Ylva ble utbrent: Fant tilbake til sin sjamanistiske hverdag

Tekst: Ingrid Østang

Insomnia, kronisk utslitt, perfeksjonistisk og selvkritisk. Slik ble livet til Ylva etter hvert som hun ble voksen. Jobben med høyt tempo tok mer og mer av tiden hennes, og før hun visste ordet av det, var stresset i kroppen «den nye normalen». Men det hadde ikke alltid vært sånn.

Naturbarn

For Ylva, som vokste opp med gårdsliv og nærhet til naturen, fikk tidlig det hun kaller «et spirituelt forhold» til naturen. Her fant hun ro, åpenhet, begeistring, vennskap og glede. I naturens trygge favn kunne Ylva både hvile og undre seg – i et samspill med dyr og ville vekster.

– Den likeverdige respekten for alt liv, tross våre forskjeller, var en stor del av barndommen, erindrer Ylva.

På videregående fant hun raskt tonen med Renate Elida Haug, en kvinne som skulle vise seg å bli viktig for henne også senere i livet.

– Det var full klaff, og vi gikk i gang med å utforske den spirituelle verden sammen. Vi leste spirituelle bøker om hekser og om å feire årstidene, og begynte etterhvert å holde våre egne årstidssirkler, forteller Ylva.

Men ettersom årene gikk og voksenlivet tok til, begynte Ylva å vende blikket mot hva alle andre mente. I stedet for å fortsette å se verden gjennom sine egne øyne, ble det viktigere for henne å følge de ytre, aksepterte sannhetene. Hun la merke til at naturnærheten hun hadde vokst opp med ikke var å finne så mange steder i samfunnet. Med det var sammenligningen i gang. Sakte, men sikkert, skulle Ylva forsvinne lenger og lenger bort fra seg selv og naturens visdom.

Stressende år

Etter studiene begynte Ylva å jobbe. I ettertid ser hun at det var streberen, perfeksjonisten og den som ville tekkes alle andre som satt i førersetet. Vennskap og andre meningsfulle ting kom i bakevja. Jobben var viktigst!
– Jeg hadde bare så lyst til å stå på og gjøre en god jobb, og derfor satte jeg jobben altfor høyt på prioriteringslista mi. Etter hvert kjente jeg på et indre stress som jeg ikke hadde hatt før, uten at jeg skjønte hva det kom av. Jeg var urolig og hadde vanskelig for å sove, noe som førte til at jeg ble frustrert, lei meg og sint inni meg, sier Ylva.

Da hun fikk sitt første barn som 30-åring, var det fortsatt uro og stress som styrte livet. Ylva klarte rett og slett ikke å roe ned. I tillegg la hun et umulig press på seg selv om å være en perfekt mor som alltid smilte.

– Stresset og følelsene som var inni meg fikk ikke noe sunt utløp. I tillegg hadde vi en utfordrende fødsel, som gjorde at barnet vårt fikk en feilstilling i nakken som gjorde at han sov lite. Jeg har brukt mye tid på å tilgi meg selv for hvordan jeg påvirket menneskene rundt meg i denne tiden, spesielt sønnene mine, sier Ylva stille.

Da barn nummer to kom et par år senere, forsto Ylva at hun måtte vie mer tid til hvile – og hun forsøkte iherdig å få det til. Men etter endt permisjon, sa det rett og slett stopp. Ylva klarte ikke å tenke på jobb uten å begynne å gråte.

– Den ene sønnen vår slet fortsatt med søvnen, og ofte sov jeg ikke selv mer enn to timer selv hver natt. Jeg begynte å forstå at jeg måtte endre livet mitt, men jeg visste ikke hvordan.
Til slutt gikk det ikke lenger. Parforholdet gikk i oppløsning, og Ylva ble sykmeldt – i nesten ett år.

Vendepunktet

Nyskilt og sykmeldt lå Ylvas indre grunnstress fortsatt og dirret i kroppen. Hvordan hviler man egentlig når hele livet i årevis har dreid seg om å prestere? Så var det denne vårdagen da for åtte år siden. Fuglene kvitret, og ungene var nettopp levert i barnehagen. Ylvas eneste oppgave for dagen var å hvile – noe hun altså ikke klarte. Med ett dukket et minne opp innvendig: et glimt fra barndommen der hun lå på bakken og så opp mot skyene.
– I stedet for å legge meg på sofaen for nok en mislykket «hvileøkt», gikk jeg ut og la meg ned på jorda. For første gang på mange år følte jeg roen og hvilen komme, og jeg gråt av glede, forteller Ylva.

Der ble hun liggende resten av dagen. Med ett kunne hun kjenne at hun var et menneske, og ikke det stresset hun hadde levd med de siste årene.

– Jeg husket at jeg var en del av naturen, og med ett visste jeg inni meg at det kom til å gå bra.

Joda, det skulle fortsatt ta flere år før Ylva kom i vater igjen, men dette var øyeblikket da alt snudde. Øyeblikket da Ylva visste hvordan det er å bli holdt av Moder Jord.

Vendepunktet, som ga henne en vennlig dytt i retning hjem. Og med det ble interessen for den spirituelle delen av livet gjenåpnet. Kurs i sjamanisme og permakultur satte Ylva på rett spor, og sakte, men sikkert fyltes hun av en stor glede.

Sjamanlærer

For jo mer Ylva jobba med healing, jorda og seg selv, jo mer livsglede erfarte hun. Med ett var det gøy å leve! Ylva var glad! Hun hadde det bra! Nå begynte hun å prioritere venner og det som gir livet mening:

– Renate Elida og jeg begynte å holde årtidsritualer og sirkler igjen. Først for oss selv – og så for andre, forteller Ylva, og forklarer videre.

– Naturen har en rytme og en syklus i løpet av året som vi kan forbinde oss til. Når man holder et årtidsrituale, får man en slags følelse av årstiden og hva den innebærer – også i sitt eget liv. For det som skjer i naturen rundt meg er også det som skjer i naturen i meg. Når jeg feirer naturen rundt meg, feirer jeg også min egen natur og alle delene av meg. Man kommer i flyt og forbindelse, både med seg selv, verden rundt og det som skjer akkurat nå, forteller hun.

Sirklene og ritualene ble som en bro inn i nåtid for Ylva. Igjen begynte hun å forbinde seg med verden slik hun gjorde som barn, og ro og tilstedeværelse var resultatet.

Det ville hun gjerne dele med andre. Etter at hun og Renate Elida utdannet seg til sjamanlærere i 2018, har de derfor drevet sjamanskolen «Brisingamen» sammen.

– Målet vårt er å hjelpe til med å vise mennesker veien tilbake til en magisk og gledesfylt hverdagsliv i nærkontakt med naturen, sier Ylva.

På lag med naturen

På mange måter føler Ylva at sirkelen er sluttet. For et par år siden flyttet hun og de to barna hennes til et lite hus ute i skogen. Naturnærhet, sånn som i barndommen, har igjen blitt en naturlig og integrert del av hverdagen hennes.
– Det å kunne gå ut og plukke sin egen mat er viktig for meg og helsa mi. Det gir meg fred og ro, og det gjør hverdagen min vakker. Det er en enkel, men ekte glede. Frydefullt rett og slett, sier Ylva.

I tillegg til å være sjamanlærer, har hun de siste syv årene jobbet deltid som barne- og ungdomsbibliotekar. Ved siden av alle de gode møtene med barn og ungdom, får Ylva leke seg med naturen også her. I samarbeid med lokale krefter, har hun nemlig fått opprette et eget frøbibliotek. I tillegg har hun anlagt en egen bibliotekhage like utenfor biblioteket, der frø til frøbiblioteket kan dyrkes.

– Det å bidra positivt i nærmiljøet og til et naturlig kretsløp, der vi spiller på lag med naturen, er kjernen både i permakultur og sjamanisme, og for meg er det elementært for å leve et sunt og godt liv, sier Ylva.

Etter at hun fant tilbake til en sjamanistisk hverdag, lever hun etter syklusene, etter solens og månens gang over himmelen, med tilgang til urter, hage og ville vekster. Nå kjenner Ylva en ro og en glede over å være til, og hun er sikker på at også barna hennes kan kjenne at de har fått en gladere mor – selv om det jo alltid vil være utfordringer i livet.

– Jeg har på mange måter vært gjennom en «dannelsesreise». En reise som begynte hjemme i meg selv, med naturen, men som tok meg bort fra det, før jeg igjen fant veien hjem. Jeg har fått viktig lærdom på veien, og for det er jeg utrolig takknemlig, avslutter Ylva.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Ylvas tips for nærhet til naturen

• Skogsbad: Øv deg på tilstedeværelse når du er ute og går tur, for eksempel i skogen. Aktiver sansene dine: «Hva hører du? Hva lukter du? Hva ser du? Hva føler du i møte med naturen?» La deg selv få lov til å oppleve det som er når du er ute og går.

• Finn en tre-venn! Velg deg ut et tre og bli kjent med det over tid, akkurat som du ville med en ny menneskevenn. Kanskje kan du ta deg tid til å spise frokost sammen med treet? Det kan være godt å gå barbeint for å øke jordkontakten. Om vinteren går det an å bruke «barfotsko».

• Velg deg én spiselig vekst og lær deg å kjenne den. Snakk med den, se hvor den vokser og hvordan den oppfører seg. Hva kan man bruke den til? Hvordan uttrykker den seg i verden? Bruk den i maten din, og se hvordan det føles.

Lag din egen rense-te:

Ylva holder kurs i ville vekster og hage, og her foreslår hun hvordan du enkelt kan lage en rensende te:
• Ferske blader: Plukk ferske blader av løvetann, bjørk og brennesle (helst unge skudd). Bruk kun blader som er friske, og pass på å plukke på steder der det ikke er forurenset.
• Putt bladene i en tekanne eller rett i koppen. Hell over varmt vann, og la det trekke ca. 10 minutter.
• Sil av med en tesil eller liknende og nyt!
• Tørkede blader: Tørk gjerne bladene sammen for å ha te du kan bruke året rundt. Bruk 1-2 ts av blandingen til en kopp kokende vann.
• La trekke i 10 minutter før du siler av.

Dette sier norrøn mytologi om å tilgi seg selv

Ylva har brukt mye tid på å tilgi seg selv for de valgene hun tok som førte henne ut på en vei som var langt fra den hun egentlig er. De norrøne skjebnegudinnene Urd, Verdande og Skuld har hjulpet henne i denne prosessen. Urd representerer fortid, Verdande nåtid og Skuld fremtid.

– De norrøne skjebnegudinnene lærte meg at når jeg aksepterer Urd, altså fortiden, trenger ikke fortiden lenger å holde meg tilbake. Da er den bare en historie, noe som har skjedd, et resultat av de valgene jeg tok der og da. I nåtiden, altså Verdande, kan vi åpne opp for å akseptere historien. Da trenger ikke lenger Skuld, altså fremtiden, å påvirkes av de valgene vi tok i fortiden og etterdønningene av dem. Slik klarte jeg til slutt å tilgi meg selv, sier Ylva.

Runenes hemmeligheter

Som utøver av norrøn sjamanisme, er Ylva opptatt av runer. Runer er fellesgermanske skrifttegn, som ved kristendommens utbredelse ble avløst av det latinske alfabetet. Ordet er identisk med keltisk «runa», som betyr «mysterium, hemmelig viten». Ylva kaller dem en «visdomsbok for naturen».
– De beskriver egentlig alt som fins i verden. Hvis jeg har en utfordring hvor jeg føler jeg trenger hjelp og noe som dytter meg i riktig retning, bruker jeg runer, forteller hun.
Som sjaman lærer hun også bort magi med runer. Runene kan synges.
– Om man tenker at alt i universet er vibrasjoner, så er runene ekstremt kraftfulle verktøy for å finne tilbake til de sunne naturlige rytmene i livet, forteller Ylva.
Vil du vite mer om Ylva, runer eller sjamanisme, gå til ylvalinnestad.no eller brisingamen.no

Kilde: Store Norske Leksikon. snl.no/runer og Ylva Linnestad