Yogaens fire veier til frigjøring

Å spørre hva yoga er i Vesten eller i India er som å be blinde beskrive hver sin del av en elefant. I India er yoga først og fremst en åndelig praksis. I Vesten er yoga i større grad blitt en fysisk treningsform. De med synet i behold ser imidlertid helheten.

Yoga forener det individuelle selvet

Yoga betyr forening. Det som skal forenes, er det individuelle selvet med det universelle selvet. Dette er basert på en forestilling om at det finnes bare ett selv, eller en grunnleggende bevissthet som manifesterer denne verden. Hvert enkelt menneske er del av denne helheten, men på grunn av uvitenhet om vår sanne natur, opplever vi oss som adskilt. Denne adskiltheten fra egoets biologisk programmerte, selvsentrerte perspektiv er årsaken til all lidelse. Å oppheve denne adskillelsen er yogaens og all åndelig søkens ultimate mål. Andre tradisjoner kaller det å bli ett med Gud, opplysning eller nirvana. I yoga kalles det frigjøring.

Bevisstheten er som havet, og hvert enkelt menneske er som en bølge på havet. Frigjøring er forståelsen av at det er ingen adskilthet mellom havet og bølgene, men jeg er havet. Bølgene er bare havet i en annen form.

Egoet gir ikke frivillig opp sin identitet av å være en bølge som opplever seg forskjellig, adskilt og ofte redd og truet av hva alle de andre bølgene kan finne på. Å bryte ned denne uvitenheten, er derfor en lengre prosess hvor den mentale forståelsen bare er begynnelsen. Resten er praksis. Det er yoga.

Yogaens fire veier

Det finnes fire hovedveier til dette målet. Raja-, bhakti-, karma- og jnana yoga. Dette er universelle veier som finnes i alle religiøse og åndelige tradisjoner i ulike varianter og former. Disse veiene går over i hverandre og praktiseres sjeldent isolert og hver for seg. En seriøs utøver av yoga vil som regel praktisere alle disse fire veiene, men oftest med hovedvekt på en av dem ut fra om deres personlighet er mest praktisk, emosjonell eller mental.

Raja yoga: Teknikkenes yoga

Dette er det de fleste forbinder med yoga i den vestlige verden. Det er et helhetlig system av yogaøvelser og stillinger, pusteøvelser, avspenning, konsentrasjonsøvelser og meditasjon. Mange praktiserer bare deler av dette, som for eksempel kun yogaøvelser eller kun meditasjon, mens andre integrerer hele pakken i en mer variert praksis.

Den fysiske yogaen er i den vestlige verden den mest dominerende. Dette skyldes først og fremst elevene hvor de aller fleste kommer for avspenning, velvære og fysisk trening. Svært få begynner på yoga fordi de er tiltrukket av de åndelige aspektene. Det medfører at yoga i varierende grad er fjernet fra sin opprinnelige sammenheng.

På de mer spesialiserte yogasentrene kan det fortsatt være litt indisk atmosfære, gurubilder på veggene og duften av røkelse, mens andre steder er yoga ren, fysisk trening som finnes på timeplanen i de fleste treningssentre sammen med andre treningstilbud. Innen fysisk yoga finnes det en rekke varianter skapt av enkelte markante lærere og deres skoler med stor spennvidde fra det rolige og avslappete, til det intenst fysisk krevende.

Innenfor meditasjon finnes det også mange retninger og teknikker fra ulike skoler og lærere. Spennvidden er fra enkle teknikker som å gjenta et mantra til mer komplekse forløp av visualisering, pusteteknikker og aktivering av finere energistrømmer i kroppen.

Bhakti yoga: Kjærlighetens yoga

Religioner er basert på tro, overgivelse og kjærlighet til det gudommelige, som veien til frelse, frigjøring eller å bli forent med Gud. Selv om religioner har praktiske metoder som bønn, lovsang, faste, pilgrimsvandring, gudstjenester og en rekke regler og ritualer, er tro, tillit og kjærlighet det sentrale og transformerende. Kristendommen er fra dette perspektivet en form for bhakti yoga.

I yoga finnes det også flere retninger som legger hovedvekt på dette aspektet med fokus på hjertets vei av hengivelse. Bhakti yoga kan praktiseres ved å se Guds kjærlighet i alt og i mer rituelle former som mantrasang, bønn, faste og meditasjon.

Bhakti yoga regnes ofte som den raskeste veien, fordi frigjøring er en transendental prosess av å gå ut over sinnet. Selv om frigjøring er en forståelse, er det likevel mer subtilt hvor egoet og sinnet må gi slipp og åpne seg opp for ubeskrivelig væren ut over tid og rom.  

Karma yoga: Handlingens yoga

Definisjonen av karma yoga er å arbeide, men ikke for fruktene av arbeidet. Det er en metode for å redusere egoets tilknytning til belønningen eller resultatet av handlingene. Karma yoga er å kultivere en holdning av å gjøre det som er nødvendig som tjener helheten fremfor å være styrt av egoets preferanser.

Alt vi begjærer, ønsker og lengter etter, planter frø i sinnet og skaper karma som vi søker å tilfredsstille. Når dette oppnås og tilfredstillelsen går over, forsterkes ofte begjæret av å ville oppleve det en gang til. Det skaper avhengighet og ny og forsterket karma.

Dette hamsterhjulet av begjær og tilfredstillelse, og stadig nye begjær, er livets lidelse, fordi det ikke gir varig tilfredshet eller fred. Ved å handle uten å være motivert av tilfredstillelse, men av å gjøre det riktige og nødvendige, skapes ikke ny karma. Gradvis reduserer og renses også gammel og opplagret karma gjennom denne formen for praksis.

Jnana yoga: Kunnskapens yoga

Det grunnleggende problemet er uvitenhet om min sanne natur. Uvitenhet fjernes ikke ved å spise vegetarmat eller å stå på hodet, men gjennom kunnskap og forståelse. Kunnskap er derfor den direkte veien til frigjøring. De tre andre veiene er indirekte veier og en forberedelse til at sinnet kan bli klart nok til å forstå og realisere denne kunnskapen.

Den klareste formuleringen av denne kunnskapen i yoga kalles vedanta eller advaita vedanta, som betyr ikke-dualistisk vedanta. En praksis av kunnskapens yoga er en dypere refleksjon over hvem er jeg som opplever? Bevisstheten kan imidlertid ikke oppleve seg selv. Bevisstheten kan kun være seg selv.

Å skifte perspektiv fra identifikasjonen med tanker, følelser og opplevelser til den rene bevissthet og væren utenfor tid og rom og som gjør opplevelser overhodet mulig, er jnana yoga og fører til frigjøring. Mange havner i fellen og tror at det er egoet og den personen jeg tror jeg er som blir frigjort, men det er omvendt. Bevisstheten blir fri fra egoet og den personen jeg tror jeg er. Jnana yoga er å bryte ut av dette mentale fengselet som sinnet har skapt om den personen jeg tror jeg er og bli fri.

«Andre tradisjoner kaller det å bli ett med Gud, opplysning eller nirvana. I yoga kalles det frigjøring».
Christian Paaske

Yoga kritisert for å være religion

Yoga blir ofte kritisert for å være religion og knyttet til hinduisme. For de aller fleste yogautøvere er denne kritikken malplassert fordi fysiske yogaøvelser, pusteøvelser, avspenning og meditasjon er rene teknikker og har like lite med religion å gjøre som å spille fotball eller å gå på ski. På den annen side, når yoga blir en åndelig vei finnes det et slektskap med hinduisme og indisk kultur som ofte blir mer fremtredende.

Alt kan omgjøres til religion, også yoga. Måten det praktiseres på avgjør. Flere åndelige yogaretninger er avgjort religiøse, mens andre er filosofiske og rasjonelle i sin tilnærming. Advaita-vedanta er for eksempel ingen tro, men en prosess av selvrefleksjon basert på konkret observasjon og erfaring av virkeligheten. Religion er basert på tro og dogmer. Åndelighet er basert på erfaring.

Tilbake til paradis

Helt siden Adam og Eva spiste av kunnskapens tre og ble kastet ut av paradis, har mennesket hatt problemer med å orientere seg. Problemene oppstod fordi vi ikke lenger var styrt av instinkter, slik som dyrene som fortsatt er i sin paradisiske tilstand, men av vår fornuft og forestillinger.

Når vi ikke forstår hvem vi er og hodet skal bestemme, blir det problemer. Vi fanges i hamsterhjulet av å søke lykke i materielle ting og opplevelser, men det fører bare til lidelse fordi vi leter etter lykken på feil sted. Åndelig søken er å prøve å løse dette problemet og finne veien tilbake til paradis. Det skjer når vi kan forandre tanker og forestillinger som adskiller og isolerer oss fra omverden og skaper en fiendtlig verden av alles kamp mot alle, men å innse at livet er en helhet og det er ingen adskilthet. Dersom det er ingen adskilthet som mellom havet og bølgene, betyr det jo at jeg er havet. Det er ingen adskilthet og jeg er havet. Dette er ikke lett å forstå, og enda vanskeligere å realisere. Yoga er en av mange veier til å realisere dette og bli fri.

Den tibetanske buddhistens Ralu Rinpoche uttrykte det slik:

Vi lever i en verden av illusjon og tingenes fremtredelse.
Det finnes en virkelighet, og vi er denne virkeligheten.
Når du blir klar over dette blir du ingenting.
Når du blir ingenting, blir du samtidig alt.
Og det er alt.

Flere saker om yoga:

Yogafilosofi fra Jessica Winderl: En moderne yogis forvandling

Barn finner ro og håndterer følelser med yoga

Tibetansk yoga for fysisk og åndelig helse

Steg for steg ut av sorgen og tilbake til livet