mellom verdens religioner, mellom religioner og vitenskap, mellom ulike menneskeraser, ulike land og ulike kulturer.

Vi er alle frukter av ett tre og blomstrende planter under samme sol. Som Bahá’u’lláh sa:

«Man skal ikke ære den som elsker sitt fedreland,
men den som elsker alle mennesker.»

Menneskehetens enhet og alle Guds skapningers enhet i Gud er hovedtemaet i hans lære.

Om bahá’i-troen:

  • Bahá’í er den yngste verdensreligionen som finnes, og ble offisielt opprettet i Iran 23. mai 1844 av profeten Báb, religionens forløper. Han forutsa at Bahá’u’lláh (1817–1892) skulle komme med et nytt budskap til menneskeheten.
  • I bahá’í-troen er livet en prosess/reise i forskjellige faser og vil aldri ta slutt.
  • Ondskap sees som fravær av godhet, og mørke sees som fravær av lys. Verken mørke eller det onde er en eksistens, ifølge bahá’í-troen.
  • «De syv daler» er et poetisk brev skrevet som en symbolsk refleksjon over sjelens vekst. Den kan leses på norsk på nettsiden bahai.no eller bestilles som bok fra Bahái forlag. Den engelske versjon finnes her: http://bahai-library.com/writings/bahaullah/sv
Terrassene ved Bahais verdenssenter er et symbol på fred. Disse ligger midt i storbyen Haifa, på Karmelberget, og er blant Israels mest berømte severdigheter.

Artikkelen ble første gang publisert i Medium utgave 5-2010. 

Les også: Slik tar du valg som skaper indre ro

Elisabeth Hægeland Reynolds

Jeg har jobbet som journalist i Medium siden 2007 og som redaktør siden 2014. Jeg er utdannet journalist, biopat og polaritetsterapeut.
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Bruk kode