Vil gi yoga større plass i psykisk helsearbeid

I over 30 år har Isabelle Schjelderup stått midt i spenningen mellom det offentlige helsevesenets stramme rammer og mer åpne og utforskende komplementære behandlingsmetoder. På den ene siden har hun lang yrkeserfaring som sosionom i offentlig helsevesen, spesielt innen psykiatrien. Samtidig er hun en erfaren healer, yogainstruktør og helhetsterapeut med spesialisering innen Bachs blomsterremedier, lyd- og vokalhealing. Som terapeut hjelper hun mennesker med å «synge seg fri», blant annet.

Nå er hun aktuell med boken Nøkler til et bedre liv: Yoga for unge – en inspirerende, praktisk og kunnskapsbasert yoga- og selvutviklingsbok. Selv om den er skrevet mest for unge fra 13 år og oppover, passer den minst like godt for voksne. Boken er basert på yogafilosofisk chakra-tankegang, kombinert med psykologisk utviklingsteori og utviklingsforskning. Intensjonen er å vise hvordan yoga kan brukes til å fremme fysisk og psykisk helse, understøtte utvikling og dempe hverdagsstress.

Tidlig start med yoga og healing

Yoga har vært en viktig hobby for Isabelle i hele hennes unge og voksne liv, da hun allerede som 12-åring begynte med det på pikerommet. Da hun var 13, deltok hun på sitt første åndelige kurs.

– Ved en tilfeldighet oppdaget jeg som 15 år at jeg kunne hjelpe folk med hendene mine. Jeg begynte å ta imot noen få klienter til healing da jeg var 16-17 år. Da brukte jeg også stemmen min, og jeg gav dem noen yoga-øvelser. Jeg så chakraene og deres farger med mitt indre blikk, men den gangen visste jeg ikke hva de egentlig var. Nå vet jeg det, for nå har jeg fordypet meg i det, forteller Isabelle.

I dag forstår hun mye mer om hva informasjonen fra chakraene bærer. For eksempel at det røde rotchakraet handler om å utvikle trygghet, tillit og føle tilhørighet i verden. Det oransje harachakraet handler om følelser og hvordan vi relaterer oss til andre. Aktuelle spørsmål for harachakraet for eksempel være: Hvordan tar du imot følelsene dine, tar du dem imot med skam eller skyld? Legger du lokk på følelsene, eller lar du følelsene ta kontroll over livet ditt?

Isabelle var 18 år da hun begynte å holde meditasjonsgrupper, og hun hadde sitt første betalte oppdrag for Brandbu folkehøyskole for å undervise i meditasjon. Rett etter videregående skole utdannet hun seg til helhetsterapeut ved Norsk høgskole for helhetsterapi, parallelt som hun tok imot klienter. I tillegg fikk hun også to av sine fire barn i løpet av årene hun gikk på skolen.

Helhetsterapi består av flere ulike behandling som kinesiologi, øreakupunktur, fotsoneterapi, aromaterapi og Bachs blomsterremedier, tillegg til grunnmedisinske fag. Isabelle er også lærer i Bachs blomstermedisin.

Akuttpsykiatri med blomsterremedier

Senere utdannet hun seg til å bli sosionom med videreutdanning i psykisk helse. Hun har jobbet flere år i offentlig psykisk helsevern, blant annet ved Follo Akutteam i Ski ved Aker universitetssykehus. Her møtte hun mennesker i akutte kriser, med mani, suicidalitet og alvorlige psykiske sammenbrudd. Tett på systemets rammer og ansvar oppstod spørsmålet: Kan komplementære metoder som Bachs blomsterremedier og yoga tas i bruk i akuttpsykiatrien?

I noen tilfeller, og alltid i samråd med psykiater, foreslo hun Bachs blomsterremedier som et supplement i behandlingen. Dette handlet ikke om å erstatte annen behandling, men om å utvide verktøykassen for mennesker i akutt krise.

Senere kom det reaksjoner på dette, da en tidligere pasient ble innlagt på en annen avdeling og journalen ble lest på nytt.

– Follo Akutteam fikk skikkelig refs, og fra den dagen fikk vi ikke engang lov å foreslå omega 3. De mente det var uforsvarlig og udokumentert, forteller hun.

For Schjelderup handlet denne saken om mer enn én metode. Det dreide seg om hva som defineres som forsvarlig innenfor systemet, og hvem som får sette grensene.

– Jeg mener det er uforsvarlig å ikke kunne foreslå ting som kanskje kan være til hjelp. Og så må det være opp til den enkelte å velge, mener hun.

Dialog, refleksjon og undring

Teamet hun var med i ved Follo Akutteam forsøkte å redusere innleggelser og bruk av konvensjonell medisin i psykiatrien. Arbeidsformen var basert på psykiater Tom Andersens refleksjonsmodell – en dialogmetode der to behandlere først lytter til pasienten før de snur seg mot hverandre og reflekterer høyt over det de har hørt mens pasienten og dens pårørende lytter.

– Vi brukte mye av de samme ordene som ble sagt, og kom deretter med en eller to undringer. I de aller fleste tilfellene opplevde klientene at de virkelig ble hørt og forstått. Da vi vendte oss tilbake til pasienten, kom det et skred med ny informasjon. Undringene vi delte, var ofte veldig nyttige, forteller Schjelderup.

Å praktisere denne dialogbaserte refleksjonsmetoden skapte ofte bevegelse i tilsynelatende låste situasjoner.

– Det var mange som ble mye bedre uten medisin og uten innleggelse, forteller Schjelderup.

Spørsmålet hun sitter igjen med, er om systemet i sin iver etter å være evidensbasert risikerer å avvise verktøy som for noen kan være en god støtte i en sårbar fase av livet.

Kroppen før tanker

For Schjelderup handler mye av gnisningene med systemet om hvor vi starter behandlingen: i tanken eller i kroppen. Hun peker på at mye av det vi bærer på av psykisk smerte er ordløst.

– Eksempelvis går omtrent 80 prosent av nervesignalene fra vagusnerven i kroppen til hjernen, mens bare 20 prosent går tilbake fra hjernen til kroppen. Noen vil ha veldig god nytte av kognitive terapi, men i mange tilfeller kan kroppsteknikker virke mer effektivt. Mange vil ha nytte av å gå via kroppen i tillegg, mener hun.

Schjelderup avviser verken samtaleterapi eller medisiner, men hennes erfaring er at mange trenger regulering før refleksjon. Først når nervesystemet faller til ro, kan tankene klare å reorganisere seg.

Nettopp her blir yoga, pusteøvelser og lydhealing ikke bare «svevende, alternative metoder», men konkrete reguleringsverktøy for nervesystemet.

Lydhealing med resonans

I sin praksis bruker Isabelle lydhealing, hvor hun bruker sin stemme for å finne tonene og lydene som resonerer med for eksempel et vondt kne eller en følelse som sitter «fast» i magen.

– Når jeg treffer de rette tonene, danner det seg mange over- og undertoner som er svært hørbare. Flytter jeg stemmen min til et annet sted som ikke trenger de tonene, vil ikke over- og undertoner dannes. Kroppen «svarer» hva den trenger av toner selv. Hver tone har en bestemt vibrasjon og dermed effekt. Dette blir en form for aktiv healing hvor kroppen selv sier hva den trenger.

Isabelle bruker denne formen for lydhealing flere ganger før hun eventuelt tilbyr klienten «å synge seg selv fri».

– Det er et veldig kraftfullt verktøy, og jeg må se at vedkommende står støtt nok i seg selv til å tåle dette først, sier hun.

Å synge seg selv fri

Et av de mest særegne elementene i Schjelderups praksis er vokal lydhealing.

– Det kalles å synge seg selv fri, sier hun. Metoden handler om å lage lyd til det som kjennes i kroppen av spenninger og følelser, og la stemmen følge følelsen til den endrer seg. For Schjelderup er dette en forlengelse av reguleringsarbeidet.

– Det er veldig mye som er ordløst av følelser, også fra vi var små og ikke hadde ord, sier hun.

En gang hadde hun en ung kvinne som hadde hatt angst i lang tid. Etter en økt sa hun: «Jeg føler at jeg har fått sagt mer i løpet av denne tiden vi har laget lyd til det jeg føler, enn jeg har gjort i alle årene jeg har gått til psykolog».

For Schjelderup handler dette om kroppens språk. Når nervesystemet aktiveres, er det ofte kroppen som må få uttrykke det tanken ikke kan formulere.

Yoga for selvregulering

Selvregulering er evnen til å håndtere stress, sine egne følelser og indre aktivering på en hensiktsmessig måte. Ifølge psykologiprofessor Ingunn Hagen kan yoga være et konkret verktøy for å styrke nettopp denne kapasiteten hos unge. Det skriver hun i boken Nøkler til et bedre liv – Yoga for unge, som hun er medforfatter av.

I yoga blir man bedre kjent med seg selv og man lærer å håndtere stress. Flere studier viser at ungdom som praktiserer yoga, får bedre evne til å regulere stress, følelser og humør, samt styrke både fysisk helse og generell trivsel. En forskningsgjennomgang av yogaens virkning på barn og unge peker på positive effekter for psykososialt velvære. (1,2)

Hormonelle endringer og omstrukturering av hjernen, særlig i områder som regulerer følelser, gjør mange ungdommer emosjonelt sårbare. Samtidig øker press og sosiale krav. Jevnaldrende betyr mer, mens identitet og tilhørighet står på spill. I tillegg møter dagens unge et konstant press gjennom sosiale medier, prestasjonskrav og sammenligningskultur.

Mindre utviklede evner til selvregulering kan gi humørsvingninger, indre uro og hos noen økt risiko for angst og depresjon. Tall fra Norge og andre skandinaviske land viser en økning i rapporterte psykiske plager blant unge, og også mer ensomhet, mindre fremtidsoptimisme og lavere trivsel på skolen.

I dette perspektivet blir yoga mye mer enn en livssynspraksis eller en form for indisk «gymnastikk», men en måte å trene nervesystemet og psyken på. Gjennom pust, bevegelse og oppmerksom tilstedeværelse kan både unge og voksne erfare at de faktisk kan påvirke egen indre tilstand.  

Hvorfor tas det ikke mer i bruk?

Siden forskning peker på at yoga kan styrke selvregulering, redusere stress og fremme trivsel hos unge, er det naturlig å spørre: Hvorfor er yoga fremdeles så lite utbredt i skoler og i det offentlige hjelpeapparatet? Schjelderup mener noe av motstanden mot yoga ofte handler om begreper, fordommer og misforståelser.

– Yoga er mangfold, det er ikke religion. Det er til og med fastslått av Høyesterett i USA. Noen kan utøve yoga religiøst, men det trenger det ikke å være, sier hun. Da en kristen skole innførte yoga i undervisningen, ble skolen saksøkt av noen foreldre som mente det var «snik-hindufisering». De fikk ikke medhold, da Høyesterett slo fast at yoga i seg selv ikke er religiøs praksis.

Yoga praktiseres i vidt forskjellige sammenhenger, fra treningssentre til behandlingsrom. I Den norske kirke har også biskop Sunniva Gylver tatt yoga inn i kirkerommet som en kroppslig og kontemplativ praksis. Det viser at yoga er ikke forbundet med ett bestemt livssyn, men kan tilpasses ulike kulturelle og religiøse kontekster.

Likevel kan ordet «yoga» fortsatt vekke skepsis, særlig i møte med det offentlige systemet. Det fremstår som et paradoks at vi nøler med å ta i bruk slike verktøy som kan styrke selvregulering, når både fysisk aktivitet og psykisk helse allerede er godt forankret i læreplanene – samtidig som stadig flere unge rapporterer om stress og psykiske plager.

– Massevis av forskning viser hvor viktig fysisk aktivitet er for utviklingen av hjernen og for læringsevnen vår. Det er rett og slett helt essensielt, sier hun.

For Schjelderup handler det ikke om å erstatte det etablerte, men om å styrke forebygging. Når selvregulering kan trenes gjennom pust og bevegelse, mener hun det bør få en mer naturlig plass i hverdagen – før problemene vokser seg store nok til å kreve spesialistbehandling.

For henne handler ikke yoga om livssyn, men om pust, regulering, kroppskontakt og verdier som empati, selvregulering og tilhørighet. Spørsmålet hun stiller, er om flere vil våge å ta i bruk verktøy som kan styrke unges indre robusthet.

Balanserer det spirituelle og det faglige

Schjelderup er åpen om at hun også har spirituelle erfaringer. Samtidig er hun nøye med å balansere dette i offentlig sammenheng.

– Jeg er veldig selektiv på hva jeg deler og hva jeg ikke deler offentlig. Jeg skal nå det offentlige, og jeg skal nå fagmiljøet. Jeg kan være i fagmiljøet og være alternativ, men ikke for alternativ. Det er en balansegang.

Det er kanskje nettopp denne balansegangen som gjør henne interessant i dagens helsefelt: Hun står med én fot i akuttpsykiatrien og én i yogasalen – og forsøker å holde begge rom åpne.

I en tid hvor psykisk helse blant unge beskrives som en krise, stiller hun et grunnleggende spørsmål: Hva om noen av verktøyene vi trenger allerede finnes, men faller mellom kategoriene? Hun argumenterer ikke for å erstatte det etablerte systemet, men for å utvide det. For henne handler det om å møte mennesket i hele dets uttrykk – kropp, følelser, tanker og også det åndelige eller spirituelle perspektivet.

Kanskje handler det til syvende og sist ikke om yoga eller blomsterremedier, men om noe mer grunnleggende. Vil det offentlige skolesystemet og helsevesenet våge å gi plass til flere måter å regulere, forstå og støtte mennesket på?

Kilder:

1. Kilder: Riley, K. E. & Park, C. L. «How does yoga reduce stress? A systematic review of mechanisms of change and guide to future inquiry». Health Psychology Review, 9(3), 379-396. doi: 10.1080/17437199.2014.981778, 2015.
2. Nanthakumar C. «The benefits of yoga in children – PubMed». Journal of Integrative Medicine.6 (1): 14–19, 2018.

Mer om boken

Nøkler til et bedre liv – Yoga for unge er en praktisk og kunnskapsbasert bok som kombinerer yoga, utviklingspsykologi og selvrefleksjon. Selv om den er spesielt for unge fra 13 år og oppover, passer den også fint for voksne. Den viser konkret hvordan yoga kan brukes som et verktøy for å fremme fysisk og psykisk helse, styrke selvregulering og støtte personlig utvikling.

Boken er bygget opp rundt syv kapitler, strukturert etter chakrasystemet. Hvert kapittel tar for seg sentrale utviklingstemaer som trygghet, følelsesregulering, selvfølelse og tilhørighet, og inneholder yogaøvelser, pustepraksiser og refleksjonsspørsmål. I tillegg presenteres grunnleggende yogafilosofi på en tilgjengelig og ikke-religiøs måte.

Ingunn Hagen og Anodea Judith er bokens medforfattere. Hagen er professor i psykologi ved NTNU og sertifisert yogainstruktør, og hun har forsket på yoga for både barn og voksne. Judith er en internasjonalt anerkjent yogalærer og psykolog. Hun regnes som en av verdens fremste eksperter på chakrasystemet og har utgitt over et dusin bøker, med godt over én million solgte bøker oversatt til 29 språk.

Bokens forord er skrevet av Hans Hellighet Dalai Lama, som skriver at han «er fast overbevist om at undervisning i våre grunnleggende menneskelige verdier bør innlemmes i skolepensum, slik at barn kan fostres til å bli mer medfølende mennesker». Han håper at boken «vil være til nytte for både den fysiske og mentale utviklingen hos vår yngre generasjon».

Les også:

• Bokomtale om Isabelle Schjelderups ovennevnte bok: Livsmestring med yoga og meditasjon
• Befridd fra psykiske smerter og medisiner – intervju med Maja Thune
• Yogafilosofi fra Jessica Winderl: En moderne yogis forvandling
• – Yoga transformerte mitt liv – intervju med Nina Nirvani Nesheim
• Barn finner ro og håndterer følelser med yoga – intervju med Tove Iren Kvanmo
• Bruker kundaliniyoga som medisin – intervju med Seetal Ram Kaur